Da Sunndal var bedre enn Bodø/Glimt

 

Supersupporter Geir Gjerde med datteren på armen etter kampen mot Bodø/Glimt på Sande stadion. Foro fra Sunndal Fotballs hjemmeside.

Alle snakker om Bodø/Glimt etter lagets fabelaktige prestasjoner i Mesterligaen. Men er det noen som husker at Sunndal var bedre enn bodøværingene – i 1981 og 1987?

Man kan ikke nekte for at det i dag er en viss forskjell på Bodø/Glimt som vinner alt på alle nivåer, og Sunndal, som spiller sine bortgjemte kamper på nivå fem i 4. divisjon. Ikke minst derfor trenger vi en liten opptur på historiens og nostalgiens vinger.

For Sunndal var jo en fotballstorhet for noen tiår siden, og la oss ta et par turer tilbake til Sande stadion på 1980-tallet. Vi kan begynne i 1981, da Sunndal hadde rykket opp til 2. divisjon, som den gangen var nivå to i norsk fotball, mens eliteserien het 1. divisjon. 2. divisjon besto av to avdelinger, og Sunndal spilte i avdeling B, sammen med blant andre Bodø/Glimt, Molde, Kristiansund og Tromsø.

Sunndal innledet sesongen med en sterk hjemmeseier mot Tromsø på Sande, 2-0, etter scoringer av Jarl Torske og Egil Andresen. I den andre kampen skulle Sunndal møte Bodø/Glimt, også den kampen gikk på Sande stadion, 3. mai 1981. På Bodø/Glimt spilte legenden Harald Dutte Berg, 39 år gammel. Berg hadde spilt 43 landskamper for Norge, og hadde bak seg en stor karriere som proff i utlandet.

Men på Sande fikk ikke Berg utrettet stort, det ble en ganske jevn kamp, som endte 0-0, etter at Sunndal ble snytt for en såpeglatt straffespark, skal vi tro avisreferatene, som dessverre ikke hadde lagoppstillingene i sine referater. Kanskje det mest imponerende med denne kampen var tilskuertallet, på godt og vel 2600. Det var litt av en stemning på tribunene!

Fra Aura Avis sin dekning av kampen.

Etter kampen sa Bodøs trener Joseph Hooley at kampen ble som forventet mot et nyopprykket lag. Sunndal spilte bra, men han trodde ikke laget ville ha noe å gjøre i toppen av tabellen, laget ville sprekke utover i sesongen. Sunndals trener, den unge nederlenderen Kees Bentem, var ganske fornøyd, selv om laget ikke skapte all verden av målsjanser. Bentem hadde kommet til Sunndal med en helt ny treningskultur: Han fikk spillerne til å løpe så langt og så hardt at mange av dem kjenner blodsmaken i munnen den dag i dag!

Hooley fikk litt rett: Utover i vårsesongen sprakk Sunndal, etter å ha spilt 0-0 borte mot Molde i tredje serierunde. Det ble mange tap og laget falt på tabellen. Laget kvittet seg også med trener Bentem, og spillerne Jarl Torske, Torgeir Vatten og Gunnar Furu overtok.

Så kom høstsesongen, og den ble innledet på aller beste vis mot Tromsø på Alfheim. Sunndal vant 3-1, etter scoringer av Egil Andresen, Tom Myklebust og Olav Thorvaldsen. Det hjalp lite for Tromsø at laget for første gang stilte med Per-Mathias Høgmo i denne kampen.

Returoppgjøret mot Bodø/Glimt på Aspmyra ble også en god kamp for Sunndal, den endte 1-1, etter at Bodø tok ledelsen, men Sunndal utlignet ved Stein Erik Hegerberg.

Slutt-tabellen viser Sunndal på en imponerende fjerdeplass, og det må vel være den beste prestasjonen i Sunndal Fotballs historie.

1980-tallet ble en storhetstid for Sunndal Fotball. Sesongen 1982 ble riktig nok en nedtur, med tiendeplass og nedrykk. Men i 1984 var laget tilbake i 2. divisjon, og ble til slutt nummer ni. I 1985 kom laget på en sterk femteplass, i 1986 ble det igjen niendplass, og i 1987 kom laget på en sjetteplass, på plassen foran nettopp Bodø/Glimt.

Og det bringer oss tilbake til Sande stadion, søndag 10. mai 1987. Da var Bodø/Glimt igjen gjester på Sande, og igjen skulle bodøværingene dra målløse fra Sunndal. Innbytter Ola Einar Øyen ble matchvinner med sin scoring noen minutter før slutt, etter en perfekt lissepasning fra Egil Ruud. Laget til Sunndal var følgende: Andreas Juliussen, Willy Nikolaisen, Ole Sveen, Jostein Sæther, Lars Sæther, Bjørnulf Sundstrøm, Gunnar Furu, Edmund Kammen, Egil Ruud, Tor O. Torve, Roald Negård. Innbyttere. Ola E. Øyen og Gunnar Lien

Ola Einar Øyen scorer mot Bodø/Glimt. Faksimile gra Aura Avis. 

Pussig nok var det langt færre tilskuere på denne Bodø-kampen enn den i 1981, bare 781 tilskuere så kampen.

Så, i 1988, var de gylne dager over for fotballen i Sunndal: Laget ble nummer tolv og sist i 2. divisjon av deling B. Dermed var ferden nedover i divisjonene begynt, mens det gikk motsatt vei for Bodø/Glimt.

Hvorfor gikk det slik? Forklaringen er sikkert sammensatt og komplisert, men jeg vil tro at det handler mest om ressurser (penger) og folketall. Ennå på 1980-tallet kunne små bortgjemte og fattige klubber som Sunndal hevde seg i toppen av norsk fotball, gjennom god utvikling av egne talenter. Kjøp og salg av spillere var ennå i sin spede begynnelse. I 1981 var utrolig nok en klubb som Bergsøy fra Sunnmøre i samme avdeling som Sunndal i 2. divisjon, det var også Nessegutten fra Levanger.

Det samme ser vi kvinnefotballen. Toppserien i 2015 besto av en rekke lag fra små steder og klubber uten noen tradisjoner i herrefotball, som Amazon Grimstad, Sandviken, Medkila og Klepp. I dag har de store herrelagene overtatt også kvinnefotballen, som Rosenborg, Molde, Viking, Bodø/Glimt, Brann. 

Likevel; penger er ikke alt. Nettopp en klubb som Bodø/Glimt har jo vist at en selv en minimygg fra Polarsikelen kan vinne over de mest pengesterke klubbene i verden, gjennom målrettet og tålmodig arbeid, der det bygges en fotballkultur som er så sterk at den velter klubber som i for stor grad er bygd på overbetalte enkeltspillere, og der lag- og kulturbygging kommer i andre rekke. 

Og så sent som i 2025 var lille Brattvåg fra Sunnmøre svært nær ved å rykke opp i Obos-ligaen. Brattvåg har cirka 2500 innbyggere.

Så kanskje er det håp for Sunndal også?

Men når det er sagt: Det er neppe krise og katastrofe om Sunndal spiller et stykke nede i divisjonene, det viktigste må tross alt være at spillere og klubb trives der de er og har realistiske oppfatninger av hva det er mulig å oppnå.