Johan og Maria på Tjønnhjellen

TJØNNHJELLEN: Tjønnhjellen på Grøa, husmannsplassen
der Maria og Johan Morken bodde i 55 år. Bildet kan være tatt tidlig på 1960- tallet.
Foto: Eistein Grødal.

Ekteparet Johan og Maria Morken hadde bodd 55 år på husmannsplassen Tjønnhjellen på Grøa da Maria en høstdag i 1958 forlot sitt kjære hjem for siste gang. Hun var preget av stundens alvor og så seg ikke tilbake da hun gikk. 

Kartet på telefonen forteller meg at jeg snart må være framme, på Tjønnhjellen. Men hva er det som vil møte meg? Trolig bare noen overgrodde hustufter og råtne tømmerstokker, restene av det som en gang var hjemmet til Sunndals siste husmannsfamilie. Tidligere på dagen satt jeg ved stuevinduet hjemme i Grøavegen og speidet mot lia. Foran meg på bordet lå bind 2 av Sunndalsboka, der jeg fant nyttige opplysninger da jeg skrev om Knutsliøya for noen uker siden. Men nå var det en annen plass jeg hadde festet med ved, Tjønnhjellen. Navnet virket kjent, men jeg visste ikke hvor plassen lå. 

Huset står!

Det er en fin marssøndag i lia noen hundre meter ovenfor Grøa stadion. Temperaturen er god og snøen smelter, det går rette veien for et sommermenneske som meg. Jeg har tatt meg opp brattbakken fra parkeringsplassen oppe ved kulpene ved elva Grøa, til det fine platået Øvre Bruhjell. Derfra fortsetter jeg på tvers østover noen titalls meter til jeg krysser nyveien mot Jokerdalen. Så videre østover på tvers av lia i godt og vel hundre meter. Og der dukker sannelig et helt hus opp foran meg! Det ligger ytterst på en fin hjell, omkranset av trær. Jeg er nesten høytidsstemt idet jeg går fram til huset, med forsiktige skritt. Jeg hadde jo ikke trodd at det skulle stå igjen så mye av huset. Riktignok er taket nærmest seget sammen, og veggene er preget av tidens tann, men huset har likevel kraft og reisning nok til å fortelle en historie om et liv og en tid som ikke er så langt unna vår egen tids ufattelige rikdom og overflod. 

UTSIKT: Flott utsikt fra Tjønnhjellen nedover Sunndalen. Bildet kan være tatt tidlig på 1980-tallet. Bruket ble fraflyttet i 1958. Foto: Eistein Grødal.

Jeg titter inn gjennom stuevinduet. Men inne er all verdighet borte. Golvet har rast ned i kjelleren og har tatt med seg det meste av den murte grua i raset. Forfall og oppråtning råder grunnen her. På tomta er tuftene til to hus til godt synlige. Det ene kan ha vært �øset, det andre kan muligens ha vært et uthus eller smie. I Sunndalsboka står det et bilde av Tjønnhjellen, med tre hus på tomta. 

VÅNINGSHUSET i 2022: Våningshuset på Tjønnhjellen holder seg oppreist ennå,
og vitner om et helt annet liv enn det vi lever i dag. 

På et tre ved den ene tufta er det spikret opp et lite navneskilt, og der står det nettopp Tjønnhjellen. Det er satt opp i seinere år, og det står mange lignende skilt langs veien mot Jokerdalen, og slik er gamle lokale navn blitt løftet fram og bevart for ettertida. 

Arne Willy Hage har her gjort et arbeid av stor kulturhistorisk verdi i lia der han selv bor, på Nedre Bruhjell. 

Øst for våningshuset ligger den gamle jordveien langsetter hjellen. Det er ikke all verden til vidde, og i dag er det vanskelig å forstå at en slik liten lapp kunne gi livsgrunnlag for en hel familie. For det var en liten familie som bodde på Tjønnhjellen, ekteparet Maria og Johan Morken og dattera Gudrun, som var født i 1898. Maria og Johan bygslet plassen allerede i 1902, en kontrakt som ble tinglyst i 1905, ifølge Sunndalsboka. De flyttet til plassen i 1903. 

TIDENS TANN: Inne i huset
har tidens tann vært nådeløs. 

I boka finner vi også den tidlige historien til Tjønnhjellen. Plassen ble i 1838 bygslet til Hans Eriksen, sønn av Erik Taraldsen Knutsliøyen under Hoås. Erik var gift med Asbjørg Jonsdatter fra Torske bruk nr. 3, og det var deres sønn Erik Hansen, født 1847, som ble den neste driver på Tjønnhjellen. Erik var også skomaker og veiarbeider. Han var gift med Eli Endresdatter. I åra før familien Morken overtok, bodde et barnløst ektepar på Tjønnhjellen, Ole Olsen og Marit Halvorsdatter. De drev ikke jorda. 

Johan Morken var født i Oppdal i 1877 og kona Maria på Furu i Sunndal i 1872. Ekteparet drev plassen helt fram til 1958, da paret flyttet til aldershjemmet Skogly nede på Grøa. Hva slags kontrakt var det Maria og Johan hadde fått, den gangen i 1902?

HUSMANNSKONTRAKT: Bygselskontrakten fra 1902 var en
husmannskontrakt med arbeidsplikt på eiergården.

Jeg har holdt det gulnede bygselsdokumentet i mine egne hender, og her står det blant annet: Bygselskontrakten skulle vare så lenge ekteparet levde. Summen de skulle betale var 300 kroner. De skulle kunne bruke utmarka til fôrhøsting og fikk hogge tømmer i skogen til bygningene de skulle sette opp på plassen. Hadde Johan arbeidsplikt på Nestu Grødal, i tillegg til bygselsavgiften? Ja, sier kontrakten: «Som Avgift erlegges af Husmanden hvert Aar 14 Dages Arbeide i Aannetiden, hvilken bestemmes af Eieren.» 

Trolig har dette punktet blitt etterlevet de første åra, men det kan hende, uten at jeg vet det, at pliktarbeidet etter hvert ble erstattet av kontant leiebetaling. 

Hyllest på 80-årsdagen
Husa og jordene på Tjønnhjellen er vitnesbyrd om levd liv, og vi kan ikke nøye oss med noen ytre biografiske opplysninger. Vi vil vite mer om Maria og Johan. 

SAGA: Bildet er tatt på saga til Johan Morken, den sto ovenfor Grøabua, i nærheten av Fossestua.
Fra venstre Anders Hoås og Johan Morken.
Fotokilde: Fylkesfotoarkivet. Bildeeier: Anne Grødal. 

La oss starte med Nasjonalbiblioteket og de scannede avisene som ligger i søkebasen der, på nb.no. Vårt første søkeord er Tjønnhjellen. Og der får vi livshistorien rett i fanget! Den 10. desember 1957, et knapt år før Johan og Maria flytter fra Tjønnhjellen, bringer Aura Avis en fyldig omtale av Johan i forbindelse med hans 80-årsdag den 13. desember. Omtalen er skrevet av signaturen «P» (lærer Per Hoel?), og slik lyder den: 

«Johan Morken er oppdaling. Men så vart han kjend med Maria frå Sunndal. Ho var da i Oppdal på arbeid. Og så var det gjort! Det vart mann og kone av dei to. Den 21. mai 1897 sto bryllaupet deira i Skjøllenhago. Frå den tid har Johan og Maria streva trufast saman slike gode ektefolk skal gjera. Den første tida dei budde i Sunndal var Johan gardsarbeidar om sumrane, og om vintrane dreiv han fram ved. Men å bu til leige lika dei ikkje. Dei ville ha noko som var meir fast og trygt. I 1902 bygsla dei plassen Tjønnhjellen under Nedstu Grødal. Men husa var små og nedrotna. Difor måtte Johan på skogen og hogga tømmer. Tungt var det å få fram tømmerstokkane i ulendet i den bratte Grølia. Det var å krøkje ryggen og dra. Men fram kom dei. Så tømra han stova vinteren 1902-1903. 

SLAKTING: Fra venstre Oluf Rasmussen Vindal, Lars Evensen Liahjell, Øyvind Liahjell, Nils Sande, Johan Morken. Fotokilde: Fylkesfotoarkivet. Bildeeier: Anne Grødal. 

Dei budde på Flatvad den tida. Han hadde ofte ikkje tid å gå heim om kveldane, men laga seg til ei «busu» under ein berghamar der han sov vinternatta. Men den 3. mars 1903 fekk Johan, Maria og dottera flytta inn i den nye heimen. Det vart ein vakker og uneleg heim. Høgt opp i lia opp for Grøa ligg han. Men plassen var liten og ein kan ikke leva berre av utsyn. Berre ein 2-3 kyr kunne dei livberg. Og for å få til dette måtte dei drive med markaslåttar langt inne i Grølia oppunder dei stupbratte Stoplane. Dei drog høyet nedover urdene til ei høyløda han sette opp nede ved Sætervegen. Om vintrane var det så å dra høyet og lauvstakkar heim på skikjelke. Det var mang ein god eit blodslit. 

