mandag 18. april 2016

Når sunndalinger skal bestemme i Nesset


Hvis folkeavstemningen 25. april gir ja til sammenslåing med Nesset, må politikere i Sunndal være forberedt på å avgjøre tunge stridsspørsmål i Nesset, blant annet skole- og barnehagestruktur, saker som er vitale for bygder som Eresfjord og Vistdal.

Bofellesskapet i Vistdal, skoler og barnehager i Eresfjord og Vistdal, slike saker blir det opp til politikere fra Sunndal å avgjøre, hvis det blir ja til sammenslåing mellom Sunndal og Nesset. (Bildet er tatt under et møte i Sunndal kommunestyre.)

Men slike konkrete problemstillinger er sjelden nevnt av politikerne som nå legger slik flid i arbeidet med å utradere Sunndal kommune, en kommune det har tatt folket i Sunndal, politikere og kommuneansatte femti år å bygge opp til den flotte, effektive og identitetsskapende enheten den er i dag. 

Nei, det vi får høre, er hakket i plata om at vi ikke kan stå alene, vi må bli større, vi må slå oss sammen med Nesset. Tilhengerne er også villige til å skusle bort det fine navnet på kommunen vår, Sunndal kommune. Det skjer uten at den jevne mann og kvinne i Sunndal har sett noe behov for å endre kommunegrensene, eller navnet.


Jeg tviler ikke på motivene til ordfører Refstie og andre ja-forkjempere; de vil det beste for Sunndal og sunndalinger, og det har jeg respekt for. Men konsekvensen av den kampen de nå så iherdig fører, er at kommunen vår blir ofret på alteret til den blå-blå regjeringas sentraliserings-gud, uten at vi får noe av vesentlig verdi tilbake.

Fremmedgjøring
Jeg er for så vidt ikke så overrasket over at ledelsen i Arbeiderpartiet i Sunndal går inn for dette. Partiet er et lydig ekko av moderpartiet, som de siste tiåra er blitt preget av følgende: I stedet for å bringe fram og forsvare det folket er opptatt av, er partiet blitt en fjern administrator av oppblåste byråkratiske nyordninger i det offentlige, som NAV-reformen, samhandlingsreformen, høyskolereformen, politireformen, helseforetakene, og nå sist kommunereformen, reformer der partiet enten  sjøl er pådriver, stiller seg bak eller går i takt med de mørkeblå kreftene i politikken, krefter som forsøker å innbille oss at alt blir så mye bedre bare det blir større. 

Alt dette skjer mens vi vanlige folk ute på arbeidsplassene, studenter, pensjonister og mange andre grupper, begynner å bli luta lei av vi aldri får være i fred for nidkjære reformister, som stadig skal snu opp ned på hverdagene våre og livene våre. Vanlige folk blir stadig mindre og mer usynlige brikker i et byråkratisk og fremmedgjørende samfunn, med en politisk elite som bruker og utvider byråkratiet til sine utallige formål.

Og rekkene sluttes i Sunndal Arbeiderparti (med hederlige unntak). I fjor dekket jeg som journalist et møte i økonomi- og planutvalget i Sunndal kommune. I en pause i møtet sa Aps varaordfører Janne Merete Rimstad Seljebø følgende til meg:
– Kommunereformen er en privatiseringsreform, der demokratiet blir satt til side. Målet er å skape store enheter, som legger til rette for at kommunale tjenester blir satt ut til private selskaper, det er det som ligger bak.

Men nå ser vi at også Seljebø stiller seg bak sin smilende ordfører Ståle Refstie og vil ha en sammenslåing med Nesset. Det er skuffende at også noen ledende politikere i Senterpartiet i Sunndal stiller seg bak kommunereformen, jeg trodde partiet var en garantist mot de blå sentraliseringsframstøtene. 

Sunndal er passe stor
Sunndal kan altså ikke klare seg alene? Hvor tar man det fra? Selvsagt kan Sunndal fortsette alene! Vi er en kommune med over 7000 innbyggere, og vi er allerede godt rigget for å ta oss av både dagens og framtidas kommunale oppgaver. Det vises til en ny inntektsmodell, som angivelig kommer til å ramme kommuner som blir stående alene. Dette er ren skremselspropaganda. For det første har ikke Stortinget vedtatt noe ny modell, og er det virkelig noen som tror at Høyre og Frp får med seg sine støttepartier KrF og Venstre på en modell som vil torpedere kommuner med 7000 innbyggere? Dra lenger ut på landet med den!

