onsdag 16. august 2017

Titalls og hundretalls språklige uvaner

Det er titalls mennesker på dette bildet, kanskje et hundretall?
De fleste av oss skriver slik vi ser andre skriver, på godt og vondt. Nå for tida skriver vi alle sammen et titalls og flere hundretalls. Korrekt skrivemåte er dette uansett ikke.

Språklige vaner og uvaner kommer og går. I mange år har politikere og andre brukt i forhold til i annenhver setning, og denne sykdommen ser ikke ut til å være kurert ennå. Det vil den neppe noen gang bli, for det har aldri hjulpet å vifte med ordbøker og skriveregler, folk skriver og snakker slik de vil.

Derfor har det selvsagt ingen hensikt å bruke et stakkars blogginnlegg til å peke på en annen feilskriving som er blitt vanlig i det siste: tallordene titall(s) og hundretall(s). Men for moro skyld (moro?) kan man jo bruke noen regnværsminutter på materien.

Diagnosen: Jeg har til gode å se en norsk journalist bruke disse tallordene korrekt, enten det er i store riksmedier eller i lokalmedier. Man skriver gjerne et titalls og flere hundretalls. Begge deler er feil, i henhold til språkregler jeg har lest. (Det er interessant å legge merke til at svenskene ikke bruker disse ordene feil.) Trangen til å skrive flere hundretalls kan skyldes at man synes hundretalls alene ikke blir tilstrekkelig. Det ser vi også når det gjelder ordet nitid (nøye, omhyggelig). Mange synes det blir for spedt og skriver nitidig, som ikke finnes i noen ordliste jeg har sjekket.

Hva betyr så disse ordene? De er først og fremst uttrykk for omtrentlighet, vi har å gjøre med tallmessige anslag:

Et titall: Omtrent ti. Eksempel: Et titall mennesker var til stede på konserten. Det betyr at det var omtrent ti mennesker på konserten.

Titalls: Her forteller s-en oss at det er snakk om flere tiere, med stor omtrentlighet, fra tjue til nærmere hundre. Eksempel: Titalls mennesker var til stede på konserten. Det betyr at det kan ha vært et sted mellom tjue og hundre mennesker til stede på konserten. Et svært upresist anslag, som forteller leseren fint lite. 

Et hundretall: Omtrent hundre. 

Hundretalls: Flere hundre.

Med sin omtrentlighet og mangel på presisjon bør ikke disse tallordene brukes mer enn strengt nødvendig. Bedre blir det ikke av at de brukes feil, nesten hver gang. Gjengangerfeilene er flere hundretalls og flere titalls. Som man vil forstå av gjennomgangen over, er dette et tykt lag med smør på flesk. S-en til slutt i titalls og hundretalls uttrykker jo nettopp at det er snakk om flertall, det er derfor s-en står der, noen annen funksjon har den ikke. Når man skriver flere hundretalls, skriver man i realiteten flere flere hundre. Min anbefaling til journalister og andre er derfor: Skriv heller flere hundre, det er umiddelbart mer forståelig for de fleste av oss. Og hvis man antar at det var omtrent førti eller femti tilskuere på Sande stadion, så kan man skrive det, i stedet for titalls.

Noen skriver også et titalls og et hundretalls. Det er selvmotsigende. Artikkelen et står for entall, mens s-en som vi har sett, uttrykker flertall. Det går ikke i hop.

Denne bloggen leses kanskje av et titall mennesker, derfor er jeg redd det vil komme hundretalls artikler også i framtida, der det står flere hundretalls...

Mens jeg er i gang: Kjære journalister og andre språkbrukere: Det er ikke korrekt å skrive: Å stikke under en stol. Hvorfor er det ikke det? Jo, fordi det her er snakk om et fast uttrykk, og da bruker man helst ubestemt form. Skriv derfor: Å stikke under stol. Tilsvarende har vi i uttrykket: Å få høyet i hus. Man ville da ikke finne på å skrive: Å få høyet i huset?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar