 |
| Den unge Anton Ulvund. |
Hva har min farfar Anton Ulvund med fotballikonet Ole Gunnar Solskjær og sopranen Sigrid Vetleseter Bøe å gjøre? Ingenting, egentlig, men la oss likevel forsøke å lage en aldri så liten forbindelseslinje. Nærmest for den kuriøse moro skyld.
Og når vi først er i gang, kan vi like godt se om det kanskje går en linje fra Anton til min mormor Genny også.
Om Anton har jeg skrevet mangt og meget i boka jeg utgav i vår: I denne verden, i dette liv, har vi bare hverandre. Førsteopplaget ble raskt utsolgt, og nå er nytt opplag under trykking, det kommer i slutten av august.
Anton var født i 1879 og vokste opp som eldste sønn på gården Bønnan i Ålvundfjord. Anton har nok tidlig fått det for seg at han var noe til kar, og allerede i 1898 er hans erotiske utprøvelser nedfelt i kirkeboka for Stangvik: Anton er far til sønnen Edvard, med Ida Ingebrigtsdatter Lindhjem som mor. Anton var 19 år gammel, Ida 21. Dessverre døde Edvard bare sju måneder gammel.
 |
| Nytt opplag kommer i slutten av august. |
Hvem var Ida? Da jeg arbeidet med boka mi, fant jeg noen opplysninger om henne, og skriver følgende:
Lindhjem virker ikke umiddelbart som et navn sprunget ut av Ålvundfjords jord. Men digitalarkivet gir oss et glimt av henne, med en lokal tilknytning. Søket forteller at Ida Randine var datter av Ingebrigt E. Ulvund (Lindhjem), husmann. Hvem moren var, står det ingen ting om her, men vi finner henne, som vi skal se.
Anton og Ida ble ikke gift, men sønnen Edvard ble i det minste båret til dåpen, med hele fem faddere og en dåpsmelder (Kristen L. Levik). Den 16. juni kom Edvard til verden, og den 10. juli ble han døpt. I kirkeboka står det med slyngende løkkeskrift som sant var: Edvard var uægte. Under rubrikken Meldinger i boka står det for øvrig: Begges første leiermaal.
Dette skulle altså kunngjøres for offentligheten, at Edvard var resultat av Antons og Idas første erotiske øvelser. Det er sannelig ikke godt å vite hvordan kirkens menn kunne være så skråsikre på det. For alt vi vet, kan jo Anton i all hemmelighet ha lurt seg opp på låven på Bønnan både som 17- og 18-åring, i følge med ei blottende ung ålvundfjordsjente. Vi får tro at det kirkeboka ønsker å fastslå, er at leiermaalet en varm septemberkveld i 1897 var det første som fikk fruktbare følger, for begges vedkommende. En viss moraliserende undertone ligger det utvilsomt i bemerkningen.
Hvilken plass og rolle den uægte Edvard kunne ha fått på Bønnan, er ikke godt å si. Spørsmålet forsvant uansett ut av historien, for Edvard døde allerede i 1899, bare sju måneder gammel. Kirkeboka oppgir følgende: Død 4. februar, begravd 10. februar: Uægte barn Edvard Antonsen Ulvund. Far: Ungkar Anton Andersen Ulvund. Dødsårsaken er ikke oppgitt.
Som vi ser, er morens navn heller ikke oppgitt. Men moren, Ida Randine, dukker opp igjen i kirkeboka året etter, i 1900. Da er hun midtsommerbrud i Stangvik kirke den 27. juni, og ved siden av henne fremme ved alteret står 20-åringen Bernt Larsen Bø, med følgende oppgitte yrkestittel: sjømand og baadbygger.
I Ålvundfjord-bindet av Hyldbakks Stangvikbøker finner jeg mer om Ida Randine og Lindhjem-navnet. Hun kom til verden i Pestua, en plass under Bønnan. Hyldbakk skriver at 1880 er fødselsåret, trolig er året kirkeboka oppgir, 1877, det korrekte. Idas mor Sigrid ble enke og giftet seg på nytt i 1875 med Ingebrigt Endreson Lynghjem fra Grytten i Romsdal. De fikk en datter, og det var Ida Randine.
