tirsdag 30. mai 2017

Morgenskodde og Jonas Gahr Støre

Med skodda langt ned i lia, hva annet kan man gjøre enn å høre på Politisk kvarter?

Værgudene (er det virkelig mange av dem?) har spyttet en klyse av seig morgensk0dde ned lia, og når jeg løfter blikket – hvilket jeg heldigvis ikke må gjøre, jeg kan la det forbli senket – er det som hjernen min – i den grad en slik finnes – blir ett med skodda, de to elementene glir umerkelig og sømløst – som det heter nå for tida  – over i hverandre, og det er dem vel unt å finne velbehag i hverandre, som to gamle kjenninger som møtes etter lang tid og har mye å snakke om.

Mens jeg trekker meg tilbake fra dette gode og innforståtte selskap for heller å lytte med åndeløs forventning til radioens rituelle morgensending: Politisk kvarter, på NRK P1, også tilgjengelig på tv, og det slår meg noen ganger når politikerne der snakker og snakker, mens jeg drikker kaffe, og de fortsetter å snakke, og det er da det slår meg at det hadde vært fint om de bare kunne fortsette å snakke utover morgenen og formiddagen, og ettermiddagen og kvelden, som et evigvarende politisk sakte-tv i kjent NRK-stil, slik at jeg kunne fortsette å se på mens jeg drakk kaffe, kopp etter kopp i godt selskap med Trygve, Jonas, Erna, Trine, Siv og alle de andre hallodamene i programmet. 



- Vi vil ta hele Norge i bruk, sier Trygve, uten å nevne at da han sist satt i regjering, før jern-Erna overtok i 2013, tok han bare halve landet i bruk, og knapt nok det, ja han rasjonaliserte bort bønder i et tempo som ville ha fått vår nye friskus av en landbruksminister, Jon Georg Dale, til å rødme av skam. Og var det ikke under Trygves regime at ulven skyllet i bølger innover landet, nærmest som en rovdyr-tsunami, slik at ulven  i skrivende stund utgjør den nest mest tallrike dyreart i Norge, etter flåtten? Hvorfor stengte du ikke grensene, Trygve?

Jonas sier ikke så mye. For han tenker, og ikke nok med det, han tenker at, slik alle medlemmer av vår etter hvert så tallrike skravleklasse av politikere og mediemennesker gjør. De tenker at. Om alt, ja de tenker så hardt og så mye, at det aldri før i landets historie har vært tenkt så mye, og jeg tenker at med så mange dype tanker tenkt, over det ganske land, men særlig i mediene og i politikken, må det bli frambrakt uhorvelig mange flotte tanker, som kan bidra til å bringe landet vårt framover til fornyet vekst og velstand. 

Men akkurat denne morgenen, i Politisk kvarter, mens skoddegrøten har lagt seg enda lenger ned i lia, som en uappetittlig bleik middagspølse uten nitritt, kan det høres ut til at det sies mer enn det tenkes. Arbeiderpartiets Mor Therasa, Anniken Huitfeldt, har påtatt seg den takknemlige oppgave å forsvare partiets statsministerkandidat Jonas Gahr Støres investeringer i et eiendomsselskap, et selskap som ifølge Dagbladets rystende avsløringer følger lover og regler i en pågående utbygging i Oslo. Hennes ærede motpart er en oppadstigende Høyre-stjerne, Henrik Aasheim. 

Aasheim er indignert over at Støre – gjennom familieselskapet Femstø AS – har skaffet seg en eierandel på cirka tre prosent i det nevnte utbyggingsselskapet og slik sett gjør det partiet Høyre ber alle gode nordmenn gjøre, nemlig å brette opp ermene (ikke armene, for faen, hva har du armer til?) og bli gründere. Nå skal jeg i anstendighetens navn legge til at det ikke er selve investeringen Aasheim kritiserer, men Støres angivelige dobbeltmoral: Støre kritiserer forholdene i byggebransjen for å operere med elendige betingelser for arbeiderne, samtidig som han setter familiens arvede Jøtul-penger inn i samme bransje. 

