På tide å sparke Rosenborg-spillerne (og alle andre)

Går det litt for fort i svingene, Mike Jensen? En spiller fra Zenit er hakket foran under en e-cupkamp i 2017. Foto: Creative Commons.

I går kveld spilte RBK en rævva hjemmekamp på Lerkendal og klarte bare 1–1 mot middelmådige Odd. Da er det vel snart over for trener Horneland, da?

For da RBK-ledelsen sparket Kåre Ingebrigtsen i fjor sommer, var jo begrunnelsen at man ikke hadde sett den ønskede videreutviklingen i vårsesogen 2018 under Ingebrigtsens ledelse. RBKs styreleder Ivar Koteng var den som frontet sparkingen, og trønderne bøyde seg i gresset og aksepterte beslutningen fra stormogulen, denne blandingen av gamle sirkusdirektør Arnardo og eiendomsutvikler Olav Thon. Supporterklubben bøyde hodet, Adressa sukket og mente at sparkingen dessverre var nødvendig, og publikum visste ikke helt hva de skulle tro. At klubben var på tynn is rent formelt, fikk den svi for i retten noen måneder seinere. 


Deretter fikk ikke klubben inn sitt førstevalg som ny trener, man stakk fingeren i lufta og kjente at det luktet sardiner fra vest, og Eirik Horneland ble stjålet fra Haugesund, en klubb som hadde lite å stille opp mot kjøttvekta fra Trondheim. Og nå skulle det bli andre fiskeboller – under Horneland – fikk vi høre. Det vil si, bollene skulle bort, under Horneland skulle intensiteten opp, og man kunne få inntrykk av at RBK besto av en gjeng utrente amatører. 

Treningskampene kom, og resultatene uteble, med et par unntak ble det tap etter tap. Men ingen grunn til uro, beroliget mogul Koteng, Horneland skulle få tre år på seg til å oppnå resultater. En blank løgn selvsagt, fremsatt for å beskytte Kotengs egen råtne beslutning fra året før. Alle vet at Horneland aldri i verden får tre år på seg, like lite som Solskjær får det i Man U. Allerede i dag, dagen etter den pinlige kampen mot Odd, spør Adressas kommentator Birger Løfaldli: Tror spillerne på Horneland-prosjektet? 

Et forutsigbart spørsmål, det handler alltid – i alle klubber – om treneren, denne magiske Messias-figuren som skal frelse enhver klubb og gi den evig liv på toppen av tabellen. Men kanskje burde Adressa og andre ha stilt et annet spørsmål: Tror Horneland på spillerne i RBK-stallen? Eller: Tror vi på dem? For kanskje er det spillerne det er noe i veien med, og ikke treneren? 

Med et slikt utgangspunkt kunne min påstand bli: RBK har låst seg fast i en spillerstall som består av altfor mange spillere som har altfor mye makt i forhold til kvaliteten de har som spillere. Mike Jensen er det fremste eksemplet. Det er selvsagt utenkelig at dansken skulle bli satt ut av laget, han er jo kaptein og en autoritet i laget. Mike er urørlig. Men rent spillemessig er han passé, langt forbi sitt beste, der han tripper rundt på midtbanen uten å gjøre noe fra eller til, mens han klager surt på samtlige dommeravgjørelser. Det skulle tatt seg ut hvis han ble benket, Horneland ville blitt sendt hjem til Haugesund med Max 8 og takk for samarbeidet.

Men Jensen er ikke alene. La oss like godt begynne fra begynnelsen, med RBK-laget: I mål står lagets klart beste spiller: André Hansen. Han er RBKs redningsmann. Høyreback Vegar Hedenstad er et svakt punkt, og motstanderne tror nesten ikke det de ser av all boltreplassen de får på hans side. At laget ikke har skaffet seg et alternativ, er ufattelig. Unge og lovende Erlend Reitan ble gitt bort til Bodø-Glimt foran årets sesong, et lag som rundspilte RBK i første serierunde, med Reitan på laget. I midten står Even Hovland, en grei midtstopper, men på vei ned i karrieren og godt under internasjonalt nivå. Kollega Tore Reginiussen er jo god, men karrieren er på hell, også han har sine beste kamper bak seg. På venstrebacken har Birger Meling vært god i flere sesonger, i år ser vi at motstanderne har funnet gode mottrekk mot de offensive raidene hans, og mot Odd var han ganske ufarlig i store deler av kampen.

Og da er vi framme på midtbanen. Mike Jensen er vi allerede ferdig med, og samme veien går det med kollega Anders Konradsen. Han har aldri glitret, men vært en anstendig sliter på midten. Tempoet er ikke all verden hos ham heller, og det er vanskelig å se for seg at han har så mye mer å komme med, som vi ikke har sett bedre før.  Ny av året er Gjermund Åsen, trønder som kom fra Tromsø. En god spiller, men han vil neppe å klare å bli et nytt og samlende midtpunkt for RBK. Resten av midtbanen er stort sett skadet, det gjelder Marius Lundemo og Anders Trondsen. Om disse to gjør så mye fra eller til, er jeg usikker på. Begge sliter med farten, og det gjør jo hele midtbanen til RBK. De fleste av oss ville jo ha holdt følge med denne gjengen på en 60-meter! I internasjonale kamper er det flaut å se på hvor rundspilt de blir.

Også i angrep er det solnedgang som preger spillerne. Spissen Alexander Søderlund har en fin tatovering av en  ball på armen, problemet er at ballen sitter klistra fast der, den vil ikke i mål. En spiss som er klart på vei nedover i karrieren. Det samme gjelder Pål André Helland. Relativt skadefri i år til en forandring, og noen glimt av talentet sitt viser han. Men motstanderne blir neppe skremt lenger, de kjenner fintene og repertoaret. Resten av rekka består av en gjeng halvgode, halvskadde spillere, nevnt i fleng: Samuel Adegbenro, Yann-Erik de Lanlay, Erik Botheim, Babajide Akintola.

Og så er det dansken, Nicklas Bentner, den kule avdanka kjendisen med fotlenke. Han forsvinner lenger og lenger innover i hettegenseren, og når han eventuelt kommer ut igjen, er jeg neimen ikke sikker på om han har så mye på RBK-laget å gjøre.

Og det var det. Med et par hederlige unntak har vi avskrevet hele RBK-stallen. Spillerne er rett og slett ikke gode nok, de må sparkes fortest råd, det er for liten utvikling hos nesten samtlige. Nye spillere og nye sirkusdirektører må inn. Og da kan vi kanskje ta med ny supportergjeng i samme slengen, og nytt publikum for alt jeg vet. Det er for liten utvikling, også der i gården. (Jeg burde nok i samme slengen ha nevnt Adressa, med så mye sparking på og rundt banen, er det urimelig å spare avisa, og dermed er det ut med hele sportsredaksjonen!)

Og stakkars arme trener Horneland, hva med ham? Han hadde mest lyst til å sparke i veggen, sa han etter kampen mot Odd. Da slipper han kanskje å bli sparket, selv, da.