Etter at jeg skrev dette tidligere i år, har jeg søkt etter flere opplysninger om Ida. I en av bygdebøkene for Åsskard fant jeg henne, og der står det at Ida og Bernt bosatte seg på Bøgeilen i Bøfjorden. Fra 1902 til 1920 satte Ida elleve barn til verden. Den siste, datteren Inga, var to år gammel da moren Ida Randine døde i 1922, 45 år gammel. Dødsårsaken var tuberkulose.
Men hvordan kommer så Ole Gunnar Solskjær og Sigrid Vetleseter Bøe inn i dette bildet? Svaret kommer her: En av Ida Randine og Bernts sønner het Gunnar, han var født i 1918. Gunnar fikk i sin tur seks barn, blant dem var sønnen Bernt og datteren Brita. Bernt kjenner vi som kulturarbeider fra Bøfjorden den dag i dag. Brita flyttet til Kristiansund, der hun ble gift med Øyvind Solskjær, som for øvrig var en bryter på høyt internasjonalt nivå. Brita og Øyvind fikk sønnen Ole Gunnar, og vi tar neppe munnen for full når vi antyder at han ble oppkalt etter Britas far Gunnar.
 |
| Ole Gunnar Solskjær - Ida Randines oldebarn. Foto: Tor Atle Kleven/Creative Commons. |
Hva så med Sigrid Vetleseter Bøe, sangeren som vi kjenner blant annet fra musikkspillet om lady Arbuthnott? Hennes far er nevnte Bernt Bøe, Britas bror. Sigrid, har jeg fått opplyst, er oppkalt etter Ida Randines mor, som også het Sigrid. Sangeren Sigrid og fotballtreneren Ole Gunnar er med andre ord søskenbarn, og de har Ida Randine som felles oldemor (uten at min farfar Anton har det minste med det å gjøre...)
Både Ole Gunnar og Sigrid kan for øvrig prise seg lykkelig over at fjellet Mannen ikke falt ned mens Idas foreldre ennå bodde på Lyngheim, denne eiendommen er nemlig en av de mest utsatte hvis raset skulle gå.
 |
| Sangeren Sigrid Vetleseter Bøe til høyre, under en forestilling om lady Arbuthnott på Sunndalsløra. |
For Anton gikk livet videre, også uten Ida Randine. I 1902 var han på farten igjen, hvilket resulterte i et nytt barn utenfor ekteskap (Antons andre leiermaal), datteren Margrete. To år senere dro barnefaren til Amerika, og der ble han i ni år, til han kom hjem i 1913 og overtok Bønnan til odel og eie. I 1915 giftet han seg med Guro Brekken, og de fikk tre sønner, den mellomste var min far Leif Ulvund, født i 1918.
Det har vært spekulasjoner i vår familie om Anton ble far til flere barn enn dem vi allerede kjenner til. Et foto tatt under oppholdet i Amerika, gir næring til spekulasjonen. I en gammel kiste på Åramen på Ålvundeid fant vi en mengde etterlatte papirer etter Anton, blant annet et bilde der han sitter i henslengt i gresset sammen med en for oss ukjent kvinne, på et annet står han sammen med en guttunge på et par år.
 |
| Anton Ulvund sammen med den ukjente kvinnen i Amerika. |
For den som har fantasien i orden, er det lett å antyde at gutten kan ha vært Antons sønn. Men hvem var kvinnen, og var hun kanskje guttens mor? Det får vi neppe noen gang vite. Og noen stor betydning har det kanskje heller ikke, ut over at vi kanskje har ukjente slektninger i USA.
Et par dager før jeg begynner på denne artikkelen, er jeg på besøk hos mine søskenbarn Per og Åsmund Ulvund, på Åramen. Det er lenge siden sist, og vi har mye å snakke om. Etter et par kaffekopper finner Per fram noen gamle fotoalbum fra skapet. Vi blar oss fra side til side sammen. For det meste er det bilder av familielivet på Åramen gjennom flere tiår. Så får jeg øye på et bilde som stikker seg ut, fordi det er i svart-hvitt.
 |
| Anton og gutten. |
Det er fire personer på bildet, min farfar Anton er lett å kjenne igjen, med sin lett poserende selvsikre mine. Den andre mannen og de to kvinnene kjenner jeg ikke, og det står bare at bildet er tatt i Amerika. Spørsmålet blir hengende i lufta: Hva kan ha vært relasjonen mellom mennene og kvinnene? Jeg slår meg til ro med at jeg aldri vil kunne finne svaret på det.
