 |
| Lars Brekken (1851-1924) og Lisbet Nilsdatter Åsen (1862-1895) |
Min far døde i 1985 og tok med seg alt det han kunne ha fortalt – hvis jeg hadde spurt – i grava. Men én gang – da vi møttes der ute i gangen – stanset han meg og spurte forsiktig om jeg visste hvem de to på bildet på veggen var. Jeg svarte som sant var, at det visste jeg ikke. Far sukket forsiktig og litt oppgitt og sa at det var Lars og Lisbet, hans bestefar og bestemor på morsiden i Ålvundfjord og Surnadal. Så pekte han på det rikt dekorerte speilbordet i tre lenger borte i gangen. Det har Lars laget, sa han, Lars var maler og treskjærer og var en svært dyktig håndverker.
I mange tiår forble Lars og Lisbet ute av mitt liv. Så for et par år siden – og det hadde trolig med alderens eksistensielle alvor og et par praktiske omstendigheter å gjøre – dukket de to opp igjen. Vi skulle rydde i mors leilighet i forbindelse med at hun flyttet til sykehjemmet på Sunndalsøra. Jeg hadde god plass i kjelleren hjemme på Grøa, og slik gikk det til at bildet av Lars og Lisbet havnet i mitt hus.
 |
| Guro Brekken Ulvund (1895-1922) og Anton Ulvund (1879-1947). |
Også min søster Guri døde så altfor tidlig, bare 50 år gammel, i 2001. Også hun ble tatt av kreften.
En stund etter at jeg hadde skrevet om Guro og Guri, var jeg på leting etter noen gamle fotoalbum i kjelleren. Da falt blikket mitt på det gamle bildet av Lars og Lisbet. I samme øyeblikk begynte tankene endelig – til slutt – å vandre: Hvem var hun, hvor kom hun fra, og hvordan kan hennes liv ha vært?
De første opplysningene fant jeg i bind tre av Stangvikbøkene til Hans Hyldbakk, under garden Brekkan i Ålvundfjord. Lars Brekken (han på bildet, min oldefar) var født i 1851, som det niende og siste barnet i en stor søskenflokk. I 1894, 43 år gammel, ble han gift med Lisbet Nilsdatter Åsen fra Surnadal.
I Hyldbakks Surnadalsbøker på biblioteket fant jeg flere opplysninger om Lisbet. I bind 2 av Heimar og ætter i Surnadal, under Åsbakken side 17, står det at Lisbet var født i 1864, at hun ble gift med Lars Brekken og at de fikk datteren Guro. Guro ble gift med Anton Ulvund (min farfar) og de bosatte seg på Heggdal i Ålvundfjord. Så står det videre: Lisbet ble siden oppattgift med Ola Larsson Åsen, utvandret til Amerika.
 |
| Guri Ulvund (1950-2001). |
Her ramler spørsmålstegnene inn. Kan det stemme at Guro og Anton bosatte seg på Heggdal; det som senere ble brusfabrikken Nordmi, og der jeg ble født i 1951 og bodde til jeg flyttet til Sunndalsøra sju år gammel? Umulig. Heggdal ble bygd i 1932, etter at Anton solgte gården Bønnan til Reiten-familien. Da Anton flyttet til Heggdal, hadde kona Guro vært død i ti år. (At også undertegnede er kommet med i denne Stangvik-boka og kalles Anre, skal jeg glatt tilgi deg, Hyldbakk...)Jeg stusser videre: Hvordan kunne det gå til at Lisbet ble gift på nytt, med Ola Larsson Åsen? Hva hadde skjedd med mannen hennes, Lars Brekken? Hadde Lars og Lisbet blitt skilt, eller hadde Lars dødd? Det er nå det går opp for meg at jeg må gå til kildene, at Hans Hyldbakk nok var en fin poet og skrev de vakreste dikt om Vårsøg og Nordmørsminner. Kanskje var han litt for mye poet og dikter også når han skrev bygdebøker? Til hans unnskyldning skal sies at bygdebokforfattere på denne tida hadde langt færre hjelpemidler enn vi har i internettets tidsalder.Så begynner jeg å lete på nettet, i gamle kirkebøker, folketellinger og andre kilder. Jeg må tilstå at jeg går i ukjent terreng, som nybegynner på alt som har med slektsgransking å gjøre. Dette har ganske enkelt ikke vært innenfor mitt interesseområde.
Jeg skjønner fort at kildene er i ulik forfatning: Mye er bare scannet, det vil si at sidene i for eksempel gamle kirkebøker framstår med prestens eller klokkerens nærmest uleselige originale håndskrift. Her må man bla seg fra side til side, fra år til år, og det er ikke mulig å søke på navn. Tålmodighet er en dyd. Andre kilder, særlig når vi nærmer oss år 1900, er skrevet av fra originalen og gjort søkbare i Arkivverkets databaser (Digitalarkivet). Da blir det selvsagt mye enklere og raskere å finne opplysninger.
Det vil si, hvis man vet hvilket navn man skal søke på. Navneskikken på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet er en historie for seg, en historie der kvinner var sine fedres døtre. Jeg forsøkte for eksempel å finne min mormor Genny Grødal, født på garden Sande i Sunndal i 1895. Søk på Grødal og Sande fører ikke fram, heller ikke på Genny. Men gjennom et par tilfeldigheter finner jeg henne, som Guenny Margrethe Endresdatter! Hun var jo datter til Endre. I 1922 gifter Guenny seg med Ola Grødal, og brudens navn er Genny Margrethe Sande.
Dette henger selvsagt sammen med at folk brukte gardsnavnet som etternavn, og når man flyttet til en annen gard, så byttet man gjerne også navn. I 1923 fikk Norge for øvrig ny navnelov, og den påbød kvinner å ta mannens etternavn når de giftet seg.
Tilbake til min oldemor Lisbet. I kildene på nettet (Ministerialbok for Stangvik prestegjeld) finner jeg henne som Lisbeth Nilsdtr. Aasen (gift med Lars i 1894), som Lisbeth Nilsdtr. Kvande (dødsmelding i 1895). Kvande-navnet henger trolig sammen med at Lars og Lisbet ser ut til å ha vært bosatt på Kvande i den korte tida de fikk sammen som ektefolk. Lars har trolig bodd på Kvande da han ble kjent med Lisbet. Både i dødsmeldingen og bryllupsmeldingen står det at Lisbet er født på Kvendbø. I kirkeboka for 1877 finner jeg Lisbet (uten h) som konfirmant. Da heter hun Lisbet Nielsdtr. Kvendbø, med Niels Olsen Schei og Marit Eriksd. som foreldre. Her får Lisbet for øvrig et godt skussmål: karakteren Meget god i kristendomskunnskap og flid!
Jeg leter videre etter Lisbets fødselsår, men finner henne ikke i kirkeboka under 1864, slik Hyldbakk hadde opplyst. Men i 1862 dukker hun opp, med de samme foreldrene: Niels og Marit. 1862 altså, og ikke 1864. Hvor kan Hyldbakk ha tatt 1864 fra, ut av løse lufta?
Da slår det meg: Lisbet var født i 1862 og døde i september 1895. Da var hun bare 33 år gammel. Dødsårsak er ikke oppgitt. Datteren Guro ble født tidligere samme år, i mars 1895. En ny tragedie med andre ord. Jeg hadde jo skrevet om Guro som døde 26 år gammel, og etterlot seg tre små gutter. Med mora Lisbet var det nesten like ille: Hun døde da datteren Guro bare var et halvt år gammel. Kan det ha vært kreft, det også?
Jeg ser for meg maler og treskjærer Lars Brekken: Etter ett års ekteskap har han mistet sin kjære Lisbet, det vesle barnets mor. Hva skal han gjøre nå? Skal han bli boende på Kvande som enkemann? Lars tar en dristig beslutning: På et eller annet vis klarer han å skrape sammen nok penger til å kjøpe garden Gjersvold på Ålvundeid. I folketellingen for 1900 finner vi Lars og datteren Guro her. Men de blir ikke lenge. Etter få år selger Lars garden og flytter hjem til Brekkan, sammen med sin datter Guro. I folketellingen for 1910 er begge to bosatt på Brekkan.
Fem år senere, i 1915, flytter Guro til Bønnan nede ved fjorden, gifter seg med gardgutten Anton Ulvund og de får tre sønner, som nevnt. På et eller annet tidspunkt flytter også Lars etter datteren til Bønnan, og det er her han dør av alderssvekkelse i 1924.
Hva kan Lars ha tenkt i sine siste stunder? På livet som rammet ham så hardt: først kona Lisbet som døde fra ham og deres felles barn etter ett års ekteskap, deretter datteren Guro som ble borte så altfor tidlig, mens han, gamle karen, fikk leve videre. Livets blinde urettferdighet, tenker Lars, og ser ut over blikkstille Ålvundfjorden, de han sitter i skyggene utenfor stua på Bønnan.
 |
| Trolig dro Lisbet til Amerika, der den første ektemannen døde. |
Kildene forteller at ekteskapet mellom Ola og Lisbet ble inngått i 1887. Ola var snekker på Åsen, står det i kirkeboka. Her står det videre at Lisbets fødested var Schei, og ikke Kvendbø. Hva som er sant, vet ikke jeg. Denne Ola må ha forsvunnet ut av Lisbets liv en gang mellom 1887 og 1894, da hun jo ble gift med Lars Brekken. Hva skjedde med Ola? Hyldbakk nevnte at Lisbet utvandret til Amerika. Kan paret ha dratt sammen dit? Jeg søker informasjon om utvandring fra Surnadal og kommer over nettstedet Nordvikslekt. Her er en oversikt over utvandrere fra Surnadal. Og ganske riktig, her finner jeg først Ola Larsson Åsen, født 1861. Det står ikke når han utvandret og hvilken stat han kom til. Men det står at han døde i USA, ukjent år.
 |
| Ekteskapet mellom Lisbet og Ola i 1887. |
Hva med Lisbet? Lenger nede i lista finner jeg også henne. Riktignok med fødeåret 1864, som hos Hyldbakk, men med riktige opplysninger om foreldre. Her står det for øvrig at hun ble født på Åsbakken. Et øyeblikk begynner jeg å lure på om Hyldbakk og andre har blandet sammen en Lisbet født i 1862 og en født i 1864. Uansett: på utvandringsskjemaet står det at Ola Larsson Åsen var Lisbets første mann, og at Lars Brekken var den andre. Og der slutter historien, ifølge skjemaet, for Lisbet døde i USA, som sin mann Ola.
Dette er utvandringsopplysningene om Lisbet på nettsiden Nordvikslekt:
Lisbet Nilsd. Åsen
Kjønn: K
Personinformasjon
Født: 1864 - Åsbakken Eidet Surnadal
Død: i USA
Begravelse:
Foreldre
Far: Nils Ols. Telstad (1830-1911)
Mor: Maret Eriksd. Kvendbø (1819- )
Ektefeller og barn
1. Ola Larss. Åsen (1861 - )
Ekteskap:
2. *Lars Martinuss. Brekken (1851 - 1924)
Ekteskap: 1894
Barn:
1. Gurå Larsd. Brekken ( -1922)
Men det var neppe et gjenferd Lars Brekken giftet seg med i 1894. Hvis det var slik at Lisbet dro sammen med sin første mann til USA, må hun ha kommet tilbake. Trolig har Ola dødd ganske fort etter ankomsten til det nye landet (paret hadde ikke rukket å få barn), og Lisbet så ikke annen råd enn å flytte hjem igjen til Norge. I 1892 etterlater hun seg et nytt livstegn i Norge: Da er det foretatt skifte som en følge av dødsfallet til Lisbets første mann Ola. Og endelig, i 1894, kan Lisbet ha håp om å finne en viss ro og trygghet i livet: Hun flytter til Kvande og gifter seg med Lars Brekken. Den 18. april det året står bryllupet, og knapt et år senere kommer Guro til verden, den 18. mars 1895. Den 20. september samme år dør Lisbet, av årsaker jeg ikke har vært i stand til å finne.
Historien kunne ha sluttet her, men i jakten på våre forfedre er det en uendelighet av ledd, har man først begynt å grave, er det nesten umulig å si stopp. Jeg nevnte i forbifarten Lisbets foreldre; Nils Olsen Schei og Marit Eriksdatter (Kvendbø). Nå kaster jeg mine øyne på Marit, og kanskje er det med et lite håp om endelig å finne en kvinne i denne slektslinja som fikk leve et langt og stabilt liv. I en av Hyldbakks Surnadalsbøker, under garden Austistua på Kvendbø, finner jeg henne: Maret, født i 1819, gift 1861 med Nils Olson Telstad på Åsbakken. Denne Nils må være den samme som før nevnte Niels Olsen Schei. Nils var født i 1830 og var således elleve år yngre enn Marit. Hun var godt voksen, 42 år, da hun giftet seg med Nils. Marit satte uansett et barn til verden, og det var datteren Lisbet, født året etter bryllupet, i 1862.
Hvor ble det av Nils og Marit? Jeg setter meg ned med Hyldbakks bøker og går fra gard til gard. Under Oppigard på Telstad (Gards- og ættesoge, bind 3) finner jeg Nils. Det står om ekteskapet med Marit, som altså ble inngått i 1861. Videre står det at Nils bygslet plassen Bårdshaugen på Skei og senere Åsbakken på Eidet. Kan det forklare at både Skei og Åsbakken er oppgitt som fødested for Lisbet? Men det står mer: Nils ble gift på nytt i 1868 med Brit Olsdotter Skei, Utistua.
Spørsmålet melder seg straks: Hva skjedde med Marit, som jo Nils giftet seg med i 1861? Døde hun, eller kan paret ha blitt skilt? Jeg går løs på oversikten over døde i Surnadal mellom 1862 og 1868, men finner ikke Marits navn. Men hos Hyldbakk i Heimar og ætter i Surnadal, bind 2, finner jeg en opplysning: Nils Olson var enkemann da han ble gift på nytt med Brit Olsdotter Skei. Dermed kan jeg føye enda en av våre kvinner inn i rekken av altfor tidlig døde: Marit, Lisbet, Guro, Guri. Også i Marits tilfelle mistet et lite barn, Lisbet, sin mor så altfor tidlig. Kanskje døde Marit i barselseng i 1862, 43 år gammel?
Men jeg stusser over noe Hyldbakk skriver, under kapitlet om Åsbakken. Her står det som nevnt at Nils og Marit ble gift i 1861, og at de hadde to barn: Ola født i 1862 og Lisbet i 1864. Hvor kommer denne Ola fra? Hvis dette stemmer og han ble født i 1862, da kan jo ikke Lisbet også ha blitt født i 1862, hvis de da ikke var tvillinger. Jeg har ikke noe godt svar på spørsmålet, selv etter at jeg har sett gjennom kirkeboka for 1862 (fødte) uten å finne spor etter denne Ola.
For Nils gikk livet uansett videre. I Hyldbakks Heimar og ætter i Surnadal, bind 1, under Bårdshaugen, står det at husa på denne plassen brant ned i 1860. Nils og Brit bygde opp igjen husa, og Nils står oppført som husmann her under utskiftinga i 1863. Allerede i 1864 flyttet Nils og Brit fra Bårdshaugen og kom til Åsbakken. Trolig var toåringen Lisbet med på ferden, morløs og spent på det nye som nå møtte henne.
Hva som videre skjedde med Lisbet, i åra som gikk før hun ble gift første gang i 1887, har jeg ennå ikke funnet ut av. Kanskje ligger det historier og opplysninger et sted, ventende på en fjern slektning som sitter foran en pc hjemme på Grøa, over 150 år etter at hun ble født.
Gratulere! Godt forska!
SvarSlett