Gå til hovedinnhold

Baktanker

Skrevet av Arne Ulvund, Grøa, tlf 95817246

Søk i denne bloggen

Start

Innlegg

Fritt fram for dialektene på tv?

den februar 06, 2023

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

Hellige fjell og lyktestolper - og svarttrost

den oktober 26, 2022

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

Funkygine og jeg

den oktober 26, 2022

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

Det var en gang en sommer...

den august 19, 2022

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

Sorry Coop, jeg lover å skjerpe meg

den juli 08, 2022

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

Kan dette gå bra da?

den juni 07, 2022

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

Johan og Maria på Tjønnhjellen

den april 27, 2022

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

Kaffesøl og stoisk ro

den april 08, 2022

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

Du skulle ikke sagt det

den april 06, 2022

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

Historien om Knutsliøya – og en dødsulykke

den april 04, 2022

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

Hele Sunndal på sokkel!

den november 12, 2021

Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper

Arkiv

april 20261
mars 20261
oktober 20251
juni 20251
mai 20251
april 20251
februar 20251
november 20241
oktober 20241
september 20242

Vis flere Vis færre

Etiketter

Artikler
Bilder
Bøker
Kjellerdypet
Kåserier
Turer

Populære innlegg

Endre Sande – om ei dagbok, en skandale og en tragedie

Endre Sande med familie. Marit Sande Bruseth, Oline Sande Ottem, Endre Larss. Sande, Brit Sande Storvik, Gudrun Sande Storvik, Mari Sande Hol, Ragna Sande Wennevold, Magnhild Furu Sande, Laura Sande, Genny Sande Grødal. Foto: Privat. Forleden fant jeg en nesten 150 år gammel dagbok. Det ble et møte med min oldefar Endre Sande – som fikk elleve døtre på rappen og besørget en lokal skandale – men kanskje like mye fant jeg en flik av meg selv. Etter at min mor døde i mars 2016, har jeg nå og da ryddet litt i gamle permer og papirer hun etterlot seg. Det står flere pappesker i kjelleren som skulle vært nøyere gjennomgått, men et stykke er jeg dog kommet. Noe av det jeg har funnet, har jeg som snarest sett på før, noe er nytt for meg.

Rosenborg eller Odd med flest seriemesterskap?

Det var tider det: Sunndal lå våren 1987 i teten i vår nest øverste divisjon og VG-sporten hadde stort oppslag om sensasjonslaget fra Nordmøre, som lå an til å rykke opp i eliteserien. I juli slo vi Molde ut av cupen, selv om de hadde Kjetil Rekdal og Jostein Flo på laget. Foto: Faksimile fra nettsiden til Sunndal Fotball. Årets norske fotballsesong er nettopp avsluttet, og da er det på tide å skaffe seg litt historisk luft under vingene. Spørsmålet blir: Er det virkelig Rosenborg som har flest seriemesterskap i eliteserien for menn i Norge, eller er det kanskje Odd, eller Fredrikstad? Og hva med Sunndal? Vi iler til med en rask begrepsoppklaring: Eliteserien bruker vi som fellesbetegnelse for landets til enhver tid øverste divisjon. Navnet har skiftet gjennom tidene: Først fra 1937 kom Norges Fotballforbund i gang med systematisk seriespill, og den øverste divisjonen ble kalt Norgesserien. (Det var riktignok et spedt forsøk på en prøveliga i åra 1914–16, men kampene ble ikke ...

Hele Sunndal på sokkel!

Her, i fjellsiden ved Flaggnuten kan Sunndal få sitt eget Mount Rushmore National Memorial, der ordførere som Ståle Refstie og Tove-Lise Torve vil bli hogd inn i berget på hver sin side av nuten. Sunndal er en ganske beskjeden kommune – og sunndalinger er ikke blant dem som roper høyest her i landet om egen fortreffelighet. Men er det gitt at det bør være slik, skal vi fortsette å rusle glade og fornøyde inn i framtida, hånd i hånd i en sosialdemokratisk Kardemomme by, med ordfører Ståle Refstie som en evig tante Sofie?