Og til det svarer Mor Theresa at dette kan da ikke være så mye å skrike opp om, for Støre-selskapets eierandel er jo så liten, så bitteliten at Støre ikke har hatt tid til å følge opp investeringen med årvåkent kritisk blikk. Dessuten har ikke utbyggingsselskapet brutt noen lover. Dessuten har Støre-selskapet etter at Dagbladet skrev om saken, trukket seg ut av prosjektet. Kanskje har Jonas tenkt (at) og kommet på bedre tanker, som for eksempel at han leder landets største parti, som heter Arbeiderpartiet, fordi det er partiet for arbeidsfolket i Norge, bortsett fra de arbeiderne som stemmer FrP fordi det nå må bli en slutt på all denne innvandringa, og at han derfor kanskje heller burde være opptatt av forholdene for dem som jobber på byggeprosjektene, heller enn å tjene penger på dem? Denne lange og krevende tankerekken har sikkert rast gjennom hodet på Jonas en sein nattetime, og tidlig neste morgen har familien Støre/Slagsvold (som ikke er Trygve, men kona til Jonas, og hun heter Marit Slagsvold) samlet seg rundt frokostbordet og quinoaknekkebrødene til familieråd og kommet til at de burde trekke boligselskaps-pengene tilbake til sparekontoen med høy rente og bare seks uttak i året? 

Slagsvold altså. Tenkte jeg det ikke. Det er en fullblods konspirasjon på gang i norsk politikk. Tanken er å etablere et nytt dynasti: Støre/Slagsvold, med Jonas og Trygve i spissen og unger og kjerringer med på kjøpet. For alt jeg vet, kan det hende at Jonas utnevner en av de tre sønnene sine til leder av statsministerens kontor hvis han vinner valget i høst, som sitt svar på Ivanka Trump. 

Ikke det at slektskapet er påfallende nært, Trygve og barna til Jonas skal visstnok være firmenninger. Men det holder for meg, her er en norsk Kennedy-klan på gang, uten at jeg helt vet hvem som skal spille rollen som Jackie. 

Det vil selvsagt bli noen utfordringer. Når Trygve med familie kommer inn til Støre-slekta i byen og skal smake på fine Amarone-viner, som Trygve ikke liker, han vil heller ha Falling Feather på papp, tilsatt en liten knert heimert. Besøket andre veien vil neppe heller forløpe uten problemer, som når Jonas skal prøve seg som traktor-sjåfør og blir helt ute av seg når han skjønner at svineriet går på diesel og ikke elektrisitet. Og ute på åkrene er det ikke en gang egne felter for elektriske kjøredoninger. Da sier Jonas til Trygve at han tenker (at) her har de to partiene en utfordring, et mulighetsrom, i forhold til å utvikle en klimanøytral landbruksteknologi. 

Men Trygve bare smiler han, han kniper igjen øynene og sier at ute på jorda, på den norske landsbygda, kan de ikke pløye med trikk og busser, de er pent nødt til å bruke trakktor, Jonas, sånn er’e bare. Hver mann sin trakktor, og sin dieselpumpe, Jonas! Og så skratter Trygve så smittende at Jonas må skratte han med, og så står de to karene der og skratter, og da Marit (Slagsvold) kommer ut på trappa for å se hva som i alle dager foregår, hvorfor de to karene støyer slik, så svarer Jonas at her ute på åkeren, Marit, er det slik at en må tenke annerledes enn hjemme i byen, for her går kjøretøyene på diesel, skjønner du. 

Ikke før er dette tenkt og skrevet, så er Politisk kvarter ferdig for denne gang. Og når jeg tar en titt ut av vinduet, ser jeg at skodda har tørka litt inn og er på vei opp lia. 

Da kom det i alle fall noe godt ut av debatten.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar