Gubbe, gubbe, gubbe, gubbe, gubbe

Mathias Fischer (i midten) på Nordiske Mediedager i 2014. Til venstre tidligere VG-redaktør Bernt Olufsen (supergubbe) og til høyre Ap-politiker Jette F. Christensen (som nå er sammen med tidligere VG-kommentator Fritjof Jacobsen (gubbe). Foto: Nordiske Mediedager.

Jeg er en gammel gubbe, derfor skal jeg ikke mene noe i dette forstokkede innlegget, bare benytte anledningen til å syte litt.

Det gjør jeg fordi en ung kommentator i TV2, Mathias Fischer (f. 1993), har skrevet stygt om oss gamlinger som tar oss den uhørte frihet å mene noe om samfunnet, i stedet for å sette oss til i godstolen og vente på at det er over.



Rabalderet startet da Fischer skrev en kommentar der han tok et kraftig oppgjør med et par gubber som hadde blandet seg inn i debatten i kjølvannet av Trond Giskes famøse og mye omtalte dansevideo fra bar Vulkan (!) i Oslo. Eller var det en dans, kanskje heller en litt klossete snapchat fra en uteglad politiker som nok burde ha holdt seg hjemme. 

VG gikk i baret og laget tidlig en ladet sak av videoen, der koblingen til Giskes tidligere metoo-skandaler var åpenbar. Senere gikk avisas redaktører ut og la seg flate, de innrømmet at de hadde laget den første nettsaken på sviktende faktagrunnlag. 

En av tungvekterne i TV2s nyhetsavdeling, Pål T. Jørgensen (gubbe, 67 år) gikk hardt ut mot mediedekningen av Giske-videoen. Han deltok i NRKs tv-program Debatten og hevdet der at saken ikke handlet om metoo, men om to fagforeningstillitmenn i Oslo som forsøkte å ta det politiske livet til Trond Giske. Bladet Kampanje har omtalt saken på sitt nettsted. 

Men Jørgensens TV2-kollega Mathias Fischer ville slett ikke slippe metoo-sporet. Han skrev i sin kommentar at det er en kobling mellom Giske-videoen og metoo. Fischer mener Giske ikke har forstått noe som helst når han lar seg avbilde på denne måten, selv om videoen i og for seg er uskyldig nok. Og det er et synspunkt jeg ikke har noen problemer med. 

Fischers hovedtema i kommentaren er likevel hvem som deltar i debatten, og hvor gamle de er! Han lister opp Jørgensen (67), Per Sandberg (59), Jan Tennøe (70) og Magne Lerø (64). Allerede i tittelen i kommentaren slår Fischer fast sitt glade budskap: ”Gubber som bare ikke vil forstå”, og han følger opp i undertittelen: ”Noen er ikke interesserte i å skjønne tiden de lever i.”

Der fikk vi den, og da kan vi jo like godt gå helt ned til kommentarens siste avsnitt, der purunge Fischer oppsummerer den geriatriske elendigheten: ”I alt dette finnes det likevel noe oppløftende. Aldrende menn er nettopp det, aldrende. De er stadig mer irrelevante i en tid de ikke forstår seg på. Det er vel derfor de roper så høyt.”

Ja, der fikk vi den, smil tappert gamle gubbe, og holdt kjeft. Idet jeg skriver det, dukker bildet av nevnte Pål T. Jørgensen opp på netthinna: Han står i en krigssone i Syria, i skuddlinja så å si, mens han sender sin rapport hjem til norske seere. TV2-gubben Jørgensen har altså meldt seg frivillig til å dra ned til en av verdens farligste steder å oppholde seg på for en journalist. Han gjør det fordi han setter informasjonsplikten over sin egen sikkerhet. Jørgensen risikerer noe, ja han risikerer livet. 

Mens dette skjer, sitter Fischer på sitt varme (og sikkert minimalistiske og trendy) kontor og skriver en biografi om Sylvi Listhaug. Deretter blir det unge vidunderet, som har gjort seg bemerket som kommentator i Bergens Tidende, ansatt i TV2 som politisk kommentator. Jeg har hørt og sett noen av kommentarene hans der, og de er sikkert gode, i alle fall ungdommelig tidsriktige og etter min forstand ikke originale i det hele tatt. De går inn gjennom det ene øret og ut av det andre. Mens det derimot hender at jeg blir engasjert – og til og med husker bruddstykker av  – kommentarene til Magnus Takvam (gubbe) og Lars Nehru Sand (i faresonen, født i 1981) på NRK. Men det jeg absolutt legger merke til hos Fischer, er jo hvor velkledd han er, særlig skoa, i de små glimt vi får av dem. Jeg skjemmes over mine ti år gamle svarte klumpsko, må skjerpe meg der.

Likevel, jeg har trua på Fischer, han trenger bare litt erfaring, og han må ta mot til seg slik gamle gubber gjør og risikere noe. Jeg har et forslag: Fischer kunne spørre Pål T. Jørgensen om å få bli med ham ut på en reportasjereise, kanskje til en krigssone. Han måtte selvsagt kle seg etter forholdene, med blant annet solide feltstøvler. Det vil nok påføre Fischer gnagsår, men slikt gror fort på unge mennesker. 

Fischers kommentar har selvsagt ført til mange reaksjoner i mediene, både sosiale og usosiale. Bjørgulv Braanen (kjempegubbe, født i 1956) i Klassekampen beskylder Fischer for å dra alderskortet og bidrar til en farlig forurensning av debatten. Den gamle gubbeavisa Adresseavisen kommenterer saken på lederplass, intet mindre, og hevder blant annet at synet på Trond Giskes oppførsel på Vulkan og andre steder ikke følger alders- eller kjønnsskillelinjer. 

Og der står saken, hadde jeg nær sagt. Mens jeg sitter her og lurer litt på hvorfor det er nulltoleranse i seriøse medier for alt som kan smake av intoleranse rettet mot kjønn, seksuell legning og etnisk tilhørighet, mens det ser ut til å være både greit og rasende festlig å avskilte oss gubber (hva sier man om gamle damer, kjerringer kanskje?). Men er det nå så moro og uskyldig når Fischer altså skriver: ”I alt dette finnes det likevel noe oppløftende. Aldrende menn er nettopp det, aldrende.” 

Jo da, Fischer, du har sørgelig rett i at vi gubber ikke har så lenge igjen, sånn i snitt, og jeg for min del kan love deg at jeg ikke skal delta plagsomt mye i den offentlige debatten, den må få være kritthvit og ung. 

Når det er sagt, nå skal jeg ta en tur ut i skogen. Hvis jeg går meg bort, regner jeg med at de lokale nettavisene gir meg rikelig omtale, slik jeg antydet i et tidligere blogginnlegg.