Baktanker

Andemor elsker å bade i snøen og ønsker seg hvit jul. Men har hun statistikken på sin side? Husker du været som var i forrige uke? Kanskje har du en vag forestilling om regn, eller var det snø? Og hva med jula i fjor, hadde vi snø på våre trakter, her i Sunndal? For ikke å snakke om jula i 1980, eller 1971, den finnes vel helst i statistikkene, og ikke i vår skrøpelige og upålitelige hukommelse. Det er nettopp statistikken jeg har kastet meg over, for å få den hele og fulle sannhet om været på julaften – 24. desember – de siste 43 åra, intet mindre! Meteorologisk institutt har data for en lang rekke målestasjoner over hele landet, og Sunndalsøra er en av dem. Dataene ligger fritt tilgjengelige ute på yr.no .

Diktet til Flå

Flå i Sunndalsfjorden er et av stedene jeg stadig kommer tilbake til. Det har vært slik helt siden faren min tok meg med ut til Flåøya for å fiske for 65 år siden. Noen ganger stanser jeg i Flåstranda og går til berget ved gapahuken som er satt opp rett nedenfor veien der. Det hender jeg får fisk der, men oftere er det sjelens ro jeg søker, og den er lett å finne der. Andre ganger går jeg ut på Flåøya, til berget der far og jeg pleide å fiske. Ingen andre kommer dit, og jeg kan være i min egen verden. Før kunne jeg få godt med fisk der, det har ikke vært så mye å få de siste par åra. Jeg går dit likevel. Og så hender det at jeg går utover forbi gården på Flå, oppe i skogkanten der. Da er jeg ikke avhengig av flo og fjære på moloen mellom fastlandet og øya. Om lag en halv kilometer utenfor gården ligger et nydelig område, med fine berg å fiske fra. For noen dager siden gikk jeg dit. Etter noen kast med stanga satte jeg meg ned på berget i den stille fine dagen. Jeg tok ...

Da jeg så lyset i tunnelen

Det er påbudt med lys i moderne tunneler, med de følger det har! Bildet er fra Øksendalstunnelen. Foto: Aura Avis. Det må ha vært en gang i andre halvdel av 1950-tallet at jeg for første gang så månen i tunnelene i Oppdølsstranda. Noen tiår seinere kom det lys i tunnelene, månen gikk ned, reflekspinnene i tunnelveggene ble fjernet, og jeg fikk andre ting å tenke på. Vi bodde på brusfabrikken i Ålvundfjord fra jeg ble født i 1951 fram til vi flyttet til byens larm og vrede inne på Sunndalsøra sommeren 1958. Det ble mange bilturer innover i løpet av disse åra. Den mest spennende delen av turen var utvilsomt stranda med tunnelene. Det var to fenomener der som fikk mine allerede da ganske utstående øyne til å åpne seg på vidt gap: den gule skiva i enden av tunnelen, og pinnene som var festet i tunnelveggene og som reflekterte lyset fra bilen. Pinnene sto som tause vaktsoldater bortetter fjellveggen og ledet min far sjåføren trygt gjennom det beksvarte hullet i berget. Så vidt jeg kan...

Det var et godt spørsmål!

Godt spørsmål, Fredrik Solvang! Foto: Jostein Vedvik/Creative Commons. Jeg er nødt til å ta en pause nå, jeg orker ikke mer. Hvorfor? Det er et godt spørsmål! Politisk kvarter, Dagsnytt atten, Ekko på P2, Dagsrevyen, Nyhetene på TV2, Debatten på NRK, dere blir uten meg en stund framover, og med min kjente prinsippfasthet kan det fort bli snakk om en boikott som varer helt til i morgen, i alle fall til et stykke ut på ettermiddagen.

Anton Ulvund, Ida Randine – og Ole Gunnar Solskjær

Den unge Anton Ulvund. Hva har min farfar Anton Ulvund med fotballikonet Ole Gunnar Solskjær og sopranen Sigrid Vetleseter Bøe å gjøre? Ingenting, egentlig, men la oss likevel forsøke å lage en aldri så liten forbindelseslinje. Nærmest for den kuriøse moro skyld. Og når vi først er i gang, kan vi like godt se om det kanskje går en linje fra Anton til min mormor Genny også. Om Anton har jeg skrevet mangt og meget i boka jeg utgav i vår: I denne verden, i dette liv, har vi bare hverandre . Førsteopplaget ble raskt utsolgt, og nå er nytt opplag under trykking, det kommer i slutten av august. Anton var født i 1879 og vokste opp som eldste sønn på gården Bønnan i Ålvundfjord. Anton har nok tidlig fått det for seg at han var noe til kar, og allerede i 1898 er hans erotiske utprøvelser nedfelt i kirkeboka for Stangvik: Anton er far til sønnen Edvard, med Ida Ingebrigtsdatter Lindhjem som mor. Anton var 19 år gammel, Ida 21. Dessverre døde Edvard bare sju måneder gammel. Nytt...

Luftig utsikt over Sunndalsøra?

Skeptisk sunndaling i luftig svev over Åndalsnes sentrum. Hva er det de gjør i Rauma kommune som vi ikke gjør, her i Sunndal? Blant annet bygger de et stort tindesenter og anlegger en fantastisk stikk ut-løype opp fjellsida i sentrum av Åndalsnes. Løypa heter Romsdalstrappa og utgjør en del av turtraseen Romsdalseggen, en 10,4 km lang fjelltur som går fra Vengedalen til Åndalsnes sentrum. Turen er blitt en av landets mest populære fjellruter i løpet av få år.

Hele Sunndal på sokkel!

Her, i fjellsiden ved Flaggnuten kan Sunndal få sitt eget Mount Rushmore National Memorial, der ordførere som Ståle Refstie og Tove-Lise Torve vil bli hogd inn i berget på hver sin side av nuten. Sunndal er en ganske beskjeden kommune – og sunndalinger er ikke blant dem som roper høyest her i landet om egen fortreffelighet. Men er det gitt at det bør være slik, skal vi fortsette å rusle glade og fornøyde inn i framtida, hånd i hånd i en sosialdemokratisk Kardemomme by, med ordfører Ståle Refstie som en evig tante Sofie?

Deponiet i Nesset og et glemt pukkverk

Tingvoll ønsket å anlegge et pukkverk på Durmålhaugen (åsryggen til venstre i bakgrunnen). Men disse planene fikk ekle sunndalinger satt en stopper for, slik Tingvolls ex-ordfører Kristin Sørheim kanskje får gjort med deponiplanene i nabokommunen Nesset. Debatten raser – som det heter – om deponiplanene i Nesset. I spissen for motstanden står blant andre Tingvolls tidligere ordfører Kristin Sørheim. Et av hovedargumentene som brukes mot planene, er hensynet til regionens miljøomdømme. Å ja? Nå er de altså i gang igjen ute i Nesset. Selskapet Bergmesteren Raudsand AS ønsker å bruke gamle gruveganger på Raudsand til å bygge enorme fjellhaller som skal ta imot og lagre giftig avfall fra det ganske land, det er snakk om mengder på en halv million tonn i året. Ordføreren i Nesset er positiv til planene og ser for seg mange nye arbeidsplasser på Raudsand, ja kommunen skal bli et nasjonalt senter for nyskapende miljøteknologi, får vi høre fra den kanten.

Drevet av Blogger