Var det hvit jul i gamle dager?

Andemor elsker å bade i snøen og ønsker seg hvit jul. Men har hun statistikken på sin side?

Husker du været som var i forrige uke? Kanskje har du en vag forestilling om regn, eller var det snø? Og hva med jula i fjor, hadde vi snø på våre trakter, her i Sunndal? For ikke å snakke om jula i 1980, eller 1971, den finnes vel helst i statistikkene, og ikke i vår skrøpelige og upålitelige hukommelse.

Det er nettopp statistikken jeg har kastet meg over, for å få den hele og fulle sannhet om været på julaften – 24. desember – de siste 43 åra, intet mindre! Meteorologisk institutt har data for en lang rekke målestasjoner over hele landet, og Sunndalsøra er en av dem. Dataene ligger fritt tilgjengelige ute på yr.no.

La oss derfor reise tilbake i historien og oppsøke våre fordums julaftener. Var det virkelig så mye mer vinter da vi var barn og unge, eller er det heller slik at hukommelsen vår har tatt vare bare på det vi helst vil huske: hvite, kalde julaftener, med snø, kornband til småfuglene, realt skiføre, snø i akebakken og god gammeldags julestemning. 

Statistikken vår har opplysninger både om nedbør, snødybde og temperaturer gjennom døgnet. Hovedtallet er temperaturen målt klokka 13 på dagen. Snødybden er målt klokka 0700. 

Før 1983 hadde ikke Sunndalsøra egen målestasjon, og i perioden 1973 til 1982 var målingene lagt til Hanem i Tingvoll. Det kan selvsagt være en del forskjell på både temperatur og snødybde mellom Sunndalsøra og Tingvoll. Før 1973 igjen var målingene lagt til Aursjøen, og der vil både snødybde og temperatur avvike en god del fra Sunndalsøra. Jeg har derfor tatt ut disse Aursjø-åra i denne reviderte versjonen.

Er det så en tendens i tallene? Ja, det må vi vel kunne si. Og det er at de som hevder at det var kaldere og hvitere julaftener i gamle dager – hva nå det er -  faktisk har rett! I de elleve åra fra 1973 til og med 1983 var det bare to år det ikke var snø på julaften. 

Hvis vi ser samlet på de 43 åra fra 1973 til og med 2015, finner vi at det lå snø på bakken på Sunndalsøra/Tingvoll i 20 av disse åra, altså litt under halvparten av åra. Det skulle bety at det er omtrent fifty-fifty om det blir hvit julaften, i det lange løp. Den største snødybden i hele 43-årsperioden perioden hadde vi i 1973 med 55 cm (Hanem) og 1995 med 37 cm (Sunndalsøra).

Den kaldeste julaften i 43-årsperioden kom i 1978. Da knirket det 8,4 minusgrader (Hanem) under vinterskoa våre hvis vi våget oss utendørs. Men det er påfallende få julaftener gjennom hele perioden med skikkelig sprengkulde, om noen i det hele tatt. 

Hva så med nyere tider? Har klimaendringer avskaffet hvit jul og brakt oss sydentemperaturer på julaften? Svaret blåser i vinden, men statistikken forteller oss i alle fall at vi har hatt snøfattige julaftener de siste åra. Fra 2004 til og med 2015 har det vært snø på julaften bare to ganger, i 2010 med 15 cm og i 2014 med fattige 2 cm. Fra 1991 til 2003 var det imidlertid en periode med snø på julaften; i bare tre av disse åra var det snøfritt: 1992, 1994 og 1997. (I 1997 kom all snøen i slutten av oktober, da lå det nesten en meter hos oss i Skjøllendgata, med gult løv som dekor på toppen.)

Siste del av 1980-tallet, derimot, var forholdsvis snøfattig på julaften. Fra 1984 til og med 1990 var det ikke snø på julaften en eneste gang. Det er også denne perioden som kan skilte med den høyeste enkelttemperaturen på julaften: det ble målt 15 plussgrader på Sunndalsøra i 1984. Det er en halv grad foran julaften i fjor (2015), da makstemperaturen kom opp i 14,5 grader. Også i 2013 var det varmt, med 13,6 som makstemperatur, også 2007 hadde 13,6, 1990 hadde 13,8 og 1974 12,2 plussgrader.

Hvis vi ser på hele 43-årsperioden, finner vi at det har vært flere julaftener med plussgrader enn med minusgrader, 25 med pluss og 17 med minus. I 1991 var det null grader. Disse målingene gjelder for klokka 13. Og det er de siste par tiåra som skiller seg ut som de varmeste: I de 20 åra fra 1996 til og med 2015 var det hele 14 julaftener med plussgrader. Hvis vi går til den andre enden og ser på de 20 åra fra 1973 til og med 1992, finner vi en jevn fordeling: 9 julaftener med minusgrader og 10 med pluss (én med 0).

Dette sier altså statistikken. Når det gjelder framtida, så er kanskje det sikreste vi kan si, at det blir vær på julaften også i år. Diverse institutter har begynt å gi oss noen forvarsler, blant disse er Accuweather. Varselet deres for Sunndalsøra forteller at snøværet setter inn på lillejulaften, og så skal det fortsette med snøbyger gjennom hele mellomjula. 

Tilbake til statistikken og våre 43 år fra 1973 til og med 2015. Tabellen viser data for julaften 24. desember for Hanem og Sunndalsøra målestasjoner: år, temperatur målt klokka 13 og snødybde klokka 0700. For noen år har jeg lagt til maks- eller minimumstemperatur i parentes. 

År         Temp (kl 13)         Snødybde (kl 0700)

2015 14,3 (14,5 maks)                    0 cm

2014 - 3,5                                     2 cm

2013 12,7 (13,6 maks)                  0 cm

2012 - 0,4                                    0 cm

2011          1,8                                         0 cm

2010 - 1,2                                   15 cm

2009         - 1,6                                     0 cm

2008         5,6                                      0 cm

2007         11,0 (13,6 maks)                   0 cm

2006          11,7                                    0 cm

2005          3,1                                       0 cm

2004         - 3,4                                     0 cm

2003         7,7                                      25 cm

2002          0,5                                      1 cm

2001        - 1,1                                     34 cm

2000          0,1                                       3 cm 

1999                 10,4                                 39 cm

1998                 3,2                                   13 cm

1997                 7,7                                   0 cm

1996                 3,4                                   30 cm

1995                - 6,3 (min - 11,1)             37 cm

1994                4,9 (maks 11,5)                0 cm

1993                 - 5,4                                 19 cm

1992                 8                                       0 cm

1991                 0                                       5 cm

1990                 13,2 (13,8 maks)            0 cm

1989                 3,5 (9,5 maks)                0 cm

1988                 1,0                                    0 cm

1987                 7                                       0 cm

1986                 - 8,5                                 0 cm

1985                 - 1,3                                 0 cm

1984                 12,1 (15 maks)               0 cm

1983                 - 0,8                                 10 cm

1982                 4,6                                   16 cm

1981                 - 0,5                                 24 cm

1980                 1,1                                   21 cm

1979                  - 2,6 (- 7 min)                19 cm

1978                  - 5,8 (- 8,4 min)             27 cm

1977                  1,8 (8,2 maks)                0 cm

1976                   - 2,4                               28 cm

1975                   - 1,6                               14 cm

1974                   11,7 (12,2 maks)           0 cm

1973                   - 0,6                               55 cm

Kilde: Meteorologisk institutt, hentet fra nettstedet yr.no