Jeg mener Sunndal kommune har en ideell størrelse. Det er vår kommune som er robust, ikke de som er enda større. Det går nesten ikke én dag uten at mediene bringer historier om sviktende eldreomsorg og dårlig kommuneøkonomi i store kommuner.

Men så får vi høre at vi kan motvirke sentraliseringa nettopp ved å alliere oss med Nesset, og det pekes på at den nye kommunen blir stor og rik og sterk. Dette er en illusjon. Ja, Sunndal og Nesset blir en stor kommune, i geografisk utstrekning, og det fører til mer byråkrati, ikke mindre. Pleie- og omsorgssektoren med et omfattende tilbud av hjemmetjenester, for eksempel, skal drive et tilbud i bygder og steder som strekker seg fra grensa mot Rauma og Molde, nordover mot Surnadal og østover mot Oppdal. Det blir et omfattende puslespill når pleiepasienter fra Vistdal, Eresfjord, Neslandet og Gjøra skal fordeles på institusjonene i den nye kommunen. Trolig vil noen fra Sunndal i enkelte perioder havne i Eidsvåg, mens pasienter fra dagens Nesset vil måtte dra inn til Sunndalsøra. Det blir mer reising både for pasienter og pårørende, og det vil kreves et større byråkrati for å administrere dette puslespillet.

Og det er slike byråkratiske puslespill hverdagen i de nye sammenslåtte kommunene kommer til å handle om, på alle tjenesteområder, det blir ikke et storstilt kretsmesterskap i næringsmessig regionbygging, slik en del ledende samfunnskrefter ynder å framstille det.


Ny skolestrid for sunndalspolitikere
For politikerne i et eventuelt sammenslått nytt kommunestyre må utfordringene bli spesielle. I dagens Nesset kommune har det for eksempel over lang tid vært en hissig debatt om skolestrukturen, den har blant annet dreid seg om nedlegging av omsorgs-, skole- og barnehagetilbud i Eresfjord og Vistdal. Skole er bare ett innfløkt område. Da kommunestyret i Nesset behandlet budsjett og økonomiplan (2016-19) 17. desember 2015 sto konfliktsakene i kø, innen blant annet helse, idrett og kultur (flerbrukshall til 50 millioner kroner). Dagens Nesset kommune står foran store og nødvendige investeringer, blant annet innenfor tekniske tjenester. Til sammen er det lagt inn investeringer for totalt 215 millioner kroner i økonomiplanperioden for bygg og anlegg og andre investeringer. I sitt framlegg for økonomiplan for 2016-19 skriver rådmannen at investeringer i teknisk sektor vil føre til betydelig økte gebyrer for innbyggerne i Nesset. 
Hva som skjer med gebyrene når Nesset blir en del av Sunndal, blir spennende å se, får vi en utjevning?

Om få år kan det altså bli politikere fra Sunndal som skal avgjøre de mange stridsspørsmålene i Nesset, blant annet skoleskjebnen til Eresfjord og Vistdal, bygder mange av disse politikerne knapt har besøkt eller vet noe som helst om. På sviktende grunnlag, uten legitimitet som springer ut fra folket i Nesset, skal sunndalspolitikere bestemme i spørsmål som er helt vitale for disse bygdene? 

Ærlig talt, det er nesten så jeg synes det er helt absurd, vi har egentlig ikke noe med å legge oss borti det, la folket i Nesset få bestemme sjøl. Det er det som er lokaldemokrati, å påstå at en sammenslåing gir mer demokrati, faller på sin egen urimelighet. (At politikerne i Nesset ser ut til å ville gi fra seg sjølråderetten i egen kommune uten kamp, er nesten ikke til å forstå.) 

Men det går kanskje greit, for Nesset er jo en så rik kraftkommune, får vi stadig høre, og med penger kan man fikse alt. Om pengene i Nesset skrev rådmannen i sin budsjettkommentar i fjor:
Store investeringer fører også til store låneopptak fordi kommunen ikke har driftsmidler eller andre frie midler til finansiering av investeringene. Lånegjelda til investeringene forventes å øke med kr 84 mill, fra kr 312 mill i 2015 til kr 396 mill ved utgangen av økonomiplanperioden. Låneopptak gir økte finanskostnader.

Noen uker tidligere, da budsjettet ble behandlet i formannskapet, sa rådmannen. – Jeg er svært bekymret. Jeg hadde forventet at vi en dag ser at vi må ta tak for å redusere driftsutgiftene våre.

