Derfor bør Sunndal fortsette som egen kommune

Sunndal kommune har cirka 7200 innbyggere. Det er en middels stor kommune. Vi trenger ikke å bli større. Nesset og Tingvoll er neppe attraktive partnere.

Er det mot Tingvoll og Nesset Sunndal bør se? Eller skal vi ta ferga over til Surnadal?
Det kan synes som om norske ordførere og lokalpolitikere for øvrig tror de er lovpålagt av regjeringa med kommunalminister Jan Tore Sanner i spissen å slå kommunen sin sammen med en eller flere naboer. Slik er det jo ikke, og slik vil det ikke bli. Dette bestemmer vi sjøl. Jeg mener politikerne i Sunndal kommune godt kunne ha satt ned foten allerede nå og sagt klart og tydelig fra om at de vil ha kommunen slik den er i dag. Er det egentlig noe vi ikke vet i dag, som vil forandre bildet i 2016? Ikke så langt jeg kan se.

Det er gode grunner til å beholde dagens Sunndal kommune: Kommunen drives godt og er passe stor. Vi trenger ikke alliansepartnerne som har vært lansert, og jeg er ikke så sikker på at de trenger oss. La oss se på de aktuelle kandidatene for et mulig tvangsekteskap.


Oppdal og Surnadal

Jeg starter med disse to, fordi de kan utelukkes ved hjelp av et par avsnitt. Jeg har merket meg at enkelte har tatt til orde for en Driva kommune bestående av Sunndal og Oppdal. Det lyder jo så vakkert: Vi utfyller hverandre. Kanskje det, men det er en vanlig misforståelse å tro at to ulike kommuner passer godt som partnere i en ny storkommune. Det er snarere tvert imot: Erfaring tilsier at det er like kommuner, vel og merke hvis de har ulik størrelse, som har best forutsetninger for å lykkes med en sammenslåing.

Og hva er det man ser for seg? At kommuneadministrasjonen på Oppdal, som er litt mindre enn Sunndal, skal legges ned, og at byråkratene på Oppdal skal begynne å kjøre ned Gråura til rådhuset på Sunndalsøra hver dag? At Oppdal kommune frivillig skal gi fra seg disse verdifulle offentlige arbeidsplassene til fordel for Sunndal og bli kvasi-møringer? Jeg vil minne om fadesen med Tolga og Os kommuner, de var nesten like store og slo seg sammen i 1966. Så krangla de i ti år og skilte lag igjen i 1976. Slik vil det også gå mellom Sunndal og Oppdal. Det blir et ulykkelig ekteskap der en av partene er dømt til å være taperen.

Og da sier det seg sjøl at en allianse mellom Sunndal og Surnadal vil lide samme skjebne. Her er det altså noen som drømmer seg tilbake til 1950-tallet med kommuner som lå på begge sider av dype fjorder, av historiske samferdselsårsaker. Skal vi virkelig tilbake dit? Og skal vi tvinge de ansatte på kommunehuset på Skei til å ta ferga hver dag til sin nye arbeidsplass i rådhuset på Sunndalsøra? Kjære vene, la oss bevege oss over til virkelighetens verden.

Og da har jeg ikke nevnt de siste dagers tankespinn om Nordmøre som egen kommune. Ett sted får grensa gå.

Nesset og Tingvoll

Da handler det i realiteten om Nesset og Tingvoll som mulige partnere for Sunndal. Det er kanskje ikke så styrgale, de tre kommunene har jo et visst samarbeid i dag, det gjelder blant annet innenfor barnevern.

Det som kan tale for en sammenslåing, er først og fremst forskjellen i størrelse: Både Nesset og Tingvoll er små kommuner med om lag 3000 innbyggere. Dermed vil Sunndal med Sunndalsøra bli det sjølsagte kommunesenteret. I Tingvoll og Eidsvåg vil lysene slukkes på kommunehusa, og de ansatte må ta fatt på sin daglige pendling inn til hovedstaden Sunndalsøra. I disse to små og næringsfattige kommunene vil dette bety et smertelig tap av arbeidsplasser. På Sunndalsøra må et kaldt og trekkfullt rådhus rehabiliteres og utvides, hva nå det måtte komme til å koste.
Hva er det så Sunndal kommune får mellom hendene hvis vi slår oss sammen med Nesset og Tingvoll? La oss se på kandidatene etter tur:

Nesset

Nesset kommune har like i underkant av 3000 innbyggere. I forhold til folketallet er det en geografisk svært stor kommune, i overkant av 1000 kvadratkilometer. Sunndal kommune er fylkets største, med sine 1700 kvadratkilometer. Kommunesenteret Eidsvåg har cirka 890 innbyggere. For øvrig bor befolkningen svært spredt, i bygder som Vistdal, Eikesdal, Eresfjord, Rød, Gussiåsen, Raudsand og Eidsøra. Det er disse fjerne romsdalske planetene som kanskje skal begynne å gå i bane rundt rådhuset på Sunndalsøra om noen år.

Hva lever folket i Nesset av? Hvis vi setter det på spissen: litt jordbruk, litt industri, mye kommunal tjenesteyting og pendling. Det er noen påfallende trekk i næringsstrukturen i kommunen: Nesset har relativt få industriarbeidsplasser, bare 10,3 prosent av alle arbeidsplassene, mens Sunndal har hele 27,8 prosent. Men Nesset har en svært høy andel innenfor helse- og sosialtjenester, med hele 30,9 prosent av arbeidsplassene i denne sektoren. Det er den høyeste andelen av alle kommuner i Møre og Romsdal. Sunndal har bare 18,5 prosent i denne kategorien.

Sysselsettinga i Nesset er svært kjønnsdelt. Mange menn pendler ut til brukbart betalte industrijobber i Molde og Sunndal. Det er klart flere som pendler til Molde enn til Sunndal, henholdsvis 327 og 179. Hele 49 prosent av arbeidsstyrken i Nesset pendler ut av kommunen.
Det er i hovedsak menn som pendler. For kvinnene holder seg i Nesset og svært mange arbeider i pleie- og omsorgsjobber. Trolig har mange av disse kvinnene små stillinger, og lønningene er deretter. Sykefraværet i kommunen er svært høyt, 12,3 prosent. Forklaringa er trolig at mange av de ansatte i kommunen er kvinner som jobber i belastende omsorgsstillinger.

Nesset har få arbeidsplasser som krever høyere utdanning. Kommunen har den laveste andelen innbyggere med høyere utdanning (høyskole og universitet) av alle kommuner i fylket, med 15,3 prosent. Sunndal har 20,5 og Tingvoll 21,2 prosent. Snittet for hele fylket er 24,3 prosent.
Hva slags kommuneøkonomi blir det så i Nesset ut fra forholdene vi har beskrevet over? Ikke all verden, må det være lov å si. 

Men har vi ikke hørt at Nesset er en kraftkommune og som sådan nærmest svulmer over av penger? At Sunndal og Nesset bør slå seg sammen nettopp fordi begge er kraftkommuner som sitter i samme båt oppe på Aursjøen og øser inn inntekter? Jo, Nesset kommune tar inn noen millioner kroner i året på salg av konsesjonskraft. Men dette er inntekter som svinger med kraftprisen, og den er og forblir lav, noe som rammer både Nesset og Sunndal. I 2014 lå inntekten på beskjedne 5 til 6 millioner kroner. Kommunen har også årlige inntekter fra konsesjonsavgift (Statkraft betaler) på cirka 7 millioner kroner. Disse pengene er bundet til fondsavsetninger.

Så realiteten er at Nesset er en næringssvak kommune, som har tapt arbeidsplasser og folketall i stor stil det siste tiåret, og kommunen strever følgelig med å få de kommunale budsjetter til å gå i hop.

Det siste året har politikerne i kommunen krøpet til korset og innført eiendomsskatt, i håp om å berge kommunen fra den såkalte Robek-lista, som er svarteboka der kommuner havner som ikke har en forsvarlig økonomisk drift. I fjor høst sa rådmannen i Nesset at eiendomsskatt måtte til for å berge kommunen fra dramatiske kutt i tjenestetilbudet. I 2013 hadde kommunen et negativt driftsresultat. Rådmannen sa videre at det er uvisst når vedtatte prosjekter som flerbrukshallen i Eidsvåg (til nesten 50 millioner kroner) kan påbegynnes. Samtidig foregår det en hard dragkamp om bofellesskapet for eldre i Vistdal. Der frykter mange at institusjonen blir nedlagt fordi kommunen må spare penger. Politikerne skyver saken foran seg og utsetter en endelig beslutning til sommeren 2015. Rådmannen vil ha institusjonen nedlagt og skriver i sin kommentar til budsjettet for 2015:
Fortsatt drift vil medføre store kostnader for kommunen. Kommunen skal levere gode tjenester, men ikke for enhver pris.

