Den glemte varmen

Frostskadd bil i Grøavegen. Jeg vil tilbake til i fjor.

Kulda biter seg fast i marg og bein og nå har vi bare resten av vinteren igjen. Mørket ligger der ennå i all sin påståelighet når jeg som vanlig står opp i sjutida. Som pensjonist har jeg jo sånt å gjøre på.

Når det første lyset legger seg over tomta i halv åttetida, ser jeg at plenen er dekt av rim også i dag, som den var i går. Gi meg heller mildvær og regn, sukker jeg og setter på kaffen, en handling der jeg selv kontrollerer alle innsatsfaktorene.

Er dette slik det er, slik det pleier å være? Jeg forsøker å huske tilbake til samme tid i fjor, men er blank som en gammeldags tavle der læreren har manglet kritt. Men jeg har en løsning, nærmest med vitenskapelig tilsnitt, dagboka mi. Her fører jeg en liten vær- og temperaturoversikt for hver dag. Jeg vet at moderne mennesker gjør sånt på mobilen nå til dags, men jeg er umoderne og utdatert, og gudskjelov for det.

Hva viser så boka for denne tida i fjor? Jeg blar opp og får en paradisisk åpenbaring for datoen 14. oktober, altså i går i fjor. Da har jeg notert intet mindre enn 24,1 grader her på Grøa, og det var trolig enda varmere nede på Øra. Dagen i forveien hadde det vært 21,6 grader.

Så det er håp Arne, om en aldri så liten global oppvarming også i høst, som kan gjøre det levelig for en magerskrott som meg.

Kommentarer