Hjemme igjen på Grøa dukker et navn opp i min forblåste hukommelse: Gertrud Bjorseth. I kista med Antons etterlatte papirer fant vi også hans syvende sans fra oppholdet i Amerika.
Jeg forsøker å finne spor etter Gertrud. Spørsmålene er: Hvor kan hun ha kommet fra, og når dro hun til Amerika? Jeg gjør et søk i passasjerlistene for emigranter, på nettstedet libertyellisfoundation.org og får opp et navn som kan passe: Anna Gertrud Bjorseth. Det opplyses at hennes siste bopel i Norge var Molde, hun emigrerte i 1905, året etter Anton, og hun var 21 år gammel da hun kom til Amerika.
Jeg slår meg likevel ikke til ro med denne Anna Gertrud og gjør et søk på digitalarkivet.no. Der dukker en annen kandidat opp under folketellinga for år 1900: Gjertrud Larsdatter Bjørseth, født i 1887. Hun er en av flere beboere på plassen Bjørset i Sunndal. Foreldrene hennes er Lars Larsen Bjørseth og Johanna Evensdatter Bjørseth. Gjertrud har flere søsken, blant andre brødrene Peder, født i 1895, og Even, født i 1889.
Men hvor skal jeg plassere Bjørseth-navnet i Sunndal? Jeg begynner å lete i Sunndalsbøkene, og etter litt fram og tilbake kommer jeg til gården Bjørbekk i øvre Sunndal. Under bruk 4 Utigard omtales en husmannsplass: Bjørset. Og ganske riktig: Her finner jeg de samme navnene som hos digitalarkivet: Lars, Johanna, Gjertrud, Peder og Even.
Men så gjenstår å finne svar på spørsmålet: Kan Gjertrud ha emigrert til Amerika? Vår Gjertrud fra Sunndal var neppe identisk med Anna Gertrud som emigrerte fra Molde i 1905. Jeg gjør et nytt søk på ellisisland, denne gangen et mer åpent søk med bare etternavnet Bjorseth. Midt inne i en lang rekke dukker et kjent navn opp: Even Bjorseth. Han har reist til Amerika ombord på Oscar 2. i 1909, 19 år gammel, fra Sundalen, Norway. Men søsteren Gjertrud finner jeg heller ikke her.
Jeg går til en annen kilde: mormonernes enorme databank på nettsiden familysearch.org. Her kan man søke gratis, og siden er dermed et godt alternativ for den som ikke vil betale dyrt for visse andre slektsnettsider. På første søk dukker Gertrud Bjorseth opp, i en folketelling fra 1910. Og jeg drar straks kjensel på adressen hennes: Portland, Oregon, den samme som sto i Antons syvende sans. Hun må være vår Gjertrud! Hennes alder oppgis til 22 år, og året for fødsel 1888. Men i parentes bak fødselsåret står estimated, altså antatt fødselsår. Avviket fra 1887, som er oppgitt som Gjertruds fødselsår i Sunndalsboka og hos digitalarkivet, er bare et lite år, klart innenfor feilmarginen som det heter nå for tida.
Videre opplyses det at Gjertrud har kommet til Amerika i 1907, altså to år før broren Even. Hennes stilling er oppgitt som servant, altså tjener, hos ekteparet Roger og Gertrude (!) Sinnott.
Det synes nå hevet over enhver tvil at det må ha vært denne Gjertrud som Anton Ulvund besøkte i 1910. Hvordan de er blitt kjent, og hva slags relasjon de hadde, vil neppe noen gang komme for en dag.
