Telefonregningen som vokste


Da jeg sjekka regningen fra Telenor, fikk jeg meg et par overraskelser.
Jeg er en troskyldig og enkel mann når det gjelder IT og telefoni. Men i går sjekka jeg telefonregningen min for første gang på lenge. Det ble noen a ha-opplevelser.

Jeg trenger faste og klare holdepunkter når det gjelder bruken av telefonen: Et Telenor-abonnement med fast månedspris og noe tilgang til såkalt mobildata (1 GB), som uansett er langt over mitt stakkars forenklede gammelmannsforbruk. Jeg passer meg vel for å skru på denne mobildata, i frykt for at det skal komme ukjente stråler fra verdensrommet og påføre min regning sjokkartede beløp. Derfor er WiFi min trygge havn, selv om jeg ikke vet hva disse bokstavene står for.

Jeg hadde forstått det slik, at med mitt fastpris-abonnement og tilgangen på mobildata, kunne jeg nærmest gå bananas på telefonen, ringe i hytt og vær og sende bilder, snapchats og sms-er til hvem jeg måtte ønske, så ofte det behaget meg. I alle fall så lenge jeg befant meg hjemme under WiFi-ens trygge paraply.

Men så skjedde det urovekkende: jeg oppdaget at knappen for mobildata hadde stått på i et par dager, uten at jeg hadde vært klar over det. Alarm! Jeg satte meg straks til pc-en for å sjekke min ruinerte saldo hos Telenor. Til min forbauselse husket jeg passordet til Mine sider, jeg fant fram til Mitt forbruk, så langt i januar 2017, og holdt pusten. Fasiten var denne: Jeg hadde knapt bruk av kvoten min for mobildata. Jeg sukket av lettelse og vurderte å sette over kaffen for å feire.

Men så fikk jeg øye på et opplysning: Forbruk i januar: 46 kroner. Ikke rare greiene selvsagt, men jeg ble nysgjerrig. Hadde ikke jeg et abonnement med fast månedspris? Hadde Telenor likevel puttet inn noe med små skrift? Etter litt leting fant jeg den detaljerte oversikten over mine telefoniske utskeielser på nyåret. Punkt for punkt kom sannheten for en dag. Den var som følger:

Én enkelt samtale hadde kostet meg 40 kroner. Det var en samtale på 11 minutter til et 815-nummer. For all del: Det var en helt uskyldig oppringing til et norsk firma for å få informasjon angående et kjøp, ikke noe mer pikant enn det. Jeg hadde jo trodd at mitt faste abonnement dekket også slike 815-nummer, men den gang ei. Prislista til Telenor viser at slike numre (!) koster kroner 3,49 per minutt. Og mye verre blir det hvis du drister deg til å ringe nummer som starter meg 820, da kan prisen for enkelte numre komme helt opp i 26 kroner. 

Neste beløp på mitt forbruk lå under posten Andre tjenester og var på 3,43 kroner. Et fillebeløp selvsagt, men hva var det? Jo, det var bruk av tjenesten BankID på mobil. Hæ? For noen uker siden hadde jeg i triumf klart å lære meg å bruke denne innloggingsvarianten for å komme inn i nettbanken. Det er varianten der du slipper kodebrikke (fysisk eller som app på telefonen) og logger inn ved hjelp av rare sms-meldinger fra teleselskapet: RUND KU, SMAL BIL osv. Pussig og enkelt. Jeg hadde altså blitt en del av den moderne framtidsrettede verden og så nærmest litt ned på dem som fortsatte strevde med brikkene sine. Men det koster å være kar! Telenor tar nemlig, gikk det fram av oversikten for mitt forbruk, 49 øre for hver gang du logger deg inn med den runde kua, og samme beløp for hver betaling du utfører i nettbanken. 

Jeg måtte bite i det sure korset og  krype til eplet: Jeg betalte for en innlogging som brikke- og app-brukerne fikk helt gratis. Jeg bestemte meg der og da for å ile tilbake til fortida. 

Gjennomgangen fortsatte: Jeg hadde blitt belastet 1 krone for en sms. Atter Hæ! Er ikke sms-er gratis heller, nå lenger? Nei da, ikke hvis du sender en sms til et nummer med fire eller fem sifre. Kanskje ikke så ofte vi gjør det, men jeg må ha gjort det én gang, og fikk svi for det. Og da sier det seg selv at MMS ikke er gratis heller. Og det er det ikke, Telenor tar – i alle fall i mitt abonnement – to kroner for hver MMS, uansett hvem du sender til. Jeg hadde sendt én. 

Slik var altså mitt regnestykke. Ikke noe stort beløp, men greit å vite hvor det kom fra. Heldigvis hadde jeg ikke ringt til et femsifret nummer, slik jeg gjorde før jul. Da skulle jeg ha noe informasjon fra banken min og ringte sentralbordet, 07300. Ikke tenkte jeg på at det kostet noe, dette var selvsagt kundeservice som banken betalte for, trodde jeg. Vil de ikke ha meg som kunde? Prisen er i alle fall denne: kroner 1,99 per minutt. Telenor har selvsagt sin egen kundetelefon, og her slår selskapet virkelig til med et strålende tilbud til sine kunder: den koster bare 80 øre per minutt (for Frihet-abonnementene).

Rent intuitivt har jeg unngått å ringe opplysningstjenester med min mobil. Og det var da enda bra. For det koster. Opplysningen 1881, for eksempel, skal Telenor ha tjue kroner minuttet for å sette deg i kontakt med. For veirapporter, ruteopplysninger etc er prisen to kroner per minutt. Men du sparer på å ringe til ambulanse og legevakt, det er nemlig gratis.

Prisene vil selvsagt variere i henhold til abonnementet du har, og hvilket mobilselskap du er kunde i. Uansett er det nok grunn til å ta påstander om såkalt fri bruk med mange klyper salt. 

Jeg tar telefonen, går inn på innstillinger og sjekker at den trygge WiFi-en er påslått, mobildata av. Det er da tross alt noe, og nå kan jeg sette over kaffen. 

Kommentarer

Populære innlegg