Gå til hovedinnhold

Baktanker

Skrevet av Arne Ulvund, Grøa, tlf 95817246

Søk i denne bloggen

Start

Innlegg

Mannen som rømte til Flåøya

den mars 09, 2021

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

Sporene vi legger etter oss

den februar 23, 2021

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

Da jeg så lyset i tunnelen

den januar 20, 2021

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

Ved treets fot

den november 14, 2020

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

Fra en bekymret manns dagbok

den november 04, 2020

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

Landeveien hjem til Grøa – og valget i USA

den oktober 23, 2020

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

Kom kråke

den oktober 19, 2020

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

Fjellet brenn i kveld

den september 01, 2020

+

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

Boka om elleve søstre – og en bror

den april 28, 2020

+

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

I denne verden, i dette liv, har vi bare hverandre

den april 01, 2020

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

Den glemte varmen

den oktober 15, 2019

+

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

Inn til kjernen av storslått musikk

den april 16, 2019

+

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

På tide å sparke Rosenborg-spillerne (og alle andre)

den april 09, 2019

+

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

Arkiv

juli 20261
juni 20261
april 20261
mars 20261
oktober 20251
juni 20251
mai 20251
april 20251
februar 20251
november 20241

Vis flere Vis færre

Etiketter

Artikler
Bilder
Bøker
Kjellerdypet
Kåserier
Turer

Populære innlegg

Nøtteskrike på brettet

En vakker nøtteskrike besøker foringsbrettet i hagen vår på Grøa. Tidlig i formiddag slo den seg plutselig ned på fuglebrettet, med en kraft og besluttsomhet som gjorde at meisene ble blåst ut i løse lufta som vektløse støvpartikler. Jeg trodde først det var kjernebiteren fra i fjor som endelig hadde kommet tilbake, et år etter det kjærkomne og høyst overraskende besøket på brettet i fjor høst. Kjernebiteren, denne vakre, kraftfulle papegøyelignende finkefuglen, har i løpet av de siste par tiåra trukket stadig lenger nordover i landet, og her oppe hos oss på Nordvestlandet er den slett ikke sjelden å se på foringsbrettene, ifølge informasjon jeg har funnet på nettet. Jeg merket meg, da jeg leste om fuglen, at den skal ha en formidable styrke i nebbet, nærmest som fuglenes svar på rottweileren. Nøtteskrika spiste jordnøtter med stor appetitt. Og nå var den åpenbart på jakt etter jordnøttene jeg la på brettet tidlig i morges. Men da jeg forsiktig hevet kikkerten for å studer...

Luftig utsikt over Sunndalsøra?

Skeptisk sunndaling i luftig svev over Åndalsnes sentrum. Hva er det de gjør i Rauma kommune som vi ikke gjør, her i Sunndal? Blant annet bygger de et stort tindesenter og anlegger en fantastisk stikk ut-løype opp fjellsida i sentrum av Åndalsnes. Løypa heter Romsdalstrappa og utgjør en del av turtraseen Romsdalseggen, en 10,4 km lang fjelltur som går fra Vengedalen til Åndalsnes sentrum. Turen er blitt en av landets mest populære fjellruter i løpet av få år.

Arnes store dag – var det magi, eller bare flaks?

Colten står trygt parkert hjemme i Grøaveien 19. Men skyldes det flaks, eller kanskje et lite magisk mirakel? Jeg hadde en helt klar plan denne vakre onsdagen med skyfri himmel og en lett bris fra øst: jeg ville gå opp sherpatrappa til fjellet Prestaksla i gamle Nesset kommune, et område som nå så skamløst er blitt en del av storkommunen Molde. Med tindrende forventning satte jeg meg i Colten og begynte på bilturen til Eidsvågen. Nå har også jeg forventninger Arne, for det aner meg at det skjedde noe her, på tur utover, stemmer ikke det? Jo da, noe skjedde, og det er nettopp denne historien jeg gjerne vil fortelle nå, hvis jeg slipper til... For all del, jeg lytter med åpent sinn, og er klar for alt. Hva skjedde?

Ved Skorgas mektige fot

Fossen Skorga ved Skorgfallet på Grøa. Den mektige fossen Skorga på Grøa i Sunndal kommer ofte i skyggen av den mer kjente Vinnu. Det er ufortjent! Lørdag formiddag dro jeg sammen med sønnavinden og 21,5 grader til foten av Skorga. Fra verandaen hjemme i Grøavegen 19 hadde jeg sett at fossen i løpet av få timer hadde vokst til formidable dimensjoner, og at Vinnu bare var en liten rislebekk i sammenligning, selv om også den hadde vokst i natt.

Gammel Volvo og bankID på mobil

Den gamle Volvoen havnet på Death row borte på høggeriet på Håsøran. For noen måneder siden skjedde en dramatisk endring hos oss i Grøavegen 19. Jeg synes jeg skylder mine omgivelser å fortelle hvorfor de ikke lenger kan se en gammel sølvgrå Volvo stå parkert på alle mulige og umulige plasser rundt omkring i Sunndal kommune, og selvsagt i oppkjørselen foran huset i nummer 19. (Det følgende notat ble skrevet mens det ennå var en rest av sommer og jeg sto midt oppe i prosessen med å kvitte meg med Volvoen.) Det har alltid vært oss to, jeg kan nesten ikke huske et liv uten Volvoen, denne stolte skuta av en bil, der den ligger til kai i oppkjørselen vår i Grøavegen. Volvo 940 GL stasjonsvogn, 1994-modell, med en kilometerstand som forteller om et aktivt liv i sin eiers trofaste tjeneste: 413.000 kilometer. Jeg har riktignok ikke kjørt på den alle disse, bilen var varm i trøya da jeg kjøpte den usett fra en bilforhandler på Notodden en vakker sommerdag i 2002, etter å ha sjekket...

Fritt fram for dialektene på tv?

Eline Buvarp Aardal og Ingvild Bryn i Dagsrevyen snakker henholdsvis dialekt og normert på lufta. Hva synes jeg om det? Foto: NRK TV. Står dialektene i veien for budskapet i nyhetssendingene på tv og i radio? Er i så fall det en pris vi må betale for at den enkelte medarbeider skal kunne ivareta sin egen språklige identitet? Jeg er inne i en periode med dyp språklig selvransakelse, eller sjølransakelse som det også kan hete, eller kanskje sjølransaking. Alle muligheter nevnt, ingen glemt, alle skal med i den store og frodige jungelboka som utgjør norsk språk. Dette har jeg tenkt en del på i det siste, etter at det plutselig sto tindrende klart for meg at jeg er full av språklige fordommer og uakseptable meninger om språk. Det skjedde en gang i fjor, da jeg satt og så på Dagsrevyen og det kom en reportasje om den politiske situasjonen i USA. Reporter Lars Os fortalte om det reppublikanske partiet, og det demmokratiske , og om situasjonen i Kånggressen , i alle tre tilfeller ...

Kjekt å ha? Litt om livet og tingene

Colten har plass til ufattelige mengder av ting som skal kastes. Jeg smekker igjen bakluka på min Mitsubishi Colt, og nok en gang kan jeg nesten ikke tro at det gikk så ufattelig mye inn i denne vesle myggen av en bil. Men det gjorde det, et halvt liv nesten: En gammel seng, masse papp og isopor, bøker som kanskje ble lest en gang på 1980-tallet, noen av dem, et par gamle utdaterte ski som ble plassert på hemsen i uthuset for godt tidlig på 2000-tallet. Det ble ingen store skikarrierer, verken for meg eller noen av mine etterkommere. Det var så travle år og dager, skiftarbeid for begge oss voksne i huset, og snøfattige vintre som en kjærkommen unnskyldning for å slippe å søle med klister og blå eller rød swix. Nå skal alt bort, for evig og alltid, som avfall på miljøstasjonen på Sunndalsøra. Jeg er en gjenganger der, en av deres beste kunder, vil jeg nesten tro. De siste ukene har jeg stått foran porten deres litt før halv fire om ettermiddagen hver tirsdag og torsdag, klar for ...

Hva vet vi egentlig om Barbara?

Under følger et kapittel fra den upubliserte boka Barbara, og det handler om hva vi vet og ikke vet om Barbara Arbuthnotts liv. Historiske fakta, myter og fri diktning går hånd i hånd i framstillingen av Barbaras liv. La oss gjøre et beskjedent forsøk på å sortere litt. Barbara Arbuthnott var datter av Neil Douglas og Barbara Robertson. Douglas var offiser og hadde en framtredende militær karriere. Blant annet ledet han et regiment i slaget mot Napoleons styrker ved Waterloo i 1814. Hennes mor Barbara Robertson var datter av en rik bankier. Da Neil og Barbara giftet seg i 1816, fikk de godset Elrington Castle i Hamilton i Skottland i bryllupsgave og flyttet inn der. De fleste kilder opplyser at paret fikk tre barn, to sønner og Barbara som eneste datter, født til slutt. Men vi har også sett sitater fra samtiden som antyder noe annet. En avis omtaler Barbaras andre bryllupsfest, og her fortelles det at hun var sine foreldres tredje datter. En annen samtidig avis omtal...

Drevet av Blogger