Underveis i mine mange søk har jeg fått en ny assosiasjon: Var ikke Bjørset navnet på min mormor Gennys forlovede, han som døde før de rakk å gifte seg, en tragedie Genny aldri senere ville snakke om? Han forble hennes hemmelighet, kanskje også hennes livs sorg. Det slår meg: det må ha vært Peder! Jeg går igjen til Sunndalsboka, og der jeg finner jeg ham under den nevnte plassen Bjørset: Peder Bjørseth, født i 1895, død ugift av tuberkulose i 1918. 1895, det er samme fødselsår som min mormor Genny, kanskje hadde de to blitt kjent med hverandre gjennom skolegang eller felles konfirmasjonsår. Men det store peståret 1918 skulle altså sette en stopper for samlivet for de to 23-åringene.
 |
| Genny og Ola P. Grødal. |
Men jeg kan ikke være sikker, derfor setter jeg meg i bilen og kjører nedover til Holten på Sunndalsøra, der min tante Magnhild Bergfall, født Grødal, bor. Hun er Gennys datter og min avdøde mor Gunnvors søster. Hun kan nok bekrefte om det var Peder Bjørseth som var Gennys forlovede. Ved kjøkkenbordet på Skjøllendhøgda sitter to damer, min tante Magnhild og hennes gode venninne Magnhild Furu. Fra et tidligere møte med de to minnes jeg at Furu hadde kunnskaper om Bjørset-slekta.
Snakk om å komme til dekket bord! I løpet av fem minutter faller brikkene på plass. Jeg viser fram bildet av Anton og de tre andre tatt i Amerika, og Magnhild Furu kan straks slå fast, etter å ha sett nærmere på kvinnen som står rett bak Anton:
– Det der er min svigermor Gjertrud, hun som ble gift med svigerfar Gunnar på Oppigård på Furu!
Så var det altså Gjertrud fra Sunndal Anton hadde møtt i USA, trolig skjedde møtet i Portland, Oregon. Anton kunne jo koste på seg å reise, bemidlet som han trolig var etter mange års arbeid i sølvgruvene i Idaho. Det er slett ikke sikkert at det var et personlig forhold mellom Anton og Gjertrud; utvandrere som kom fra samme område i Norge, lot seg ofte avbilde sammen.
 |
| Anton Ulvund til høyre. Og så skulle det vise seg at kvinnen i hatten bak Anton er Gjertrud Bjørseth fra Antons syvende sans. |
Magnhild Furu vet mer om sin svigermor: Hun dro tilbake til Norge og Sunndalen etter noen år, for å besøke slekta der. Det kan ha vært i 1913 eller 1914. Hun hadde planer om å reise tilbake til Amerika, men verdenskrigen satte en stopper for returplanene. I stedet ble hun som nevnt gift med Gunnar, og de fikk etter hvert flere barn. En av sønnene, Ivar født i 1928, ble i voksen alder lærer og rektor ved Sunndal ungdomsskole og senere teknisk sjef i Sunndal kommune. Ivar ble Magnhild Furus mann. Gjertrud døde for øvrig i 1945.
Også Anton hadde planer om å dra tilbake til Amerika da han kom på besøk til slekta i Ålvundfjord i 1913, men også han måtte slå seg til ro i barndomsbygda da verdenskrigen gjorde alle hav utrygge.
Min tante Magnhild legger den siste brikken: Det stemmer at Gennys forlovede var Peder Bjørseth, som altså døde i 1918. Genny ville aldri snakke om hendelsen, men hun sto som Peders forlovede i dødsannonsen i avisa. I 1922 ble Genny gift med Ola P. Grødal.
Dermed var det altså en forbindelseslinje mellom min farfar Anton og min mormor Genny: de hadde en relasjon til hvert sitt Bjørseth-søsken.
Min reise i historien nærmer seg slutten for denne gangen. Jeg har fulgte linjer og spor, og som en Espen Askeladd har jeg plukket med meg det jeg kunne finne i veikanten. Mitt uhøytidelige poeng har i første rekke vært å vise at man kan ha det mye moro – og dessuten få noen innsikter til ettertanke – når man setter i gang med slektsgranskning.
Men at en linje skulle føre meg fra Anton Ulvund til Ole Gunnar Solskjær, det var sannelig mer enn jeg hadde forventet!
Men ingen ting er umulig i dette faget: Det skulle ikke forundre meg om det viste seg at jeg er i slekt med Harald Hårfagre.
Men det søket får vi nok ta en annen dag. Takk for oppmerksomheten!
Kommentarer
Legg inn en kommentar