Baktanker

Knutsliøya da det ennå var åpent landskap rundt husa. Fotokilde: Familien. Den 9. mars 1960 var 77 år gamle Jørgen H. Hoås fra Grøa på vei over hengebrua på Grøa, til fots. Dette var tretti år før bilbrua Torske bru sto ferdig, den 16. mai 1990. Det var sterk vind denne dagen, og Hoås forsøkte så godt han kunne å holde seg fast. Men det gikk galt, han mistet taket i wiren og styrtet ned mot elva under brua. Der lå det tjukk elveis, og Hoås slo hodet mot isen da han falt. To kvinner var vitner til hendelsen, det var Marit Hoel og Maria Tangen. Hoel løp ned på isen der Hoås lå, mens Tangen løp for å ringe etter legen. Men ingen kunne gjøre noe for å berge livet til Hoås, han hadde omkommet i fallet.

Rosenborg eller Odd med flest seriemesterskap?

Det var tider det: Sunndal lå våren 1987 i teten i vår nest øverste divisjon og VG-sporten hadde stort oppslag om sensasjonslaget fra Nordmøre, som lå an til å rykke opp i eliteserien. I juli slo vi Molde ut av cupen, selv om de hadde Kjetil Rekdal og Jostein Flo på laget. Foto: Faksimile fra nettsiden til Sunndal Fotball. Årets norske fotballsesong er nettopp avsluttet, og da er det på tide å skaffe seg litt historisk luft under vingene. Spørsmålet blir: Er det virkelig Rosenborg som har flest seriemesterskap i eliteserien for menn i Norge, eller er det kanskje Odd, eller Fredrikstad? Og hva med Sunndal? Vi iler til med en rask begrepsoppklaring: Eliteserien bruker vi som fellesbetegnelse for landets til enhver tid øverste divisjon. Navnet har skiftet gjennom tidene: Først fra 1937 kom Norges Fotballforbund i gang med systematisk seriespill, og den øverste divisjonen ble kalt Norgesserien. (Det var riktignok et spedt forsøk på en prøveliga i åra 1914–16, men kampene ble ikke

Luftig utsikt over Sunndalsøra?

Skeptisk sunndaling i luftig svev over Åndalsnes sentrum. Hva er det de gjør i Rauma kommune som vi ikke gjør, her i Sunndal? Blant annet bygger de et stort tindesenter og anlegger en fantastisk stikk ut-løype opp fjellsida i sentrum av Åndalsnes. Løypa heter Romsdalstrappa og utgjør en del av turtraseen Romsdalseggen, en 10,4 km lang fjelltur som går fra Vengedalen til Åndalsnes sentrum. Turen er blitt en av landets mest populære fjellruter i løpet av få år.

70-tallet - uten filter

Glad gjeng på Øl & Ak-fest i kjelleren på Moholt studentby høsten 1974. Fra venstre Yngve Apneseth, Petter Erik Innvik, Eilif Lervik og den senere assisterende landslagstrener Jarl Torske. Det er nostalgiske 70-tallsdager på Sunndalsøra denne uka, og i den anledning fant jeg fram det gamle fotoalbumet fra ei bortgjemt hylle i kjelleren. Her er det mange bilder fra glade studentdager i Trondheim, der det var like mange sunndalinger som trøndere på denne tida, omtrent.

Fotballens - og teatrets - glade gutter

Fra en kamp på Sande stadion en gang på 1970-tallet, mens fotballen ennå var viktigere enn teater for Geir Gjerde og Lars Hjeldnes. Undertegnede i forgrunnen bøyer seg i støvet. Foto: Svein Torske. 1970-tallsuka fortsetter i fin stil på Sunndalsøra. Torsdag kveld hadde Ketil Bjørnstad en flott forestilling i kulturhuset, og i dag fredag går det slag i slag med fotballmimring i samme hus, med påfølgende nachspiel på Øra Kafé. I den forbindelse har jeg gravd fram noe jeg skrev om fotball og teater i fjor, og her kommer utdrag av det. På et svart hvitt-foto fra 1970-tallet ser vi to unge og engasjerte herrer som står på den spartanske tribunen på Sande stadion på Sunndalsøra, omgitt av ivrige sambygdinger som følger hjemmelaget Sunndals kamp ute på banen. Det er Geir Gjerde og Lars Hjeldnes som står fremst ved gjerdet, slik de alltid gjorde i disse årene, fordi de er naturlige anførere for oss som er litt mer beskjedne.

Endre Sande – om ei dagbok, en skandale og en tragedie

Endre Sande med familie. Marit Sande Bruseth, Oline Sande Ottem, Endre Larss. Sande, Brit Sande Storvik, Gudrun Sande Storvik, Mari Sande Hol, Ragna Sande Wennevold, Magnhild Furu Sande, Laura Sande, Genny Sande Grødal. Foto: Privat. Forleden fant jeg en nesten 150 år gammel dagbok. Det ble et møte med min oldefar Endre Sande – som fikk elleve døtre på rappen og besørget en lokal skandale – men kanskje like mye fant jeg en flik av meg selv. Etter at min mor døde i mars 2016, har jeg nå og da ryddet litt i gamle permer og papirer hun etterlot seg. Det står flere pappesker i kjelleren som skulle vært nøyere gjennomgått, men et stykke er jeg dog kommet. Noe av det jeg har funnet, har jeg som snarest sett på før, noe er nytt for meg.

Om å snakke sidemål å sånt

Blogger Ulvund i tanker om språk og identitet foran naustet i barndomsbygda Ålvundfjord. Jeg unngår å høre meg selv snakke, for jeg liker ikke det jeg hører. Eller mer presist: Det slår meg hvor vinglete og pregløst talemålet mitt er, eller dialekten som noen kaller det. Kanskje er det trøst å finne hos Kjartan Fløgstad? Dialekt lyder jo både pent og litt dannet, og så lenge man taler en dialekt, har man sitt på det tørre, språklig sett. Derfor er det med et snev av misunnelse jeg lytter til de rene og ranke, de som synger sitt vakre telemarksmål, fyller NRK med sitt skarpe og distinkte sunnmørsmål, eller som pludrer rundt med sitt snille og bestefaraktige trøndermål, itj saint?

Sagnet om endene som forsvant

Så om morgenen den tredje dagen sto han der plutselig igjen. Idet jeg går til sengs om kvelden to dager at de ble borte, siger en resignasjon inn over meg: De skal aldri komme tilbake. Og snart må jeg begynne å rydde opp etter dem, i rommet ute i bua og i innhegningen på plenen. En epoke er over, den varte i fem år. Er det virkelig fem år siden vi hentet de tre andungene hos oppdretteren i Eidsvågen, så lenge siden vi tok dem forsiktig ut av pappesken og satte dem ned på bakken i innhegningen ved uthuset, den jeg bygde for mange år siden, da vi holdt vaktler der; disse hektiske små trostlignende fuglene som la nydelig små egg som vi spiste til frokost om somrene. Hvert lille egg var en edelsten av eksotisk smak.

Drevet av Blogger