I en slik situasjon blir sjølsagt arbeidet med budsjett og økonomiplan krevende. I sin budsjettkommentar skriver rådmannen:
2015 ser ut til å kunne bli et svært utfordrende år for kommunen når det gjelder den økonomiske situasjonen - vanskeligere enn på mange år... I årene fremover vil ikke kommunen ha det samme økonomiske handlingsrommet som en har hatt tidligere - driftsutgiftene er for høye i forhold til kommunens inntekter.

Det setter kommunen i en utsatt situasjon. Rådmannen skriver:
Store investeringer fører også til store låneopptak fordi kommunen ikke har driftsmidler eller andre frie midler til finansiering av investeringene. Lånegjelda forventes å øke fra kr 286 mill i 2014 til kr 326 mill ved utgangen av økonomiplanperioden. Omtrent halvparten av lånegjelda er på flytende renter og kommunen blir derfor veldig sårbar hvis rentene går opp.

Rådmannen tillater seg et hjertesukk:
Rådmannen har over flere år lagt fram forslag til reduksjoner uten at det har vært politisk flertall for gjennomføring av dem. Det brukes mye tid i hele organisasjonen for å vurdere tiltak, og dette skaper uro både blant tjenestemottakere og ansatte.

Tingvoll

Egentlig fortjener ikke Tingvoll å bli omtalt, for politikerne der har gitt mer eller mindre klart uttrykk for at de ikke vil til Sunndal. Det kan virke som om de ikke liker oss, at de oppfatter oss som en smule arrogante og sjølopptatte. For all del, vi trygler ikke om at Tingvoll skal komme til oss her i Sunndal. Kommunen må gjerne gå dit den sier den vil, til Kristiansund og de andre overflodskommunene på ytre strøk. Likevel, vi kan jo ta en titt på kommunen for å se hva det er vi går glipp av.

Tingvoll kommune har cirka 3060 innbyggere, altså en håndfull flere enn Nesset. Men i utstrekning er Tingvoll bare en tredel av Nesset: 336 kvadratkilometer. Kommunesenteret i Tingvollvågen har litt i overkant av 1000 innbyggere.

Næringslivet i Tingvoll skiller seg en del fra Nessets. Jordbruket er ganske viktig, med 10 prosent av arbeidsplassene. Industrien har få arbeidsplasser, med bare 7 prosent av totalen. Helse- og sosialtjenester ligger litt over fylkessnittet, men langt under nivået i Nesset. Undervisning ligger klart over Nesset, med hele 11,8 prosent av alle arbeidsplasser. Det skyldes at denne lille kommunen har en videregående skole med mange ansatte. Det er ikke så vanlig i så små kommuner.

Også Tingvoll er en pendlerkommune, der 38 prosent av de sysselsatte som bor i kommunen, finner seg arbeid i andre kommuner. I Sunndal er dette tallet bare 13 prosent. Flertallet av pendlerne fra Tingvoll drar til det lovede landet i Kristiansund, tallet er 204. Til Sunndal drar 124, til Molde 43.

En relativt høy andel av befolkningen i Tingvoll har høyere utdanning, sammenlignet med Nesset. Prosenten er 21,2, som faktisk er litt over Sunndals 20,5. Forklaringen er igjen den videregående skolen, og forskningsstasjonen Bioforsk.

Hva med den kommunale økonomien i Tingvoll, er det skatter her som Sunndal går glipp av? Neppe umistelige verdier. Vi merker oss at lånegjelda er ganske høy i kommunen: 89.000 kroner per innbygger. I Nesset er den vesentlig lavere med 70.000 kroner og i Sunndal bare 55.000 kroner. Snittet for Møre og Romsdal er 67.000 kroner og for hele landet utenom Oslo er den 54.000 kroner. Tingvoll er med andre ord ganske høyt belånt.
Det kommunale driftsresultatet i Tingvoll var i 2013 og 2014 så vidt på plussida og har gått ned de siste åra.

En relativt høy andel av kommunebudsjettet går til administrasjonen. Prosenten er 12,3, og det ligger godt over Nesset med 10,9 prosent og Sunndal 7 prosent. Tingvoll kommune har de siste åra forsøkt å gjøre noe med dette for å få kostnadene til administrasjon ned, men effekten har vært beskjeden. Det har vært en god del støy og bråk på kommunehuset i Tingvoll, trolig er kommuneledelsens ønske om omstilling noe av forklaringa på det.

Kommunen har derimot lyktes bra med å få orden på økonomien. Driftsomfanget er tatt ned med 18 millioner kroner i løpet av de tre siste åra. Budsjettet for 2015 ble vedtatt uten krisemeldinger, og det ble gjort populære påplusninger, blant annet innenfor helse og omsorg. Men rådmannen minner likevel om at situasjonen er krevende og skriver i forslaget til budsjett for 2015:
Kommunen er skattesvak pga. av næringsstrukturen og inntektsnivået i befolkningen. Kommunen har store inntekter i skatt/ramme og samtidig store oppgaver, og har fremdeles et noe for høgt driftsnivå i forhold til inntektene.

Rådmannen slår videre fast at Tingvoll har hatt en nedgang i folketallet, og at det gir kommunen en lavere vekst i frie inntekter enn landet for øvrig. Kommunen er cirka 20 prosent dyrere å drive enn gjennomsnittet for landets kommuner. Innenfor pleie og omsorg tegner rådmannen et kjent bilde: stort trykk på tjenesten, for få institusjonsplasser, leie av plasser i andre kommuner, få søkere til sykepleiestillinger, uønsket men nødvendig bruk av vikarbyrå. Også skolesektoren har store utfordringer, blant annet en kraftig økning i ressursbruken på barn med særskilte behov.

Skal vi slå oss sammen?

Da er vi framme ved det store spørsmålet: Bør Sunndal slå seg sammen med disse to kommunene, Nesset og Tingvoll, ut fra hensynet til hva som er best for Sunndal og sunndalinger? Mitt svar er enkelt og greit: Nei.

Hovedbegrunnelsen er: En sammenslåing med Nesset og Tingvoll vil påføre Sunndal store ekstrakostnader som langt fra blir oppveid av inntektene disse to små kommunene kan forventes å bidra med de kommende åra. Vår kommunale økonomiske handlefrihet vil bli klart redusert.

Kostnader og utfordringer blir særlig store innenfor pleie og omsorg. Nesset kommune har stor utstrekning, befolkningen er spredt på mange små bygder, noe som gjør blant annet hjemmetjenestene svært ressurskrevende. I Tingvoll er presset på institusjonsplasser så stort at kommunen har vært nødt til å leie plasser i en annen kommune.

Både Nesset og Tingvoll er næringssvake kommuner med anstrengt kommuneøkonomi, fallende innbyggertall og reduksjon i overføringene fra staten. Nesset er langt fra å være en rik vasskraftkommune, som en kan få inntrykk av i mediene.

Også Sunndal kommune har store utfordringer: Snart ferdigstilles nye omsorgsboliger, men presset på sykehjemsplassene er stort og ventetida lang.

Hva vil skje hvis disse tre kommunene slår seg sammen? Det vil sjølsagt bli en kamp om svinnende ressurser. Fra første dag vil politikerne i det nye kommunestyret i rådhuset på Sunndalsøra måtte begynne å veie hensyn opp mot hverandre: Skal vi bevare bofellesskapet i Vistdal? Skal Tingvoll eller Sunndal prioriteres når det gjelder nye sykehjemsplasser? Hva med skolestrukturen? Skal den i støpeskjeen igjen, med nye opprivende kamper om grendeskoler? Og hva vil skje med de videregående skolene i Tingvoll og på Sunndalsøra? Fylkeskommunen som skoleeier vil trolig si at bare én av dem har livets rett.

Det som trolig da vil skje, er at Tingvoll og Nesset vil få litt mer enn de fortjener, ut fra innbyggertall. Det handler om politisk psykologi: Politikere fra nåværende Sunndal vil fortsatt ha flertallet i det nye kommunestyret, men de vil være så opptatt av å vise godt naboskap, at de kommer til å overkompensere gjennom bevilgninger til de nye ytterkretsene i kommunen, for å unngå å bli beskyldt for å favorisere innbyggerne i (gamle) Sunndal.

Kampen om de kommunale kronene vil bli sterkere enn vi er vant til også fordi den nye kommunen ikke vil være tuftet på innbyggernes felles identitet. Nykommunen blir en administrativ enhet tredd ned over hodet på folk, en bastard som ikke sammenfaller med folks stedsidentitet. Folk i Tingvollvågen og Straumsnes kommer til å slåss for sitt, det samme gjelder for dem som bor i Vistdal, på Gussiåsen og i Eikesdal.

