Er Nordmøre stort nok, da?

Nordmøre bør bli egen kommune, ropes det fra byen ute ved kysten, og det ropes så høyt at vi oppfatter det her inne mellom fjella i Sunndal også.

Nordmøre, her sett fra Halskammen i Ålvundfjord, er stort, men er det stort nok?
Det er en kampanje i gang på ytre strøk, båret fram av gløden og samholdet som ble skapt under den store striden om sykehuset. Tidens Krav er klar for ny innsats som kampanjeorgan nå som sykehuskampen er tapt, Orkidé, ordfører- og rådmannskollegiet for Nordmøre, er blitt et lydig underorgan for Kristiansund kommune. Og endelig har vi næringslivslederne, som aldri lar en mulighet gå fra seg til å framstå som altruistiske samfunnsbyggere.

Bedriftslederne synes å tro at kommunene i hovedsak skal drive med næringsutvikling og tilrettelegging av rammevilkår for bedriftene. I min naivitet trodde jeg at kommunene først og fremst skulle sørge for å bygge ut og drive disse kjedelige og lovpålagte greiene som det ikke er så spennende å snakke om: skoler, barnehager og sykehjem. Og da handler det gjerne ikke om vi skal høre hjemme i Møre og Romsdal eller Trøndelag, men om å drive det hverdagslige kommunale arbeidet så godt at innbyggerne får de tjenestene de har rett til. Ingen ting tyder på at store (og dermed robuste) Kristiansund, eller Molde for den del, er særlig flinkere til det enn for eksempel Sunndal.

Så får næringslivslederne sørge for å samarbeide og utvikle seg og bedriftene sine over kommunale og fylkeskommunale grenser. Det er da ingen ting som hindrer dem i det, sett i gang! Det er nesten litt rørende å registrere at disse menneskene som ellers er så raske til å hylle det frie initiativ og skal ha seg frabedt for mye offentlig innblanding i sine affærer, nå synes å sette all sin lit til nettopp det offentlige: De trenger en storkommune for å kunne utvikle seg videre! Kanskje staten og kommunene like godt skulle overta hele dette næringslivet? Eller i det minste kunne man innføre offentlige femårsplaner som bedriftslederne kunne forholde seg til.

La oss for all del ta disse næringslivets menn på alvor, på deres egne premisser. Og det er da jeg ikke skjønner helt hvorfor de er så beskjedne. Nordmøre, liksom? Er det stort nok da? Når det er utvikling og regionbygging det handler om? Nei, her må det tenkes større. La oss glemme Trøndelag et lite øyeblikk og se på dagens situasjon: Nordmøre er en del av Møre og Romsdal. Kunne vi ikke bare lage én stor kommune av hele fylket? Det ville spart oss for utrolig mye arbeid. For vi har jo allerede en fylkeskommune, med administrasjonen og de politiske organene på plass. Fylket kunne få litt utvidede fullmakter, og dermed var vi i gang nesten over natta. At knapt noen innbyggere vet hvem som sitter i Fylkestinget, eller bryr seg om hva som blir vedtatt der, får vi ikke bry oss for mye om. Noe må man jo ofre for å kunne bli stor og effektiv. Tenk hvor mange rådhus og rådmenn og ordførere vi kunne ha rasjonalisert bort, og pengene kunne vi ha brukt på tiltakspakker for næringslivet.

Men så kommer det med kraft og samferdsel og forstyrrer bildet litt. La oss ta kraft først: Norges store kraftselskap, Statkraft AS, er en aktør - som det heter nå for tida - med stor virksomhet på våre kanter, blant annet i Sunndal, Nesset og Surnadal. Hovedkontoret for Region Midt ligger i Gaupne i Sogn og Fjordane. Har ikke egentlig Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal mye til felles, gamle vikinger som vi er? Kunne vi ikke like godt ta sogningene med på kjøpet inn i den nye storkommunen? Det ville blitt litt av en kraftkommune.

Men så var det veien da. Statens vegvesen er like stor på vei som Statkraft er på kraft. Men organiseringa er noe annerledes. Også Statens vegvesen har en Region Midt, men den består av Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene. Med tanke på hvor viktig vei og samferdsel er for næringslivet, som infrastruktur, bør Trøndelag med i vårt prosjekt.

Dermed er den nye storkommunen klappet og klar: Stor-Vestlandet, fra Sogn og Fjordane i sør til Nord-Trøndelag i nord. Nå ryker enda flere rådhus, rådmenn og ordførere, og pengene flommer ut til næringslivet, som nå endelig er blitt kvitt alle disse småkommunale hindringer og stengsler for vekst og framgang.

Det var et lite øyeblikk nå, at en besnærende tanke slo meg: at vi kunne gjøre den nye kommunen enda mye større og mer robust: Vi kunne like godt utvide den til å omfatte hele landet. Norge som én kommune! Mer robust går det knapt an å bli, hvis vi da ikke kaster blikket ut over landets grenser, mot EU, som gjennom sine direktiver bestemmer alt i landet vårt uansett. Der nede i Brüssel har de et fantastisk godt utbygd byråkrati, som sikkert kunne ta seg av litt småtterier som skolenedleggelser og slikt rundt omkring i norske kommuner.


Men det får være grenser, Stor-Vestlandet får holde i denne omgang. Kommunevåpenet bør være innlysende: en stolt viking som skuer ut mot havet, klar for nye tokt og modige erobringer i ukjent farvann. 

Kommentarer

  1. Beste innlegg jeg har lest om saken !

    SvarSlett
  2. Det går nok mot to kommuner:
    Ytre Nordmøre kommune og Indre Nordmøre kommune.

    Kristiansund er i denne sammenheng en for liten og avsidesliggende by til å kunne fungere som sentrum for hele Nordmøre.

    Sunndal er allerede en stor kommune og har ingen nabokommuner som ønsker sammenslåing. Løsningen blir at Sunndalsøra blir sentrum for en ny Indre Nordmøre kommune som overtar deler av dagens Tingvoll, Surnadal og Oppdal.

    Hvis M&R opphører er det naturlig at begge de to kommunene på Nordmøre blir en del av Trøndelag.

    SvarSlett
  3. Godt skrevet som vanlig fra din penn !
    Mye å tenke over her,det er nok lurt skynde seg sakte i denne prosessen,noe vår kloke og forstandige ordfører Ståle også har sagt.
    Du setter navn på veldig mye i innlegget ditt,som virkelig er til ettertanke for alle og enhver.
    Næringslivslederne har nok skjulte interesser her........................og penger nok til å sette særinteresser i fokus,dvs forsøk på å styre prosessen i egen favør.
    Sunndal,Surnadal og Oppdal som storkommune er min favoritt,vi passer sammen på mange felt.
    Bra vi har vaktbikkjer som deg,du åpner våre øyne og oppfordrer oss virkelig til å TENKE......................toget går,men ikke fortere enn at vi kan hoppe på og finne ut HVA som er VIKTIG for oss som lever her nå,og hva som er viktig for de unge som skal forme fremtiden til en best mulig plass å leve og bo.
    Ingen forhastet avgjørelse,endringer trenger TID og omtanke,vurdering og evaluering !

    SvarSlett

Legg inn en kommentar