Nøtteskrike på brettet

En vakker nøtteskrike besøker foringsbrettet i hagen vår på Grøa.

Tidlig i formiddag slo den seg plutselig ned på fuglebrettet, med en kraft og besluttsomhet som gjorde at meisene ble blåst ut i løse lufta som vektløse støvpartikler. Jeg trodde først det var kjernebiteren fra i fjor som endelig hadde kommet tilbake, et år etter det kjærkomne og høyst overraskende besøket på brettet i fjor høst. Kjernebiteren, denne vakre, kraftfulle papegøyelignende finkefuglen, har i løpet av de siste par tiåra trukket stadig lenger nordover i landet, og her oppe hos oss på Nordvestlandet er den slett ikke sjelden å se på foringsbrettene, ifølge informasjon jeg har funnet på nettet. Jeg merket meg, da jeg leste om fuglen, at den skal ha en formidable styrke i nebbet, nærmest som fuglenes svar på rottweileren.

Nøtteskrika spiste jordnøtter med stor appetitt.

Og nå var den åpenbart på jakt etter jordnøttene jeg la på brettet tidlig i morges. Men da jeg forsiktig hevet kikkerten for å studere fuglen, så jeg straks at det likevel ikke kunne være en kjernebiter. Nebbet var for veikt og spisst, helt ulikt den massive klumpen som kjernebiteren er utstyrt med.
Nykommeren var – det så jeg også – betydelig større enn kjernebiteren, nærmest på størrelse med en liten due. Også denne fuglen var svært vakker, og den kronet sin fjærdrakt med et blått bånd på tvers over den foldede vingen. I kikkerten kunne jeg se at fuglen med stor iver og resolutt hurtighet boret seg gjennom haugen av solsikkefrø for å nå ned til jordnøttene som lå delsvis skjult under frøene. I neste øyeblikk kastet fuglen seg ut fra brettet og stupte inn i skogen som en jagende hauk. Så var den borte.

Kjernebiteren kan være litt snarlik nøtteskrika, men nebbet er mye kraftigere.

Men det var ingen hauk. Jeg forsøkte å fastholde bildet av fuglen i hukommelsen, mens jeg skrittet over til bokhylla og nappet ut fugleboka. Etter å ha bladd meg fram og tilbake og sondert ulike kandidater fant jeg svaret: nøtteskrike. Det var særlig det blå båndet som avgjorde saken, det er nøtteskrikas adelsmerke.

Jeg leste litt mer om nøtteskrika, og fant følgende info på Wikipedia:

Nøtteskrike (Garrulus glandarius) er en kråkefugl. Vingene er svarte og hvite med et blått felt og svarte tverrbånd. Issen har svarte og hvite fjær som kan reises i en topp når nøtteskrika er opphisset. Nebbet er kraftig og spist. Det brukes til å åpne nøtter og til graving. Nøtteskrika er rundt 35 cm lang, og vekten er 140-190 gram.

Nøtteskrika lever i den sørlige delen av Norge. Den finnes også noe mer spredt nordover helt opp til den delen av Finnmark som er dekket av blandingsskog. Vi kan finne den i skog, og mer åpne områder med spredte trær. Om høsten kan den trekke inn mot bebyggelse for å samle hassel- og eikenøtter. Vi kan også se den i potetåkeren. Nøtteskrika spiser insektlarver, mark, edderkopper, smågnagere, fugleegg, fugleunger, frø og frukt. Om høsten spiser den nøtter, og den graver også ned nøtter til vintermat.

Redet er flatt og blir bygd høyt oppe i et tre av kvister, plantestengler og tørt gress. Nøtteskrika legger egg i mai/juni, og ungene klekkes ut etter 16-17 dager. Noen kaller nøtteskrika for Skogskjære eller Gransjur.