For Sunndal kommune bør valget derfor være enkelt og sjølsagt: Vi bør fortsette som egen kommune. 50 år etter kommunesammenslåingene på 1960-tallet er sentrum og ytterkretser i Sunndal temmelig godt integrert. Alle som bor i Sunndal kommune, oppfatter seg sjøl mer eller mindre som sunndalinger. Det gir kommunen som fellesorgan bred oppslutning og legitimitet.
Hvis Nesset og Tingvoll føyes inn i dette bildet, vil det være to kretser som egentlig har blikket rettet vekk fra Sunndalsøra, mot henholdsvis Molde og Kristiansund. De vil kanskje høste noen fordeler inne på Sunndalsøra, men vil ellers holde sengevarmen sammen med de to nevnte byene.

Hvis jeg skulle driste meg til å gi et råd til de to kommunene, måtte det i all beskjedenhet bli: Start kampen for å kunne fortsette som egne kommuner. Det er nesten ikke til å tro at distriktskommuner utover det ganske land ser ut til å gi opp kampen for sjølstendighet uten videre. Tradisjonelle distriktsnæringer som jordbruk og industri er i tilbakegang, og nå ser det sannelig ut til at de små kommunene vil gi fra seg de dyrebare arbeidsplassene på kommunehuset også, uten kamp. Hvor er det blitt av spiriten fra EU-kampen?

Men hvis kampen for å bevare kommunen anses som tapt: se mot byene. Både Nesset og Tingvoll har jo mest å gjøre med byene sine, Molde og Kristiansund. Det er dit de største pendlerstrømmene går, der det handles mest, og dit de fleste av elevene som søker videregående skole drar (det gjelder for Nesset, Tingvoll har egen skole). Sunndal med Sunndalsøra vil neppe noen gang bli et kraftsentrum for folk i disse to kommunene.

For Nessets del kommer det et nytt moment inn i bildet: Det nye sykehuset kommer på Hjelset. Det vil knytte Nesset enda sterkere til Molde-regionen. Mange i Nesset, ikke minst unge mennesker som flytter tilbake til hjemstedet, vil kunne få seg arbeid på sykehuset, og da vil de også ellers få en sterk tilknytning til Molde. Sunndalsøra blir helt feil vei fra 2020.

Jo, vi i Sunndal er kanskje oss sjøl nok. Men det er gode grunner til det.

Kommentarer

  1. Det er ikke et utenkelig scenario at Tingvoll kommune deles i to, hvor den indre delen går over til Sunndal og den ytre til Kristiansund. Tilsvarende kan det også være deler av Surnadal og Oppdal som ser seg bedre tjent med å bli en del av Sunndal heller enn å bli med i en større konstellasjon nordover.

    SvarSlett
  2. Herlig lesing... Du har forstått det !!

    Ganske utrolig at ikke stat, Storting, regjering, kommuner og folket enda ikke har fått opplyst at kommunereformen er de største grenseflyttingene siden middelalderen. Ja kanskje helt siden Harald Hårfagre.
    Det også endte med tvang etter lignende truslet om å bruke makt.

    Alikevel, tviler på at regjeringen setter inn de militære dersom folket setter seg i mot kommunereformen.

    Kommunereformen i 1965 etterlot verdens største kommuner... og de er fortsatt verdens største, nesten dobbelt så store som de danske etter kommunereform i 2007.

    To land i verden er rikere enn Norge. Det ene er Sveits som er mindre enn Finnmark, men har 2551 kommuner. Det andre er Luxemburg som er litt større en Sunndal kommune, men har 104 kommuner og 112 akuttsykehus..

    SvarSlett
  3. Hvorfor engasjere et konsulentbyrå til å foreta telefongallup? Unødvendig bruk av midler.
    Mange slår automatisk av telefonen når slike ringer.
    Nei,sett opp aktuelle alternativer og la folk stemme på rådhuset.
    For eks. Sunndal, Nesset og gamle Tingvoll. To kommuneadm. kan rasjonaliseres bort.
    Sunndal alene,men det gir ikke noen gevinst.
    Sunndal og Surnadal. Spare en kommuneadministrasjon, men da sette broforbindelse som betingelse

    SvarSlett

Legg inn en kommentar