Rådmannen var ikke den eneste som var bekymret. I kommunestyret stod følgende i et av forslagene fra Arbeiderpartiet: Arbeiderpartiet ser svært alvorlig på den økonomiske situasjonen for Nesset kommune i den kommende økonomiplanperiode. (2016-2019)

Pendling til Sunndalsøra
En eventuell ny Aura kommune, eller Nesset og Sunndal kommune, eller omvendt – eller hva nå navnet på den nyfødte måtte bli – blir ingen velskapt baby. Den er unnfanget av blå-blå foreldre, med nyttige lakeier i Arbeiderpartiet som jordmødre. Kommunesenteret blir på Sunndalsøra, og dit skal kommunalt ansatte i Nesset pendle hver dag, med økt bilkjøring, forurensning og ulykkesrisiko som resultat. Talene om å være miljøbevisste og redusere bilkjøringa får man kanskje spare til festlige anledninger?

Det gjelder også for utviklinga i handel og servicetilbudene. Sunndalsøra som handelssted vil tjene på en sammenslåing, får vi høre. Ja vel, men er det nå så bra at handelsnæringa på Sunndalsøra gjør sitt beste for å utkonkurrere handel og servicetilbud i Nesset for å trekke flest mulig innover til oss?

Nå vil neppe det skje uansett. For den planlagte sammenslåinga mellom Nesset og Sunndal går tvert imot det som hevdes å være begrunnelsen for kommunesammenslåinger: at de skal føye sammen områder som naturlig utgjør bo- og arbeidsregioner. Nesset og Sunndal er ikke – og kommer ikke til å bli – en slik felles region. Nesset er vendt mot Molde, der er dit det meste av pendlinga fra kommunen går, ikke til Sunndal. Det er nettopp derfor Nessets ordfører Rolf Jonas Hurlen avviser en sammenslåing med Sunndal, han vil heller ha kommunen inn i en stor Molde-kommune.

Og i stadig mindre grad vil Nesset bli rettet mot Sunndal, etter hvert som nedbemanninga på Hydro fortsetter og sykehuset kommer på Hjelset. Likevel skal altså Sunndalsøra bli det nye felles kommunesenteret, mens folket i Nesset drar til Hjelset og Molde for å få seg arbeid og for å handle? Det blir en bakvendt konstruksjon. 

Skral sammenligning
Jeg ser at ordfører Refstie viser til kommunesammenslåingene på 1960-tallet, og hvor greit det fikk å få ålvundfjordinger og ålvundeidinger til å bli sunndalinger. Han tror det samme vil skje med folk i Vistdal, de vil bli gode sunndalinger! 

Sammenligningen er skral, og la meg gi Refstie en kort historisk veiledning: På 1960-tallet skulle den nye velferdsstaten bygges opp i Norge, med en voldsom vekst i offentlige tilbud innen helse, skole og barnehage. Det var da de nye store pleiehjemmene ble bygd (Helsetunet), da de nye moderne fellesskolene kom, og da barnehager endelig ble et tilbud som ga kvinnene muligheter til å ta seg arbeid utenfor hjemmet. Da var kommunesammenslåinger både nødvendig og logisk, og Sunndalsøra ble det selvsagte senter for bygdene i vårt distrikt, med Sunndal som et naturlig fellesnavn. 

Dette kommunekartet har vist seg å være utrolig slitesterkt i femti år, og jeg ser ingen tunge og nødvendige utviklingstrekk i samfunnet i dag – når vi ser på det faktiske kommunale tjenestetilbudet – som skulle tilsi en omfattende endring. Dagens reformiver springer ikke ut av en grunnleggende samfunnsendring slik som på 1960-tallet, men av byråkratiets egen iboende evne til å forsterke og forstørre seg selv, dessverre med politikere som ivrige pådrivere og oppdragsgivere. 

Det er også derfor de mange forslagene til nye kommune-konstellasjoner spriker i alle mulige og umulige retninger: politikerne vet ikke hvor de skal – og hvorfor.

La oss derfor gå kvinne og mann av huse i valget 25. april og slå tilbake forsøket på å utradere Sunndal kommune!








1 kommentar:

  1. Trond Hansen Riise18. april 2016 kl. 19:44

    Engasjert nei-argument, men bommer kraftig når du gir de blå-blå ensidig skyld for sentraliseringa. De siste 50 åra har disse sittet i regjering: Sp 22 år, Ap 21 år, H 18 år, SV 8 år. I de 8 åra SV satt i regjering gikk folketallet i Sunndal og Nesset ned med ca 500. Og ikke ble det likere med Sp i regjering. Kan det være slik at sentralisering ikke lar seg styre politisk? All økonomisk vekst ser ut til å fremme sentralisering.

    SvarSlett