Hva med et kvotesystem for språklige utslipp?

Else-May Botten i Politisk kvarter på NRK mandag 4. mars.

Også denne mandag morgen står et fast rituale på mitt spinkle program: en kopp kaffe og Politisk kvarter på tv. 

Kaffen smaker ikke all verden, men det er neppe kaffen det er noe i veien med, heller min egen dagsform. Uten at jeg kan peke på noen spesielle symptomer akkurat i dag, jeg pleier ellers å ha en del av dem, innbilte eller reelle, det er vanskelig å skille det ene fra det andre. 

Kanskje er det denne smågufne følelsen som gjør at jeg får en skjev inngang også til Politisk kvarter. Temaet er som ventet Arbeiderpartiets syn på norsk oljepolitikk, slik det har kommet til uttrykk på flere fylkesårsmøter i partiet de siste dagene. Flere av lagene har tatt til orde for at ingen av blokkene i Lofoten og Vesterålen bør konsekvensutredes, og at det bør være partiets politikk, med vedtak på det kommende årsmøtet.

Else-May Botten er dagens gjest i Politisk kvarter. Hun er som kjent Ap-representant for Møre og Romsdal på Stortinget. Mitt inntrykk av Botten er at hun er en dyktig og lojal politiker, med mye erfaring. Hun tar ikke gjenvalg til Stortinget i 2021, da går hun over i stillingen som fylkesmann for Møre og Romsdal.

Til Politisk kvarter forteller Botten at hun har skiftet syn på oljepolitikken for Lofoten og Vesterålen, og at hun nå går imot en konsekvensutredning. 

Det er en ryddig og redelig innrømmelse, som det står respekt av. Men etter at jeg har slurpet i meg dette førsteinntrykket sammen med kaffen, setter jeg fra meg koppen med et sukk. For nå er hun i gang, Botten altså. I forhold til, sier hun, og så sier hun en setning til, og så i forhold til igjen. Og jeg holder pusten resten av programmet mens i forhold til renner ut av Bottens munn fortere enn oljespruten i Nordsjøen. Den som ønsker å telle, kan gå inn på NRK-arkivet, søke opp programmet og sette i gang. Det gjelder å holde tunga rett i munnen, i så fall!

Jeg må innrømme at jeg er en anelse skuffet. Kanskje hadde jeg i et anfall av naivitet trodd at det var over nå, at politikerne i alle fall på Stortinget hadde tatt til seg at i forhold til ikke er moderne lenger, i forhold til slik det var for cirka for ti år siden. I løpet av de siste årene har politikere og andre samfunnssnakkere blitt mer raffinerte, nå snakker de om fortellingene sine, ja de mest avanserte slår til med narrativer! Og så er de selvsagt på reise hele tida, og da tenker jeg ikke på slike som det blir reiseregninger av, men reiser i betydningen at man har vært med på noe: Det har vært en fantastisk reise!

Men Botten holder seg til kjente reiseruter og gjenreiser i forhold til med full kraft. Det kan virke som om hun ønsker å slå fast at dette nærmest er hennes uttrykk, til odel og eie, for evig og alltid. 

Da vet vi i det minste hva vi har i vente når Botten blir vår fylkesmann i 2021. Vi har et par år på oss til å forberede oss. Hvis man da ikke skulle driste seg til å komme med et lite forslag: Hva med å innføre et kvotesystem for språklige utslipp i politikken? Omtrent slik som man har for CO2-utslipp i industrien? 

Det kunne innebære at hver av politikerne på Stortinget og personer i andre offentlige organer fikk seg tildelt et visst antall kvoter for utslipp av i forhold til, la oss si tjue stykker på et år. Med dette systemet ville Botten få tjue gratisutslipp av i forhold til, uten konsekvenser. Når disse er oppbrukt (Botten brukte anslagsvis ti kvoter i Politisk kvarter), må den enkelte politiker kjøpe kvoter av andre politikere, som har et underforbruk av uttrykket, og som dermed kan selge. Da kunne for eksempel Botten kjøpe i forhold til-kvoter av Jonas Gahr Støre, han tar jo aldri dette simple uttrykk i sin dannede munn, og han vil dermed spare kvoter i bøtter og spann. 

På denne måten ville de samlede utslipp av i forhold til kunne gå betydelig ned.  Selvsagt må man ta med i regnestykket at noen politikere i ren abstinens vil ty til andre klisjeer, slik at utslippene av disse vil øke kraftig. Trolig vil likevel de samlede utslippene gå ned.

Men om dette vil bidra til å stanse den språklige oppvarmingen av kloden, det skal jeg ikke ha sagt noe om. I alle fall og uansett skjenker jeg meg selv en kopp kaffe til, og nå smaker den fortreffelig!