Kom kråke

Foto: Creative Commons.

Hei kråke der du sitter i ditt tre

jeg vet du ser meg

jeg ville bare si i all enkelhet

at dagen i dag er en mandag

om du ikke visste det

nei det gjorde du nok ikke

men mandag er det

slik det blir tirsdag i morgen

og onsdag dagen etter det igjen

det er slik vi mennesker har delt opp

denne evige strømmende elv av tid

av skiftende lys og mørke

i timer, dager, uker og år

det er disse dråper av tid

vi fyller våre hender med

som om de lar seg holde

Og mens vi sitter der og ser

renner alt ut og blir glemt

Men hvordan kan du vite at

vinteren snart kommer

med all sin kalde gru

at snøen igjen vil legge seg

over dine skoger, enger og sletter?

Og kjenner du en sjelden gang

et lite blaff av tvil og uviss uro:

blir jeg med på ferden over 

også denne gang?

Men du tenker neppe slik

du bare er i tida uten tanker

og derfor er det at jeg spør

om du kan flakse ned til meg?

Som du ser har jeg har strødd 

min tid i fine biter rundt omkring 

dem kan du plukke med ditt raske nebb

Og så når alt er spist

og du har fløyet bort

skal jeg reise meg befridd og gå

og  uten uro tenke på 

at tida flyter stille bort

Så kan du som spiste med slik sult

kjenne livet svinne altfor fort