Fotballens - og teatrets - glade gutter

Fra en kamp på Sande stadion en gang på 1970-tallet, mens fotballen ennå var viktigere enn teater for Geir Gjerde og Lars Hjeldnes. Undertegnede i forgrunnen bøyer seg i støvet. Foto: Svein Torske. 1970-tallsuka fortsetter i fin stil på Sunndalsøra. Torsdag kveld hadde Ketil Bjørnstad en flott forestilling i kulturhuset, og i dag fredag går det slag i slag med fotballmimring i samme hus, med påfølgende nachspiel på Øra Kafé. I den forbindelse har jeg gravd fram noe jeg skrev om fotball og teater i fjor, og her kommer utdrag av det. På et svart hvitt-foto fra 1970-tallet ser vi to unge og engasjerte herrer som står på den spartanske tribunen på Sande stadion på Sunndalsøra, omgitt av ivrige sambygdinger som følger hjemmelaget Sunndals kamp ute på banen. Det er Geir Gjerde og Lars Hjeldnes som står fremst ved gjerdet, slik de alltid gjorde i disse årene, fordi de er naturlige anførere for oss som er litt mer beskjedne.

Sporene vi legger etter oss

Heggdal i Ålvundfjord, der jeg ble født i 1951. Men hvordan skal jeg finne ut når far startet frukt- og bærpresseri i kjelleren her? Kanskje ligger svaret nærmere enn jeg aner, på Nasjonalbibliotekets søketjeneste. De fleste av oss er blitt vandrende informasjonssentraler. Vi går ikke ett skritt uten at det blir registrert av den elektroniske fotlenka vi frivillig bærer med oss: mobiltelefonen. I begynnelsen av februar fikk jeg en oppdatering av min livsledsager Google: jeg hadde i løpet av januar besøkt to byer: Sunndalsøra og Grøa (der jeg bor). To hele byer! Ikke så verst med tanke på at vi lever i koronaens tid. Og litt stolt var jeg jo også over at selveste Google omtalte hjembygda mi Grøa som by. Det kommer seg, selv om alt her oppe er nedlagt: barnehage, butikk og snart ryker nok skolen også. Det blir litt av en by. Good bye, kanskje? Google overvåker meg hvert sekund av døgnet. Bekymrer det meg? Ikke så mye. Mine hverdager er såpass enkle og udramatiske at Google gjerne må få h...

På tide å skrote de gamle forsteinede menn

Nils Trædal er sliten etter å ha stått i vær, vind og fugleskit i flere tiår. På tide å ta ham ned? Er Sunndalsøra en totalitær stat, en bortgjemt nordmørsk utgave av Nord-Korea? Hvis man svarer ja på det, tar man kanskje litt hardt i, men det er noe som ligner. Hvis man som intetanende turist tar seg en spasertur rundt i sentrum av Sunndalsøra, kan det hende man vil legge merke til to menn som setter fram sine massive steinkropper til allmenn skue. På Øratorget står Olav Oksvik med hendene på ryggen og kikker formålsløst ut i løse lufta, og i bakken ovenfor butikksenteret står Nils Trædal i bjørnsonsk positur og følger med på trafikken som durer forbi på riksvei 70.

På tide med en tur langs elva

Nå er snøen borte for denne gang, og da er det bare å komme seg ut på tur, rett rundt hjørnet. E satt ved elven.... De siste dagene har jeg kjent et særlig stort behov for å komme meg ut, etter folkemøtet om kommunesammenslåing i forrige uke. Jeg skjønte etter hvert som møtet skred fram, at dette ligger for høyt for meg. De kloke menn (og én dame) i panelet syntes å delta i norgesmesterskapet i regionbygging, og lite fikk vi høre om hvordan vi skal organisere denne kjedelige kommunale hverdagen som handler om hjemmetjenester, barnehager, pleieinstitusjoner og annet pjask. Men det var kanskje for mye forlangt.

Luftig utsikt over Sunndalsøra?

Skeptisk sunndaling i luftig svev over Åndalsnes sentrum. Hva er det de gjør i Rauma kommune som vi ikke gjør, her i Sunndal? Blant annet bygger de et stort tindesenter og anlegger en fantastisk stikk ut-løype opp fjellsida i sentrum av Åndalsnes. Løypa heter Romsdalstrappa og utgjør en del av turtraseen Romsdalseggen, en 10,4 km lang fjelltur som går fra Vengedalen til Åndalsnes sentrum. Turen er blitt en av landets mest populære fjellruter i løpet av få år.

Drevet av Blogger