Elles har Johan drivi med mange slag arbeid. Han har vori mykje nytta som slaktar. I mange år hadde han revfarm. Og mange er dei matbyrdene han har bori opp den bratte lia til føde for revane. Ei vassag hadde han også i lange tider ved Grøa. Johan og Maria fekk ei stor sorg på sine gamle dagar. Dei miste einaste dottera si, Gudrun Gjertvigsten, for nokre år sidan. Dei har også hatt ei anna sorg. Dei greier ikkje den strevsame onna og stellet med husdyra lenger. Difor har dei måtta kvitta seg med dei, enda så dyrekjære dei er. Johan gjer seg turar ned til Grøa enno. Fort går det ikkje, men fram kjem han, for han gjev ikkje opp. Gildt er det å treffa Johan med det gode humøret. Han har vori og er optimist. Når han får sjå ein kjenning, ser ein kor han lyser opp. Heile mannen er eit einaste smil. Vi helsar deg på 80-årsdagen, Johan, og ynskjer at du og kona må få ha humøret og helsa i mange år enno!» 

HØYONN: Johan og Maria i full sving med rivene heime på Tjønnhjellen. 

Noen måneder tidligere hadde kona Maria fått sin hilsen i Aura Avis, til sin 85-årsdag 28. september. Her står det blant annet: 

«Folk som reiser forbi Grøa utan å vera noko større kjend, har sikkert lagt merke til ei lita stove som ligg oppe i brattlendet rett opp for Handelslaget. Her bor Marie Morken saman med mannen sin Johan. Marie er nok heller skral til å ta seg fram no, og den bratte bakken ned til «byen» gjer at ho må halde seg heime. Då kjem det lette utsynet godt med. Men åndsfrisk og vital er ho, og ho følgjer godt med i det som går for seg, både her og der. Kvikk i tanken har ho alltid vore, og ho er det enda.» 

80-ÅRSDAG: Maria og Johan Morken på sine eldre dager.
Bildet var gjengitt i Aura Avis i forbindelse med Johans 80-årsdag i 1957. 

Husker du?
1958 er lenge siden, men ikke lenger enn at mange på Grøa ennå husker Johan og Maria på Tjønnhjellen. På Facebook-siden Hundre år i Sunndal finner jeg en tråd som handler nettopp om Tjønnhjellen og folket som bodde der. Tråden ble startet av Gjermund Svinsås, som postet noen bilder fra plassen, tatt på 1980-tallet. Her er noen av innleggene der: 

Gerd Vollan Elshaug: Dette var nok en fin plass med flott utsikt, før skogen tettet det til. Jeg husker mor fortalte at ho ble god venninne med Maria og Johan og deres datter. Ho fikk til og med komme til Tjønnhjellen og plukke bær av dattera si bærbuske. Aldersheimen som nevnes var nok Carlton eller Skogly?

Paul Fredriksen: Kan huske at et av siste åra de bodde på Tjønnhjellen var eg med å bar sekken til Johan frå bua og heim til dei. For dette fekk eg mat med Maria.

Hallvard Magne Hagen: Har også tatt samme turen noen ganger. Det var Gunnar Flaa som skulle bære varene opp til de og jeg hang meg på. Var nok ikke noe til hjelp, heller det motsatte. Husker ikke når det var, men var kanskje 5-6 år.

Gerd Dragseth: Hugser at eg gjekk med post og litt matvarer til Maria og Johan i deira eldre dagar. Tykkjer å minnast at eg bar eit lite spann med mjølk, eit par liter. Hugsar ikkje årstal, men truleg i den siste tida dei var bufaste på Tjønnhjellen. Gode minne om desse to har eg med meg.

Bodil Hafsås: Artig! Var mange ganger oppå Tjønnhjellen i barndommen, ikke minst sammen med Maria, barnebarnet til Torvald som skrev notatet. Vi fantaserte visst om både spøkelser og det som verre var …

Gunvor Sandbakken: Arti å lese! Prøver meg på to små historier fra Tjønnhjella. Mi tante Inga og ei te hadde med seg nåkko te kaffen når de gikk dit ein gång «Ta va oændele tårt» sa ho Maria Morken. Det har vi sagt så mang ein gång i vår familie når nåkko va tårt. Ei anna dame tok me seg kjøkkengardin. Det ville ikkje ho Maria ha. Det kan ein skjønne, for utsikta var sikkert så fin frå kjøkkenglaset...

Marit Hjetland: Ein trist dag oppå «Kjennjella». Telefonen ringte til far, da var det Johan Morken - som hadde fått beskjed om at kua deira hadde kome seg ned til Flatvaorin og vorte påkjørt av ein bil, og var hart skadd, om far ville dit å slakte kua. Hugsar far sa at Johan gret i telefonen - og det var vel ikkje så rart, hadde vel berre ei ku sikkert. Kunne vel vara først på 1950 - men det er eg ikkje sikker på. 

Mannen i månen
Arne Willy Hage er den dag i dag nærmeste nabo til Tjønnhjellen, på Nedre Bruhjell. Han var bare et par–tre år gammel da Johan og Maria flyttet fra plassen sin, men han husker godt at han stabbet opp til det hyggelige gamle paret, og da vanket det alltid servering, gjerne et stort grautfat, som folk spiste av fra hver sin kant. Når folket på Bruhjell trengte telefon, gikk de opp til Tjønnhjellen, for der var de tidlig ute med det. Johan omtalte seg selv som mannen i månen, for han bodde jo høyt over alle andre! Det var mange på Grøa som gjerne ville hjelpe Maria og Johan på Tjønnhjellen. De var gode og snille mennesker som hadde et godt omdømme. Mange stilte opp når det var dugnad i slåttonna. Ljå var arbeidsredskapen. 

Marie og Torvald Grødal og deres barn Anne og Eistein var blant dem som hadde mye kontakt med Maria og Johan. Anne forteller at Maria og Johan var nøysomme mennesker som ikke brukte mer enn de hadde, og de utnyttet alle tilgjengelige ressurser rundt seg. Drikkevann hentet de øst for �øset, fra et oppkomme, eller bekk. Den hadde sitt utspring fra samme sted som 'Øltappen', lenger inne i Grølia, ifølge Johan. Der inne hadde de også ei steinløe hvor de oppbevarte fôr som ble samlet i utmarka, den ble kalt Morkenløu.

 

MØTE: Livet på Tjønnhjellen og i Knutsliøya hadde mange fellestrekk. Her møtes folk fra de to plassene på Tjønnhjellen i 1958.
Første rekke fra venstre: Klara Marie Hoås, Anders Hoås, Kjellrun Hoås (Samland),
Vigdis Halvorsen (Qvernstrøm), Kari Hoås.
I midten: Johan Morken og Klara Hoås.
Bak fra venstre: Jørgen Hoås, Petter Dalen, Peggy Dalen ( fra Smøla, besteforeldrene til Kjellaug), Inger Hoås Lundli og Helga Lundli Akerløkken.
Fotokilde: Kjellrun Hoås Gannestad. 

De hadde to kyr og laget sitt eget smør ved å vispe fløten til den sprakk. Marie Grødal pleide å hermetisere saltmat på norgesglass, som hun bar opp til paret på Tjønnhjellen. Men Marie takket pent nei da Maria tilbød henne å komme for å plukke fettet av tarmen på nyslakta dyr. Det fikk være måte på, det var for gammeldags, mente Marie. 

Maria og Johans datter Gudrun, gift med Sigurd Gjertviksten, døde i 1949, 51 år gammel. Paret hadde ingen barn. 

Stundens alvor
Maria flyttet fra Tjønnhjellen den 7. oktober 1958, og Marie Grødal hjalp henne med flyttinga. Hun har fortalt at Maria var preget av stundens alvor, og hun så seg ikke tilbake da hun gikk fra heimen sin for siste gang, etter å ha bodd der i 55 år. Johan var alene på plassen i bare ni dager, den 16. oktober flyttet han etter Maria til Skogly. Dermed var husmannsvesenet i gamle Sunndal kommune en saga blott. 

Johan døde den 7. september i 1964, Maria den 2. oktober i 1965, da var hun 93 år gammel. I 1962 ble det holdt auksjon på Tjønnhjellen, der både innbo og hus ble solgt. Ifølge Sunndalsboka ble husa kjøpt av daværende driver på Nestu Grødal. Dermed var både mark og hus tilbakeført til dette bruket. Eistein Grødal var 16 år gammel den gangen og var tilstede på auksjonen. Han husker at foreldrene hans kjøpte et rundt bord som hadde stått inne på kjøkkenet. Bordet ble stående på Tjønnhjellen i mange år, før det ble fraktet ned til familien på Grøa. Der ble det stående i ytterligere noen år, før det la ut på sin siste ferd, til Oslo. Den siste etappen gikk med blåtrikken gjennom Oslos gater og hjem til Eisteins datter Hildegunn på Grünerløkka. Tenk om Maria og Johan hadde fått høre at bordet deres hadde havna i tjukkeste Oslo-gryta! 

Annes minne fra auksjonen er ei kiste med flatt lokk, og på den står det Knut Erichsen 1826. Anne har kista den dag i dag. 

NATUREN: Naturen henter raskt tilbake hus og tomter som står ubrukt.
Bildet er tatt et par tiår etter at plassen ble fraflyttet. Foto: Eistein Grødal.

Et husmannsliv

På Tjønnhjellen var livet preget av arbeid og atter arbeid. Og restene av dette slitet, alle disse uendelige arbeidsdagene, står oppe på plassen den dag i dag. Men for hver dag som går, blir det mindre igjen av historien.