10 spørsmål om kommunereformen

Onsdag 4. mars inviterer Sunndal kommune til folkemøte om kommunereformen. Kanskje kan vi endelig få svar på konkrete spørsmål - og få slippe å høre mer svada?

Er det her de kommunale byråkratene fra Nesset og Tingvoll skal ha sin framtidige arbeidsplass?
Kommunereformen er topptung og toppstyrt, dette er den politiske eliten i Norge som forsøker å få oss nisser i hus og heim til å bli med på et prosjekt som de sjøl skal sole seg i glansen av. Problemet er at ingen, verken elite eller folk, egentlig har noen klar oppfatning av hva som er hensikt og mål med reformen. Å skape mer robuste kommuner, får vi høre. Robust? Det er ikke annet enn en verbal dekkoperasjon for tankeløshet.


Derfor er det opp til oss - folket - å stille de konkrete spørsmåla. Men la meg først få sagt hva jeg mener er de to helt sentrale oppgavene en kommune skal ta seg av:

1. Kommunen skal ivareta offentlige oppgaver, blant annet drift av skoler, barnehager, helsevesen og tekniske tjenester. Dette er tjenester som ligger rett utenfor stuedøra vår, som betyr mye for livet og hverdagen vår. Mange synes å glemme dette helt konkrete når de legger fram flotte vyer om store nye regionkommuner.

2. Kommunen er den minste og viktigste demokratiske enheten, der folk som føler felles tilknytning til et område, tar beslutninger i fellesskap. Hvis kommunen blir et lappeteppe av områder uten historisk eller funksjonell tilknytning til hverandre, forvitrer lokaldemokratiet. Å påstå at kommunereformen med større kommuner skal styrke lokaldemokratiet, er et overgrep mot sunn folkelig fornuft.

For oss sunndalinger er det mest nærliggende utgangspunktet at politikerne kan komme til å slå oss sammen med Nesset og Tingvoll kommuner. Hvilke spørsmål skal vi stille da? Det kan for eksempel være følgende ti, og da tar jeg det for gitt at det må være legitimt - og en plikt - for politikere og innbyggere i Sunndal å slåss for den best mulige løsningen for Sunndal kommune.

1. Hvordan skal hjemmetjenestene i Sunndal bli bedre av at kommunen også får ansvar for å organisere hjemmetjenestene for blant annet Vistdal, Eikesdal, Gussiåsen, Torjulvågen og Straumsneset?

2. Nesset er en svært stor kommune med spredt bosetning i mange små bygder. Følgelig er den dyr i drift i forhold til folketallet. Hvorfor er det fordelaktig for Sunndal å slå seg sammen med en slik kommune?

3. Vil pleiepasienter fra Tingvoll og Nesset få lik rett til pleieplasser ved helsetunet på Sunndalsøra som folk fra Sunndal?

4. Sunndal har nettopp gjennomført en stor skolereform. Må vi i gang med en ny runde hvis vi slår oss sammen med Nesset og Tingvoll?

5. Hvis vi slår oss sammen med Tingvoll, kan fylkeskommunen komme til å si at den nye kommunen får greie seg med én videregående skole. Tingvoll kommer til å kjempe med nebb og klør for at skolen der skal bestå. Er politikerne i Sunndal klare til å ta kampen mot Tingvoll videregående hvis denne saken blir satt på spissen?

6. Mange viser til at Nesset er en kraftkommune og derfor passer denne kommunen godt sammen med Sunndal. Men stemmer det? Krafta gjør på ingen måte Nesset rik. Inntektene fra krafta er såpass moderat at politikerne i Nesset følte seg tvunget til å innføre eiendomsskatt også på boliger. I budsjettframlegget for 2015, skriver rådmannen blant annet: "Disposisjonsfondet forventes å være oppbrukt ved utgangen av 2014. Store investeringer fører også til store låneopptak fordi kommunen ikke har driftsmidler eller andre frie midler til finansiering av investeringene. Lånegjelda forventes å øke fra kr 286 mill i 2014 til kr 326 mill ved utgangen av planperioden."

7. Hvis vi slår oss sammen med Nesset og Tingvoll, blir det flere ansatte ved rådhuset på Sunndalsøra. Huset er i dårlig teknisk stand. Hva vil det koste å utvide og rehabilitere rådhuset? Må kommunen ta opp nye store lån?

8. Hvis vi slår oss sammen med Nesset og Tingvoll, må vi dele makta i kommunestyret med politikere fra disse to kommunene. De får innflytelse på beslutninger som angår Sunndal. Det blir færre politikere fra Sunndal enn i dag. Hva er det som gjør at sunndalinger får mer lokaldemokrati på denne måten?

9. Hva er det som går så dårlig i Sunndal kommune at vi må slå oss sammen med andre for å bli bedre?

10. Skal den nye kommunen hete noe annet enn Sunndal, hvis vi slår oss sammen med Nesset og Tingvoll? Aura kommune har vært nevnt. Vil Tingvoll kunne gå med på et slikt navn?



Kommentarer

  1. Hvorfor vil du fortsatt ha med bygder med spredt bosetting som Øksendal, Ålvundeid og Ålvundfjord i kommunen din, Arne? I dag er det jo åpent for øksendalinger, eiinger og fjordinger både på helsetunet og i rådhuset! Det hadde vært mye bedre sånn det var før.

    Odd Egil Sjølseth

    SvarSlett
  2. Bygdene du nevner har vært en del av Sunndal kommune siden 1960-tallet. På den tida begynte Sunndalsøra å bli det sjølsagte sentrum også for folk i disse bygdene, og dermed ble nye Sunndal kommune både en naturlig og god funksjonell kommune-enhet. Jeg er ikke motstander av kommunesammenslåinger, for eksempel ser jeg på innlemmelsen av Frei i Kristiansund som riktig og naturlig. Kristiansund er det opplagte sentrum for folk på Frei. Det jeg synes å se tendens til i kommunedebatten i dag, er at politikere konstruerer mer eller mindre tilfeldige nye skrivebordskommuner og at man unngår de sentrale spørsmåla: Hvordan skal konkret de offentlige kommunale tjenestene bli bedre og hvordan skal lokaldemokratiet styrkes?

    SvarSlett
  3. Nå er det vel slik at flertallet i både Tingvoll og Nesset ønsker sammenlåing med hhv Kristiansund og Molde heller enn med Sunndal.

    Men er det slik også i de bygdene som ligger nærmest Sunndal, som Meisingseth, Eidsøra og Raudsand? Det er jo etterhvert god vei fra disse stedene og inn til Øra, i tillegg til at Sunndal er en velstående kommune med gode tjenester til innbyggerne. Kanskje det ligger an til at deler av Tingvoll og Nesset går hver sin vei?

    SvarSlett
  4. Slik det er i dag så er ikke Sunndalsøra et naturlig handelssted for de fleste av våre naboer. Tingvollgjeldingen reiser til Kristiansund og Nessetgjeldingen reiser til Molde for å legge igjen pengene sine. Til og med mange fra Øvre Sunndal reiser heller til Oppdal enn å gjøre handelen på Øra.

    Faren for at Sunndalsøra som handelsted blir enda mer svekket kan øke hvis vi forblir alene, mens vi får store sammenslåtte kommuner som våre naboer. Skal Sunndal bli et mer attraktivt sted for næringsvirksomhet så må vi bli et sted for flere enn bare Sunndalingen. En ny kommunestruktur handler om så mye mer enn bare hvordan kommunale tjenester skal løses.

    Videre synes jeg det er et veldig fokus på hvilke byrder Sunndal får på lasset med å slå seg sammen med våre naboer. Hva med å snu litt på den vinklingen og heller spørre seg: Hvilken kompetanse og ressurser sitter vi på som også kan komme andre i en storkommune til gode? Og hva kan de i Tingvoll, Nesset, men også Oppdal og Surnadal bidra med av tilbud, kompetanse og ressurser som gjør at også Sunndalingen får det bedre? For tviler på at vi på Øra er flinkest i klassen på alle felt.

    SvarSlett
  5. Til Utflytta: Godt innspill du kommer med her, og jeg tror jeg er enig med deg i det meste. Ja, også jeg mener Sunndal bør samarbeide med naboene våre: Vi har noe å tilføre dem og de har noe å tilføre oss. Men vi trenger ikke å vente på kommunereformen for å få til samarbeid. Allerede i dag deltar Sunndal i en rekke samarbeidsfora på kryss og tvers: Vi er blant annet med i ordfører- og rådmannskollegiet på Nordmøre, Orkidé, brannvernet på Nordmøre og styret for nasjonalparken, blant annet sammen med Oppdal. Vi har samarbeid med Surnadal om næringsutvikling og med Nesset og Tingvoll om barnevern. Samarbeidet bør selvsagt fortsette, og gjerne utvides hvis Sunndal fortsetter som egen kommune. Sunndal blir ikke isolert og alene selv om vi består som egen kommune.
    Når jeg stiller spørsmål i kommunedebatten, er det fordi jeg mener debatten blir for lite konkret om det som angår primærkommunens sentrale oppgaver, som drift og utbygging av sykehjem og drift og organisering av hjemmetjenestene. Dette er tjenester som griper direkte inn i hverdagen til folk, og mange jeg snakker med lurer på akkurat slike spørsmål: Hvordan vil pleie- og omsorgstjenestene helt konkret bli organisert hvis vi slår oss sammen med én eller flere nabokommuner?

    SvarSlett
  6. Til Utflytta:
    Hva menes egentlig med "enda mer svekket"?
    Handelen på Sunndalsøra er ikke svekket, den har tvert imot styrket seg mye de siste åra, særlig etter at Vinmonopolet kom. Bare se på antall matbutikker i sentrum - alle kjedene er representert. Det er ingen tvil om at disse butikkene betjener langt flere enn bare befolkningen i Sunndal. Spesielt er det stor handel ifm helg, når "halve" Møre skal på hyttetur i Oppdalsområdet og stopper på Sunndalsøra for å bunkre.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar