tag:blogger.com,1999:blog-26784904307271947642024-03-24T16:23:06.957+01:00BaktankerSkrevet av Arne Ulvund, Grøa, tlf 95817246arneulv@gmail.comhttp://www.blogger.com/profile/01842931188605157909noreply@blogger.comBlogger115125tag:blogger.com,1999:blog-2678490430727194764.post-15112673594656629702024-03-12T10:15:00.001+01:002024-03-12T16:40:02.638+01:00Arnes store dag – var det magi, eller bare flaks?<p></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipUmfO5KtlG2Hh2oBXGF2EXwukUCepA1Asl8RY2qUVGfnQ6duXI_wZxc7o4Mq2DEfFdNNj7Uf6XC0CoSdc_37ZoNkLb6jsLE_YWkXof3dy9ocibfnAQ3rBWS2WRENwNEsyyp-WwzEV-usKCt15R_jpJFghaq1hp2e8bHoVTjVLjKn-UYkbONG9DxIjhTsQ/s4724/bilen.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3543" data-original-width="4724" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipUmfO5KtlG2Hh2oBXGF2EXwukUCepA1Asl8RY2qUVGfnQ6duXI_wZxc7o4Mq2DEfFdNNj7Uf6XC0CoSdc_37ZoNkLb6jsLE_YWkXof3dy9ocibfnAQ3rBWS2WRENwNEsyyp-WwzEV-usKCt15R_jpJFghaq1hp2e8bHoVTjVLjKn-UYkbONG9DxIjhTsQ/w640-h480/bilen.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Colten står trygt parkert hjemme i Grøaveien 19. Men skyldes det flaks, <br />eller kanskje et lite magisk mirakel?</td></tr></tbody></table><br /> <span style="font-family: georgia;">Jeg
hadde en helt klar plan denne vakre onsdagen med skyfri himmel og en
lett bris fra øst: jeg ville gå opp sherpatrappa til fjellet
Prestaksla i gamle Nesset kommune, et område som nå så skamløst
er blitt en del av storkommunen Molde. Med tindrende forventning
satte jeg meg i Colten og begynte på bilturen til Eidsvågen.</span><p></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Nå
har også jeg forventninger Arne, for det aner meg at det skjedde noe
her, på tur utover, stemmer ikke det?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Jo
da, noe skjedde, og det er nettopp denne historien jeg gjerne vil
fortelle nå, hvis jeg slipper til...</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">For
all del, jeg lytter med åpent sinn, og er klar for alt. Hva skjedde?</i></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span></span></p><a name='more'></a><i style="font-family: georgia;"><br /></i><p></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Jo,
jeg hadde akkurat kommet ut av Øksendalstunnelen, en tunnel jeg
slett ikke liker, trang og mørk som den er, det virker som om den er
bygd i fattig-Norge en gang på 1950-tallet sammenlignet med tunnelen
i Oppdølsstranda. Men altså, idet dagslyset atter flommet mot meg,
skjedde det noe på dashbordet: en rød og illevarslende lampe slo
plutselig inn: batterilampa. Jeg kjørte gjennom Øksendalsøra, men
lampa lyste fortsatt. Jeg tenkte som så at det kanskje ikke var så
farlig, jeg hadde jo lenge hatt en mistanke om at batteriet var
dårlig, og jeg hadde til og med kjøpt meg et nytt, på Biltema på
Oppdal. Det hadde jeg plassert i bagasjerommet, men jeg var selvsagt
helt ute av stand til å montere det.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Så
du tenkte at du kunne fortsette turen, med kritisk dårlig
batteri...?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Jeg
slapp egentlig å tenke så mye, for i neste øyeblikk skjedde det
noe mer: ei ny lampe slo inn, også den rød: temperaturnåla. Der og
da foretok jeg en sylskarp analyse av situasjonen: Ei lysende lampe
kunne jeg kanskje leve med, men to, det gikk ikke. For det måtte jo
være en eller annen skummel sammenheng mellom de to lampene.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Så
da slapp du rattet, holdt hendene for øynene og forbannet livet,
skjebnen og Mitsubishi Motors?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Nei
da, det skjedde ikke. Og det er her vi kommer til det smått
sensasjonelle i denne historien: Jeg kjørte rolig og kontrollert inn
til en romslig veiskulder på rettstrekningen sånn cirka en halv
kilometer fra Øksendalsøra, og der parkerte jeg. Så pusta jeg ut,
steg ut av bilen, og ble stående rolig og behersket ved siden av
mitt ubrukelige kjøretøy.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Rolig
og behersket Arne? Det nekter jeg å tro. Kjenner jeg deg rett, og
det gjør jeg jo, så var du på dette tidspunkt i en tilstand av
indre kaos, med undergangsfølelse, rådvillhet, ja nærmest
desperasjon?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">I
mitt forrige liv, ja. Men denne dagen, i denne situasjonen, var det
helt andre tanker og følelser som rådde grunnen i mitt stille sinn:
jeg kjente en slags underlig ro, ja, jeg var fylt av en slags følelse
av lykke.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Lykke,
over at bilen din hadde havarert?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Ikke
slik å forstå. Men i stedet for å la meg bli tråkka ned i søla
av denne uforutsette hendelsen, hevet jeg meg over den og lot den
forbli akkurat det den var: en eller annen feil på bilen min. Men
selve livet mitt, de store viktige grunnleggende spørsmåla, var jo
helt uberørt av denne reint tekniske hendelsen. Dessuten sto jeg jo
parkert på en svært gunstig plass, på ei romslig veiskulder, uten
sjenanse for andre bilister. Det kunne nesten ikke blitt bedre. Tenk
bare hvis dette hadde skjedd inne i tunnelen! Dessuten var været
helt strålende, og fjorden lå der blikkstille og fin foran meg. Det
var bare å nyte livet, et liv jeg nå følte at jeg hadde den hele
og fulle kontroll over. Ja, det var nesten som om det gikk magiske
vibrasjoner mellom meg og verden utenfor, vibrasjoner som spredte seg
som gode ringer i vannet.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Åi
åi, det må jeg si, her var det sterke metafysiske krefter i sving
hos den ellers så rasjonelle bileier. Men bilen Arne, den sto jo der
fortsatt, du innså vel det?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Jo
da, bilen sto der. Men akkurat da plaska det i sjøen rett nedenfor
meg, og jeg så sporden av en flott blankfisk som hadde vært oppe og
hoppa. Jeg heiv meg rundt for å hente ut fiskestanga fra bilen, for
nå skulle jeg sannelig ta den laksen som hadde vært oppe. Det var
jeg ikke det minste i tvil om, for med den magiske strålekraften jeg
nå var i besittelse av, ville laksen utvilsomt komme til å bite på
første kastet.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Fiskestang?
Jeg trodde du skulle på fottur til Prestaksla?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Ja,
jeg skulle jo det. Men jeg har alltid tre stenger med meg i bilen.
Som yrkesfisker uten kvote må jeg jo alltid være forberedt på alle
eventualiteter og muligheter som byr seg, som nå denne laksen,
trolig en rømt oppdrettslaks da, men likevel. Men jeg ombestemte meg
og tenkte at jeg måtte tross alt konsentrere meg om bilen. Så jeg
ringte til fastlegen min for å spørre om råd.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Fastlegen?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Ja,
innenfor fagfeltet motorisert ferdsel. Det er Dag hos Melkild
bilverksted. Jeg forklarte ham situasjonen, og han kunne med stor
sikkerhet slå fast at det nok dreide seg om ei dynamoreim som var
kaputt. Jeg måtte ikke finne på å kjøre en meter til med bilen.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Nei
vel, og hva gjorde du da, dytta bilen heim til Grøa?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Det
kunne jeg sikkert ha gjort, på en dag som dette, med de overjordiske
krefter jeg nå var i besittelse av. Men jeg tenkte at jeg heller
fikk ringe til NAF og be om assistanse. Familien har alltid hatt
medlemskap der, med våre gamle biler. Men jeg var jo innforstått
med at det sikkert kunne gå både vinter og vår før NAF hadde
ledig bil å sende utover. Kanskje måtte de kjøre helt fra Oppdal.
Men pytt hva gjorde vel det, jeg kjente jo hvordan vårsola varma i
mitt bleike ansikt.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Men
nå lurer jeg på hvordan du kom deg heim til Grøa igjen, du fløy
kanskje over fjellet på magiske vinger?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Det
var snakk om magi ja, men ikke vinger. Jeg tok altså fram telefonen
for å ringe til NAF, eller NAV Veihjelp som jeg kaller dem. Men
etter å ha tasta to siffer, så jeg noe røre seg borte i svingen.
Da dette noe kom mot meg, så jeg at det dreide seg om en stor bil,
at den var rød, og at...</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Og
at...?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Det
var en kranbil med platting! Den kom sakte kjørende mot meg, og jeg
rakk å registrere at det sto en hvit personbil på lasteplanet.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Og
så suste denne kranbilen fordi deg mens du sto mistrøstig igjen i
veikanten? Det gjorde nesten vondt verre?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Ikke
denne dagen nei. Uten å vurdere for og imot, kasta jeg meg halvveis
ut i veibanen, mens jeg vinka som besatt med armene. Jeg trodde
selvsagt ikke at han kom til å stanse, og hvis han gjorde det, hadde
han uansett ikke plass til en ekstra bil på lasteplanet.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Men
han stanset, da?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Han
så gjorde, etter å ha kjørt et lite stykke forbi meg. Han rygga,
og kom opp på siden av meg. Sjåføren rulla ned vinduet, og i
ansiktet hadde han verdens største og hyggeligste smil.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Han
lo kanskje av tullingen som med fare for sitt eget liv hadde kastet
seg ut i veien?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Slett
ikke. Sjåføren, en ung mann med romsdalsdialekt, steg ut av bilen,
mens han spurte litt mer om hva som hadde skjedd med bilen min. Jeg
fortalte om telefonen til fastlegen hos Melkild, og la til at det var
synd at han allerede hadde en bil på plattingen. Sjåføren fortalte
at han skulle inn til Øra med denne bilen. Han var ansatt i et
bilfirma som kjørte oppdrag for NAF. Han pleide vanligvis å kjøre
til Molde med bilene, men akkurat denne gangen hadde det av ulike
grunner blitt tur til Øra.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Synd
han ikke hadde plass til deg da...</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Men
han hadde jo det! Har du ikke fått med deg at vi var midt inne i min
magiske dag, da jeg lyktes med alt! Se her, sa sjåføren, nå skal
vi bare henge bilen din bakpå her som en ekstra henger, og så
kjører vi rett til verkstedet. Og du kan få sitte på foran sammen
med meg. Som sagt så gjort. Snart satt jeg som en konge høyt hevet
over veien, mens vi suste mot Øra og verkstedet. Vi svingte inn
foran portene hos Melkild og leverte bilen så å si på døra. Jeg
takket sjåføren og sa at hvis alle hadde behandla sine medmennesker
slik han hadde gjort med meg i dag, da ville verden ha blitt et godt
sted å leve.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Men
så var det verkstedet, ventetid og svindyr reparasjon da kanskje?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Det
tror du ja, men nå gidder jeg snart ikke minne deg på hvilken dag
det er snakk om her...</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Magien
ja, eller ren flaks som vi normale kaller det...</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">I
alle fall, Dag tok som vanlig smilende imot meg, og han forsikra meg
om at de skulle se på bilen i løpet av dagen. Hva kostnaden angikk,
stipulerte han den til 6000, inkludert oljeskift og diverse annen
service som jeg nå kunne få tatt i samme slengen, langt på overtid
selvsagt... Og bilen skulle bli ferdig utpå dagen neste dag.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Og
da var det vel på tide å komme seg heim til Grøa, sliten men
lykkelig?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Ja,
jeg kunne nå ha ringt etter skyss, men gjorde jeg det, på en dag
som dette?</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Nei?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Jeg
ringte ikke. For da jeg tok en titt nedover mitt lange legeme, så
jeg at jeg hadde treningsklær på, jeg skulle jo gå til Prestaksla.
Og da var det jo mer eller mindre opplagt hva jeg måtte gjøre: løpe
heim til Grøa!</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Løpe?
Er du gal, gamle mannen, det er jo ei mil!</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Litt
gal, innrømmer det. Men jeg tenkte at formen kanskje ikke var så
verst, jeg har jo trent en del på treningsstudio i vinter, på mølla
der.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Sånn
oppdrettstrening som du kaller det?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Ja,
i motsetning til villtrening ute i den frie natur. Men i alle fall,
jeg la av sted. Først gikk jeg rolig og behersket opp til Sande
stadion, og lot som ingenting. Men derfra bar det av sted, jeg løp
oppover stiene, langsetter jordene på Furu, over veien til
Holssanden, ned til elva der, videre på stiene langs elva fram til
ridesenteret på Elverhøy. Og så så gikk jeg den siste biten,
sjarmøretappen heim til Grøaveien 19.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Og
der la du deg pesende ned som en våt klut på trappa?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Nei
og atter nei! For jeg løp jo egentlig ikke heim, jeg fløy! Jeg ble
båret fram over jorder og stier på en euforisk bølge av lykke og
magiske mirakler! Jeg var i løpet av hele turen ikke i kontakt med
bakken en eneste gang!</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Herregud,
hadde jeg nær sagt, men kjenner jeg deg rett, vil du ikke blande ham
inn i dette, og bakkekontakten din kan man jo lure på, sånn rent
generelt. Men jeg har lyttet til deg med stigende uro, Arne, med en
nagende følelse av at denne utenomjordiske flaksen måtte du betale
en pris for, etter den søte kløe kommer den...</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Sure
svie? Jeg innrømmer at det er en nærliggende tanke. Men det er da
vi må bevege oss over i påfølgende dag, da jeg skulle få bilen
min tilbake fra verkstedet, i løpet av dagen. Jeg tenkte at det
betydde like før stengetid, i beste fall. Men allerede tidlig på
formiddagen fikk jeg sms fra Dag: bilen din er ferdig! Hva er det som
skjer, tenkte jeg, lever jeg i en drøm? Jeg fikk skyss ned til
verkstedet, og var rede til å betale de 6000 og mer til.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Og
da kommer vi kanskje til oppgjørets time, til en viss balanse i det
magiske regnskapet, for det ble neppe 6000, vil jeg tro?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Det
har du rett i. For det ble 4000! To tusen mindre enn stipulert! Jeg
var lynrask til å betale, takket Dag varmt og inderlig, og styrtet
ut til min ventende bil, som nå var klappet og klar for nye makeløse
turer.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Jeg
tror vi runder av her Arne. Men det jeg lurer på, er om du har gjort
deg noen tanker om dette litt uvanlige døgnet i ditt liv, dette
magiske mirakeldøgnet som du kaller det, eller uvanlig mye flaks,
som jeg altså ville sagt.</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Tanker?
Jo, det handler kanskje om tanker, skjønner du. I det siste har jeg
merket at tankene mine har vært uvanlig lette og lyse, nærmest
optimistiske. Kanskje henger det sammen med høreapparatet jeg nylig
begynte å bruke; disse små rekedingsene bak øret har som ved et
trylleslag løst opp noe av det grå og trykkende sløret som har
ligget over mitt sinn og mine sanser, i større grad enn jeg var klar
over. Det er som om jeg er kommet ut i verden på nytt og tatt
kontroll over den...</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Slik
at du nærmest kan styre verden dit du vil ha den, med en slags indre
magnetisme, det er bare å tenke på en NAF kranbil, så kommer den
rett rundt svingen?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Ja,
noe sånt. Men før vi avslutter her, må jeg bare – i sannhetens
navn – få legge til at det sto noe på fakturaen fra Melkild:
</span><i style="font-family: georgia;">Luftfilterhuset bør byttes, mangler biter av det</i><span style="font-family: georgia;">. Og Dag
nevnte det vel også da jeg henta bilen.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Men
det har du kanskje ikke forholdt deg til, du har skjøvet den feilen
under teppet, tipper jeg. Du har stukket hodet i sanden for å kunne
fortsette å leve i din magiske idyll?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Alle
fortjener jo gode lyse dager! Men jeg skal tenke litt på dette
luftfilterhuset, og sende ut noen vibrasjoner, og da kanskje det blir
i orden helt av seg sjøl...</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Eller
kanskje ikke, Arne, kanskje ikke.</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>arneulv@gmail.comhttp://www.blogger.com/profile/01842931188605157909noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2678490430727194764.post-23494652585689758352024-02-28T12:47:00.000+01:002024-02-28T12:47:25.947+01:00Hva er det du sier? Jo, jeg har fått meg høreapparat!<p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgq8LMQrX3w6bzEtXCxvl7tJHpfPi9kxAJmjq0irNUxgQyo9Jed47xMQ_h195NncTlk2OJ0GJLQPIuz1cdiZvrch3Fenjgud1UI3UtyHT3RtXobtHJa3Iv_Ikl5XHecZlU9b2YvSe-DKsbGXP7sqEd1cLVVwd_qvVo0iUzZ1sdvL-50npxxFpNizXPl-BG/s4252/h%C3%B8re%203.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4252" data-original-width="3189" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgq8LMQrX3w6bzEtXCxvl7tJHpfPi9kxAJmjq0irNUxgQyo9Jed47xMQ_h195NncTlk2OJ0GJLQPIuz1cdiZvrch3Fenjgud1UI3UtyHT3RtXobtHJa3Iv_Ikl5XHecZlU9b2YvSe-DKsbGXP7sqEd1cLVVwd_qvVo0iUzZ1sdvL-50npxxFpNizXPl-BG/w480-h640/h%C3%B8re%203.jpg" width="480" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Snart er det vår, og jeg gleder meg til å gå ut i hage og skog <br />for å høre de gode gamle lydene <br />av fuglesang og bekkesus klart og tydelig igjen. </td></tr></tbody></table><br /> <i><span style="font-family: georgia;">Lenge
siden jeg har hørt fra deg, Arne, men du suller vel rundt i din egen
tåkete verden som vanlig, på leting etter det endelige svaret på
alt mellom himmel og jord, og da skal man som kjent lete lenge...</span></i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Tja,
du har kanskje ikke hørt fra meg, men jeg har hørt fra deg,
forstår du. Alt du har sagt, har jeg hørt tindrende klart,
nesten som fuglesang i vårskogen. Ja, nesten før du har tenkt tanken, har jeg fått det med meg. For det har seg nemlig slik at...</span></p><span><a name='more'></a></span><p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Stopp
litt her, Arne, nå skal vi kanskje ta tingene litt i rett
rekkefølge. For er det altså slik at du hører alt jeg sier? Da må jeg jo spørre om du – på dine unektelig temmelig gamle dager
– har begynt å tro på telepati og andre overnaturlige fenomener,
du som alltid bedyrer din rasjonelle holdning til livets store
spørsmål?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Overnaturlig?
Nei du, dette her er så naturlig og jordisk som det bare kan få
blitt. Men nå synes jeg du skal klappe igjen brødskuffa litt og la
meg komme til orde, for jeg har mye på hjertet i dag, skjønner du,
jeg er nærmest ivrig som en unge, for det har skjedd store ting i
mitt spinkle liv. Og da kan jeg like godt plumpe ut med det: jeg har
fått meg høreapparat!</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Høreapparat?
Du verden, det må jeg si, den hadde jeg ikke ventet. Men få se på
deg, Arne, jeg ser jo ikke noe høreapparat, hvor er den brune
klumpen som dekker halve øret, som et slags stempel på at man er
blitt skikkelig gammelmann?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Se
her nå, ser du bak hvert av ørene mine, godt gjemt, ligger den
vesle reka som altså er høreapparatet. Og derfra går det en tynn
usynlig ledning, og den har en bitteliten høyttaler i enden, som man
stikker inn i øret. Den er så smal og liten at heller ikke den er
synlig. Man går nesten rundt som et normalt menneske, med
høreapparatet på.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Normalt
og normalt, det er nå som man ser det, i ditt tilfelle. Men du
bestemte deg altså for å begynne med høreapparat, fortell om denne
banebrytende konklusjon!</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Jo,
dette er en erkjennelse som har tatt lang tid, for meg som for
mange andre. Jeg har jo visst at hørselen min er blitt dårligere,
sakte men sikkert. Det har vært mange små tegn i hverdagen på det,
det vanligste er kanskje den at man må spørre om igjen når folk
rundt deg sier noe. Hææ? Ka sa du?? Eller man tar sjansen på at
man har oppfattet riktig, og svarer ut fra det, men så viser det seg
pinlig nok at du har svart på noe helt annet enn det den andre
spurte om. Og så kan det være noe så banalt som at du ser på tv,
Heartbeat for eksempel. Du ser at en politimann går for å ta
telefonen, men du har ikke hørt den ringe! Men det har hun som du
ser tv sammen med. Eller du slår på retningslyset i bilen, men
glemmer å slå det tilbake, for du hører det jo ikke. Og så er det
jo tv-en da. Lyden som blir borte i en dott med bomull. Jeg hører
stemmene godt, men jeg oppfatter ikke alt som blir sagt, selv om man
skrur opp volumet.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Og
dette ville du endelig gjøre noe med?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Ja,
men det satt lagt inne. For jeg klarte meg jo på et vis, man blir jo
vant til dette, og tilpasser seg. Som når du går gjennom kassa på
Rema og den hyggelige unge mannen i kassa snakker til deg, så vet du
jo at han spør om jeg ønsker kvitteringen, og da er det jo bare å
smile og svare at nei takk, den trenger jeg ikke, uansett hva man har
hørt den unge si.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Så
kan det kanskje hende at det den unge mannen spurte om, var om du
ønsket en plastpose, men du svarte nei takk, fordi du trodde det
gjaldt kvitteringen, og så står du der med en diger haug med varer,
som du absolutt trenger pose til...</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Som
sagt, nok var nok, jeg bestemte meg for å ta affære og ringte til
fastlegen, selv om jeg var temmelig skeptisk til dette med
høreapparat. Behovet var jo der, det skjønte jeg, men ville det
hjelpe meg? Jeg hadde hørt litt forskjellig fra kompiser og andre.
Noen var svært godt fornøyd, andre sånn middels, og noen brukte
dem bare av og til. Her kan jeg jo nevne at vi er en gjeng 60- og
70-åringer som samles til kaffe på Timian og Persille hver fredag,
og jeg pleier å si at enten så har deltakerne høreapparat, eller
så burde de hatt det!</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Du
begynte altså med fastlegen, det er ikke bare å spasere inn i en
butikk og kjøpe herligheten, nærmest som en brille?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Dette
handler om å få en medisinsk diagnose, og da begynner man med
fastlegen. Jeg fikk time, og etter en liten hørselstest hos ham ble
det raskt klart at jeg nok kunne ha god nytte av et høreapparat.
Dermed bestilte legen time for meg hos Hørselssentralen ved
sykehuset i Molde.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Men
er det ikke en hørselssentral ved det nye helsesenteret på
Sunndalsøra da, kan man ikke bare dra dit?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Ikke
i første omgang, men vi kommer dit etter hvert. Hørselssentralen på
Sunndalsøra er en avdeling under sentralen i Molde, og man må til
Molde først for å sjekkes både av audiograf og ørelege. Så der
fikk jeg time i fjor høst en gang. Men vet du hva?</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Nei,
der er jeg temmelig blank, for når det gjelder deg Arne, da kan alt
skje!</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Nemlig.
Jeg avbestilte timen i Molde!</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Avbestilte??</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Ja,
jeg fikk det for meg at jeg heller skulle vente til våren med dette
eventuelle høreapparatet, alt er jo så mye greiere om våren, så
lyst og lett liksom. Dessuten var da hørselen min ikke så aller
verst heller, jeg klarte meg jo bra, på gammel vane og god
intuisjon...</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Men
du må ha kommet til sans og samling igjen?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Takk
og pris, jeg gjorde jo det. I et glimt av klarsyn (jeg har jo både
linser og briller...) kasta jeg meg over telefonen til
Hørselssentralen i Molde og spurte om det ikke likevel kunne være
mulig å få time snart? Og vet du hva, jeg var så heldig at jeg
fikk time to–tre uker seinere!</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Og
den hadde du ikke tenkt å gå glipp av, vil jeg tro?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Det
hadde jeg ikke nei. Timen var tidlig en mandag morgen, og engstelig
anlagt som jeg er, kjørte jeg til Molde allerede søndag ettermiddag
og tok inn på Seilet hotell. Der tilbrakte jeg kveld og natt som en
liten greve på utflukt. Det ble lite søvn selvsagt, for jeg lå jo
på en spikermatte av bekymring for at jeg skulle forsove meg til
timen på sykehuset.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Trøste
og bære meg, Arne, men du kom fram i god tid, vil jeg tro, du satt
nok på venterommet som en konfirmant på overhøring tre kvarter før
timen?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Noe
sånt ja. Og for å gjøre en lang historie kort: jeg var i de beste
hender. Legen sjekke ørene mine og spyla dem reine som dugg i våsol,
før audiografen overtok med inngående tester av min svinnende
hørsel. Det var jo ingen tvil om at jeg trengte høreapparat. Så
var det over til neste spørsmål: Hvilken type apparat kunne passe
best for meg?</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Er
det så mange typer da? Er det ikke bare en dings som man putter i
øret, hvis man husker hvor man la det kvelden før?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Å
nei du, her har ting skjedd. Men la det være sagt først: Mange
foretrekker de gode gamle apparatene med utskiftbart batteri, med den
kjente ganske synlige dingsen som du putter i øret. Dette er en
teknologi som alle kan beherske, og som fortsatt vil være i
produksjon. Ingen trenger å frykte at det er teknisk krevende å
begynne med høreapparat.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Men
du som er så avansert at du går gjennom selvbetjent kasse på Coop,
gikk for en annen løsning vil jeg tro?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Takk,
det gjorde jeg. Og det var altså denne rekedingsen som man putter i
skjul bak øret, med ledningen og høyttaleren derfra inn i øret,
slik jeg nevnte til å begynne med. Dette er et oppladbart apparat,
om kvelden er det bare å ta dingsene ut av ørene og sette dem i
ladestasjonen. I løpet av tre timer er de full-ladet. Ikke noe
skifting av batteri. Så valget falt på den løsningen.</span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEU3Qe5wDGQf_r12dG4A573XlF-1HBj14Yrw4sq9H0mwc4prrObJ9Mk7Q9tO1U4R6-O5egipSTwD80HMV_-RI4laBuieRlS6y8LsLBGYs6flKe1Vd80pvF76x6G-lekn9hyphenhyphenhgo65oAEvgQjOH90LzCdUl8oo5KsyX2WRjUxn8Kkz5DfNxV5sUM4c54u01B/s1020/h%C3%B8re%202.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1020" data-original-width="765" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEU3Qe5wDGQf_r12dG4A573XlF-1HBj14Yrw4sq9H0mwc4prrObJ9Mk7Q9tO1U4R6-O5egipSTwD80HMV_-RI4laBuieRlS6y8LsLBGYs6flKe1Vd80pvF76x6G-lekn9hyphenhyphenhgo65oAEvgQjOH90LzCdUl8oo5KsyX2WRjUxn8Kkz5DfNxV5sUM4c54u01B/w300-h400/h%C3%B8re%202.jpg" width="300" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">En liten dings med magisk kraft.</td></tr></tbody></table><i style="font-family: georgia;">Og
med reker bak ørene dro du høylytt og <br />lykkelig fra Molde?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">La
oss ta ting i rett rekkefølge her. I Molde var jeg blitt kartlagt og
klargjort, men installeringen av apparatene skulle skje i trygge
omgivelser hjemme ved Hørselssentralen på Sunndalsøra. Der fikk
jeg time først langt ut i februar i år. Det er for få audiografer
i Norge, og mange steder er det lang ventetid. I mitt tilfelle var
ventetida akseptabel, og dessuten er jeg jo så gammel at jeg har
hørt det meste før...</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Men
så opprant tiden og stunden, fortell!</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Jo,
men allerede dagen i forveien stakk jeg for sikkerhets skyld oppom
lokalene i det nye helsesenteret for å sjekke at det faktisk var der
sentralen ligger, det skulle jo tatt seg ut...</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Herregud
Arne, du skulle ikke like godt bestille time hos en helt annen grein
av medisinen, <br />med det samme?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Hva
tenker du på da? Nå vel, der satt hun altså, vår egen audiograf
Kristin Ødegård. (Jeg skjønte snart at vi er fantastisk heldige som har en slik ekspertise her på stedet.) Først hadde vi en hyggelig og informativ prat
over bordet, og det var da jeg i et glimt av anger tenkte at jeg
hørte da utmerket godt hva hun sa, kunne det virkelig være
nødvendig med høreapparat? Så satte hun dingsene på plass i ørene
mine.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Og
da var du kanskje ganske avmålt, kjenner jeg deg rett, var dette noe
for deg da?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Nei!
Tvert imot. I løpet av et trylleslag var det som om et tungt regnvær
forsvant og sola brøt fram og la et vennlig lys av lyd over alt
rundt meg.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Du
hørte bedre?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Ja!
Lyden var først litt fremmed, skarpere og mer diskantaktig enn min
egen nedsatte tåkelyd, men overhodet ikke ubehagelig. Et svært
lovende førsteinntrykk, med andre ord. Og så skjedde det noe
spennende, Ødegård installerte en app på telefonen min...</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">En
app? Jeg hadde nok regnet med det ja, alt fra gressklippere til
høreapparater skal jo styres med apper nå for tida. Hva gjør denne
appen da?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Jo,
ved hjelp av bluetooth oppretter appen en forbindelse mellom
telefonen din og høreapparatet. Det betyr at du kan styre
funksjonene på apparatet med telefonen, volum etc. Men dette høres
kanskje vanskeligere ut enn det er. Apparatet er helt selvgående,
også uten telefonen, alt du trenger å gjøre om morgenen, er å ta
dingsene ut av laderen og sette dem på plass bak øret og dytte
høyttaleren inn, uten å slå av og på. Men tilbake til timen min
hos Ødegård. Hun ba meg ta av apparatet, jeg så gjorde, og da fikk
jeg meg en a ha-opplevelse. Stemmen hennes var jo så fjern!</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Fjern?
Men du sa jo nettopp at du hørte henne godt da dere snakket sammen
over bordet til å begynne med?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Ja, det
var det jeg trodde. Men nå gikk det virkelig opp for meg at jeg
hadde hørt dårligere enn jeg hadde trodd. Jeg ville få på meg
apparatet igjen så fort som mulig! Jeg så gjorde, og det første
jeg tenkte da, var at jeg aldri ville ta dem av meg igjen!</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Sukk,
slik er det vel med deg Arne, du går fra den ene ytterligheten til
den andre... Men hva måtte du betale for denne herligheten da, ikke
billig kan jeg tenke meg?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Betale?
Jeg betalt litt over 300 kroner for konsultasjonen, resten – som er
20.000 kroner for akkurat dette apparatet – dekkes av NAV, siden
jeg nå har en medisinsk diagnose for hørselstap. Og det må jeg
bare få sagt: Jeg er så takknemlig for at jeg lever i et land der
det offentlige fortsatt står så sterkt at vi kan få dekket slike
utgifter. Så får vi bare håpe at skattelettehysteriet ikke brer om
seg enda mer, det er visstnok politisk trendy å ønske alle skatter
og avgifter ditt pepperen gror...</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Sukk,
den gamle raddisen kunne ikke dy seg... Men hvordan har den første
uka blant oss hørende vært da, Arne?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">La
meg si det slik: Tanken på at jeg nå skulle slutte å bruke
høreapparat igjen, lar seg ikke tenke. Apparatet er allerede blitt en helt
selvsagt og nødvendig del av meg, på samme måte som brillene og
linsene. Det er jo litt rart: Vi som er svaksynte, kan ikke tenke oss
å kjøre bil eller se på tv uten briller eller linser, men å sitte
der foran tv-en og bare få med seg halvparten av det som blir sagt,
det gjør jo mange av oss. For ikke å snakke om alle gangene vi sier
hææ? i løpet av en dag.</span></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjwL8XB9TfjIS03QtKTrB92cyMF_0TT6kcDdtDKfkrRQ5whtlGBxWchAEVFRTLtgPgZjjKWZblZYdiVcU7UVwKjmM-tmXDleLZ61Iq8Ur20zVC6cf-p49WVlCDlbYUOAaaXq3w0Dpk-GnU9MtZcq6t9hLSiKR1yyymWF6wYXSk81Me3dgaO1cYD3tg1kobq/s3265/h%C3%B8re%201.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3265" data-original-width="2448" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjwL8XB9TfjIS03QtKTrB92cyMF_0TT6kcDdtDKfkrRQ5whtlGBxWchAEVFRTLtgPgZjjKWZblZYdiVcU7UVwKjmM-tmXDleLZ61Iq8Ur20zVC6cf-p49WVlCDlbYUOAaaXq3w0Dpk-GnU9MtZcq6t9hLSiKR1yyymWF6wYXSk81Me3dgaO1cYD3tg1kobq/w300-h400/h%C3%B8re%201.jpg" width="300" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Slik ser et moderne høreapparat ut...</td></tr></tbody></table><br /><p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Jeg
lurer litt mer på det med telefonen og <br />styringa av høreapparatet
derfra, fortell.</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Jo,
det er reine magien skjønner du. Hvis du for eksempel sitter der og
ser på en video på Youtube på telefonen, så går lyden rett inn
på øret ditt, uten at du bruker øretelefoner. Men det helt store
skjer når noen ringer deg! Her forleden kjørte jeg bil og telefonen
lå dypt begravd i lomma, jeg bruker den aldri når jeg kjører bil!
Men jeg hørte jo på øret at den ringte, og jeg venta en viktig
telefon <br />akkurat da.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><i>Du
sa kanskje en magisk formular da, abrakadbra?</i></span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Mye
enklere! Jeg løftet en finger og tappet <br />forsiktig to ganger øverst
på øret. Og hva skjedde? Jo, jeg hørte den glassklare stemmen til
vedkommende som ringte, uten at jeg så mye som tenkte på å røre
telefonen. Og så snakka vi sammen mens jeg fortsatte å kjøre,
handsfree og lovlig.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Så
du går nærmest rundt i en teknologisk rus nå om dagen, Arne, som
kongen av selvbetjente kasser i butikken og magiske høreapparater?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Å
nei du. Jeg er mye mer opptatt av lydene rundt meg enn av teknologien
i seg selv. Det er som om jeg har fått et tidligere liv tilbake, med
lydene jeg en gang hørte: stueklokka, fuglesangen, fossebrusen, de
fine nyansene i Yorkshire-dialekten på Heartbeat, og så videre.
Apropos tv, nå er det nesten sånn at jeg vil ha lavere lyd enn dem
som ser sammen med meg. Jeg hører alt krystallklart. Og det er så
utrolig befriende å slippe å bruke så mye hørselsenergi i
samtaler med andre mennesker. Det er kanskje det aller viktigste.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Det
er nærmest blitt ja takk til pose og nei takk til kvittering nå da
Arne?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Noe
sånt ja!</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>arneulv@gmail.comhttp://www.blogger.com/profile/01842931188605157909noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-2678490430727194764.post-42775342245529683232023-12-13T10:22:00.000+01:002023-12-13T10:22:41.757+01:00Coopay på Coop og bildet i kjelleren<p> </p><p style="margin-bottom: 0cm;"><br /></p>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjA0OjOGRyoRkMeEjJsgUtvc5RGUNdFSu-WYPD8uLz-z5Dwd2jRcesVAwqnjSY1SOLVWifkiQjeTzP2oWuew6R-DhbvcKs8jdRqfSAV57BbbKv8C09gFaYliGi-10bYt3OMnAZWKOK2lKbubmXa6JThctBRSGz-ypQaRaLse-ZPiceD_zocTQY3U_sEHyrB/s3842/memory.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2750" data-original-width="3842" height="458" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjA0OjOGRyoRkMeEjJsgUtvc5RGUNdFSu-WYPD8uLz-z5Dwd2jRcesVAwqnjSY1SOLVWifkiQjeTzP2oWuew6R-DhbvcKs8jdRqfSAV57BbbKv8C09gFaYliGi-10bYt3OMnAZWKOK2lKbubmXa6JThctBRSGz-ypQaRaLse-ZPiceD_zocTQY3U_sEHyrB/w640-h458/memory.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Bildet i kjelleren: Han og hunden sammen på Børsetfjellet den 15. november 1989. <br />Fra Arnes snille memoarer.</td></tr></tbody></table><br /><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Jeg
er på vei nedover mot kassene på Coop Sunndalsøra, med en liten sitring i
bakhodet, en ørliten spenning knyttet til hva som måtte vente meg
der fremme i avgangshallen for diverse betalingsløsninger. Dette er
riktignok en svært dagligdags og rutinepreget hendelse, jeg er jo
innom Coop eller Rema flere ganger i uka. Hos Coop seiler jeg
verdensvant gjennom i selvbetjeningskassene, nærmest på autopilot.
Men akkurat i dag foreligger det altså et lite tilleggselement, som
gjør det påkrevet med en noe mer skjerpet, ydmyk og årvåken
holdning, dette vil ikke gå av seg selv, det erkjenner jeg.</span></p>
<span><span style="font-family: georgia;"><a name='more'></a></span></span><p style="margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia;">Unnskyld
at jeg trenger meg på her Arne, men innledningen din her åpner jo
for et par spørsmål fra min side, ja hvis du tillater da
selvfølgelig, jeg har jo mer enn klart og tydelig fått med meg at
du nylig gikk ut i offentligheten og tok sterk avstand fra min
beskjedne innblanding i ditt ringe liv, som om jeg var en pest og en
plage som var skyld i alt som var vondt og leit i livet ditt. En
nokså stor overdrivelse vil jeg bare ha sagt, før jeg iler til med
en forsikring om at jeg på ingen måte har planer om å gjøre noe
slags comeback på skulderen din, selv om det kanskje hadde vært
mest til din fordel. Men kan vi ikke si det slik da, at jeg – hvis
det passer slik – kan få være din ydmyke og lyttende
samtalepartner, nærmest en vegg som du kan spille dine mentale
baller mot?</span></i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Tja,
jo, men jeg tviler på om du klarer å holde deg i ditt gode skinn,
snart renner det nok inn med de kjente sarkasmene og din bitende
ironi. Men for all del, jeg er ikke nevneverdig redd deg lenger, jeg
bryr meg egentlig ikke, og dessuten har jeg jo mine snille memoarer å
konsentrere meg om, jeg leste jo et par av dem høyt for deg, husker
du, nei det gjøre du neppe, men det gjorde jeg altså.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><i>Det
husker jeg da godt, søte og hyggelige tekster det, Arne, du burde
skrive flere slike. Men så var det denne handleturen på Coop som du
begynte med, du vil ikke si at du endte opp som butikktyv igjen, slik
du gjorde da du rota det til i selvbetjeningskassa i fjor en gang og
stjal en plastpose?</i></span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><span>Nei
da, ingen fare. Men jeg hadde altså bestemt meg for å ta min
digitale spisskompetanse enda et steg videre. Så denne dagen da jeg
er på vei framover mot kassene på Coop, er det ett ord som lyser
forlokkende og samtidig litt truende i bakhodet mitt: Coopay.</span></span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><i>Coopay,
å ja, noe fancy med Coop og betaling da, formoder jeg?</i></span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><span>Ganske
riktig. En måte å betale på i kassa som gjør at du ikke trenger å
bruke verken medlemskortet ditt i Coop eller bankkortet ditt: Det er
jo telefonen som gjelder nå, det er nærmest litt sånn der 2015 å
legge først medlemskortet på glassplata, og så til slutt betale
med bankkortet. For ikke å nevnte sedler! Det er så steinalder at
jeg tipper at det snart kommer på moten igjen: sedler retro, eller
sedler vintage, der de kuleste typene knitrer med hundrelappene når
de skal betale.</span></span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><i>Men
du var altså på vei inn i den digitale superdivisjonen med dette
Coopay-opplegget, fortell!</i></span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Jo,
jeg hadde allerede i trygge omgivelser hjemme i sofaen sørget for å
aktivere Coopay-løsningen i Coop-appen, det vil si at medlemskortet
mitt i Coop og bankkortet mitt blir knyttet sammen i denne nifse
labyrinten av en firkant som heter QR-koden, og som er det første du
kommer til når du åpner appen. Men nå, vil dette virke i praksis,
det er det store spørsmålet som i dette øyeblikk opptar alle mine
kognitive ressurser. Jeg har bare noen få varer i kurven min denne
dagen, det er kanskje greit å ikke belaste Coopay-systemet med for
massive innkjøp denne første gangen. Før jeg legger på den første
varen, rykker det i hånden som vil plukke fram medlemskortet og
registrere det, men det trenger jeg jo ikke, husker jeg i siste
liten. Så jeg scanner varene og alt går som smurt, helt til jeg
kommer til napoleonskaken!</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><i>Napoleonskaken?</i></span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Ja,
det var jo farsdagstilbud på yndlingskaken min, og da kunne jeg jo
ikke motstå fristelsen, hvorfor skulle jeg nå det. Men problemet er
altså, der jeg står rådvill i kassen, at jeg ikke får respons på
strekkoden på kaka, det skjer ingen ting!</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><i>Du
kunne kanskje bare ha stjålet den også da....</i></span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Hold
kjeft, nå lever du farlig. Men det jeg gjør, er at jeg tilkaller
hjelp fra betjeningen og forklarer problemet. Da er det bare én ting
å gjøre sier den hyggelige damen, og det er å taste inn tallene
under strekkoden. Hvilket jeg gjør, mens jeg smiler mot damen og med
utsøkt sans for humor sier at jeg kanskje kunne begynne å jobbe i
kassa på Coop...</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><i>En
bemerkning hun sikkert syntes var rasende festlig...</i></span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Vet
ikke det, men det hadde neppe blitt aktuelt, gammel som jeg er.
Seansen i kassa fikk meg et øyeblikk til å tenke på da jeg en gang
som godt voksen og litt smålei journalist i avisa Driva fikk et
innfall om at jeg ville søke på en utlyst stilling som postbud på
Sunndalsøra. Det måtte da være en fin jobb, tenkte jeg. Men så
ringte jeg til Posten for å høre litt mer om jobben, og vet du hva
de sa? Jo, at jeg var for gammel! De ville ikke ha meg! Og slik hadde
det nok gått hvis jeg hadde forsøkt å få meg jobb i kassa på Coop også,
gammel gammelpotet vil de ikke ha!</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Men
tilbake til dagens store digitale utfordring Arne, Coopay, hva
skjedde?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Jo,
kaken er trygt registrert, som siste vare, og da gjenstår bare
betalingen, den med Coopay. Jeg har allerede fått telefonen min i
fin posisjon ved kassa, men så står det plutselig stille. Hva gjør
jeg nå? Jeg stirrer på kassaskjermen, men skjønner ikke bæra. Så
sukker jeg og tenker at dette går jo som smurt når jeg bruker kort.
Så går det endelig opp for meg hvor problemet ligger: jeg må jo
velge Coopay på kassaskjermen, verre er det ikke. For systemet der
er i utgangspunktet innstilt på kortbetaling, det trenger man ikke å
velge. Hvis du derimot som jeg tilhører den digitale eliten, må du
trykke på nabofeltet, der det nettopp står Coopay. Hvilket jeg –
etter et nanosekunds nøling – gjør. Deretter griper jeg
telefonen, klemmer knallhardt på Coop-appen hvor QR-koden ligger.
Denne kommer svart og stygg til syne og jeg klasker den brutalt mot
glassplata i kassa. Nå er jeg virkelig spent, for hva vil skje nå?
Jeg holder pusten i et par uendelige sekunder, og så hører jeg et
pip. Fra telefonen. Dette er ikke over, slik jeg hadde håpet og
trodd. Jeg kaster et raskt blikk på telefonen og får øye på en
bydende melding: Betal! Men er det ikke nettopp det jeg har gjort?
Trolig ikke, og jeg lar det stå til og trykker på betal. Noe som
fører meg enda lenger inn i labyrinten, for nå kommer dette
symbolet for fingergjenkjenning til syne, hvilket betyr at jeg må
trykke min vakre tommeltott mot telefonen. Akkurat det er jo kjent og
kjært, nærmest piece of cake...</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><i>Napoleonskake...</i></span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Nettopp!
Men nå er det over, jeg har betalt og kan gå ut i den ventende
friheten utenfor kasseområdet. Bortsett fra at det dukker opp en ny
ubehagelig overraskelse: hvor er papirremsa, kvitteringen, den med
strekkoden som du bruker når du skal åpne portene ut av
selvbetjeningsområdet? Den er ikke der! Men så får jeg øye på en
bitteliten papirbit som ligger i sprekken der remsa pleier å komme
ut. Jeg tar den og ser at den har en strekkode. Da går et nytt lys
opp for meg, et av uendelig mange denne dagen: du trenger jo ikke en
diger papirkvittering når du har brukt Coopay! Bortkasta papir,
minus i miljøregnskapet. Med fornyet selvsikkerhet legger jeg
papirbiten på portdisplayet, som åpner seg på vidt gap og slipper
den fornøyde heldigitale kunde ut. Jeg har gjort det, jeg klarte
det!</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><i>Slett
ikke verst Arne, såpass skal du ha! Men det jeg lurer aldri så lite
på, er jo dette: Du beskriver her hvordan du betaler med Coopay, og
det er sikkert vel og bra. Men om jeg tør spørre: Har du egentlig
spart noe tid på dette da, i forhold til om du brukte vanlig
kortbetaling? Det er unektelig snakk om ganske mange trinn du skal
igjennom når du betaler på denne måten, sikkert flere enn om du
legger dine to kort på bordet, går ikke det lynraskt egentlig?</i></span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Mulig
det, men skjønner du ikke poenget da? Her er alt knyttet sammen i en
digital boks, i appen på telefonen. Har du telefonen med deg, så
kan du betale, enkelt og greit. Men det viktigste for meg er jo –
som jeg allerede har vært inne på – denne litt eksklusive
følelsen av å tilhøre den digitale eliten, vi som lar disse litt
harry kortene hvile som glemte museumsgjenstander i telefonetuiet.
Ja, bortsett fra at det fortsatt er kort jeg stort sett bruker da...</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><i>Elite
og elite, det holder kanskje med Obosligaen for din del Arne, eller
Post-Nord på nivå tre, muligens. Og så kunne jeg jo legge til at
butikkene ikke har disse appene for moro skyld, det er jo en måte å
knytte kundene lojalt til seg. Du kan nærmest stige inn i appen som
ditt annet hjem og legge litt av hverdagslivet ditt der. Her ligger
de gode tilbudene, medlemsfordelene og alt mulig. Men si meg, siden
du befinner deg i eliten, da har du vel begynt å bestille med
QR-kode fra bordet på kafeer og restauranter også da, i stedet for
å stille deg analogt og gammeldags opp ved disken for å bli betjent
av et menneske?</i></span></p>
<p style="font-style: normal; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><span>Æ
hm, der må jeg nok si at jeg fortsatt holder meg til disken stort
sett. En kopp kaffe og en vaffel med graut på Timian og Persille er
liksom litt smått for å dra opp de store digitale løsningene,
synes nå jeg, og så er jo de som står bak disken så hyggelige,
det hender til og med at vi utveksler noen høfligheter en tidlig
tirsdag formiddag. Det er gjerne da – det skal jeg innrømme –
jeg tenker at det er sannelig ikke så verst med mennesker heller,
enn så lenge.</span></span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><i>Ja,
mennesket er nok kommet for å bli. Men nok om det, hvordan synes du
jeg har klart meg i dag, jeg har ikke vært for slem mot deg Arne,
bare litt nysgjerrig og spørrende egentlig? Og forresten, vi har jo
en avtale om at du skal lese litt høyt for meg, fra dine snille
memoarer. Hvordan ligger du an der? Og så er det noe jeg lurer på
når det gjelder det du skriver: du bruker tredje person – han –
i disse tekstene, hvorfor gjør du det, for det er da deg dette, er
det ikke?</i></span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Ligger
an? Tja, det har ikke blitt noe særlig skriving i det siste. Jeg har
jo også så mye annet jeg skal la være å tenke på. Men siden du spør,
jeg kunne jo prøve igjen, vent noen minutter, så kanskje jeg kan
komme tilbake med noe... Og når der gjelder det du spør om, tredje
person – han – så ligger det ingen dype tanker bak det. Fikk
bare litt behov for å se meg selv litt utenfra, på litt avstand.
Det er jo ganske tett dette samlivet vi har med oss selv hele livet,
det er jeg, meg og vi to, uavbrutt, uten muligheter til å stikke seg
bort. Noen ganger er jeg litt lei av meg, og meg av jeg, men stort sett går det bra
og jeg sier: det kunne vært verre, du får holde ut. I slike stunder
hender det at jeg tenker på Jan Erik Volds fine dikt fra 1968: <i>Ikke
alle kjærtegn</i>. Det går slik:</span></p>
<p align="CENTER" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><i>Ikke
alle kjærtegn </i></span><i style="font-family: georgia; text-align: left;">lykkes.<br />Noen<br /></i><i style="font-family: georgia; text-align: left;">går
i vasken og<br /></i><i style="font-family: georgia; text-align: left;">jeg
trekker meg tilbake<br /></i><i style="font-family: georgia; text-align: left;">med
et fåret<br /></i><i style="font-family: georgia; text-align: left;">smil.
Men noen<br /></i><i style="font-family: georgia; text-align: left;">lykkes.</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><i>Fra
Arnes snille memoarer:</i></span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm; page-break-before: auto;"><span style="font-family: georgia;"><span>Plutselig
dukker en tanke opp fra ingen steder: Står bildet i kjelleren ennå?
Han reiser seg brått opp fra sofaen og går med raske skritt ut i
gangen, derfra videre ned trappa til kjelleren. Det er en slags
kjellerstue der nede, men den er aldri blitt brukt til det formålet.
Over mange år er rommet sakte men sikkert blitt forvandlet til
lager, til et slags siste stoppested for ting og tang som burde ha
vært kastet eller gitt bort, men som av en eller annen grunn blir
liggende urørt i tiår og så i enda et tiår, som om et gyllent
øyeblikk plutselig skal komme, da man styrter nedetter trappa for å
grave fram akkurat denne ene tingen.</span></span></p><p style="margin-bottom: 0cm; page-break-before: auto;"><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.47cm;">Og
så er det akkurat det han gjør denne ettermiddagen. Nå står han i
kjellerstua og lar blikket sveipe langs vegger med bøker, kasser med
glemt innhold på golvet, kofferter og vesker som ikke har vært i
bruk på mange år, et par avlagte soveposer, og...Men hvor er
bildet? Det burde jo være lett å finne, med sin uvanlige størrelse,
kanskje 75 centimeter bredt, forstørret fra et lysbilde over på
fotopapir av god kvalitet og rammet inn av en sølvgrå ramme. Så
husker han det: bildet ble stuet sammen med flere andre i et hjørne,
bak en benk innerst i rommet. Hvorfor ble det tatt ned fra veggen
oppe på et av soverommene? Han husker ikke, heller ikke hvilket av
rommene det hang på.</span></p><p style="margin-bottom: 0cm; page-break-before: auto;"><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.47cm;">Men
nå finner han det her, slik han hadde håpet. Forsiktig løfter han
det fram og setter det fra seg på den trehvite benken. Det må være
mange år siden han så bildet sist. Men det er slik han husket det!
I forgrunnen sitter de tett sammen, han og hunden. Han holder en hånd
rundt hunden, den har halvåpen munn og ser litt ut til siden. I
bakgrunnen kommer først et område med lyng, kratt og mose, som
deretter går over i en snødekt fjellrekke bakerst i bildet.</span></p><p style="margin-bottom: 0cm; page-break-before: auto;"><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.47cm;">Han
sier halvhøyt der han står foran bildet: 15. november 1989. Men ble
det tatt med selvutløser, eller var noen andre med på turen, som
tok bildet? Han husker ikke. Han vet heller ikke hvorfor han husker
datoen da bildet ble tatt, kanskje er det fordi det var sent på
høsten og det var uvanlig snøfritt ganske langt til fjells. Bildet
er tatt på Børsetfjellet på Ålvundeid, et eller annet sted på
strekningen mellom skihytta øverst i heisen og Kjerringvatnet.</span></p><p style="margin-bottom: 0cm; page-break-before: auto;"><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.47cm;">Hunden
er så vakker der han sitter, med gyllenbrun pels og mørkt ansikt.
Khan, den belgiske fårehunden, er femten måneder gammel, og han har
akkurat begynt å roe seg ned etter å ha satt hus og mennesker på
hodet i over et år. Nå er det kommet en ro og verdighet over ham,
og han som sitter ved siden av ham og skimter Sunndalsfjorden langt
der framme, tenker at det var sannelig verdt det, at det var bra at
han holdt ut da valpekjøret var som verst.</span></p><p style="margin-bottom: 0cm; page-break-before: auto;"><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.47cm;">Mannen i kjelleren ser på seg selv på bildet: De upraktiske turklærne: en tung
militærjakke, et langt lilla skjerf og høye gummistøvler! Hva
hadde han tenkt på: å gå opp bratte lia i tunge støvler? Hele
turen hadde kanskje vært et innfall, og så dro han i det han sto og
gikk i, slik han pleide å gjøre på denne tida.</span></p><p style="margin-bottom: 0cm; page-break-before: auto;"><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.47cm;">Men
nå sitter de der, han og hunden, og det er et øyeblikk av hvile og
sjelens ro, knappe to måneder før 1990-tallet skal begynne. Der han
sitter, vet mannen på bildet ingen ting om hva dette tiåret vil bringe, det
nytter ikke å spørre, man vil aldri få svar. Det eneste som
nytter, tenker han der han nå står foran bildet i kjelleren, er å
lytte til pusten i hvert øyeblikk, så får det heller være med det
som kom forut, og det som måtte komme etterpå.</span></p><p style="margin-bottom: 0cm; page-break-before: auto;"><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.47cm;">Så
tar mannen på bildet fram ei niste til seg selv og en godbit til
hunden. Han spiser sakte, hunden fort, og snart kikker den opp på
mennesket for å se om det kan komme mer. Men mannen reiser seg opp,
sier et par vennlige ord til hunden, og så går de sammen ut av
bildet, ut av dette øyeblikket.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm; text-indent: 0.47cm;"><br />
</p>
<p style="margin-bottom: 0cm; text-indent: 0.47cm;"><br />
</p>arneulv@gmail.comhttp://www.blogger.com/profile/01842931188605157909noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2678490430727194764.post-76130981993636459752023-11-16T11:32:00.006+01:002023-11-18T06:28:15.382+01:00Bort med skattene og la Erna styre kverna!<p> </p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi87-kTJvoVSUfxTO-rZ0tzjtyPuospSgu95vxpZY5358G-O5PVXrtiE523hjZGPbyDdRqc30meo94QHLzc9FSA3q-mTsJncLgQa1_uvHzDnLpdUSBnKaPkiaSSRpNGBsDZkIyKUyDyls9Cz3t91f-uUKXQaxGzkNUrLlIiLlxsbWxhW3Z9FwEvWt3p8O_Y/s6720/Erna.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4480" data-original-width="6720" height="426" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi87-kTJvoVSUfxTO-rZ0tzjtyPuospSgu95vxpZY5358G-O5PVXrtiE523hjZGPbyDdRqc30meo94QHLzc9FSA3q-mTsJncLgQa1_uvHzDnLpdUSBnKaPkiaSSRpNGBsDZkIyKUyDyls9Cz3t91f-uUKXQaxGzkNUrLlIiLlxsbWxhW3Z9FwEvWt3p8O_Y/w640-h426/Erna.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Erna kan smile hele veien fram til valget i 2025. <br />Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen/Høyre/Creative Commons.</td></tr></tbody></table><br /><p></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Høyre-leder
Erna Solberg er igjen den store triumfator, med smilet tegnet over
hele ansiktet, et smil som vil sitte der hele veien fram til
Statsministerens kontor etter valget i 2025. Da flytter hun og
ektemannen igjen inn i statsministerboligen, der Sindre får et eget
gutterom og én times tildelt internettforbindelse i døgnet.</span></p>
<span><span style="font-family: georgia;"><a name='more'></a></span></span><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">For
det er Erna vi vil ha, ikke Jonas, denne forvillede vestkantgutten
som trodde han kunne vinne fram også på østkanten, bare han var
flink nok. Og flink er han jo, men det er ikke han vi vil ha, og
særlig ikke etter at han dro til Stange for å inngå partnerskap
med politikkens store retrokonge, Trygve Slagsvold Vedum, lederen for
et senterparti som drømmer om tider som var, da mor var mor og far
var far og kyrne sto fornøyde og mette på båsen og prompet
klimagasser i vilden sky uten at oppblåste vegetarakademikere fra
byene brydde seg om det.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Men
hvorfor vil vi ha Erna, med Sylvi med på kjøpet? Er det fordi hun
er en slik strålende person, et unikum av et menneske og en
politiker? Neppe, hun er jo ikke så mye mindre elite enn Jonas, hun
tilhører de bedrestiltes klasser og leder næringslivets og
samfunnstoppenes eget parti, Høyre.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Men
nå er Høyre også blitt folkets parti, visstnok, med bortimot hver
tredje velger bak seg på målingene. Så da må det vel være noe
med politikken til partiet da? Trolig, og jeg tipper at det først og
fremst handler om skatten og avgiftene og at det offentlige faen ta
ikke skal få tak i pengene mine, for de tilhører meg, det er jeg
som har tjent dem, og tanken på at Tåke-Jonas skal få kloa i dem
er nesten ikke til å holde ut.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Så
da får vi stole på Erna (og Sylvi), at de holder fingrene fra fatet
og sørger for å senke skattene og avgiftene. Det er neppe grunn til
bekymring. For Erna kommer nok til å gi oss det vi vil ha fram mot
valget i 2025, og etterpå: Ved hver minste og største anledning
kommer vi til å få høre at med henne tilbake som statsminister er
det bort og vekk med skatter og avgifter, samtidig som hver enkelt av
oss selv skal få velge hvilket sykehjem vi ønsker å dø på, mens
Sylvi legger til at nå må alle kunne velge private skoler, særlig
slike der hver skoledag starter med bønn og salmesang.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Det
jeg ikke helt skjønner – dårlig i matte som jeg alltid har vært
– er at det fortsatt finnes skatter og avgifter å kutte i, etter
at høyrepartiene har styrt landet vårt i så mange år.
Forklaringen er kanskje at Erna i løpet av åtte år som
statsminister ikke gjorde jobben sin, hun holdt ikke det hun lovet
med hensyn til kutt i skattene og avgiftene. Fordelen med dette
løftebruddet er at hun fortsatt har masse skatt igjen å kutte i,
når hun på nytt blir statsminister i 2025. Det blir hun etter at
støttepartiene Venstre, FrP og KrF har grått et par krokodilletårer
og toet sine hender og sagt seg villige til å støtte Erna, etter
pliktskyldigst å ha minnet oss alle på at det nok var alvorlig dette
med Sindre og aksjene og habiliteten, men at det tross alt er
viktigere å få fjernet Jonas og Trygve – og skattene.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">For
det er disse forhatte skattene og avgiftene som samler høyrepartiene.
Det går ikke en dag og en politisk debatt uten at vi får høre hvor
ille høyt skattenivået er i Norge, at skatt er den sjuende (og
åttende ) landeplage og at det kommer stadig nye byrder. Nå sist
var det lakseskatten, som skal betales av utpinte laksemilliardærer
som knapt har råd til å betale flybilletten til Sveits, selv om de
fyller frysediskene i butikkene med sekunda vare, ifølge
nyhetsoppslag fra de siste dagene.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Jeg kunne være fristet til å si at dette er en vedvarende undergraving av folks
skattemoral, av viljen til å være med på den dugnaden det tross
alt er, å finansiere driften av det offentlige. Det vi får høre,
er at skatter og avgifter er et onde, et onde som vi rimeligvis må
ha minst mulig av. Når vi på denne måten får høre det, år ut og
år inn, da begynner vi vel til slutt å tro at det må være sant,
at skattene er så ille som det blir sagt? Særlig ille er formues-
og eiendomsskatten. Den må bort, slik at det kan skapes verdier og
arbeidsplasser i dette skrinne landet vårt, får vi høre. Det vi
ikke får høre, er at lav beskatning av formuer og eiendom er en
uslåelig oppskrift på å skape større forskjeller i samfunnet.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Samtidig
med dette hylekoret fra høyresiden, får vi et annet krav fra samme
side: det offentlige må sannelig sørge for å varte opp med et
heldekkende tilbud av alle mulige og umulige tjenester. Vi trenger
nye motorveier, broer og tunneler sier næringslivet, hvis vi skal
være konkurransedyktige. Det offentlige må bygge, nå! Og staten må bla opp miliarder til havvind og batterifabrikker, før utlendingene kommer oss i forkjøpet. Bortsett fra
at det ikke må skje med skattepenger, og slett ikke med bompenger.
Og ikke bare nye veier, vi trenger mer av alt: mer til forsvar mot
Russland, mer til helsesektoren, som skriker etter flere fagfolk og
nye sykehus, mer til skolene, mer til kulturen, mer til jordbruket,
ja, mer til mer og mer til fler! Og i samme sekund som et problem
oppstår – slik tilfellet var med de høye strømprisene i fjor –
skal regjeringa ha en offentlig støtteordning på plass som tar
regninga for oss. I slike tilfeller får vi gjerne et kappløp mellom
de politiske partiene om hvem som kan tilby den beste og rauseste
ordningen, før det har vært mulig å tenke igjennom om ordningen
er god og bærekraftig. Det paradoksale er at det ofte er partier som
er mest imot skatter og avgifter som vil ha de dyreste offentlige
løsningene.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Det
er som regel også politikere fra denne siden som sitter i
tv-studioene når nyhetene for eksempel har et innslag om en medisin
som er for dyr til at svært trengende mennesker kan få gratis
tilgang til den, betalt av det offentlige. Da får vi høre hvor
forferdelig hjerterått det er at det offentlige ikke tar regningen,
før den samme politikeren går videre til neste tv-kanal for å si
sin hjertens mening om at staten flår folk med disse høye skattene
og avgiftene.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Det
er selvsagt bare én forklaring på at noen partier og politiker har
råd til alt, samtidig som skatter og avgifter skal bort, og det er
oljen. Vi har en evig kvern på havsens bunn som maler og maler
penger opp i fanget på den norske staten. Fra denne kilden kan man
gjødsle alle gode formål med offentlige kroner. Stanken av gjødsel
vil bli ekstra sterk etter 2025, når vi velgere har sagt: Vi vil ha
Erna, la hun styre kverna!</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Men
oljekilden må selvsagt holdes ved like: derfor må leteaktiviteten
på norsk sokkel fortsette og takten gjerne økes. At kloden koker og
stormene blir sterkere, får så være, men er det nå så sikkert at
det skyldes utslippene våre? Det har da vært varmt før i verden
også? Og hvis ikke vi pumper opp vår miljøvennlige olje, må
verden ta til takke med griseriet fra kildene i Midt-Østen.</span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Og da kunne Erna endelig gjøre skøytelegenden Hjallis' ord til skamme: Han ble spurt om det ville være mulig å stadig forbedre rekordene, og Hjallis svarte: Du kainn itj gå på null! Men det kan kanskje Erna. Som den første statsleder i verden kan hun fjerne alle skatter og avgifter og bare leve av oljen. Det ville vært noe det, Erna, å gjøre som en annen kjent skøyteløper, Kupper'n, som hadde følgende slagplan for å slå motstanderne: to (s)indre og vekk me'n. Skatten altså, Sindre har hun visstnok tenkt å beholde...</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Når
vi så er framme ved 2025 og Erna er på plass i statsministerstolen,
kan vi alle bukke og takke pent for skatte- og avgiftslettelsene. Med
mer på konto og full fest hver helg kommer vi neppe til å legge
merke til den sakte og snikende utviklingen som vil gå sin gang,
kanskje enda fortere enn før: Forskjellene mellom oss vil øke, de
rike vil bli rikere, de fattige fattigere, relativt sett.
Privatiseringen på alle områder i samfunnet vil bli mer omfattende,
blant annet innenfor helsesektoren, skolene og barnehagene.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Men
valgfriheten som det snakkes om, er de bedrestiltes valgfrihet,
friheten til å bo i dyre og gode bydeler, friheten til rask
behandling på private sykehus, friheten til å velge de beste
skolene. Slik vil også det norske samfunnet bli stadig mer
segregert, og kanskje kommer vi til å ligne mer på Sverige, der
underklassen er samlet i egne ghettoer, med de problemer det
medfører. Og når ghettoens sinte sønner knurrer og biter, får vi
sannelig sørge for å gi dem strengere straffer: Ta silkehanskene av
og silkeskjerfet på.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Og mens Erna fortsatt smiler, sklir det landet vi en gang hadde sammen sakte ut i havet og blir borte i oljens tomme brønner.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br /></p>arneulv@gmail.comhttp://www.blogger.com/profile/01842931188605157909noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2678490430727194764.post-47681957324626135632023-10-24T16:06:00.000+02:002023-10-24T16:06:37.509+02:00Er det nå eventyret i Vinnutrappa starter?<p><span style="font-family: georgia;"> <table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhyKVAMclkkrQhMsDtuUn7rf8aYfKnXmjkB5ER7uHe0GXjNCpqmwjUxvXbGNUPFT7aKSMVgQqjEkykpvDhUScEWIyrHJGF__GEqjzI-wYx5Y099ZFCUzMfEtzIbTbJ4aAd5ZgIbKZgkTj0u_Jz_RXz5nIRKjPqIgPy3uxnPEAt0lWQ_nXEm9FKPjDwZXUMp/s5433/Vinnu%202.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4075" data-original-width="5433" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhyKVAMclkkrQhMsDtuUn7rf8aYfKnXmjkB5ER7uHe0GXjNCpqmwjUxvXbGNUPFT7aKSMVgQqjEkykpvDhUScEWIyrHJGF__GEqjzI-wYx5Y099ZFCUzMfEtzIbTbJ4aAd5ZgIbKZgkTj0u_Jz_RXz5nIRKjPqIgPy3uxnPEAt0lWQ_nXEm9FKPjDwZXUMp/w640-h480/Vinnu%202.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Vinnutrappa slynger deg fint oppover mot Øver Løkhammar.</td></tr></tbody></table><br /></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Endelig
er sola og klarværet tilbake, denne onsdags morgenen, som riktignok
kom med en kjølig landvind og et varsel om enda mer vind i dagene
som kommer. Jeg hadde tenkt å vente til søndag med å gå opp
Vinnutrappa, men fristelsen blir for stor og jeg legger av sted, med
en liten nysgjerrighet som drivkraft: pågår det fortsatt arbeid
oppe i trappa? Det ble jo sagt noe om det, at et nytt sherpa-lag på
fire skulle komme for å fullføre arbeidet oppe ved Øver Løkhammar,
dit trappa er kommet i løpet av høstens fenomenale arbeid.</span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span><span style="font-family: georgia;"></span></span></p><a name='more'></a><p></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="text-indent: 0.49cm;"><span style="font-family: georgia;">På
vei oppover steintrappa møter jeg et par turgåere som allerede er
på vei ned igjen, de kan fortelle at det pågår arbeid øverst i
trappa, oppe ved Løkhammaren. Da var det med andre ord en god grunn
til at helikopteret hadde en ny runde med steinfrakting sist mandag.
Tidligere i sommer tok jeg tida på denne fraktinga, og jeg kunne
nesten ikke tro det klokka fortalte meg: Fra steinlageret ved
hangarene på Vinnu flyplass bort til trappetraseen der steinene ble
sluppet og tilbake til lageret igjen brukte helikopteret ett og et
halvt minutt! Og slik gikk det i ett sett hele formiddagen, og det må
ha vært formidable mengder stein som ble fraktet i løpet av disse
timene.</span></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="text-indent: 0.49cm;"><span style="font-family: georgia;">Trappa
som slynger seg oppover mot Øver Løkhammar er et kunstverk, intet
mindre. Den er bygd i vennlige traverser som gjør den lett å gå i,
og det er ryddet unna mye skog, slik at man får denne gode åpne
frihetsfølelsen mens man går oppover. Et lite stykke nedenfor
Løkhammaren er det bygd en stor steinbenk på et platå i terrenget,
der kan man ta en siste pust i bakken og nyte utsikten oppover dalen,
før man fullfører turen fram til hammaren.</span></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="text-indent: 0.49cm;"><span style="font-family: georgia;">To
gulkledde sherpaer er i ferd med å legge siste hånd på verket
framme ved fossen. Det er ikke mye vann i Vinnu på denne tida av
året, og det kunne sikkert være mulig å gå mer eller mindre
tørrskodd over. Men i denne omgang skal arbeidet fullføres her på
østsiden av fossen. Sherpaene retter seg i ryggen, smiler mot meg,
før de bøyer seg over arbeidet igjen, hjulpet bare av spett og
meisel og mange hundre års erfaring med slikt arbeid hjemme i Nepal.</span></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="text-indent: 0.49cm;"><span style="font-family: georgia;">Jeg
kommer til å tenke på første gang jeg hørte om sherpafolket. Det
var på 1970-tallet, og jeg var student ved universitetet i Oslo. Jeg
hadde forelesninger med filosofen Sigmund Kvaløy Setreng. Han var
svært opptatt av sherpaene, etter mange besøk hjemme hos dem, i
forbindelse med klatreekspedisjoner og samfunnsforskning. Setreng var
vår første økofilosof, og han var særlig opptatt av ulike
samfunns bærekraft i det perspektivet. Han sammenlignet
sherpasamfunnet med våre vestlige samfunn, og brukte begrepene
komplekse og kompliserte, henholdsvis. Utenfra sett kunne nok
sherpasamfunnet virke enkelt og fattigslig, men det var i
virkeligheten svært sammensatt, ja nettopp komplekst. Denne
kompleksiteten gav sherpasamfunnet en egen evne til å overleve,
basert på at samfunnet var tilpasset de økologiske
grunnbetingelsene. Våre vestlige samfunn, derimot, mente Setreng,
hadde fjernet seg fra naturen, de var blitt uoversiktlige og
fremmedgjørende, kompliserte i stedet for komplekse.</span></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="text-indent: 0.49cm;"><span style="font-family: georgia;">Og
nå er etterkommerne etter dem Setreng besøkte, gjestearbeidere hos
oss i Sunndal. I løpet av noen korte høstmåneder i fjor og i år
har de nedfelt en bit av sin lange historie som steinleggere i vår
egen ville natur, ved Vinnu. Allerede har de gitt oss ei trapp som
vil bli stående i tusen år som et monument over vellykket
sammensmelting av natur og kultur.</span></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="text-indent: 0.49cm;"><span style="font-family: georgia;">Jeg
hører at det blir sagt at vi går for langt i å legge til rette for
ferdsel i naturen, at folk heller burde finne sine egne ruter i fri
og uberørt natur. Det er jo lett å si for den som har en velsmurt
kropp og erfaring med å finne veier og ruter på egen hånd. De
fleste av oss setter stor pris på at vi får en godt merket sti å
holde oss til, og en tilrettelagt utfordring som er passe godt
tilpasset våre moderate fysiske forutsetninger. Når det gjelder
Vinnu, kan trappa allerede gi oss sofaslitere nærmest alpine
ekstremopplevelser, bare noen hundre meter oppe i lia, opplevelser
som så langt har vært forbeholdt erfarne fjellgeiter.</span></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="text-indent: 0.49cm;"><span style="font-family: georgia;">Jeg
kan likevel forstå at noen er skeptiske til at det bygges så mange
sherpatrapper rundt omkring i landet. Det er nesten blitt sånn at
hver kommune med respekt for seg selv har ei slik trapp, eller har
planer om å bygge. Så langt er det blitt bygd rundt 200 trapper i
Norge. Jeg leser at det noen steder er slitasje på naturen rundt
trappene, og at de også fører med seg forsøpling,
parkeringsproblemer, toalettutfordringer etc. Dette er neppe
problemer som gjelder spesielt for sherpatrapper, generelt er det
slik at vi øver et kraftig press på naturen. Jeg tror, at når vi
skal slåss mot uvettige naturødeleggelser, skal vi heller snu oss
mot de esende hyttefeltene ved strendene våre og oppe på fjellet og
mot naturområdene ved byer og tettsteder som blir lagt ut til
næringsformål, boliger og veier. Den vandalismen er sannelig verdt
en kamp. Også Vinnutrappa er et inngrep i naturen, men et inngrep
med naturens egne midler, gråstein, gjort på et slik måte at det
knapt kan sees ned fra veien. Jeg tror denne trappa kan bli en av de
mest naturvennlige i landet.</span></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="text-indent: 0.49cm;"><span style="font-family: georgia;">Nå
sist søndag tok jeg en ny tur opp trappa, denne gangen sammen med
min eldste sønn Øystein som var på besøk fra Trondheim. Jeg la
merke til at han gikk med et stort glis i ansiktet oppetter trappa,
ei trapp som Ola A. Gikling noen dager tidligere hadde kostet fri for
lauv. Gikling er en av dem som har lagt ned ufattelig mange
frivillige arbeidstimer i trappa, blant annet med skogrydding. Det
skal godt gjøres å ikke treffe på ham og kona Liv Berit Gikling
hvis du tar en tur i trappa.</span></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="text-indent: 0.49cm;"><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-bLAhFFF_2bQJ2HzJl7H1JR0e0SGKJ0II3VejlqDiKd9IihFSBQNQjksRL7O4sEeozPFn8sR-R-TZdThh3qxnBmH54wASKSNQMFv2wnXXVDyBE1P2_QApbCDV1D8BSMIxwZAjmu9VaC5Pzd_haStvpEkXwQbbo_3svKBex324idqZN7zZi3gqgtYj0M9m/s5433/Vinnu%203.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="5433" data-original-width="4075" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg-bLAhFFF_2bQJ2HzJl7H1JR0e0SGKJ0II3VejlqDiKd9IihFSBQNQjksRL7O4sEeozPFn8sR-R-TZdThh3qxnBmH54wASKSNQMFv2wnXXVDyBE1P2_QApbCDV1D8BSMIxwZAjmu9VaC5Pzd_haStvpEkXwQbbo_3svKBex324idqZN7zZi3gqgtYj0M9m/w480-h640/Vinnu%203.jpg" width="480" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ola A. Gikling er i trappa også i dag, her i samtale med to turgåere.</td></tr></tbody></table><br /><span style="font-family: georgia;"><br /></span></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="text-indent: 0.49cm;"><span style="font-family: georgia;">Oppe
ved Øver Løkhammar pustet vi ut, Øystein snudde seg mot meg og sa:
– Jeg ante ikke at trappa var blitt så fin, dette er jo bare helt
utrolig.</span></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="text-indent: 0.49cm;"><span style="font-family: georgia;">Ja,
nærmest utrolig er det, og særlig etter arbeidet som er nedlagt på
noen korte uker nå i høst. Når de siste steinene i løpet av noen
dager kommer på plass oppe ved Øver Løkhammar, framstår trappa
med en lengde og en utforming som gjør at man kan begynne å
markedsføre den for fullt, selv om det gjenstår godt og vel hundre
høydemeter opp til 420 meter, punktet som Vinnutrappa AS kaller Fase
1. Fase 2, opp til 815 meter, befinner seg nok foreløpig på
drømmestadiet, selv om det er utrolig stimulerende at noen i Sunndal
våger å gi uttrykk for så dristige og visjonære tanker. La oss nå
opp til 815 meter! Hvis det skjer, vil Sunndal ha verdens største
reiselivsattraksjon innen natur. Og jeg kødder ikke når jeg skriver
det, jeg mener det.</span></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="text-indent: 0.49cm;"><span style="font-family: georgia;">Det
er en stille og fin høstdag oppe ved Løkhammaren. Fossen sikler
liten og puslete forbi far og sønn, og vi kunne uten problemer ha
gått tørrskodd over til den andre siden. Men i sommer gikk fossen
stor og mektig ned fjellsiden, nettopp slik vi trappevandrere ønsker
å se den. Alt dette vannet byr jo også på utfordringer: Skal
traseen videre oppover til 420 meter krysse fossen og fortsette på
vestsiden, eller bør man holde seg på østsiden og fortsette
oppover forbi klippeframspringet ved Løkhammaren? Jeg har skjønt at
styret i Vinnutrappa ikke har landet på noen endelig konklusjon i
det spørsmålet, det kan være ulike fordeler og ulemper ved hvert
av valgene. En utfordring som har vært nevnt, er at høy vannføring
vil gjøre det vanskelig å anlegge ei stabil bru over fossen,
dessuten vil folk bli våte når de skal gå over. På østsiden vil
det være andre forhold som spiller inn, blant annet om det lar seg
gjøre å komme greit forbi framspringet ved Øver Løkhammar. Og
skulle man en gang ønske å føre ruta videre fra Fase 1 og 420
meter mot 815 meter, så må man jo et eller annet sted krysse
fossen.</span></span></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhmrylXqV17ppWafte9IIMNz3TtFlDXiPOGwjuCifb3io11nfPssKja8rWl9ciBmaWUJeIRXA3zZxbDL9WlwDpuk4LREf-QTAZcFl0TJGeEf8OgE96rZ1tF7AyPl4J6k5mt4FJRiGAZNPJnym1lCTlxOSRPuqZj7O0xfHq-GSJGBQpmTfz8kBvXj8eEfnCZ/s5433/Vinnu%204.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="5433" data-original-width="4075" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhmrylXqV17ppWafte9IIMNz3TtFlDXiPOGwjuCifb3io11nfPssKja8rWl9ciBmaWUJeIRXA3zZxbDL9WlwDpuk4LREf-QTAZcFl0TJGeEf8OgE96rZ1tF7AyPl4J6k5mt4FJRiGAZNPJnym1lCTlxOSRPuqZj7O0xfHq-GSJGBQpmTfz8kBvXj8eEfnCZ/w480-h640/Vinnu%204.jpg" width="480" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Fossen har tatt høstferie, men spørsmålet er likefullt: <br />Hvor går veien videre fra Øver Løkhammar (bildet): <br />på østsiden eller vestsiden av fossen?</td></tr></tbody></table><br /><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.49cm;">Selv
har jeg tenkt at det vil være mest hensiktsmessig å krysse fossen
ved Øver Løkhammar. Jeg har sett for meg at det må være mulig å
lage ei steinbru her (sherpaene klarer det umulige!), eventuelt i
kombinasjon med andre menneskeskapte materialer. Kryssinga av elva i
Hareimdalen byr ikke på store problemer, selv med det enkle
opplegget der. Når det er sagt: Jeg har ikke vært ovenfor Øver
Løkhammar og kjenner ikke terrenget der, verken på den ene eller
andre siden. Det kan sikkert være gode grunner som taler for eller
imot begge løsningene. Men det bør fattes en beslutning så raskt
som mulig, med tanke på videre planlegging og framdrift. Man kan jo
med god grunn spørre om ikke trasévalget burde vært avklart på et
tidlig tidspunkt, at det kanskje vitner om litt svak planlegging at
så ikke har skjedd. På den annen side: Styret i Vinnutrappa AS har
hatt enormt mange utfordringer, man har møtt en god del motstand
underveis, og man har måttet ta beslutninger fortløpende. Slik
trappa framstår i dag, har alle viktige valg vært vellykkede. Det
står stor respekt av arbeidet som er gjort, både av dem sitter i
styret og av dem som i regn og blåst har lagt ned utallige
frivillige timer med motorsag og annet utstyr oppover i lia.</span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="text-indent: 0.49cm;"><span style="font-family: georgia;">Men
er ikke hele prosjektet galskap, egentlig? Her lokker man intetanende
mennesker opp i bratte fjellsiden, der det er en viss fare for
steinsprang? Jo, jeg ser og forstår dette poenget, det er en
innvending som vil ligge som en usikkerhetsfaktor over prosjektet,
hele tida. Slik det svært ofte er når man legger til rette for fri
ferdsel i bratt natur. Det er en balansegang mellom risiko og
glede/nytte. Bør man unngå slik risiko? Jeg tror ikke det fins et
fasitsvar på det. Selvsagt må man unngå opplagt stor risiko, men
man kan på den annen side ikke la seg lamme av frykt for at en viss
liten risiko en eller annen gang skal inntreffe. Hvis man skal følge
null-risikolinja, vil så å si all ferdsel i natur bli problematisk.
Det skjer uhell og ulykker overalt i naturen, hele tida, på all
typer turer og i all slags terreng. Det går ikke så lang tid mellom
hvert redningshelikopter som svever over hodene våre, på vei inn i
fjellet på leiting etter folk som har gått på en tur som slett
ikke har vært tilrettelagt. Eller det kan være naive utlendinger
som har begitt seg av sted mot Trolltunga i høyhælte sko, besatt av
tanken på selfien som venter der oppe. Fjella er kommet for å bli,
og vi vil opp i dem, med alle våre ulike forutsetninger.</span></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="text-indent: 0.49cm;"><span style="font-family: georgia;">Når
det gjelder Vinnutrappa, skal jeg passe med godt for å plassere
prosjektet på en risikoskala. Selv er jeg generelt en
hyper-engstelig type, men trappa går jeg uten antydning til frykt.
Statistisk sett, tenker jeg, skal det uhyre mye til for at steinen
faller akkurat der og når jeg befinner meg i trappa, det vil neppe
skje om jeg går trappa ti tusen ganger. Men det er et svakt
argument, jeg innrømmer det, for jeg vinner jo aldri den store
premien i lotto heller, men noen gjør jo det. Snudd på hodet: Noen
kan en eller annen gang komme til å stå i veien for en stein. Til
det har jeg bare dette spinkle å si: man får ta tida og erfaringen
til hjelp. Man må følge nøye med på fjellsiden og ras og
steinsprang som kommer ned, året rundt. Trappa vil selvsagt være
stengt fra sein høst til sein vår, og så får man vurdere om det
som skjer i fjellet på åpen sommerstid, er til å leve med, eller
om det rett og slett er for farlig.</span></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="text-indent: 0.49cm;"><span style="font-family: georgia;">Men
hvem har ansvaret, hvis det skjer en ulykke med folk i trappa? Her er
det snakk om en tilrettelagt rute, og da skulle man kanskje tro at
den som har tilrettelagt, har et ansvar? Og slik er det jo. Selskapet
Vinnutrappa AS har et klart ansvar for å gjøre turen opp langs
fossen så trygg som mulig innenfor rimelighetens grenser. Det
handler særlig om skilting, der det er klart og tydelig opplyst om
mulige farer, på flere språk. Selskapet må også sørge for å
stenge trappa i perioder av året og når det oppstår ekstremvær
som øker risikoen for skred og steinsprang. Når det er sagt, så
ligger det uansett et tungt egetansvar på den enkelte som går tur i
utmarka. Lovverket som ligger til grunn her, er Allemannsretten.
Denne retten gir oss alle rett til å ferdes fritt ute i naturen,
langs strandlinja, i skogen og på snaufjellet, også på privat
grunn. Men denne ferdselen skjer på eget ansvar. En av Norges
fremste jurister på området, Marianne Reusch, sier følgende til
visitlofoten.com: «Med frihet følger ansvar. Dersom du sklir på et
svaberg og brekker foten, kan du ikke saksøke grunneieren for dårlig
tilrettelegging. Også merkede stier gås på eget ansvar, skilt som
har falt ned eller blitt snudd av rakkerunger danner ikke grunnlag
for søksmål. Vi går rett og slett ute i naturen på egen risiko,
og vi må selv vurdere vår egen form.</span></span><span style="font-family: Constantia, serif; font-size: 11pt; text-indent: 0.49cm;">»</span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="text-indent: 0.49cm;"><span style="font-family: georgia;">Uansett
lov og rett: Det vil alltid gjenstå et moralsk spørsmål i saker
som dette: Kan man forvente at vanlige folk i halvgod form selv vil
være i stand til å vurdere om de bør gå opp ei bratt trapp i ei
fjellside, og om det eventuelt er risikabelt? På det spørsmålet
tror jeg neppe det fins et godt og entydig svar. Jeg har det i alle
fall ikke.</span></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="text-indent: 0.49cm;"><span style="font-family: georgia;">På
vei nedover trappa møter Øystein og jeg på en jevn strøm av folk
som er på vei oppover, i ulikt tempo og med ulike forutsetninger. De
fleste har et smil om munnen og tindrer av fryd over den store
naturopplevelsen trappa byr på. Jeg har bodd på Grøa i over 20 år,
og har lært meg til å kjøre forsiktig langs veien mot Holsskeiet,
når det ligger en utenlandsk bil foran meg. For plutselig og uten
varsel stanser den! Fordi føreren har oppdaget fossen og bråstopper
midt i veien. En gang stanset jeg for å hjelpe det jeg trodde var en
hardt skadd motorsyklist som lå i veigrøfta. Men det viste seg at
han lå der og fotograferte fossen! Jeg har hørt sunnndalinger si at
det ikke er særlig fin utsikt fra trappa, sammenlignet med andre
trapper. Jeg mener jo at også utsikten er fin, men det er ikke
hovedsaken, for det er fossen som har denne magiske, magnetiske
tiltrekningskraften. Langt ut i oktober nå i høst har jeg møtt
utlendinger som har rigget seg til med kamerautstyr ved et av
utkikkspunktene, selv om fossen har vært liten. Og linsene peker
oppover, mot fossen, for det er oppsikt folk kommer for, mer enn
utsikt. Fossen vekker altså oppsikt, for å si det sånn.</span></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="text-indent: 0.49cm;"><span style="font-family: georgia;">Mitt
inntrykk er at vi som bor i Sunndal, ikke helt forstår helt hvor
unik og sterk denne fossekraften er. Vi snakker her om at folk uten
spesielle fysiske forutsetninger kan gå opp langs Europas høyeste
foss, ja de får nærmest dråpene fra fossen i håret straks de har
parkert på Holsskeiet. Så kan man i det vide og brede diskutere om
trappa burde ha vært lagt et annet sted i Sunndal, men det toget er
gått, rett og slett.</span></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="text-indent: 0.49cm;"><span style="font-family: georgia;">Så
langt har Vinnutrappa knapt vært markedsført, likevel har mange
tusen tatt turen bare nå i høst. Nå når trappa er lagt fram til
Øver Løkhammar, er den blitt såpass lang og flott at man i
anstendighetens navn kan by den fram gjennom aktiv markedsføring.
Jeg er ganske sikker på at besøket allerede kommende sommer kommer
til å nå høyder som de færreste i Sunndal kan forestille seg. Per
i dag er ikke infrastrukturen ved trappa god nok til å ta imot et
mangedoblet besøk. Det er langt fra nok parkeringsplasser, og
skiltinga må bli bedre, for å nevne noe. Også i sommer har det
vært tendenser til villparkering ved Holsskeiet. </span></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="text-indent: 0.49cm;"><span style="font-family: georgia;">Det har også vært
snakket om at man bør få på plass diverse kommersielle tilbud i
området. Det kan så være, det ønsket understreker i så fall det
store behovet for at det lages en overordnet reguleringsplan for
området. Hvor fort det kan skje, og om kommunen har vilje og
ressurser til å gjøre det, er åpne spørsmål. Selv er jeg mindre
opptatt av det kommersielle potensialet i trappa enn av egenverdien
for kropp og sjel en tur oppover langs fossen har. Jo, den koster
noen kroner, men så er det helse og naturfryd i hvert trinn! Og
trappa gjør meg enda mer stolt av å være sunndaling.</span></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="text-indent: 0.49cm;"><span style="font-family: georgia;">Samtidig
som infrastrukturen ved trappa bygges ut, må også andre hensyn
ivaretas. Og det gjelder særlig sikkerheten. Når tusenvis av folk
uten lokalkunnskap kommer neste sommer, bør det foreligge et opplegg
med stivakter og gjerne også folk som kan informere turgåere ved
parkeringsplassen. Mange vil ha spørsmål før de tar turen: Er den
lang, har jeg rett utstyr, trenger jeg mat på turen, etc.</span></span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Øystein
og jeg er kommet ned til parkeringsplassen ved Holsskeiet. Vi titter
opp mot fossen, den er ikke stor nå så langt ut i oktober, men
turen, den var stor likevel. Og så håper vi at sherpaene kommer
tilbake neste sommer for å gjøre de samme gamle ting: å legge
stein på stein.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm; text-indent: 0.49cm;"><br />
</p>arneulv@gmail.comhttp://www.blogger.com/profile/01842931188605157909noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2678490430727194764.post-76600844404081301062023-10-02T15:52:00.000+02:002023-10-02T15:52:27.719+02:00 Nok er nok – jeg vil ha livet mitt tilbake!<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1NM0UOmmYPhWQemOvYVU1mGQXux7Zyak4uvDEvZOgL4Ibu6rwtZOwewMPyOsxL-kLOJrgt5-GUs0QBcP1xtZCZrGFWrZbEZeaa2NgHwt3RzoJLFV_ZCVnDTGegb9NBB55haC7NqtwPaHd6g3JPI1cWenvsE5Xr2cK6WU4a9eL3Yi_q0kvpx8rHx0RbkFx/s4252/B%C3%B8rsetkjerringa%201.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4252" data-original-width="3188" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1NM0UOmmYPhWQemOvYVU1mGQXux7Zyak4uvDEvZOgL4Ibu6rwtZOwewMPyOsxL-kLOJrgt5-GUs0QBcP1xtZCZrGFWrZbEZeaa2NgHwt3RzoJLFV_ZCVnDTGegb9NBB55haC7NqtwPaHd6g3JPI1cWenvsE5Xr2cK6WU4a9eL3Yi_q0kvpx8rHx0RbkFx/w480-h640/B%C3%B8rsetkjerringa%201.jpg" width="480" /></a></div><br /><span style="font-family: georgia;"><br /></span><p></p><p><span style="font-family: georgia;">Det er blitt høst nå, og et stille vemod har falt over meg, slik det pleier å gjøre når sommerens flyktige og ubekymrede letthet forsvinner inn i et mørke som vokser fra begge ender: morgen og kveld. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Jeg har tenkt en del i det siste, på alt og ingenting, på livet kanskje, slik det er blitt for meg. Og det er særlig én tanke som stadig vender tilbake, med et lite formanende utropstegn bak seg: Du burde ikke ha funnet deg i det! Hva da? Jo, det gjelder jo selvsagt denne plageånden som har fulgt meg de siste par åra, denne stemmen som har sittet på skulderen min, med kloa godt plantet i min magre skrott. Fra denne opphøyde og uangripelige posisjon har stemmen – eller hva det nå er – rakket ned på meg, med uhøfligheter, spydigheter og syrlige og negative kommentarer til alt jeg har gjort.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Som når jeg har sølt kaffe på stamkafeen min, Timian og Persille, stjålet en plastpose i kassa på Coop eller fisket med karbonstang i tordenvær i Ålvundfjorden. Da har jeg fått høre det, så det holder og vel så det. </span></p><p><span></span></p><a name='more'></a><span style="font-family: georgia;"><br /></span><p></p><p><span style="font-family: georgia;">Og hva har jeg svart med? Så godt som ingen ting. Jeg har latt dette vesenet herje og hesje med meg, og alt jeg har gjort er å pipe svakt tilbake som en skremt fugleunge. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Men nå sier jeg deg, stemme – hvis du fortsatt sitter der oppe – at nå er det slutt! Jeg har tenkt å reise meg, ta et godt tak rundt din fete hals og vri rundt mange ganger. For det er først nå det har gått opp for meg hva det gjør med et menneske å stadig bli utsatt for kritikk, uansett hvor og hvem den måtte komme fra. Vi er så skjøre vesener vi mennesker, og tåler så lite før vi slår blikket ned og lar oss dupere. Og på den annen side skal det så lite til av ros eller oppmuntring – også den som kommer fra oss selv – før livet blir godt å leve igjen. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Hei Arne, du er jammen ikke så verst, dette kommer til å bli en fin dag! Det skal jeg si hver morgen når jeg slår øynene opp for å møte den nye dagen. Og jeg skal huske noe jeg skrev for lenge siden: Fra i morgen skal hver dag ha sine små stunder, der jeg henter fram et godt og vakkert minne som jeg ikke husket at jeg hadde glemt. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Kanskje var det en inspirasjon fra slike tanker som gjorde at jeg for en stund siden begynte å skrive noen nye tekster, med en helt annen tone enn den skarpe og uforsonlige som du lenge hadde plaget meg med. Jeg ville bort fra din perfide punktering av mine små rester av selvtillit, ja i ren protest mot alt du står for, begynte jeg å skrive mine memoarer.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Ikke lange triste utlegninger om mitt ganske vanlige og ikke spesielt dramatiske liv, ingen saftige avsløringer av hemmelige hendelser, ingen kronologisk oppramsing av ditt og datt, nei, jeg ville skrive om de små øyeblikkene da jeg var i ferd med å stige opp til lyset, til skjønnheten, til omsorgen og selvrespekten. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Etter hvert som jeg skrev, dukket det ene minnet etter det andre opp i hukommelsen, og jeg måtte spørre meg selv, med et snev av forbløffelse: hadde det vært så mye bra og fint? Ja, det hadde det vært, og sikkert mye mer enn jeg hadde rukket å tenke på, så langt. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Men jeg har begynt, jeg har skrevet noen små tekstbiter, og nå, skjønner du – Styggen på ryggen – skal du pent måtte finne deg i å sitte helt stille og lytte, mens jeg leser høyt for deg. Hvis du da fortsatt er der. Det gjør ikke så mye, jeg leser likevel.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Med andre ord: Din rolle er utspilt! </span></p><p style="text-align: center;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"><i><br /></i></span></p><p style="text-align: center;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"><i>Arnes påbegynte memoarer</i></span></p><p><span style="font-family: georgia;"><b>Det første han</b> la merke til denne vårmorgenen i 2023, var at lyset var sterkere enn vanlig bak den mørke gardinen. Han tenkte at han måtte ha sovet lenger enn han pleide. Deretter gikk det brått opp for ham at smerten var borte, helt borte. Han holdt pusten og kjente etter, om den kanskje var der likevel. Men den var borte, og akkurat da kjentes det som om den kom til å holde seg borte, kanskje for resten av dagen, eller lenger. Slik ble han liggende i flere minutter, mens pusten sakte kom tilbake i den vanlige rolige rytmen. Så stod han opp, trakk gardinen til side og ble stående og se ut. Han så at den lyse, knitrende sommerdagen var begynt uten ham, og nå kunne han bruke all den tid han trengte for å bli en del av den.</span></p><p><span style="font-family: georgia;"><b>Han stod på</b> perrongen på jernbanestasjonen og ventet på at toget nordover skulle bli satt opp. Han kom til å tenke på at det var akkurat ett år siden han høsten 1970 hadde flyttet til hovedstaden for å studere. Toget hans gled sakte inn på stasjonen. Han sjekket billetten en gang til og merket seg vogn- og setenummer. Så begynte han å gå langs toget framover mot vogna der han skulle sitte. Han fant den og steg om bord. Han var tidlig ute, og det var bare et par andre passasjerer i vogna, de var opptatt med å lempe vesker og kofferter opp på hylla over setene. Han fant plassen sin, den var ved vinduet et stykke foran i vogna. Det var ingen som satt i setet ved siden av hans, kanskje ville det komme noen, det var ennå ti minutter til toget skulle gå. Han satte den vesle sekken sin på golvet mellom føttene sine og tenkte at han kunne plassere den i det ledige nabosetet hvis det ikke kom noen som skulle sitte der. Han kjente spenningen stige etter hvert som tidspunktet for avgang nærmet seg. Det kom noen flere passasjerer inn i vogna, men ingen av dem satte seg i setet ved siden av ham. Så kom endelig det vesle rykket da toget sakte satte seg i bevegelse. Det gled ut av stasjonen, og da det etter noen minutter var kommet til utkanten av byen, plasserte han igjen sekken sin ved siden av seg i nabosetet. Han tok ut en avis fra sekken og dyttet den ned i nettet på stolryggen foran seg. Men han ville ikke begynne å lese i den ennå, det kunne først skje når alt var blitt avklart og normalisert inne i vogna der han nå satt i setet sitt. Om en stund, kanskje om en liten time – det visste han fra tidligere reiser – ville kaffevogna komme gjennom toget, sakte, men likevel sikkert. Han kom til å kjøpe et beger, og kanskje en sjokolade. Når det var gjort, kunne det passe å begynne å lese avisa. Han lukket øynene og kjente etter hvordan toget kjørte av sted med ham, uten at det var opp til ham å gjøre noe som helst. Han kunne bare sitte der, helt til han var framme på stasjonen sin om noen timer. Han kjente seg lett og fri, og han tenkte at det hadde vært helt greit om reisen var to timer kortere, eller to timer lengre.</span></p><p><span style="font-family: georgia;"><b>Festen var slutt</b> denne varme sommernatta i 1983, og han var på vei nedover den gruslagte oppkjørselen foran huset for å ta drosjen som ventet ute på gata. Da hørte han noen rope navnet hans, han snudde seg og så at hun stod i døråpningen. Hun smilte og i neste øyeblikk hadde hun spurt om hun kunne bli med ham. Han svarte ja at det kunne hun da. Jeg skal bare hente jakken min, sa hun. Jeg går til drosjen imens, sa han. Like etterpå kom hun småløpende og satte seg inn i baksetet på drosjen ved siden av ham.</span></p><p><span style="font-family: georgia;"><b>Han visste at</b> det ikke var flere bakker igjen nå, og om noen få skritt ville han være oppe. Idet stien flatet ut, stanset han og snudde seg mot vest. Som han hadde ventet, fikk han øye på de to vannspeilene. I dalen rett nedenfor ham lå fjellvannet der han og faren hadde fisket da han var fem–seks år gammel. Det var over seksti år siden. Han husket den klukkende lyden av det svarte bunnløse vannet som slo mot baugen på båten når faren rodde. Bakerst i synsbildet så han fjorden der han var født og hadde bodd de første sju åra av sitt liv. Det var som om fjellvannet og fjorden hang sammen som ett vann. Så snudde han seg mot øst og begynte å gå bortetter den flate lette fjellryggen. Snart ville han være framme ved steinen der han skulle sette seg ned og koke kaffe på primusen. Han ville ikke tenke på noe, bare se.</span></p><p><span style="font-family: georgia;"><b>Han kjørte ut</b> til siden og parkerte bilen helt inn mot betongmuren som løp langs den smale veien. Nedenfor lå fjorden blank og stille i den fine sommerdagen. Han gikk ut av bilen og rettet blikket mot sør og bygda han hadde forlatt for noen minutter siden. Han så omrisset av kirka og husene som lå nærmest fjorden. Han hadde flyttet til denne vesle og for ham ukjente bygda for ett år siden, sommeren 1978, for å arbeide som lærer på barne- og ungdomsskolen. Det var blitt bare ett år, og nå var det slutt. Han kjente en jublende lettelse som satt i hele kroppen. Du skal aldri tilbake hit, mumlet han ut i løse lufta. Slik ble han stående litt til for å holde på følelsen av uendelig frihet. Så satte han seg inn i bilen og kjørte inn i framtida uten å se seg tilbake. </span></p><p><span style="font-family: georgia;"><b>Sønnen lå i</b> den varme trygge kuvøsen. Han var blitt født med keisersnitt for noen minutter siden, 20. juni 1993. Nå var alt avklart og under kontroll. Han kunne bare sitte der og se. Ingen andre var der akkurat nå, han kunne se og se, i fred. Sønnen lå med knyttede never og beveget armene og beina. Om litt, når det kom en pleier forbi, ville han spørre henne om han kanskje kunne gå ned i kantinen for å ta en koppe kaffe.</span></p><p><span style="font-family: georgia;"><b>Idet han våknet</b> denne sommermorgenen en gang midt på 1980-tallet – eller det kan ha vært tidlig i tiåret, eller seint – visste han et øyeblikk ikke hvor han befant seg. Han vred på hodet og da kjente han seg igjen. Han var hos henne, og han lå i senga hennes, men hun var der ikke. Døra stod på gløtt og så ble han oppmerksom på lyder inne fra kjøkkenet. Nynnet hun, eller snakket hun med noen? Han kjente plutselig den tunge hoggende smerten i hodet, og følelsen av kvalme som satt i hele kroppen. Uroen slo inn i ham: Hva hadde skjedd? Hadde de gått ut på byen etter vorspielet, og hadde hun vært med? Herregud, hva hadde han gjort, hva hadde han sagt. Alt det han bar inni seg, hadde veltet ut, flommet ut over de andre, over henne, hadde det ikke? Hadde han slått seg vrang, og sutret om sitt liv og sin skjebne? Plutselig stod hun i døråpningen, i den lyseblå morgenkåpen, smilende. Nå, sa hun, klar for en kopp kaffe kanskje, eller? Han vred hodet mot veggen, ville ikke og kunne ikke møte blikket hennes. Da han ikke svarte, kom hun bort til senga og la seg ved siden av ham. Ikke den helt store formen kanskje, sa hun, fortsatt lett og vennlig. Han forsøkte å fukte den tørre munnen og sa: Det ble ille, ble det ikke, jeg var håpløs, ikke sant? Hun svarte ikke med det samme. Han fortsatte: Gikk vi på byen, eller? Så løftet hun seg opp på albuen slik at ansiktet hennes kom over hans, og sa: Nei, vi gikk ikke på byen. De andre gikk etter hvert, og du ville være med, men så tenkte jeg at det kanskje var best at vi ble hjemme, du og jeg, at det var like greit. Du var litt rar i går kveld, litt søt også. Etter at de andre var gått, satt du i sofaen og så begynte du å gråte litt, ikke slik vond og støyende gråt, bare forsiktig, slik at noen tårer rant nedover kinnet ditt. Så forsøkte du å si noe, men det virket som om ordene ikke ville komme ut i rett rekkefølge, og det ble bare ball. Så sukket du og ville legge deg på sofaen. Men jeg fikk deg til sengs, og dro av deg buksa, selv om du protesterte litt og bablet noe jeg ikke skjønte helt. Jeg la meg inntil deg, og etter en stund merket jeg at du sov ganske godt og rolig. Han sa: Men alt det rare og dumme jeg sa, kanskje gjorde...Hun smilte ned mot det engstelige ansiktet hans og sa: Du sa kanskje noe rart, men det var det i så fall bare du som skjønte, og ikke noe dumt. Og de andre? De har sikkert nok med sin egen kveld når de våkner i dag, og hva det nå var de fant på ute på byen. Kanskje var du bare litt sliten i går, og så sovnet vi der på senga, begge to. Jeg var jo litt brisen jeg også. Men nå synes jeg du skal gå på badet og ta litt vann i ansiktet, så skal jeg gjøre klar kaffen imens. Hun smatt ut av senga og forsvant inn på kjøkkenet. Et øyeblikk ble han liggende med halvåpen munn og holde pusten, så slapp han den sakte ut.</span></p><p><span style="font-family: georgia;"><b>Det var midt</b> på natta da han stod opp for å gå på badet. Mørket skjulte alt han fryktet: de stumme truslene et sted der inne. Etter at han var ferdig på badet, ville han som vanlig komme seg fortest mulig tilbake til den varme senga. Men, uten at han skjønte hvor innskytelsen kom fra, bestemte han seg for å gå inn i stua og sette seg i stolen ved det store vinduet. Han sa bestemt til seg selv at nå fikk han bare sitte der selv om uroen og redselen kom. Utenfor, på verandaen og i hagen, var mørket ennå så tett at det var lite han kunne se, men han ante omrisset av den store skiferpeisen nede ved hagegjerdet. Et øyeblikk var det som om peisen ble levende og satte seg i bevegelse mot ham. Han ble likevel sittende, helt til faren var over. Det neste han la merke til, var et svakt lys over fjellene i sør, og da skjønte han at hagen og skogen bak den snart ville bli forvandlet til et synlig og kjent landskap fullt av ufarlig vennlighet. Han tenkte: hvordan kan dette være den samme natta? Så kjente han en mild tilfredshet bre seg i kroppen og han sa til seg selv: du ble jo sittende. </span></p><p><span style="font-family: georgia;"><b>En uke etter</b> at de hadde møttes sommeren 1991, ringte hun. Med vennlig stemme sa hun at hun ikke hadde hørt noe fra ham, men at hun gjerne ville møte ham igjen. Hva han syntes om det? Han ble stille i telefonen et øyeblikk mens han tok dette uventede og gode inn over seg. Hun ringte! Hvorfor hadde han ikke latt høre fra seg? Var det igjen dette: det fine, det gode, som han ikke kunne unne seg, som han ikke fortjente. Det gjorde ikke noe, nå var hun her igjen, hun hadde ringt ham. Det neste han tenkte – og det var en god fasthet i tanken – var at de aldri kom til ikke å møtes igjen. Så svarte han: Jeg vil gjerne treffe deg igjen. Nå, snart?</span></p><p><span style="font-family: georgia;"><b>Brødrene Alf og</b> Kjell bodde noen hus utover fra hans hjem i Ålvundfjord, bygda der han var født og bodde de første sju åra av sitt liv. Det het Strand der. Huset lå helt nede ved sjøen, ovenfor huset lå det et jorde som skrånet oppover mot veien. Rett nedenfor veien lå det et berg som det vokste et stort nøttetre på. Eller det kan også ha vært slik at dette berget lå ovenfor veien. Han er heller ikke sikker på om det var fra dette berget at de sendte av sted glideflyene, men trolig var det slik, fordi det var et opplagt valg når de skulle vinne litt høyde for det formålet de hadde, som var å sende glidefly av sted i retning huset på Strand eller sjøen som lå rett nedenfor. <br /></span></p><p style="text-align: left;"><span style="font-family: georgia;">Det må ha vært Alf og Kjell som laget flyene, han var for liten til å klare det, hadde ingen forestilling om fly, selv om han kanskje hadde spurt mor eller far om røykstripene på himmelen. Hvis det var slik at det gikk flyruter over Ålvundfjord. Glideflyene må ha vært laget av papp og tre: Alf og Kjell klippet pappvinger ut av pappesker og spikket tynne trestaver til å feste vingene på, som flykropp, det var sikkert også et pappror bak på flyet. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Så gikk de opp på nøtteberget og sendte flyene av sted. Eller det kan ha vært bare Alf og Kjell som gikk dit, mens han stod igjen nedenfor berget og så på. Flyene gikk så sakte! Det var som om de nesten ikke beveget seg nedover mot sjøen, som om de stod stille i lufta og gled framover samtidig. Han husker ikke hvor flyene landet, om det var på jordet ovenfor huset, eller om de gled utover sjøen og forsvant. Han syntes det var godt å se på flyene som gled sakte gjennom lufta. Han hadde ingen forestilling da om at noe var vakkert eller stygt. Hvis han hadde hatt et ord for det han opplevde, ville han kanskje ha sagt nettopp det, at flyene var vakre der de seilte lydløst av sted. Kanskje har vi det med oss fra vi er født, en evne til å skille mellom vakkert og stygt. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Selv om han ikke husker landingene, tenker han at det likevel er sant at et av flyene, eller kanskje det var flere på ulike tidspunkt, gled sakte utover sjøen. Sola stod lavt ute i fjorden, og flyet gled rett inn i solnedgangen, der det ble oppløst i lys og forsvant. Han, og kanskje også Alf og Kjell, ble nesten blendet da de forsøkte å holde øye med flyet. Nå, som voksen mann, tenker han at flyene til Alf og Kjell var Ikaros som i overmot ville fly for langt og for høyt, og som smeltet av varmen fra sola. </span></p><p><span style="font-family: georgia;"><b>Som fire–femåring</b> var han ofte nede hos Ellen, Even, Gjertrud, Anders og de andre på Bønnan, gården som lå rett nedenfor huset der familien bodde. Der hadde de platespiller. Han må ha merket seg en av platene de spilte: Lille vakre Anna. Hver gang han kom ned på Bønnan, bad han Ellen eller en av de andre om å sette på denne plata. Hva han sa? Bare Anna? Lille vakre Anna? Vakre Anna? Eller bare plata? Han visste ikke hvem som sang, det bare kom en sang, den han ville høre om igjen og om igjen, og han tok den rett inn i sjela si. Seinere, etter at han ble voksen, har han kommet til at det må ha vært Alf Prøysen som sang, og at han sang på norsk-svensk: </span></p><p style="text-align: center;"><span style="font-family: georgia;"><i>Lille vakre Anna om du vil</i></span></p><p style="text-align: center;"><span style="font-family: georgia;"><i>Høre meg med sjel og hjerte til</i></span></p><p style="text-align: center;"><span style="font-family: georgia;"><i>Jag er øm og trogen, og til kjærlek mogen</i></span></p><p style="text-align: center;"><span style="font-family: georgia;"><i>Tycker om at vara gjev og gill</i></span></p><p><span style="font-family: georgia;"><br /></span></p><p><span style="font-family: georgia;"><br /></span></p><p><span style="font-family: georgia;"><b>Han kan ha</b> fått øye på stjernene da han lå i senga si inne på soveværelset: gule skjelvende prikker som lyste fra et sted som ikke hadde navn. Det må ha vært mye seinere at søstera hans Guri pekte opp på himmelen en kveld og sa: Der er Karlsvogna, og der er Syvstjerna. Når han var alene og stirret opp mot himmelen, kunne det være vanskelig å finne igjen disse stjernene, men han greide det som regel. En kveld, eller det kan ha vært midt på dagen, gikk han ned til baksiden av låven på den andre siden av veien, fant en kvist som lå på bakken der og la den inntil muren. Kvisten var en hemmelighet, og det var bare han og Karlsvogna og Syvstjerna som visste at han hadde lagt den der. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Nå har han levd et langt liv, og i går morges da han skrev disse linjene, slo plutselig en tanke ned i ham: I kveld skal du igjen se etter Karlsvogna og Syvstjerna på himmelen.</span></p><div><br /></div>arneulv@gmail.comhttp://www.blogger.com/profile/01842931188605157909noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2678490430727194764.post-11427988824452642272023-08-23T09:35:00.000+02:002023-08-23T09:35:52.688+02:00Hjemme alene – på tide med litt terapi kanskje...<p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi5Bv54wOGzDkU_9WmcbhJzX1UHwk2rua9SpJhqWwKWNvqoe6rdLUMWtM4CWvFkqFd-j37dyfB8gAsaV6OO46dWdI8ncKPLf2SHe8WsN3KdF9LgCzdi_o7iBlGwxjaAk5wSzCZzDjsm00n_sFnQcKx8YqE5Crvfdu2DUz5NIkI6APLBPKTtOE6zqA24u1R_/s4724/aatrappa.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4724" data-original-width="3542" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi5Bv54wOGzDkU_9WmcbhJzX1UHwk2rua9SpJhqWwKWNvqoe6rdLUMWtM4CWvFkqFd-j37dyfB8gAsaV6OO46dWdI8ncKPLf2SHe8WsN3KdF9LgCzdi_o7iBlGwxjaAk5wSzCZzDjsm00n_sFnQcKx8YqE5Crvfdu2DUz5NIkI6APLBPKTtOE6zqA24u1R_/w480-h640/aatrappa.jpg" width="480" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Det knirker i trappa, er et ukjent vesen på vei opp?</td></tr></tbody></table><br /> </p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Det
har vært noen deilige sommeruker, der alle prinsipper og forsetter
har regnet bort eller blitt smeltet av en vennlig sol. Jeg har
startet dagene med mitt faste rituale tidlig på morran ute i
hengestolen i huken ved verandaen: Med blikket festet mot mitt
hellige fjell Hornet har jeg kjent dagens første kaffe legge seg som
smeltet honning i min munn. Ingen morgen er lik, skyene kan dekke
hele fjellet, eller deler av det, de kan ligge i ro, eller drive
travle forbi. Alt dette ser jeg på med stadig fornyet undring, og
jeg er ydmyk som får være en del av det store spillet.</span></p>
<span><span style="font-family: georgia;"><a name='more'></a></span></span><p style="margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia;">Ja
ja, Arne, du sitter i stolen din og ser langt, jeg må bare innrømme
at jeg synes å ha hørt den visa før. Du har ikke grodd fast i
stolen i løpet av sommeren da? Du er jo en temmelig inngrodd type,
hadde jeg nær sagt...</span></i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;">
</p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Sukk,
der er du igjen ja. Jeg trodde faktisk at vi hadde en avtale om at du
skulle holde deg borte til langt utpå høsten i det minste. Jeg
klarer meg fint på egen hånd, trenger ikke disse sure oppstøtene
dine og kveruleringene.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Nei
vel. Gjerne for meg. Jeg kan godt trekke meg ut av ditt skakke liv og
overlate restene til deg selv. Jeg har faktisk bedre ting å ta meg
til enn å forsøke å trekke deg helskinnet ut av alle små og store
problemer du roter deg opp i, og alt tankespinnet du makter så fylle
hodet ditt med. Men jeg er jo likevel fristet til å stille et aldri
så lite spørsmål før jeg tar min hatt og går: Har egentlig
sommeren vært så idyllisk og problemfri som du nå vil ha det til,
Arne? Du kan betro deg til meg, vet du...</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Problemfri?
Ja, jo, det vil jeg si, faktisk. Jeg kunne begynne å ramse opp alt
som har skjedd, flotte fjellturer, spennende fisketurer (ja,
spennende i overkant kanskje, da jeg holdt på å bli tatt av lynet i
Ålvundfjord...), masse kaffeslabberas, besøk av ungene, fotball på
tv, bærplukking i alle regnbuens farger, og....</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Og?
Regnskapet har vel også en annen side, hvis jeg kjenner deg rett, og
det gjør jeg jo...</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Ja,
jeg kan jo innrømme det, at jeg fikk en aldri så liten utfordring
for et par uker siden. Ikke store greiene, men litt smårusk var det.
Du skjønner, det falt seg slik at hun jeg deler dette store hus og
liv med, skulle bort ei helg på hytta til ei god venninne, mens jeg
skulle overlates til vær og vind her hjemme i Grøaveien, det var
snakk om tre netter alene hjemme.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Alene
hjemme? Det aner meg at vi her ser konturene av enda en versjon av de
kjente filmene som gikk for noen år siden? Starring Arne Ulvund? Men
si meg, kunne det egentlig skje noe av særlig interesse da, ut over
at du la beina på bordet, åpnet en boks glutenfritt øl og slo på
en dårlig krimserie på NRK-appen, som du jo holder deg til, for
sikkerhets- og gamle dagers skyld?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Skje
noe? Nei det skjedde jo ikke noe. Ja, bortsett fra at jeg ikke klarte
å holde hodet kaldt denne gangen heller.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Hodet
kaldt? Nei, er hodet ditt kaldt noen gang da? Men hva skjedde?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Jo,
det ble jo kveld den første kvelden, og jeg så på krim på tv-en,
med stadig stigende uro etter hvert som augustkvelden sakte men
usvikelig sikkert ble mørkere. Det gikk opp for meg at natta kom til
å bli bekmørk, svart som bare ei natt alene kan bli. Og det ville
ikke hjelpe at det ble begått stadig nye drap borte på tv-en. Jeg
var overlatt til mørkets krefter og mine indre demoner, i et hus med
ufattelig mange rom og etasjer: en kjeller med knirkende dører inn
til rommene, hovedetasjen med store vindusflater som gjorde det lett
å holde meg under oppsikt utenfra, ensomme soverom langt der oppe i
andreetasjen, og helt på toppen et mørkeloft, som nå sikkert var
så mørkt at selv gjenferdene ble redde...</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Stopp
litt her, Arne. Det aner meg at vi nå snakker om en eldre herre som
faktisk er redd for å være alene hjemme i sin kjære bolig midt
inne i et trygt og veletablert boligfelt på Grøa? Kan det virkelig
være sant?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Vel,
jeg skal ikke nekte for at akkurat det der har vært et lite problem
for meg gjennom hele livet: frykten for å være alene hjemme om
natta. Det er mer snakk om at jeg er husredd enn mørkeredd, det går
bedre ute i det fri, da er det lettere å holde oversikt over
truslene, liksom...</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Nå
er jeg faktisk litt spent Arne, hvordan gikk det med deg utover
natta, kom det noen spøkelser eller gjenferd og tok deg, eller hva
slags monstre er det egentlig du er så redd for?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Det
er det jeg ikke riktig vet da, hva jeg egentlig er redd for, der inne
i mørket. Jeg er jo en ytterst rasjonell type, tror ikke på hva som
helst, vil ha vitenskap og rasjonalitet som grunnlag for alt jeg skal
tro på og gjøre. Og det gjør det jo ekstra irriterende og
uforståelig at jeg skal være redd for noe som jeg jo inderlig godt
vet ikke eksisterer! Ja, det er virkelig tankespinn jeg driver med i
slike alene-netter, det skal jeg for en gangs skyld gi deg rett i.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Men
har du selv en god forklaring på denne tilbøyeligheten din, et spor
å gå etter? Jeg går ut fra at du har grublet mye på dette?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Mye
ja. Nei, jeg vet sannelig ikke. Kanskje er jeg en overlevning fra
tidlig steinalder, da menneskene måtte gå med sansene i konstant
alarmtilstand for å overleve. De så truende mønstre og skjulte
farer overalt, og reagerte på det minste pip fra skogkanten. Så jeg
er vel den evige vaktmann, i hvileløs frykt for at katastrofen skal
inntreffe.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Det
er nesten så jeg føler en viss sympati med deg, Arne, men det gjør
jeg jo ikke. Dette er jo noe du selv må ta tak i, og få orden på.
Men jeg må være så ærlig og si at jeg tror ikke det blir lett.
For som du selv er inne på, så stikker nok dette ganske dypt, det
er nok et karaktertrekk hos deg, denne hvileløse frykten for at
katastrofen plutselig skal inntreffe, og grunnen svikter under beina
dine. Alle mennesker har mer elle mindre av dette, du har mer, mye
mer. Katastrofetenkning. Jeg må nesten smile litt når jeg tenker
tilbake på den famøse historien da du skulle opptre som bonde i
denne bygderevyen som dere sunndalinger er så stolte av, noe med
lady Arpenott, var det ikke?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Lady
Arbuthnott, og kanskje ikke akkurat bygderevy...</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Nå
vel, la gå med det, jeg har heldigvis aldri sett disse løyene. For
øvrig er jeg jo fristet til å nevne – sånn helt i forbifarten
bare – at det virker ganske så påfallende og pussig at nettopp
dere sunndalinger, født og oppvokst med tungindustri, dere er jo
selve Industri-Norge, skal være så nesegrus opptatt av dette
overklassevesenet fra Skottland. Ladyen! sier dere henført og fyller
kulturhuset år etter år. Og siden jeg først er i gang: Dette
kulturhuset deres, det ser jo slett ikke så verst ut, problemet er
vel heller at det ligger ved siden av en utrolig lapskaus av andre
bygg og stilarter. Sunndalsøra! Arkitekturens svar på det kjente
politiske slagordet Alle skal med! Ingen nevnt, ingen glemt! Jeg
kunne være fristet til å komme med et aldri så lite forslag: Hva
med å sette opp, i alle fall i turistsesongen, fasader eller
kulisser langsmed alle sentrumsgatene, slik man gjør når man lager
landsbyer i westernfilmer? Så kunne man bytte stil for hver sesong,
italienske storbykulisser ett år, britiske småbykulisser med puber
det neste. Men det var en liten velment digresjon, nå tilbake til
deg: Du skulle altså synge én enslig strofe der ute på ladyscenen,
og så endte det hele med et gudsjammerlig hyl, som ikke tok slutt
før du satte deg opp i senga med et rykk og skjønte at du hadde
hatt et mareritt. Synge på en scene, det ble for mye for arme
Arne...Men si meg, hvordan gikk det resten av alene-helga, kom
spøkelsene og tok deg?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Nei,
de holdt seg unna denne gangen. Og jeg kom meg da gjennom nettene på
et vis, med hjertet litt i halsen. Stiva meg opp med et par øl og et
lite glass vin, men det gjorde ikke noe fra eller til. Er ikke så
stor på denne alkoholen lenger, den gir meg mer ubehag enn velbehag,
for å si det sånn. Det er alderen det, man tåler mindre av alt, og
så får man heller drømme om tider som var og gjøre så godt man
kan med den kroppen man har. Som regel er det mer enn bra nok. Men
det ble da morgen disse dagene også, og jeg kunne konstatere at jeg
var i live hver gang jeg våknet. Litt småforbanna selvsagt, fordi
jeg hadde engsta meg så utrolig uten grunn. Hva i helvete hadde jeg
vært redd for? Dagslyset flommet jo inn på soverommet! Det var vel
da, en av disse morgenene, at jeg bestemte meg for å gjøre noe med
tullet.</span></p>
<p style="font-style: normal; margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Gjøre
noe? Det høres spennende ut Arne, endelig litt resolutt handlekraft,
det er ikke akkurat ditt varemerke, hva sto på programmet?</i></p>
<p style="font-style: normal; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Jo,
jeg ville begynne med kognitiv terapi, sånn helt på egen hånd
altså, en aldri så liten privat snuoperasjon av mine forvillede
tankemønstre...</span></p>
<p style="font-style: normal; margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Det
høres jo fint ut det, Arne, kognitiv, det har vel noe med tanken å
gjøre?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Kort
fortalt kan man vel si at kognitiv terapi bygger på at det er en nær
sammenheng mellom tankene, følelsene og handlingene våre. Negative
tanker fører lett til uønskede følelser og handlinger. Vi handler
slik vi tenker. Når jeg for eksempel tenker at natta og mørket er
skummelt, og holder fast på den tanken, så vil frykten nærmest
komme av seg selv når det blir natt og jeg er alene. Det blir en ond
sirkel som aldri blir brutt.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Og
nå skulle du bryte denne onde sirkelen?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Nettopp.
Man må ta tak i egne tankemønstre. Og hvordan gjør man det? Jo, én
måte er å utsette seg selv for det man frykter, litt om gangen. Det
kalles gjerne eksponeringsterapi. Et eksempel: La oss si at du ikke
tør å gå ned i kjelleren når du er alene hjemme. Da kan du starte
slik: Gå tre trinn ned i trappa, stans litt, før du går opp igjen.
Neste gang går du kanskje fem trinn ned i trappa, og står litt
lenger. Hjertet banker kanskje, og du er redd, men du skal holde ut
litt til selv om du er redd. Hvis du øver på dette, står du en dag
plutselig helt nede i kjelleren.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Og
når du er oppe igjen, er du vel like langt, eller kort, og like redd
som før?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Kanskje
ikke, men det avhenger av hva du gjør underveis. Det holder ikke
bare å gå ned trappa. Du må arbeide aktivt med tankene og
følelsene dine mens du går. Du kan for eksempel spørre om dette
egentlig er så farlig, og hva det er helt konkret du frykter. Du kan
forsøke å legge merke til dine egne tanker og følelser mens du
står der. Så puster du helt rolig og lar tida gå, mens du
bekjemper impulsen til å ville rømme fortest mulig opp trappa
igjen. Dette er selvsagt min private og helt amatørmessige
forklaring av hva dette går ut på. Men det fine er at alle kan
drive med slik atferds- og tanketrening på seg selv.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Men
det store spørsmålet er Arne, har denne egenterapien hjulpet deg?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Nja,
jeg har vel kanskje ikke kommet i gang ennå, det har vært så mye
annet å tenke på, og nå er vi jo to i huset igjen, og...</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Kunne
tenke meg det ja, det renner nok ut i sanden dette også. Du har så
mange rare tanker du min gode mann, det koker nærmest av tanker i
ditt arme hode, så jeg er helt enig med deg at det kunne ha gjort
seg med en aldri så liten kognitiv ryddeaksjon i dine øvre
seksjoner. Og når det er sagt, jeg tror faktisk jeg kan ha et ørlite
bidrag å komme med, et velment forslag bare.</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Javel,
du kjenner til kognitiv terapi?</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Har
hørt om det, men er ikke så veldig interessert, siden jeg stort
sett er i fullkommen balanse. Men altså, forslaget mitt. Det er vel
og bra med disse kognitive greiene, de kan neppe skade. Men jeg har
faktisk utviklet min egen teori, spesielt tiltenkt deg, Arne. Den er
veldig enkel og grei, og burde være lett å følge, også for deg.</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Å
ja, nå er jeg spent, få høre!</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Jo,
ser du, det er bare én enkel setning, ferdig med det, og den lyder
slik: </i><i style="font-family: georgia;">Gi
litt mer faen. For til slutt dør vi, alle sammen.</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>arneulv@gmail.comhttp://www.blogger.com/profile/01842931188605157909noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2678490430727194764.post-73804135648520264302023-08-11T10:25:00.002+02:002023-12-14T08:56:30.383+01:00 Hvil i fred?<p><span style="font-family: georgia;"> </span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: georgia;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhM30d-JzKXMmnauvFu_DUke9ILQ3qY7_fnxTJtpqELbQHcWZRPscmSmd8erjvv3FQVtfz1Iaa8x9oDEFNrRxYCEWgRmYZZGG1YWFZov3R6sh2yykpNOgKGKlVUk37S2S4kP5VSKb-f3jDrDTkpMK6CHr5Q9IYGq6LYbsOpmc3cbL8CrKYvL9ZjSh_i1RJg/s4032/gravst%C3%B8tte.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3024" data-original-width="4032" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhM30d-JzKXMmnauvFu_DUke9ILQ3qY7_fnxTJtpqELbQHcWZRPscmSmd8erjvv3FQVtfz1Iaa8x9oDEFNrRxYCEWgRmYZZGG1YWFZov3R6sh2yykpNOgKGKlVUk37S2S4kP5VSKb-f3jDrDTkpMK6CHr5Q9IYGq6LYbsOpmc3cbL8CrKYvL9ZjSh_i1RJg/w640-h480/gravst%C3%B8tte.jpg" width="640" /></a></span></div><span style="font-family: georgia;"><br /></span><p></p><p><span style="font-family: georgia;">En rest av sensommer ligger gyllengul over Hov kirkegård på Sunndalsøra. Jeg finner graven jeg søker etter, mine foreldres enkle stein, med gule stemorsblomster foran. De står fine og friske ennå, kanskje er det for tidlig å legge einerbusker over, slik vi pleier på denne tiden av året, som om vi vil beskytte de døde mot vinterens frost og snø.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Leif Ulvund, død 9. august 1985. Jeg husker varmen som møtte oss da vi kom ut av sykehuset den ettermiddagen, det var som om den ville trøste oss og lindre sorgen. Det er trettisju år siden, i et halvt liv har han hatt sin hvile her. For seks år siden kom hun etter.</span></p><p><span></span></p><a name='more'></a><p></p><p><span style="font-family: georgia;">Hvil i fred? Jeg retter meg opp og ser meg rundt. De tre enkle ordene kom over meg, jeg vet ikke hvor de kom fra. Med et spørsmålstegn bak. Jeg lar blikket gli fra gravstein til gravstein, de har ulike budskap og meldinger: Fred. Savnet. Minnene lever. Takk for alt. Minnes i kjærlighet. På mange av steinene står nettopp dette: Hvil i fred. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Jeg går bort til en av steinene med denne påskriften. Jeg kjente ikke han som ligger i denne graven, men ser av årstallene at han var en gammel mann da han døde, over nitti år. Kanskje var han mett av dage, som det heter, hvis det er slik at vi blir mett på livet; opphører noen gang denne higen etter stadig mer liv, etter enda en dag da vi får være en del av denne underlige, uforklarlige, ustoppelige strømmen av liv. Når den dødes etterlatte skulle velge en siste hilsen på gravsteinen, gjorde de sikkert som de fleste andre i samme situasjon: de valgte et som er mye brukt, som hørtes fint ut og som også passet godt til den avdøde, som nå endelig fortjente sin gode og evige hvile etter et langt liv. Så var det gjort, på en fin og skikkelig måte.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Det er da det faller en svart tanke ned i meg: Men får han hvile i fred? Jeg begynner å gå sakte mot utgangen på kirkegården, mens tanken setter seg fast og begynner å kverne rundt i hodet mitt. Kanskje er det rester av barndommens kristendomstimer på skolen, kanskje bruddstykker av prestenes prekener under de mange begravelsene også jeg har vært til stede i: </span></p><p><span style="font-family: georgia;">«Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper. Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, ... født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fór ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fór opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde...»</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Og så var det til slutt noe med den hellige ånd, men det husker jeg ikke...</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Dette er trosbekjennelsen, selve den kristne grunnloven. Den sammenfatter i få setninger hva den kristne tro er, hva de kristne må vedkjenne seg hvis de skal kunne kalle seg kristne. De fleste av oss har hørt disse ordene og setningene utallige ganger fra vi var små, men trolig er det de færreste av oss som tenker etter hva som ligger i dem. Hva er det som sies her?</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Jeg sukker idet jeg lukker kirkegårdsporten etter meg; hvorfor bry seg med slike spørsmål, dette er bare en rituell messing, et av mange faste innslag i seremonien som utspiller seg i kirkerommet, under en gudstjeneste, eller en begravelse. Vi sitter der på de harde kirkebenkene og gjør som de andre rundt oss, reiser oss når vi skal, og setter oss ned igjen, Fader Vår, og snart er det hele over og vi kan gå ut til friheten i det flommende dagslyset.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">«Skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde...» Setningen biter seg fast i meg, og den vil ikke slippe. Dømme? Levende og døde? </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Jeg lukker porten og løfter bikket mot det virkelige livet nedenfor meg. Butikksentret, gata med biler som glir forbi, oppover og nedover, fotgjengere som krysser gata til og fra sine hverdagslige gjøremål. Jeg finner bilen min som står parkert rett nedenfor kirka, med Coop på motsatt side av veien. Coop, nettopp, da husker jeg det, den vesle handlelista jeg festet i bakhodet: melk, kyllingfilet, tomater og ost. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Jeg lager middagen ferdig og det slår meg at denne dagen begynner å ligne alle andre dager, og det er helt greit, det er hverdagene som er best, har visstnok noen sagt. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Senere samme ettermiddag sitter jeg med kaffekoppen foran meg på bordet i stua hjemme. På motsatt vegg står bokhylla, og det er dit jeg av en eller annen grunn løfter blikket. Bøkene står der i sprikende disharmoni, i alle farger og fasonger: kokebøker, lokale historieverk, Ferrante, hagebøker, Knausgård (som jeg ikke har lest). Bøkene burde sikkert ha vært sortert og systematisert, men det får så være, nå ligner i alle fall hylla og bøkene på livet slik det er.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Nede til høyre i hylla får jeg øye på den røde bokryggen: Bibelen, eller rettere sagt: Det nye testamente. Jeg må ha visst at den stod der et eller annet sted, og nå har jeg festet blikket på akkurat denne boka. Hvorfor? Har jeg fått ånden over meg? Det er selvsagt besøket på kirkegården tidligere på dagen, den stille stunda foran gravsteinen til mor og far. Og den gamle mannen som skulle få hvile i fred, slik det stod på hans stein.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Jeg begynner å bla, og vet hva som venter meg, selv om det må være mange år siden denne boka var ute av hylla forrige gang. Jeg er som folk flest, jeg leser sjelden eller aldri i bibelen. Ikke nå mer.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Boka åpner seg nesten av seg selv et stykke uti, og jeg vet straks hvor jeg er kommet: til Matteusevangeliet. Og der står understrekningene! Fra side til side står de, noen ganger med blyant, andre ganger med kulepenn. Jeg lar fingrene gli forsiktig over de spindelvevstynne boksidene, mens jeg leser understrekningene her og der. Noen av dem er forsterket med et NB, som om akkurat det som står der, har gjort et spesielt inntrykk på meg. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Hva var sammenhengen, og hvor kom denne bibelen fra? Jeg slår opp foran i boka, og der står svaret: en dedikasjon skrevet av presten Erling Leigre til min søster Guri: Fra Hov menighet til minne om din konfirmasjonsdag 2. mai 1965. Jeg ble konfirmert året etter, i 1966, men jeg vet ikke hvor det er blitt av bibelen jeg trolig fikk i den anledning. Kan min ha vært blå? Jeg overtok i alle fall Guris bibel, uvisst av hvilken grunn. Når det skjedde, husker jeg heller ikke.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">På tittelbladet i boka står det at den er oversatt for ungdom og utgitt av Det norske bibelselskaps forlag i 1964. Men understrekningene? De er trolig gjort flere år etter at jeg ble konfirmert. Og mens jeg sitter i sofaen og blar meg fra side til side, demrer det for meg: jeg må ha lest og notert og understreket i boka en eller annen gang på 1970-tallet, for mer enn førti år siden. Jeg hadde en raptus den gangen, da jeg leste spredt og sporadisk om kristendommens historie og idégrunnlag. Interessen ble fort borte i vrimmelen av andre halvstuderte temaer.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Men hva var jeg ute etter nå, så lenge etterpå, der jeg satt i sofaen med den gamle bibelen fra 60-tallet? En eldre manns fornemmelse av at livet går mot slutten og at det kanskje var på tide å løfte blikket mot de høyere sfærer? Var jeg virkelig i ferd med å bli litt religiøs på mine gamle dager?</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Neppe, dette dreide seg nok mer om en gjenopptakelse av funderingene mine fra 1970-tallet, og alle understrekningene i bibelen. Dette ble utløst av en setning som var blitt med meg hjem fra besøket på kirkegården: hvil i fred. Nå ramlet spørsmålet ned i meg: kan dette virkelig være Bibelens budskap, Jesu budskap? Dette spørsmålet førte til et annet: Er kirkegården virkelig et fredet sted for våre døde? Umiddelbart skulle man kanskje anta det. For var ikke Jesus nettopp kjærlighetens profet, slik vi lærte ham å kjenne i barneskolens kristendomstimer: Den vakre mannen med det bølgende kastanjebrune håret, ofte med en glorie over hodet, iført en lys kjortel. Han går rundt blant fattige mennesker med sitt budskap: Vend det andre kinn til, la de små barn komme til meg, gjør alle folkeslag til mine disipler. Og ikke minst: med et løfte om evig liv i paradiset for dem som tror. Med andre ord: Jesus var åpenbart en fredens, tilgivelsens og forsoningens mann?</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Jeg bladde videre med åpent sinn, for å se hva som stod. Og etter hvert som jeg gjorde det, fikk jeg ikke bildet av fredsfyrsten Jesus til å stemme med Trosbekjennelsen: ...skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde? En fredsfyrste som skal dømme oss til fortapelse eller frelse?</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Det var særlig de gamle understrekningene mine jeg festet meg ved. Sakte men sikkert – etter hvert som jeg leste – gjenkjente jeg bildet av Jesus fra Nasaret, lik jeg hadde sett ham for meg, den gangen på 70-tallet.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Det er en uhyre utålmodig og til tider sint profet jeg gjenoppdager. Jesus er i egne øyne en dommer som lever i endetiden og som intenst forsøker å få menneskene til å forstå at de må ta et valg, før det er for sent. Valget står mellom frelse eller fortapelse, himmel eller helvete. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Dette valget baserer seg på et dualistisk menneskesyn, der menneskene er delt i to skarpt atskilte leire, de frelste og de fortapte. To åndsmakter kjemper om menneske-sjelene: Gud og Satan. Et menneske er enten underlagt Gud eller Satan. Av det følger logisk at et menneske enten er ondt eller godt, slik Jesus sier det i Matteus 12,33: «Kall enten treet godt og frukten på det god. Eller kall treet dårlig og frukten på det dårlig, for treet kjenner en på frukten.» Og i Matteus 12,34-36 heter det: «Ormeyngel! Hvordan kan dere som er onde, si noe godt? Munnen sier jo det som hjertet er fullt av! En god mann henter fram godt av det gode han gjemmer på, enn ond mann henter fram ondt av det onde han gjemmer på.»</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Det var selvsagt de gode menneskene som skulle bli frelst. Og det var ikke nødvendigvis særlig mange, ifølge Jesus, for mange var kallet, men få var utvalgt. Selve utvelgelsen, om et menneske var ondt eller godt, synes å ha vært avgjort på forhånd, skjebnen var så å si nedfelt i det enkelte menneske ved fødselen, og så viste det sin sanne karakter ved måten det forholdt seg til Jesus på, enten ved å følge ham, eller ved å vende seg imot ham. Dette prinsippet kalles predestinasjon, og det har vært et omdiskuterte spørsmål opp gjennom kristendommens historie. </span></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEji5IxQXRSY_N_RIH6iZ13yMDljDCgV4-c3yaW0BAqe4CuzSOzphwh3tpe4FsA0tuTKtA9RsLBGHJk6BNJyvvd6DNsvovZwUECWlyiGyhoqzb9LRawOu--nNSUdDFP_BuSZ3BWRMfstPpVlzir1USJZZLKV3h7WGVmDTpleCLZcNWv23W6Z7p1XVMa7TPxs/s4252/bibel.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4140" data-original-width="4252" height="624" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEji5IxQXRSY_N_RIH6iZ13yMDljDCgV4-c3yaW0BAqe4CuzSOzphwh3tpe4FsA0tuTKtA9RsLBGHJk6BNJyvvd6DNsvovZwUECWlyiGyhoqzb9LRawOu--nNSUdDFP_BuSZ3BWRMfstPpVlzir1USJZZLKV3h7WGVmDTpleCLZcNWv23W6Z7p1XVMa7TPxs/w640-h624/bibel.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Fra en side i konfirmasjonsbibelen fra 1960-tallet, <br />med mine understrekninger fra 70-tallet. Jesus sparer ikke på kruttet.</td></tr></tbody></table><br /><p><span style="font-family: georgia;">Det var ikke bare enkeltmennesker som skulle dømmes. Jesus delte også byer i to, enten var de onde eller gode, med ham eller imot ham. Byene Korasin og Betsaida ligger tynt an: «På dommens dag skal Tyros og Sidon slippe lettere enn dere. Og du Kapernaum, tror du at du skal bli opphøy helt til himmelen? Nei, til dødsriket skal du støtes ned!» (Matteus 11, 21)</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Det er slående hvor voldsom Jesus var i sin ordbruk overfor sine motstandere. Om skriftlærde og fariseere sa han blant annet, Matteus kap. 23: «Slanger og ormeyngel, hvorledes skal dere slippe fra helvetes dom?» Videre: «Ve dere skriftlærde og fariseere – hyklere! Hvitkalkede graver likner dere, utvendig er de vakre å se på, innvendig er de fulle av dødningeben og all slags urenhet.»</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Men Jesu tilhengere kunne vente seg rikelig belønning for sin lojalitet, særlig de tolv disiplene: «Ved verdensgjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.» (Matteus 19,28)</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Her kan vi merke oss at Jesus omtaler dommen i Israel spesifikt, som om dommen bare gjelder for Israels folk. Og det stusset jeg over, for Jesus sa jo de berømte ordene: Gå ut og gjør alle folkeslag til mine disipler? </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Det var i alle fall det vi lærte i kristendomstimene i barneskolen. Men hos evangelistene finner vi først en Jesus som slett ikke er interessert i folkene utenfor Israel. Jesus sier til disiplene: «Gå ikke til hedningene, og ikke inn i noen av samaritanernes byer; gå heller til de bortkomne sauene som hører til Israels hus.» (Matteus, 10, 5-6). Men så avslutter Matteus sitt evangelium med det kjente verset der Jesus, etter sin død, viser seg for disiplene og ber dem gå ut og gjøre alle folkeslag til hans disipler. Denne tilsynelatende motsetning i Jesu budskap har skapt en del hodebry for forskerne opp gjennom tidene.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Om den jordiske Jesus kan man vel si at han var et barn av sin tid og neppe hadde noen klare forestillinger om verden utenfor Israel. Dessuten ville det ikke ha noen hensikt å gå til hedningene. Dommens dag ville jo snart komme, kanskje allerede i denne generasjon. Det kan forklare Jesu intense utålmodighet, hans eksklusive interesse for Israel og det faktum at han ikke skrev ned et eneste ord av sin forkynnelse: han hadde ikke tid, apokalypsens tid var nær:, : «Jeg sier dere for sant: Denne slekt skal ikke gå i grav før det er skjedd, alt sammen.» (Matteus 24, 34)</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Men etter Jesu død begynte en intens tautrekking om og fortolkning av alt han hadde sagt. Det nye testamente slik det framstår i dag, er en salig blanding av det vi får tro er Jesu egne ord, samtidige fortolkere og kirkelige autoriteter opp gjennom århundrene. Her var det nok Paulus som la de tyngste føringene. Han var brennende oppsatt på å spre den nye læren – i sin egen frie fortolkning – til såkalte hedenske folk i regionen, men skulle han kunne gjøre det, måtte jo Jesu egne ord om bare å misjonere i Israel, modifiseres med en ny misjonsbefaling. Når denne nye befalingen ble nedfelt skriftlig, vet man ikke, trolig skjedde det en gang etter år 100.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Og når denne siste dagen kommer, er det alvor: «...Stakkars dem som skal ha barn eller gir bryst i de dager! Men be om at flukten ikke må skje om vinteren eller på sabbaten! For da skal det komme en slik trengselstid som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og som det heller ikke skal bli senere. Ja, ble det ikke kortet av på de dagene, ville ikke ett menneske bli frelst; men for de utvalgtes skyld skal disse dagene kortes av.» (Matteus 24, 19-22)</span></p><p><span style="font-family: georgia;">På denne dommens dag skal de utvalgte, de frelste, hentes til himmelriket. Men det er langt fra åpenbart hvem som får bli med: «To menn skal være ute på marken; den ene blir hentet, den andre blir igjen. To kvinner skal male på kvernen; den ene blir hentet, den andre blir igjen.» (Matteus 24, 40-41) </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Hva skjer så videre med menneskene i de to leirene? I tråd med dualismen vi nevnte, venter himmel og frelse for dem på høyre side, mens de på venstre er evig fortapt: «Så skal han si til dem på venstre side: Gå bort fra meg dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand til djevelen og englene hans!» (Matteus 25, 41). </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Jeg løftet blikket fra boksidene for å samle tankene. Leste jeg for ensidig og djevelsk? Var jeg urettferdig mot Jesus? Er det ikke litt forfriskende at han snakker rett fra levra, setter ting på spissen og gjør det klinkende klart for folk hvilket valg de står overfor. Alt var konfliktfylt og tilspisset i Palestina på Jesu tid, jødene levde under romersk okkupasjon og den religiøse åndskampen hadde vært intens i mange århundrer. Slik Jesus så det, var det ikke tiden for smålige avveininger, hver enkelt måtte ta store og skjebnesvangre valg, her og nå. Jesus var jo et menneske, han levde og åndet i sin tid, i sin tids verdensbilde og menneskesyn. Men han skuet samtidig ut av sin tid, mot noe helt annet. Det var derfor han fikk sin enorme betydning. I korte trekk handlet det om at hvert enkelt menneske måtte ta ansvar for sin egen tro og frelse, det nyttet ikke lenger å skjule seg i klanens kollektive åndelige fellesskap. Dette ble kjernen i kristendommen. Mens jeg henger meg opp i Jesu ordbruk og tolker ham i verste mening? Og jeg vet jo godt at hvem som helst kan slå i bordet med en lang rekke sitater fra Jesus, der han preker fred, tilgivelse og nestekjærlighet.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Jo da, jeg er klar over at Jesu lære og kristendommen har etiske verdier. Kristne og kristendommen har mye å være stolt av. Jeg forstår også at mange kan finne en sterk åndelig inspirasjon gjennom å lese Det nye testamente. Det er også langt utenfor min hensikt å ta stilling til spørsmål om Guds eksistens, om det kan jeg bokstavelig talt ikke si noe fornuftig. Spørsmålet tilhører troens verden og det enkelte menneske. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Jeg vil uansett holde fast ved det som her er mitt anliggende: Mener kirken noe med sin trosbekjennelse, den som forkynnes i norske kirker året rundt? Eller er «dømme levende og døde» bare tomme rituelle ord, et slags ekko av noe som ble sagt for to tusen år siden?</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Hvis man tar utsagnet på alvor, kan man stille flere spørsmål, for eksempel dette grunnleggende: Med hvilken rett, moralsk og juridisk, kan Jesus oppkaste seg til dommer over menneskene? Fordi han påstår å være Guds sønn, hans utsending og redskap på jorda? I så fall: Hvilken rett har Gud til å dømme menneskene? Er det ikke han som har skapt oss, og hvis vi er ufullkomne og fortjener en dom, da må vel det også være hans ansvar. Men han slipper unna? Gud setter seg med andre ord til doms over sitt eget skaperverk, men skyver ansvaret og konsekvensene over på oss stakkars domfelte mennesker. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Og hvor omfattende skal dette rettsoppgjøret være? Levende og døde? Døde mennesker hvor langt tilbake i historien? Skal mennesker som levde før Jesu tid også dømmes? Skal en fattig bonde på landsbygda i India, som knapt har hørt om Jesus og som tror på andre åndsmakter, også dømmes? Hva er han i så fall tiltalt for?</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Menneskehetens historie er historien om massive og vedvarende lidelser, i et omfang som ikke er til å fatte. Og lidelsene ser ikke ut til å ville ta slutt, noen gang. Er det denne lidende, plagede menneskehet som skal deles i to på den ytterste dag, med de få frelste på høyre side og de mange fortapte på venstre? </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Jeg opplever kirken som vag og unnvikende overfor disse spørsmålene: I noen kristne kretser snakkes det om «de to utganger», åpenbart i et slags forsøk på å unngå de belastede ordene himmel og helvete. Mitt inntrykk er at kirken forsøker å vanne ut temaet gjennom å snakke om fortapelsen som et fravær av Guds kjærlighet. En litt mer human måte å straffe onde, vantro mennesker på, altså. De skal tilbringe evigheten i et kjærlighetsløst kaldt mørke. I bunn og grunn er dette bare en annen og og mer tidsriktig utgave av dualismen fra Jesu tid. Kirken har senket temperaturen i helvete, men helvete består.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Min undring er: Gud – hvis han skal ha noen mening for oss – må da være noe annet og større enn en jordisk diktator som sier at hvis du ikke er med meg, så er du imot meg?</span></p><p style="text-align: center;"><span style="font-family: georgia;">...</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Det er gått en vinter siden jeg skrev de første linjene i denne teksten. En kjølig maidag går jeg igjen til gravsteinen til Leif og Gunnvor, mine foreldre, på Hov kirkegård. I fjor høst dekket vi det vesle bedet foran steinen med einerbusker. Nå har min søster plantet blomster igjen, slik hun pleier å gjøre hver vår. Og her jeg står, tenker jeg at de gule og blå stemorsblomstene vil hente sin grokraft fra de to som ligger i dypet under bakken. Det er en fin tanke: så er de fortsatt her sammen med oss. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Det er en god mening i det, at liv blir borte og smuldrer hen og gir plass til nytt liv. Det er en ydmykhet i det, at liv skal følge liv, og at intet varer evig. Verken jordisk eller himmelsk hybris kler menneskene.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Og jeg ser mine foreldre slik de var – ikke som gode eller onde, og ikke som troende eller vantro – men som vanlige sammensatte mennesker. Noen dager kom med store utfordringer, men så lysnet det, og de kunne kjenne fryden og gleden som kom med gode dager. De hadde en mild vennlighet, og spredte godhet rundt seg.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Noe av det siste far sa til meg da han satt dødssyk på senga si på Molde sykehus, var dette: «En har vel hatt si tid.» Det lå en mild resignasjon i ordene, men ingen bitterhet. Det er en tid for alt, for livet, også for døden.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Her jeg står, tenker jeg på noe jeg skrev for flere år siden, da jeg gikk til min søster Guris grav på Hovslykkja: </span><span style="background-color: white; color: #222222; font-family: georgia, "times new roman", serif; font-size: 16px; white-space-collapse: preserve;"> Når jeg står ved steinen hennes og ser på de høstfargede blomstene som er satt ned foran den, tenker jeg at hun som døde, ikke kjenner noe, foruten ensomhetens smerte. Så lenge jeg står her, er smerten lindret.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Jeg løfter hodet mot den lyse vårdagen, sier farvel og begynner å gå nedover veien langs gravstøttene. Men så stanser jeg plutselig, snur meg mot graven jeg nettopp forlot, og sier: Hvil i fred.</span></p>arneulv@gmail.comhttp://www.blogger.com/profile/01842931188605157909noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2678490430727194764.post-17781464350845686672023-06-28T10:11:00.002+02:002023-06-28T11:43:41.946+02:00Døden nær i Ålvundfjord?<p></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhIGyub10cbujwjlc3zpLI6uIgdFRSLhWGvGBnfZpiiIPbp5uV6FzOoVD45FLQd6cHX5D1U5oO1HLLv9zj0W_WbfmHz9ldP5Mptrhoef_KbWMd7DQrrdYbutRlDKGKbqevmiTOf_QToWJyc8YkY61DgzBZuJcSnaOh0qzjj6TiJ5iKprDu0wzQphgRHPkpa/s4288/DSC_1771.JPG" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2848" data-original-width="4288" height="426" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhIGyub10cbujwjlc3zpLI6uIgdFRSLhWGvGBnfZpiiIPbp5uV6FzOoVD45FLQd6cHX5D1U5oO1HLLv9zj0W_WbfmHz9ldP5Mptrhoef_KbWMd7DQrrdYbutRlDKGKbqevmiTOf_QToWJyc8YkY61DgzBZuJcSnaOh0qzjj6TiJ5iKprDu0wzQphgRHPkpa/w640-h426/DSC_1771.JPG" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Jeg hadde ingen anelse om at lufta rundt meg var ladet med farlige usynlige partikler...</td></tr></tbody></table><br /> <p></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Constantia, serif;">Jeg ble
født i Ålvundfjord en vakker vårdag i 1951. Hvorvidt den nyfødte
bidrog til forskjønnelse av dagen, skal være usagt... For et par
uker siden kunne sirkelen ha blitt sluttet, ved at jeg endte mine
dager med fiskestang i hånden, der jeg stod nede ved stranda innerst
i fjorden.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Constantia, serif;">Der stod
jeg altså og fisket fra land, ved naustet som har vært i familiens
eie fra gammelt av. Jeg har ei lita jolle liggende der, og det var
den jeg hadde tenkt å legge utpå fjorden med, denne ettermiddagen.
Men så langt kom jeg ikke, og godt var sikkert det. For det var
usynlige krefter i sving rundt meg, som jeg seinere skulle komme til
å stifte bekjentskap med.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: Constantia, serif;">Usynlige
krefter, Arne. Nå høres du ut som ei middels spåkjerring. Hva var
det som skjedde, så du spøkelser på høylys dag?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Constantia, serif;">Nei da,
bortsett fra at tordenvær ikke er til å spøke med. Det var altså
lyn og torden i anmarsj, ifølge lynvarsler-appen jeg har på
telefonen.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: Constantia, serif;">Selvsagt
har du en app som varsler om slike farer også, kunne tenke meg det.
Du er så føre var du, at du bekymrer deg til døde av det..</i><span style="font-family: Constantia, serif;">.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Constantia, serif;">Jeg
hadde bestemt meg for å fiske denne ettermiddagen, uansett nesten.
Så jeg gikk ned til naustet for å se an situasjonen. Ifølge
lyn-appen på telefonen var tordenværet ennå et stykke unna, men
jeg lot båten ligge. Derimot hadde jeg min nye stolte fiskestang med
meg, lang og smekker, av typen karbon, som blant profesjonelle
fiskere som meg regnes som bedre enn gammeldagse glassfiberstenger.
Glassfiber er nærmest for treski å regne. Jeg stilte meg opp og
gjorde det første kastet. Da skjedde det noe: jeg fikk et støt i
hånden. Jeg skjønte ikke hva det var, tenkte kanskje at det var
snøret som hadde rispa hånden min i utkastet. Nytt kast, og tror du
ikke at det samme skjedde igjen! Da gikk sammenhengen opp for meg:
jeg hadde fått støt av statisk elektrisitet! Lufta rundt meg var
ladet av faretruende spenning, eksplosjonen kunne komme når som
helst! Jeg kasta meg rundt, delte stanga i to og sprang som en
skadeskutt hjort de hundre meterne opp til veien. Inn i bilen med
stanga, og meg etter. Idet jeg pustet lettet ut, smalt det oppe fra
Stortuva, tordenværet gav klar beskjed om at jeg hadde lekt med
ilden! Jeg snudde bilen, satte kurs mot trygge Grøa, mens jeg
forsøkte å ikke tenke på hva som kunne ha skjedd.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: Constantia, serif;">Ja,
hva kunne egentlig ha skjedd, Arne. At lynet hadde slått ned i
fiskestanga di, og du var blitt forvandlet til en forkullet stake?
Det er vel det bildet du har på ditt indre øye, vil jeg tro?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Constantia, serif;">Noe sånt
ja, seint og tidlig, i drømmer og våken tilstand. De neste dagene
tømte jeg selvsagt nettet for opplysninger om karbonstenger og
lynnedslag, uten finne et definitivt svar. Men såpass oppfattet
jeg, at man går ikke rundt i tordenvær og vifter med en
karbonstang. Selv om jeg også fant påstander om at det har fint
lite å si hva slags fiskestang man bruker hvis man er så dum at man
fisker i tordenvær. I hovedsak er det slik at lynet slår ned i det
høyeste punktet i terrenget, ofte et tre. Noen hevdet også at
påstanden om at karbonstenger er farligere enn glassfiber i
tordenvær, er en myte.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: Constantia, serif;">Uansett,
kan ikke tenke meg at du falt til ro etter dine nettsøk?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Constantia, serif;">Slett
ikke, og i alle fall ikke etter å ha snakket med andre fiskere. Når
jeg fortalte om min opplevelse i fjorden, fikk jeg nærmest
medfølende reaksjoner i retur, og forbauselse. Ja men, visste du
ikke at karbonstenger er livsfarlige i tordenvær, det vet da alle...
Jeg sukket, og særlig etter at jeg noen dager seinere besøkte en
spesialbutikk i Trondheim, der de selger fiskeutstyr for oss nerder.
Dit drar du for å handle utstyr, men like mye for å snakke med
ekspertene bak disken. Jeg fortalte om min lynvisitt til fjorden og
ventet spent på dommen. Det gikk noen sekunder før eksperten
svarte. Først kastet han et raskt innforstått sideblikk til
kollegaen ved siden av seg, deretter møtte han blikket mitt som en
høyesterettsdommer som er klar til å avsi den fatale dommen: Du kan
jammen være glad du er live du... Jeg sukket tungt og avrettet, og
gikk rett bort til veggen med Møresild for å kunne forholde meg til
noe som tross alt var trygt og velkjent. Jeg holdt et godt grep rundt
Møresilda, i håp om at den kunne gi meg min tapte eksistensielle
balanse tilbake.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: Constantia, serif;">Men
det kunne den neppe, og det var nok også din endelige konklusjon
tenker jeg, da du satte deg på toget hjemover. Du var blitt rystet i
dine grunnvoller, og hvordan i all verden skulle du kunne reparere
sprekkene?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Constantia, serif;">Nei si
det. Men dagene gikk, og en viss normalitet vendte tilbake til mitt
enkle liv. Fiskeutstyret ble stående urørt ute i bua. Men så en
dag fikk jeg en strålende ide: jeg gikk atter inn på det fatale
nettet, men slett ikke for å lese om karbonstenger og tordenvær.
Nei, vet du hva?</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: Constantia, serif;">Ja,
det vet jeg Arne, såpass godt kjenner jeg deg. Du gikk inn på en
nettside for fiskeutstyr for å bestille...</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Constantia, serif;">Ja!
Nettopp!</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: Constantia, serif;">For å
bestille ei glassfiberstang. Svaret gav seg jo selv, for i disse
dagene var jo du bare opptatt av å forsøke å gjenvinne din tapte
ro, dine kjente hverdager, som ikke inneholder flere og sterkere
bekymringer enn at du kan leve godt med dem...</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Constantia, serif;">Kanskje
det. I alle fall kom den nye stanga i posten noen dager seinere. Og
tror du jeg var lykkelig da jeg satte de tre delene sammen til en
flott lang stang, nei ikke en stang, det var et et fullkomment
kunstverk! Og nesten som en overmodig provokasjon lot jeg stanga peke
mot himmelen, mens jeg ropte av full hals: Yess, Yess! Jeg hadde
kommet til det lovede landet, et land som fløt av god gammeldags
glassfiber. Glassfiber, lynets verste fiende, min høye beskytter! Og
ikke nok med det. For å fullføre denne ekstatiske ferden tilbake
til det trygge og kjente tok jeg fram snella jeg hadde brukt denne
unevnelige dagen i fjorden. Med faste drag rev jeg av snøret på
senen. For også snøret var av en annen type enn jeg har brukt i
mine 60 år på svabergene, nemlig en såkalt multifilsene, som
består av flere tråder flettet sammen. Fireline er kanskje kjent
for noen. I våre nerde-kretser går det en evig diskusjon om hva som
er best: gammeldags mono eller multifil. Som på 60-tallet: Enten var
du fan av Beatles, eller av Stones.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: Constantia, serif;">Og du
Arne, skulle nå definitivt tilbake til ditt monomane liv, hadde jeg
nær sagt...</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Constantia, serif;">Om jeg
skulle. Aldri mer multifil for meg, dette snøret var en del av
komplottet mot meg der ute ved naustet, var jeg ganske så sikker på,
uten at jeg hadde et fnugg av belegg for en slik oppfatning. Så
fylte jeg snella med vidunderlig monosene, og det var nærmest balsam
i hver runde med sveiva. Da jeg var ferdig og satte den nye stanga
med ei snelle full av gammeldags sene opp mot husveggen, tok jeg et
par skritt tilbake, betraktet verket, og kjente at en spinkel ro og
lykke atter var i ferd med å vende tilbake til livet mitt. Seinere
på dagen kjørte jeg en tur bort på Hammarkaia bare for å nyte
følelsen av Møresilda som ble kastet langt ut i sjøen av de
forente krefter i glassfiberstanga og monosnøret.</span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9I92kvVJseWW-8JsQH-P5Jk9XcvUHCs1pDHjU5dOm3DDOMFVPyX5ZZv0zWRLCoFlu1Wm8osnLtI5_Jag1E0ymARkLu75I-9NSR2XycWPjldy6elm0E2Bt1q2b_Akr4zOdWTqoD9_Zl4lRH26Xewl5nu8jlTDX1xgZddZmpRAEeqUdRAHA9Slj0h8z9c7S/s4252/stang.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4252" data-original-width="3188" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9I92kvVJseWW-8JsQH-P5Jk9XcvUHCs1pDHjU5dOm3DDOMFVPyX5ZZv0zWRLCoFlu1Wm8osnLtI5_Jag1E0ymARkLu75I-9NSR2XycWPjldy6elm0E2Bt1q2b_Akr4zOdWTqoD9_Zl4lRH26Xewl5nu8jlTDX1xgZddZmpRAEeqUdRAHA9Slj0h8z9c7S/w240-h320/stang.jpg" width="240" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Det kjentes trygt <br />å holde rundt den <br />nye glassfiberstanga.</td></tr></tbody></table><i style="font-family: Constantia, serif;">Tipper
at du tittet opp på himmelen der du stod på kaikanten, for
sikkerhets skyld. Men Arne, jeg har lyttet til deg og forsøkt å
være tålmodig. Jeg forstår jo din uro og bekymring knyttet til
fisking og tordenvær, og jeg ser at du denne gangen kanaliserer alle
dine bekymringer inn i en fiskestang av typen karbon. Farlig eller
ikke farlig, du har ikke gjort deg noen tanker om hva som kan ligge
bak det faktum at denne hendelsen gjorde så sterkt inntrykk på deg?
At det var snakk om noe annet – eller mer – enn selve hendelsen?</i><p></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Constantia, serif;">Nå
skjønner jeg ikke helt hvor du vil hen...</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: Constantia, serif;">Jo,
og det er bare en antydning, en spekulasjon fra min side. Jeg
skjønner jo at opplevelsen var nifs, og at du har tenkt mye på den
i ettertid. Men det jeg lurer på, er om du ubevisst kan ha oppfattet
hendelsen som et slags varsel, en påminnelse, som kan ha gitt den en
mørkere og mer fatal tyngde enn den strengt tatt fortjente.</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Constantia, serif;">Varsel
om hva da?</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: Constantia, serif;">Ja,
er du ikke 72 nå, på vei mot 73? Det er en del, sandkornene i
timeglasset ditt renner ut med økende fart, jo mindre sand det er
øverst i glasset, jo raskere synes den å forsvinne ned i den
tidløse undergrunnen, der alt opphører...</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Constantia, serif;">Jeg
hører hva du sier, og kanskje har du et lite poeng, for en gangs
skyld. Det var en setning som dukket opp i hodet mitt noen timer
etter hendelsen i fjorden: det kunne ha vært over. Det – livet. Et
kosmisk knips med fingrene, en lynende giljotin, og så var alt over.
Slike tanker dukker av og til opp i hodet mitt, også under mindre
dramatiske omstendigheter. Jeg forsøker å la tanken modne sakte og
udramatisk, som en jevn pust, som et rolig åndedrag. Man kan ikke
flykte fra døden, før eller siden slutter du deg til alle dem som
har dødd før deg. Siden kommer alle de andre etter. Døden er et
stille fellesskap.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: Constantia, serif;">Du
har nevnt dette flere gange i det siste, ars moriendi tror jeg du
kaller det, kunsten å dø. Men jeg vet sannelig ikke Arne, om du er
kommet særlig langt i den kunsten, jeg vil heller si det slik at du
behersker kunsten å bekymre deg, til fullkommenhet. Ars anxietas
heter det kanskje på latin. Så noe er du da tross alt dyktig til...</span></i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Constantia, serif;">Takk for
den. Jeg gjør bare så godt jeg kan. Og nå vil jeg komme meg bort
fra alle disse tankene, både dine og mine. Jeg skal ut i skogen, til
en gapahuk ved elven. Der skal jeg sitte og lytte til fuglene. Vet du
hva jeg leste nylig? Jo, at den naturopplevelsen folk kom til å
savne mest hvis den forsvant, var fuglesangen. Slik er det også for
meg. Sitte stille ute i skogen en vakker vårkveld og lytte til
svarttrosten...</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: Constantia, serif;">Jeg
tror vi setter strek der, Arne, med svarttrosten. Det holder nå, på
denne siden av sommeren. Hvis jeg skal si det som det er, og det
pleier jeg jo å gjøre, så er jeg litt lei av deg akkurat nå. Det
er litt slitsomt å skulle forøke å holde deg oppreist og dytte deg
gjennom alle disse rare tankene og bekymringene dine. Men nå tar jeg
ferie, du får kave deg fram på egen hånd, så godt du kan. Du skal
se det går bra, lynet slår nok ikke ned i den magre skrotten din
med det første. Du er for tynn, vet du, blir jo borte bak en
lyktestolpe.</span></i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: Constantia, serif;">God
sommer da Arne!</span></i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>arneulv@gmail.comhttp://www.blogger.com/profile/01842931188605157909noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2678490430727194764.post-67741285202399093122023-06-17T09:34:00.000+02:002023-06-17T09:34:00.851+02:00Har Hovenmannen flytta på seg?<p><span style="font-family: georgia;"><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOCKz0CfmLfKTtJjoLM1h9Y9GffK2amnC1bOG1dI42w9Rh1KBy7UX3Tm3Lz1bRS3DFY5Upms7lBsTMnZzmSSj3Qrs42a5H7UV39Mdnvg26Xz90SzHEhDB5xzGXV307p2BuH_to8AjEnN7tiSZPfXhJW91_OrkW6eYBMcmUEXQFb3gYvg-xd8gQ8KKM7w/s4624/Hovenmann%201.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3468" data-original-width="4624" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOCKz0CfmLfKTtJjoLM1h9Y9GffK2amnC1bOG1dI42w9Rh1KBy7UX3Tm3Lz1bRS3DFY5Upms7lBsTMnZzmSSj3Qrs42a5H7UV39Mdnvg26Xz90SzHEhDB5xzGXV307p2BuH_to8AjEnN7tiSZPfXhJW91_OrkW6eYBMcmUEXQFb3gYvg-xd8gQ8KKM7w/w640-h480/Hovenmann%201.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Fjellet Hornets kjente ansiktsprofil, sett fra Sunndalsøra. <br />Men er det dette som er Hovenmannen? <br />Da må fjellet i så fall ha flytta seg flere kilometer.</td></tr></tbody></table><br /> </span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">På
sørsiden av Grøa i Sunndal – ovenfor Åsbruna – ligger det 1667
meter høye fjellet Hornet. Fjellet har etter hvert fått også et
annet navn: Hovenmannen. Det må bety at fjellet har
flytta seg 2,5 kilometer. Hvordan henger det sammen?</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Fra
mitt utkikkspunkt hjemme i Grøavegen 19 ser Hornet ut som et hvilket
som helst fjell. Det ligner ikke på noe spesielt. Men så, hvis man
beveger seg nedover mot Sunndalsøra, skjer det noe med fjellet: det
antar en tydelig ansiktsprofil. Mannen ligger med bakhodet på
steinputa, med en flott Roald Amundsen-nese og håret pent strøket
bakover. Her ligger det nærmest en forsteinet mann på evig <i>lit de
parat</i>. Men er det Hovenmannen?</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span></span></p><a name='more'></a><span style="font-family: georgia;"><br />
</span><p></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><span>Svaret
viste seg å ikke være så enkelt som jeg først hadde trodd. Hva
hadde jeg trodd? Jo, at Hovenmannen var et logisk og innlysende
lokalt navn på et fjell som sett fra enkelte vinkler ligner på en
ansiktsprofil. Svaret var skrevet i stein, ikke mer å lure på. Men
så fikk jeg et hint fra lokalkjente folk som spurte meg om jeg
visste hvor Hoven-gardene lå. Jeg visste jo det: omtrent midtveis
mellom Grøa og Sunndalsøra, ved Hovenvegen. Ja vel, og hvordan kunne
det henge sammen at disse gardene hadde gitt navn til et fjell som
ligger flere kilometer lenger sør, ovenfor Grøa? </span>
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Jeg
ble svar skyldig, og tenkte at det var best å gå til kildene. Hva
skriver Wikipedia? Jo, følgende: «Hornet eller Hovenmannen[1] er et
fjell på sørsiden av Sunndalen i Sunndal kommune i Møre og
Romsdal. Toppunktet har en høyde på 1 667 meter over havet og
danner grensepunkt for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.»</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Hornet
eller Hovenmannen, altså. Og da var jeg omtrent like langt, eller
kort. Jeg søkte videre på nettet, og fant flere treff der Hornet og
Hovenmannen ble brukt som likestilte navn. Nettstedet Peakbook
registrerer turer og bestigninger, og Hornet er nevnt, med
Hovenmannen som alternativt navn, med et fint bilde av
Hornet-profilen. På nettstedet norsk-klatring.no omtales bestigning
av en ny rute i Hovenmannen, og trolig menes det her Hornet. Også
utlendingene vil ha et ord med i laget. På nettstedet mapcarta.com
vises et kartutsnitt over disse fjellene, og der Hornet ligger, står
det ikke Hornet, bare Hovenmannen.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Med
andre ord: Hovenmannen ser ut til å være etablert som det mest
brukte navnet på dette fjellet, både lokalt i Sunndal og
utenbygds.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Men
hva sier kartene? Utrolig nok sier de forskjellige ting. Jeg slår
først opp på en GPS-app jeg bruker mye på mine turer: Gaia GPS.
Kartet her ser ut som et helt standard kart, med de kjente lokale
naturformasjonene og navnene. Hva med fjellet mitt, Hornet? Det står
der ikke! For fjellet heter nemlig Hovenmannen, ifølge Gaia. Hvor
Gaia har hentet sitt kartgrunnlag fra, vet jeg ikke, men i all
hovedsak må jo det være Statens Kartverk.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><span>Jeg
går opp på kontoret hjemme i Grøavegen og slår opp på
Kartverkets eget kart Norgeskart på en stor pc-skjerm jeg har der.
De kjente fjellene ligger på rekke og rad: Hovennebba, Kaldfonna og
– Hornet! Her står ikke Hovenmannen nevnt i det hele tatt, og
Hornet heter Hornet, dermed basta. Da er kanskje ikke Hovenmannen et
navn Kartverket i det hele tatt vil forholde seg til? Så forandrer
jeg utsnittet på kartet, går litt nærmere på. Og hva skjer? Jo,
Hovenmannen spretter plutselig fram på kartet! Ikke der Hornet
ligger, men et par-tre kilometer lenger mot Øra, nettopp opp for
Hoven. Og det er ikke snakk om Hovennebba, begge navnene står her,
ikke så langt unna hverandre. Og hvor ligger så Hovenmannen, ifølge
Norgeskart? Vi befinner oss i nærheten av stien opp Hareimdalen.
Litt til venstre går en renne i fjellet oppover lia. Hvis
man fra toppen av denne renna fortsetter rett opp det bratte fjellet
(sørover parallelt med Hareimdalen), kommer man til et høydedrag
som ligger på cirka 1400 meters høyde. Og det er dette som
er Hovenmannen. Fortsetter man litt til i
samme retning, kommer man til Hovennebba som ligger på 1556 meter. Vi snakker om et område som ligger midt mellom Kaldfonnholet og Hareimdalen.</span></span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><span>Hvor
denne ekte og opprinnelige Hovenmannen har fått navnet sitt fra, vet
jeg ikke. Kanskje danner også dette fjellet en ansiktsprofil, fra et
lokalt perspektiv på Hoven. </span>
</span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjO8vzEbnLpzTUWqvG7CTz6-tWrF2Ez9SxA1zXfN47VkVlFwsIoBSYkeKtnw8ioEXzHH04wQvi2EiJXMkYYpZwG8PVMDJs8dGEsEw-7Sup1x5XxRj07hZGmkwH-ROCrA5iDC6UcXQUaLwJtesDnSgKmW7OnHSoL25HpIrSlBZwvD_cxthPTRjl_GRsPoQ/s4287/Hovenmannen%202.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2663" data-original-width="4287" height="398" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjO8vzEbnLpzTUWqvG7CTz6-tWrF2Ez9SxA1zXfN47VkVlFwsIoBSYkeKtnw8ioEXzHH04wQvi2EiJXMkYYpZwG8PVMDJs8dGEsEw-7Sup1x5XxRj07hZGmkwH-ROCrA5iDC6UcXQUaLwJtesDnSgKmW7OnHSoL25HpIrSlBZwvD_cxthPTRjl_GRsPoQ/w640-h398/Hovenmannen%202.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Her, på Norgeskart, det offisielle kartet til Kartverket, finner vi Hovenmannen <br />der den hører hjemme, på Hoven, i nærheten av Hareimdalen. <br />Helt til høyre ligger Hornet.</td></tr></tbody></table><br /><span><br /></span></span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><span>Noen
dager etter kartsøket mitt skjer det et artig sammentreff. Vi sitter
noen karer på stamkafeen Timian og Persille. Da kommer en for oss
ukjent mann bort til bordet vårt for å slå av en prat. Han
forteller at han ble født på 1950-tallet i den grenda vi her
snakker om, ved Hoven, og at han har bodd lenge i utlandet. Mannen
snakker gammel sønndalsdialekt, ispedd en anelse utland. Jeg
benytter anledningen til å spørre ham om min hjertesak Hovenmannen.
Jo da, det navnet kjenner han jo godt. Det er den toppen man har på
venstresiden når man kommer opp i Hareimdalen. Altså ikke
Hovennebba, presiserer han, den ligger høyere oppe. </span>
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Denne
opplysningen får jeg noen dager senere bekreftet av andre
lokalkjente folk. Ett navn blir her nevnt, og det er Oline Bell
(1910–2001). Hun bodde et langt liv i Hoven-grenda og var svært
opptatt av at gamle opprinnelige navn i området skulle bevares. Hun
fikk laget illustrasjoner av dalen og fjellsidene, med navnene på
rett plass, også Hovenmannen.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Da
burde saken være klinkende klar, og jeg kan konkludere med følgende:
Enten har fjellet Hovenmannen flytta seg to–tre kilometer mot sør,
eller så har noen i nattens mulm og mørke stjålet navnet og tredd
det ned over hodet på mannen i Hornet. Som den lettskremte realist
jeg er, tror jeg mest på tyveri-teorien.</span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihnkGy4Wpw9ijXHTB-BFnLVQyvZ_NQSeCtqxTThwc70sVYLrVljBiic3xhK7CbO4Qke9P7YHqSRysD2SPQQb0bu0o1iUV2FeAz7A_xsnmWsBLqqsb1tPdjiUdn9DV4LBgmVIPMq4W4tS_zosZVOOembR_eRSho89OfkjAej65YyZtNkw1lIrJR_HrVBg/s4252/Hovenmannen%203.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3189" data-original-width="4252" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihnkGy4Wpw9ijXHTB-BFnLVQyvZ_NQSeCtqxTThwc70sVYLrVljBiic3xhK7CbO4Qke9P7YHqSRysD2SPQQb0bu0o1iUV2FeAz7A_xsnmWsBLqqsb1tPdjiUdn9DV4LBgmVIPMq4W4tS_zosZVOOembR_eRSho89OfkjAej65YyZtNkw1lIrJR_HrVBg/w640-h480/Hovenmannen%203.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Hornet helt til venstre. I midten øverst ligger et snørikt felt til høyre for Kaldfonnholet. <br />Til høyre for dette feltet ligger Hovenmannen.</td></tr></tbody></table><br /></p><div style="text-align: center;"><br /></div><p></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Hva
kan ha skjedd? Sannsynligvis det samme som skjedde i Oppdølsstranda,
der den lange tunnelen går i dag. Opprinnelig var det mange navn på
stranda, satt der på en tid da det ikke gikk vei her. På
Oppdølssiden het deres bit av stranda nettopp Oppdølsstranda, på
motsatt ende, innover mot Øra, lå Åkerstranda. Men så kom det
vei, og med den kom behovet for et felles navn på hele stranda.
Gamle sunndalinger fra strandstedet brukte vel helst navnet
Nordstranda, mens Vegvesenet og nye sunndalinger snakket om
Oppdølsstranda. Det er ikke så mange år siden debatten blusset opp
i de lokale avisspaltene, det var i forbindelse med debatten om – og
bygging av – tunnelen fra 2007 og framover. Noen mente at man burde
holde seg til Nordstranda, mens andre ville ha Oppdølsstranda.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Aura
Avis brukte konsekvent navnet Nordstranda. Jeg deltok selv i debatten
som journalist i avisa Driva, og jeg var en ivrig forkjemper for
Oppdølsstranda. Jeg viste til at dette navnet over år var blitt
innarbeidet og var blitt kjent også utenfor Sunndal. Nordstranda
ville blitt en av mange ukjente strender mot nord. Jeg tillater meg å
sitere fra en artikkel jeg skrev i Driva:</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">«Stranda
trenger ett felles navn fra Oppdøl til Sunndalsøra, blant annet
fordi denne stranda er et vedvarende tema i den offentlige debatten
om rassikring. Alle parter må vite hvilken strekning det er snakk
om, også de som ikke bor i Sunndal og er kjent her. Behovet for et
slikt felles navn økte utover på 1950- og 60-tallet, da trafikken
vokste voldsomt på strekningen. Fellesnavnet kunne ha blitt
Nordstranda, men ble det ikke, uten at vi kjenner årsaken til det.
Kanskje skyldes det at dette navnet er anonymt og ikke er knyttet til
noen av de mange underliggende navn i stranda. Det kunne ha blitt
Åkerstranda, som stranda heter innerst mot Sunndalsøra. Men det ble
Oppdølsstranda. Dette navnet har fått innpass og er det vanlig
brukte av de fleste som har behov for å navnsette stranda: Storting
og regjering, Statens vegvesen (som eier veien), Møre og Romsdal
fylke, NRK og andre regionale og nasjonale medier. Også lokalt blant
folk flest er Oppdølsstranda det mest brukte navnet. Navnet har fått
hevd. At fellesnavnet Oppdølsstranda opprinnelig var brukt bare på
en del av stranda, er ikke noe stort poeng. For det første er navnet
tjenlig også som fellesnavn, fordi det har rot i et kjent steds- og
gardsnavn på strekningen, for det andre er ikke navn statiske
størrelser: Sunndalsøra var opprinnelig en husklynge nede ved
sjøen, i dag er Holsanden fem kilometer lenger oppe i dalen
inkludert. Slik har også Oppdølsstranda vokst seg innover mot
Sunndalsøra i praktisk bruk. Det burde ikke være spesielt mer
oppsiktsvekkende enn at Øksendalstunnelen heter nettopp det, også
der tunnelen starter på Sunndalsøra, borte på Hammarn. Noen vil
kanskje mene at tunnelen burde ha fått navnet Hammartunnelen (som i
Hammarkaia), men Øksendalstunnelen er mye bedre, blant annet fordi
det er lettere for utenforstående å forholde seg til det, slik det
er for Oppdølsstranda sammenlignet med Nordstranda. Navnet sier mye
mer.»</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><span>Etter
dette sidespranget til stranda er det på tide å dra til fjells igjen. Hva er
det Oppdølsstranda kan fortelle oss om Hornet-Hovenmannen? Kanskje
dette: At geografiske navn kan være flytende fenomener som forandrer
seg og flytter på seg ut fra behov som oppstår til ulike tider. Min
løse spekulasjon er dermed som følger: Fjellet Hornet som vi her
har skrevet om, har en tydelig ansiktsprofil sett fra Sunndalsøra.
På et eller annet tidspunkt har noen nede på Øra hørt om et fjell
i dette området med navnet Hovenmannen. Så har man tatt det for
gitt at navnet gjaldt for det fjellet man kunne se med egne øyne,
altså Hornet, som ligner på ansiktsprofilen til en mann. Dermed var
flyttinga av Hovenmannen sørover mot Hornet i gang. Etter hvert ble
flyttinga permanent, i alle fall på folkemunne, selv om Kartverket
holder fast på den opprinnelige plasseringen. </span>
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Hva
så? Kanskje skal man bare akseptere tingenes tilstand og leve godt
med to Hovenmenn? Det skal uansett ganske mye til å få flytta navnet tilbake til opprinnelsen på Hoven. Da må det i så fall en
lokal aksjon til, med ildsjeler som vil ta på seg arbeidet med å
informere wikipedia, norsk-klatring og utallige andre aktører og
apper om at Hovenmannen ligger på Hoven og ikke på Grøa.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Og
hva med mannen i Hornet, skal han ligge ribbet tilbake i sin evige
hvile? Tja, kanskje vi kunne døpe ham om, og gi ham et navn med
internasjonal svung: The Horney man!</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>arneulv@gmail.comhttp://www.blogger.com/profile/01842931188605157909noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2678490430727194764.post-30331696880423469312023-06-09T10:47:00.001+02:002023-06-10T13:17:50.963+02:00Er det kjøtt vi skal dø av nå da?<p></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj2Wk72ldWopPeVVvkcTVz8yLYBDW0tYpmhKjL22LsqzhboI1GlfxnripPAO0bokybijXX61y7LhrgGUZwus4sjOqgikVymreiihBkRIfd5P5ipaRzGxQDkXnOHJKVvZNSYaVfZc_QgifiPEXxZY_TbZuRHKJ7acD9YPDvDMyHjKAm3YFBFSMpZsS5Dlg/s4252/ahagen.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3189" data-original-width="4252" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj2Wk72ldWopPeVVvkcTVz8yLYBDW0tYpmhKjL22LsqzhboI1GlfxnripPAO0bokybijXX61y7LhrgGUZwus4sjOqgikVymreiihBkRIfd5P5ipaRzGxQDkXnOHJKVvZNSYaVfZc_QgifiPEXxZY_TbZuRHKJ7acD9YPDvDMyHjKAm3YFBFSMpZsS5Dlg/w640-h480/ahagen.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Jeg er litt sur og tverr i dag, og da er det godt å ha reirkassa<br />på uthuset og fjellet Hornet å feste blikket på.</td></tr></tbody></table><br /> <p></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Litt av et spørsmål jeg starter dagen med i dag. Og jeg tror nesten jeg får vente til slutten av bloggen med å utdype. Først vil jeg heller tale litt om vår felles venn kjøttmeisen. (!) Når jeg står opp grytidlig om
morran, setter jeg meg ved stuevinduet, og det jeg ser etter, er det flittige meiseparet som mater ungene sine i
reirkassa jeg satte opp på uthusveggen i vår. Inn og ut, i
ustanselig skytteltrafikk, flyr de. Jeg rekker ikke å fylle
kaffekoppen mellom hver runde. På bordet ved siden av koppen ligger
boka jeg nylig lånte på biblioteket: <i>Meisenes hemmelige liv,</i>
av Andreas Tjernshaugen. Jo da, også meisene har fått sin bok, og
bra er det, for selv om vi har sett meisene rundt oss hele livet, vet
de fleste av oss fint lite om det fantastiske livet de lever.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span></span></p><a name='more'></a><span style="font-family: georgia;"><br />
</span><p></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia;">Så
det er deg og meisene for tida, Arne, og det er jo helt fint, det
kunne vært verre. Men det aner meg at det ligger noe mer bak, at din
flukt inn i meisenes verden også har med andre omstendigheter å
gjøre? Menneskenes verden, kanskje?</span></i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Mulig
det. Nei det er fint lite å glede seg over, der ute i samfunnet, som
jeg heldigvis ikke lenger er en del av, som pensjonist. Ta nå alle
disse rapportene, for eksempel, som blir lagt fram på løpende bånd,
ja nærmest på samlebånd står statsrådene i regjeringen skolerett
i Dagsrevyen og mottar en 700 siders rapport om et eller annet
graverende stat og myndighet har begått, og som regjeringen nå da
skal omgjøre til praktiske «læringspunkter», som det heter. Dette
ordet er foreløpig det siste i rekken av floskler som politikere
omgir seg med. Punkter man skal lære av. Å, det må være godt å
ta et slikt ord i munnen, når man står på Dagsrevyen og skal svare
for seg, enten det nå er om Norges såkalte klimamål, overgrepene
mot egne minoriteter eller håndteringen av koronaepidemien.
Rapporten inneholder nyttige læringspunkter, sier statsråden mens
hen ser inn i kamera med dypt og oppriktig alvor. Neste dag er
rapporten gjemt og glemt, og heldigvis kommer sikkert en ny rapport,
som gjør at man i alle fall kan se bort fra den som kom i forrige
uke. Klimakrise? Jo kanskje, men den rapporten er allerede fire dager
gammel, og nå må jeg dessverre gå, for jeg skal ut i Nordsjøen og
bli informert om det nye oljefunnet som er gjort der. Husk at den
norske oljen er renere enn all annen olje, og hvis ikke vi pumper opp
vår olje, vil andre land pumpe opp sin.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia;">Ja,
er ikke det ganske så logisk da, hvorfor skal Norge alltid være den
snilleste og greieste gutten i klassen? Vi har oljen, og verden vil
ha den, det får da være måte på puritansk miljøsnillisme!</span></i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Ja vel,
omtrent med samme logikk som når man går på elefantjakt for å få
tak i elfenben. Nordmenn gjør jo ikke det, slik jakt er tross alt
ulovlig. Men hvorfor ikke, likevel? Vi kunne jo si at våre
jaktmetoder er mer humane enn andres, og hvis vi vil at elefanter
skal avlives på en fin og verdig måte, så bør kanskje jakta
overlates til norske jegere? Okei, den var på grensa, eller litt
over, men det jeg ville fram til, var egentlig denne ferske
koronarapporten, som har vurdert myndighetenes håndtering av den for
lengst glemte pandemien. Den ble lagt fram for regjeringen, nei
unnskyld Dagsrevyen, for omtrent to uker siden, og i all hovedsak gav
den ros til begge regjeringene, Solberg og Gahr Støre, for arbeidet
med koronaen. Men, i likhet med alle slike rapporter, så var det
læringspunkter også i denne, og det viktigste var at tiltakene
overfor barn og unge var for strenge og inngripende, med blant annet
stengte skoler. Stengte skoler! Jeg blir helt svett når jeg tenker
tilbake på dette i dag: Myndighetene våre stengte skolene og kastet
alle landets barn og unge ut i et halsbrekkende sosialt eksperiment som
man ikke ante konsekvensene av. Det skjedde i et anfall av en
livsfarlig kombinasjon av hybris og panikk: Myndighetene, med
regjering, Helsedirektorat, storting og andre herligheter, var
blindet av politisk korrekt panikk, samtidig som man også så at det
nærmest var ingen grenser for hvilke maktmidler man satt på og
kunne bruke. Myndighetene hersket over hver minste krik og krok av
våre liv, og dit inn kom de, på jakt etter hvert ørlite avvik. Var
det ett menneske for mye ved siden av en døende slektning på
sykehuset, hørte man sirenene utenfor, med koronapolitiet klare med
batongene. Av alle absurde ting jeg husker fra denne tida, er
fiskeriminister Bjørnar Skjærans litt for mange kompiser på et
hotellrom nordpå, med sjokkbilder i avisene etterpå av noen skarve
bokser Nordlandspils som Bjørnar og gutta hadde kosa seg med. Måtte
Bjørnar gå på dagen, spurte en hel nasjon seg om. Det var jo en
bagatell, den gang og nå, verre er det at unge mennesker synes å
betale en høy pris for at myndighetene snudde opp ned på livene
deres. Fra Oslo rapporteres det om en foruroligende økning i
psykiske lidelser blant skoleelever, og det kan ha med
skolestengningen å gjøre, uten at man vet det sikkert.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Jeg
lytter og lytter, og du store min, jeg er imponert over at det er
mulig å produsere så mye etterpåklokskap uten å blunke med øya.
Du må da skjønne at myndighetene handlet i beste mening, ut fra den
kunnskapen man hadde da pandemien brøt ut. Man ville bare forsøke å
hindre at det verst tenkelige skulle skje, at helsevesen og samfunn
brøt helt sammen. Sykdommen forandret seg jo hele tida, og
myndighetene var livredde for å komme på etterskudd.</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Nettopp,
livredde. Slik de var livredde og krisemaksimerende tilbake i 2009,
da vi stod overfor en annen influensabølge: svineinfluensaen. I
verste fall, sa helseminister Bjarne-Håkon Hanssen, kunne 13.000
nordmenn komme til å dø. Også det var sagt i beste mening, for å
få folk til å stille seg i kø for å bli vaksinert, og for å vise
at her var det en ansvarlig politiker som tok trusselen på det
største alvor. Tallet slo inn i befolkningen med stor tyngde, og
noen av oss lettskremte lurte på om man ville bli blant de 13.000
utvalgte. Risikoen var tross alt mye større enn sjansen for å vinne
toppgevinst i lotto. Men svineriet gled over og ble glemt, det gikk
bra denne gangen også.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia;">Og du
kunne lene deg tilbake som en hvilken som helst dunkel amerikansk
konspirasjonsteoretiker, som mistror alt myndighetene gjør? Det
hadde jeg ikke ventet av en gammel raddis som deg, Arne. Jeg
oppfatter jo deg som en sterk tilhenger av statlig styring og
venstreorientert politikk. Du burde ikke ha noe problem med at
myndighetene griper inn i folks liv? (Der fikk du den, he he...)</span></i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Jeg har
ingen problemer med myndighetene, jeg mener tvert imot at det er
svært viktig at befolkningen har tillit til dem som styrer oss. Slik
tillit er selve bunnplanken i demokratiet vårt. Vi ser jo hva som
skjer når denne tilliten undergraves, slik som i USA, der store
grupper i folket har dyp mistillit til politikerne i Washington og er
villige til å la seg lede av de simpleste politiske drittsekker du
kan tenke deg. Men nettopp derfor er det så viktig at vi – folket
– holder politikerne i ørene og hindrer dem i å ruse seg på en
politisk og byråkratisk hybris, der de tar seg til rette og innfører
tiltak og forordninger som til syvende og sist går mye lenger enn
det som er nødvendig og forsvarlig, ut fra en totalitet av hensyn.
Som når de stengte skolene under pandemien, til tross for at det
rådgivende organet, Folkehelseinstituttet, sa at det ikke fantes en
faglig god begrunnelse for et slik svært inngripende tiltak.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia;">Men
myndighetene gjorde jo dette for å verne barna mot smitte og
sykdom...</span></i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Selvsagt
var intensjonen god, men gode intensjoner kan være farlige, fordi
det da er lettere å begrunne og få aksept for tvilsomme inngrep. En
av grunnene til at jeg er opptatt av dette, og en tanke bekymret, er
tendensene vi ser ute i verden til at autoritær politikk vinner
fram. Sterke antidemokratiske ledere er på frammarsj, med folket i
ryggen, dessverre. Vi vil ha sterke ledere, som kan føre oss ut av
traurigheter og forfall. Tyrkia, Ungarn, Polen, Italia, USA, India,
er noen av eksemplene. Russland, Belarus, Kina og Nord-Korea er jo
nesten for opplagte til å bli nevnt.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia;">Mener
du virkelig at Norge...</span></i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Selvsagt
mener jeg ikke det. Norge er et av de mest velfungerende demokratier
i verden, og takk og lov for det. Men også vi skal passe oss litt.
Og det jeg tenker på, er den formidable styrken vi har bygd opp
etter andre verdenskrig, i det politiske og byråkratiske apparatet
vårt. Stort sett er det nyttig og positivt, fordi det gir folket en
grunnleggende trygghet og sikkerhet i hverdagen. Men faren ligger i
at myndighetene ikke ser hvor sterke de er, og hvor voldsomme
konsekvensene kan bli av diverse tiltak og inngrep. Den
supereffektive stat kan også bli for effektiv. Jeg mener
myndighetene, politikere og byråkrater, må tilegne seg en
fundamental innsikt: det er ikke alt man skal gripe inn i, og noe
risiko må man bare akseptere. Her kan vi for en gangs skyld lære
noe av svenskene. Vi lo jo hånlig av våre naboer i øst under
pandemien, da statsepidemiolog Anders Tegnell ble latterliggjort
fordi han i størst mulig grad ville holde samfunnet åpent, til
tross for at dødstallene var vesentlig høyere enn i nabolandene.
Uansvarlig, sa vi og ristet på hodet. I ettertid viser det seg at
Sverige hadde lavere total dødelighet under pandemien enn Norge, og
de har ikke sett den samme økningen i psykiske lidelser hos unge
mennesker som hos oss. Kanskje skjønte svenske myndigheter noe helt
vesentlig: man kan ikke gardere seg mot all risiko. Noen tap må man
ta. Man må se hele bildet og sette ulike hensyn opp mot hverandre.
Til syvende og sist handler det kanskje om at vi må lære oss å
akseptere døden. Vi må bli flinkere i ars moriendi, kunsten å dø.
Framfor alt må vi ta inn over oss at mennesker ikke kan flyttes hit
og dit i henhold til en offentlig utredning. For folk flest er nesten
det viktigste av alt at hverdagen i morra er mest mulig lik den som
var i går. Og ingen instans skal komme her og fortelle deg hvor
mange mennesker som kan komme i begravelsen til mora di, aldri! Men
nok om det, jeg er mest opptatt av havregraut og salat for tida...</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia;">Stopp
en halv her, dette blir for lettvint. Også du må da skjønne at
ethvert samfunn kan komme i så kritiske situasjoner at det blir
myndighetenes fordømte plikt å iverksette harde og inngripende
tiltak. Hva med krigen, skulle folk bare ture fram som de selv
ønsket? Nei du, man måtte pent holde seg inne bak
blendingsgardinene. Og hva med den aktuelle saken om PST som ikke tok
terrorvarselet mot Pride alvorlig nok. Da var det jo myndighetenes
passivitet som var problemet. Mange mener jo at norske myndigheter i
slike saker er for naive og sover i timen?</span></i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Jo, men
det handler mest om hvor dyktige og profesjonelle disse organene er
eller bør være, ikke hvor inngripende de skal være overfor vanlige
folk. Jeg vil heller si det sånn at jo mer profesjonelle
myndighetene blir, jo mindre trenger de å legge seg bort i livene
til vanlige folk. Se på USA, gatene er fulle av lavt utdannede og
ofte fordomsfulle politifolk, det gir ikke trygghet for innbyggerne.
I Norge, heldigvis, har vi politifolk av en helt annen kaliber.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia;">Dette
fører oss ganske langt ut på viddene, Arne, kanskje vi heller
skulle snakke om havregrauten du nevnte i sted?</span></i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Ja,
enig! Men også det handler om myndighetene. Som du sikkert har fått
med deg, kommer det snart nye norske kostholdsråd i regi av
Helsedirektoratet. Her rådes vi til å halvere kjøttforbruket, ned
til 350 gram rødt kjøtt i uka, av hensyn til helse og miljø.
Direktoratet sier med myndig røst at vi skal sette oss pent til
bords og spise havregrauten og salaten med brune bønner i. Og nåde
den som tar ti gram for mye rødt kjøtt på tallerkenen, da kommer
kjøttkontrollen med blålysene på og vektene klare. Vel og bra, de
fleste av oss kan sikkert tåle å kutte litt ned på kjøttet. Men
det er noe panisk og diktatorisk over dette rådet, som om vi holder
på å daue av overspising av kjøtt. Jeg tror ikke det, og
ekspertene er nok ikke så enige som en kan få inntrykk av. Selv i
Tidsskriftet for den norske legeforening strides de lærde om dette.
Dette kjøtthysteriet minner meg litt om det vi så under pandemien,
da politikerne var de flinkeste til å piske opp frykt og fatalisme.
Vi må da kunne ta det litt med ro. Kanskje øker du statistisk sett
sykdomsrisikoen bittelittegrann ved å spise mye bearbeidet kjøtt,
men hva så? Har ikke myndighetene skjønt at folks spisevaner ikke
handler om gram og helse, men om et sett av tradisjoner og sosiale
sammenhenger. Folk legger ikke gram på tallerken sin, men tusen års
norske kostholdstradisjoner. Og hva kommer vi eventuelt til å
erstatte kjøttet med? Enda mer ultraprosessert industrimat? Det
samme skjedde da myndighetene skulle skremme oss fra å spise fett på
1970- og 80-tallet. Det ble gylne tider for matindustrien, som fylte
butikkhyllene med sukkersprengte skitprodukter. Sukker var jo ikke
fett, og da var det greit. Nei, fingrene fra fatet, sier jeg til
myndighetene. Og særlig på vegne av oss gamlinger. For i vår
gruppe er jo problemet at vi får i oss for lite animalsk mat og
proteiner. Vi sutter helst på brødskiva med syltetøy på, særlig
etter at vi har flyttet inn på sykehjem. Med nye kostholdsråd og
mindre kjøtt blir det sikkert enda mer muskelsvinn og beinskjørhet
i vår gruppe, etter hvert som kjøttfrie mandager blir til tirsdager
og onsdager...</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia;">Og
mens du gomler i deg kjøtt, koker planeten...</span></i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Jo da,
myndighetene i Norge har sannelig sitt på tørre her. Først pumper
de Nordsjøen tom for olje og presterer å begrunne det med hensyn
til miljøet, så toer de sine hender og snur seg med diktatorisk
myndighet mot oss folket og sier at vi må slutte å spise kjøtt,
fordi kua promper! Det er så frekt, at jeg tar biff til middag i dag
også! Dessuten vil jeg minne om at Norge stort sett bare består av
utmark og gress. Hvis vi i det hele tatt skal ha et jordbruk og en
viss grad av sjølforsyning her, trenger vi husdyr, så enkelt er
det. Eller skal vi gjøre oss enda mer avhengige av vegetarisk
import? Fra en verden der alt snart bare handler om krig og ødelagte
jordbruksområder? Nei, Norge har ikke en eneste ku og sau og bonde å
miste! Jeg har forresten laget mitt eget kostholdsråd, i konkurranse
med Helsedirektoratet!</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia;">Jøss,
få høre, men det er sikkert kompliserte greier?</span></i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Nei da,
det er ganske enkelt, og her kommer det: Spis sunt, og passe mye!</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia;">Hæ,
var det alt?</span></i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Ja, hva
mer trenger man egentlig? Skål! sier jeg og tømmer enda et glass
deilig kefir, mens jeg minnes et berømt dikt i Kjell Aukrusts bok
</span><i style="font-family: georgia;">Folk og Fe</i><span style="font-family: georgia;">:</span></p>
<p align="CENTER" style="margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia;">Koen
går i eng<br /></span></i></p><div style="text-align: -webkit-center;"><i><span style="font-family: georgia;"><i style="text-align: left;"><span style="font-family: georgia;">reder
der sin seng<br /></span></i><i style="text-align: left;"><span style="font-family: georgia;">når
den bliver mett<br /></span></i><i style="text-align: left;"><span style="font-family: georgia;">melker
den en skvett</span></i></span></i></div><p></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="margin-bottom: 0cm;">
</p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>arneulv@gmail.comhttp://www.blogger.com/profile/01842931188605157909noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2678490430727194764.post-52954740480013906812023-03-15T15:21:00.000+01:002023-03-15T15:21:45.389+01:00Gi meg et bord innerst i hjørnet<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj2kj2DNcJpYcu8SZ4yIrAH-abwDJ8_kXDEDpoWauKLjnSxZdUtSmVYngiUiHN1MDLVbs0_m6inFMW-X_nbfCKN2UqjjDXyMyJebXDljemjZ57rTXJ6S0qz3qvoaCay1ASF8Y3TTIRCKmBkefwAcI9JqPf0dEf0wMoTLesKKG-d3FpPsVB1j3jGyVqbKw/s4000/bord.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3000" data-original-width="4000" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj2kj2DNcJpYcu8SZ4yIrAH-abwDJ8_kXDEDpoWauKLjnSxZdUtSmVYngiUiHN1MDLVbs0_m6inFMW-X_nbfCKN2UqjjDXyMyJebXDljemjZ57rTXJ6S0qz3qvoaCay1ASF8Y3TTIRCKmBkefwAcI9JqPf0dEf0wMoTLesKKG-d3FpPsVB1j3jGyVqbKw/w640-h480/bord.jpg" width="640" /></a></div><i style="font-family: georgia;"><p><i style="font-family: georgia;"><br /></i></p>Så,
det er her du sitter, Arne. Jeg fant deg ikke med det samme, så jo
etter deg ved stambordet ditt her på Timian og Persille, der du
sitter alene på tirsdager eller torsdager tidlig på formiddagen,
eller en annen dag, og stirrer inn i veggen, eller ut på torget,
eller hvor det nå er du fester ditt fjerne blikk. Trolig befinner du
deg dypt inne i dine egne forvillede tanker, uten å legge merke til
hva som skjer rundt deg. Men i dag sitter du altså her, helt innerst
i kafeen, ved et nærmest bortgjemt bord. Har det skjedd noe?</i><p></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Skjedd
noe? Skulle det ha skjedd noe? Nei, ikke det jeg vet. Denne tirsdagen
bare kom helt av seg selv, og da jeg stod opp, følte jeg det nærmest
som om sjela og kroppen befant seg på litt ulike steder, de var
liksom ikke helt kalibrert med hverandre. Da jeg kjente etter i et
forsøk på å sette ord på tilstanden, var det denne setningen som
falt ned i hodet på meg: I dag er du litt fiolett i sjela.</span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span></span></p><a name='more'></a><span style="font-family: georgia;"><br /></span><p></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Fiolett?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Ja,
fiolett. Men jeg vet ikke hvorfor det ble akkurat den fargen, jeg er
jo ingen ekspert på farger, heller, og holdt på å dimme i
militæret på grunn av svakt fargesyn. Likevel, det var nettopp
fiolett i sjela jeg følte meg denne morgenen.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Da
kan jeg opplyse deg om, Arne, at fiolett er en vanskelig farge, med
ulike og litt diffuse nyanser. Én definisjon jeg har sett, er denne:
Fiolett står ofte for høytid, alvor og mystikk, og i negativ
retning kan den brukes som symbol på mystifiserende svermeri.
Andre ord som knyttes til denne fargen, er ensomhet, nedstemthet,
tristhet, melankoli. Så da er du kanskje i målgruppa, Arne?</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Det
var da voldsomt, nei da, jeg har det jo stort sett veldig bra, jeg er
relativt glad og fornøyd og sånn noenlunde i vater de fleste dager.
Men akkurat i dag er jeg – ja litt fiolett i sjela. Sånn er det
bare. Kanskje skyldes det denne forbaska vinteren som overfalt oss nå
i mars, med kulde og metervis med snø oppetter alle epletrær og
lyktestolper. Jeg har måkt snø fra tidlig morgen til seint på
kvelden, og eneste belønningen er en like stor dose av faenskapen i
løpet av påfølgende natt. Og så er det på´n igjen. Mens de fine
stiene mine oppover lia og langsetter elva ligger nedsnødd og
utilgjengelige nå på denne tida som ofte er den fineste av alle
årstider. Tidlig vår, før skogene og stiene gror igjen av gress og
grønske, alt er åpent og tilgjengelig. Jeg er som ei kvige som
danser seg ut i det fri etter en lang vinter på båsen. Men så var
det altså denne snøen i mars, for ikke å snakke om den som helt
sikkert også kommer i april...</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Kvige-Arne
plages av snøen. Du får se til å gjøre noe med det da, skjønner
du. Klatre opp på et høyt fjell, for eksempel, og stanse snøen før
den faller ned på plenen din. Eller tappe varmt vann i et glass og
hive det høyt opp i lufta, så skal du se at vips, så er snøværet
forandret til regn! Kjære deg, Arne. Har du helt glemt den seansen
du hadde for et års tid siden nettopp her på Timian og Persille, da
du sølte kaffe på golvet og ble helt forstyrra. Etterpå tok du et
oppgjør med deg selv og bestemte deg for å bli stoiker, denne
filosofiske retningen fra gamle antikken. Stoikerne taler jo om å
beholde roen, kvitte seg med unødvendige og ufruktbare og negative
tanker. Man skal ikke tenke på, og forsøke å gjøre noe med det
man slett ikke kan gjøre noe med. Har du helt glemt det, i din
sisyfoiske kamp mot snøen. Du kunne jo også være litt proaktiv, og
for eksempel gå til anskaffelse av en snøfreser, i likhet med alle
dine naboer i Grøavegen. Ta din skjebne i egen snøfreser!</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Snøfreser!
Kommer ikke på tale. Ja, jeg innrømmer at det nærmest er blitt en
slags besettelse for meg dette, at jeg skal måke snøen med
håndkraft, økologisk så å si. Noen ganger begynner jeg å måke
ekstra tidlig om morgenen, slik at min doble oppkjørsel er
ferdigmåkt og skrapt ned til asfalten før naboene har rukket å gni
søvnen ut av øynene. Min lille håndmåkede triumf! Jeg kan også
legge til at jeg er blitt litt av en ekspert i måking. Alt handler
om den ultimate kombinasjon av rett utstyr og riktig teknikk. Her
blir det begått mange grove feil, og den mest vanlige er at man tror
det går fortere å bli ferdig jo større skuffe man bruker. Og så
står man der med ødelagt rygg etter å ha forsøkt å få et digert
skuffehiv over den altfor høye snøkanten. Mens det man skulle
gjøre, var å bruke storskuffa til å skyve snøen bort til en av
sidene i måkefeltet, og deretter bruke en lett skuffespade til å
kaste snøen over kanten, med mange små og lette hiv. Det går så
utrolig mye raskere!</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Oj
oj, dette kan du åpenbart mye om, Arne, jeg er på nippet til å bli
litt imponert, men den følelsen går jo som regel fort over, sammen
med deg. Og det jeg lurer på, er jo hvorfor du er så fiolett i
sjela i dag, med tanke på dine store triumfer som snømåker? Og
hvorfor du søker tilflukt her innerst i hjørnet, du er jo utrolig
nok en ganske sosial type, særlig på fredager, da du sitter sammen
med kompisene dine inne i kafeen og hele gjengen skravler og skratter
og veiver med armene, som om dere eier hele kafeen, mens dere gafler
i dere varm eplekake med softis, nærmest som om dere var dannede
fruer fra Frogner. Litt på kanten spør du meg...men det gjør du jo
ikke, det er derfor jeg er nødt til å trenge meg på...</i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Skravler
og skratter vi? Langt derifra! Jeg synes vi oppfører oss ganske
sivilisert jeg, og litt lyd må det jo bli når sju–åtte mann
kjemper om ordet. Nei skjønner du, man må sitte der dagsformen
tilsier det. På fredager er det sammen med eplekakegjengen, andre
ganger...</span></p>
<p style="font-style: normal; margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Eller
tåkefyrstene som noen også kaller dere...</i></p>
<p style="font-style: normal; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">...andre
ganger er det alene, sjelden helt innerst i hjørnet, men i dag ble
det slik, men så kom du brasende inn, når jeg helst ville sitte i
fred. Og det vil jeg bare ha sagt med det samme, at i dag er det for
en gangs skyld jeg som bestemmer. Hva jeg bestemmer? Jo, at du får
være litt snill og overbærende med meg i dag, for akkurat i dag vet
jeg ikke helt om jeg har så veldig lyst til å få spydighetene og
sarkasmene dine midt i fleisen, jeg kunne heller hatt behov for litt
vennlig forståelse og en smule innlevelse i mine tanker og følelser,
du får ha meg unnskyldt for at jeg kanskje ble litt svulstig der...</span></p>
<p style="font-style: normal; margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Spydig
jeg?? Ærlig talt, her bruker jeg masse tid på å prøve å holde
deg oppreist og sånn noenlunde funksjonsdyktig, og så får jeg høre
at jeg er sarkastisk! Skjønner du ikke at jeg bare forsøker å
utfordre deg litt Arne, for om mulig – noe jeg tviler på at det er
– å få deg ut av tanketullet og avsporingene som du stadig vikler
deg inn. Du finner jo ikke veien ut selv, og jeg forsøker bare å
antyde en farbar vei ut; jeg gir deg noen hjemmelekser nærmest, som
en hvilken som helst flink lærer. I bunn og grunn ber jeg deg bare
om å bli litt flinkere til å gi faen, om å slutte å bekymre deg
for alt mulig. Men for all del, jeg hører hva du sier, jeg skal
sitte som en stum østers og bare lytte, jeg. Men hvor var vi? Jo,
innerst i hjørnet!</i></p>
<p style="font-style: normal; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Nettopp.
Og hvorfor kom jeg hit i dag? Jo, det var dette fiolette, en følelse
og fornemmelse bare. Kanskje en slags melankoli, uten at jeg vet helt
hva det ordet egentlig betyr. Så nå har jeg sittet her for meg selv
og tenkt på livet, på tida som bare går og går, uten en påviselig
mening, som en jevn strøm som tar med seg biter av min kropp og sjel
ut i det uendelige havet...</span></p>
<p style="font-style: normal; margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Oj,
den var dyp Arne, helt på grensa spør du meg, men det gjør du jo
ikke i dag...</i></p>
<p style="font-style: normal; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Hold
kjeft østers, husk avtalen vår. Jo, det var tida. Den tenker jo
ikke på at den elder oss for hver dag som går; tida er tankeløs og
bare fortsetter og fortsetter, mens vi stritter imot og forsøker å
finne en mening som ikke finnes. Meningen ligger i det meningsløse,
når vi frigjør oss fra det evinnelige kavet etter å finne en
mening. Jeg ser det slik at livet bare kommer, det varer en stund,
før det igjen blir borte. Vi husker ingenting fra før vi ble født,
og på samme måte tror jeg det ikke finnes noe etter at vi er borte.
Det er slike tanker som gir meg ro i sjela, som gjør den litt mindre
fiolett. Kanskje var noe sånt jeg funderte på da jeg skrev
kråkediktet mitt for et par år siden. Slik går det, enten du vil
det eller ei:</span></p>
<p align="CENTER" style="font-style: normal; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Hei
kråke der du sitter i ditt tre<br /></span></p><div style="text-align: -webkit-center;"><span style="font-family: georgia;"><span style="text-align: left;">jeg
vet du ser meg<br /></span><span style="text-align: left;">jeg
ville bare si i all enkelhet<br /></span><span style="text-align: left;">at
dagen i dag er en mandag<br /></span><span style="text-align: left;">om
du ikke visste det<br /></span><span style="text-align: left;">nei
det gjorde du nok ikke<br /></span><span style="text-align: left;">men
mandag er det<br /></span><span style="text-align: left;">slik
det blir tirsdag i morgen<br /></span><span style="text-align: left;">og
onsdag dagen etter det igjen</span></span></div><div style="text-align: -webkit-center;"><span style="font-family: georgia;"><span style="text-align: left;"><br /></span><span style="text-align: left;">Det
er slik vi mennesker har delt opp<br /></span><span style="text-align: left;">denne
evige strømmende elv av tid<br /></span><span style="text-align: left;">av
skiftende lys og mørke<br /></span><span style="text-align: left;">i
timer, dager, uker og år<br /></span><span style="text-align: left;">det
er disse dråper av tid<br /></span><span style="text-align: left;">vi
fyller våre hender med<br /></span><span style="text-align: left;">som
om de lar seg holde</span></span></div><p></p>
<p align="CENTER" style="font-style: normal; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Og
mens vi sitter der og ser<br /></span></p><div style="text-align: -webkit-center;"><span style="font-family: georgia;"><span style="text-align: left;">renner
alt ut og blir glemt<br /></span><span style="text-align: left;">Men
hvordan kan du vite at<br /></span><span style="text-align: left;">vinteren
snart kommer<br /></span><span style="text-align: left;">med
all sin kalde gru<br /></span><span style="text-align: left;">at
snøen igjen vil legge seg<br /></span><span style="text-align: left;">over
dine skoger, enger og sletter?<br /></span><span style="text-align: left;">Og
kjenner du en sjelden gang<br /></span><span style="text-align: left;">et
lite blaff av tvil og uviss uro:<br /></span><span style="text-align: left;">blir
jeg med på ferden over<br /></span><span style="text-align: left;">også
denne gang?</span></span></div><p></p>
<p align="CENTER" style="font-style: normal; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Men
du tenker neppe slik<br /></span></p><div style="text-align: -webkit-center;"><span style="font-family: georgia;"><span style="text-align: left;">du
bare er i tida uten tanker<br /></span><span style="text-align: left;">og
derfor er det at jeg spør<br /></span><span style="text-align: left;">om
du kan flakse ned til meg?<br /></span><span style="text-align: left;">Som
du ser har jeg har strødd<br /></span><span style="text-align: left;">min
tid i fine biter rundt omkring<br /></span><span style="text-align: left;">dem
kan du plukke med ditt raske nebb</span></span></div><p></p>
<p align="CENTER" style="font-style: normal; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Og
så når alt er spist<br /></span></p><div style="text-align: -webkit-center;"><span style="font-family: georgia;"><span style="text-align: left;">og
du har fløyet bort<br /></span><span style="text-align: left;">skal
jeg reise meg befridd og gå<br /></span><span style="text-align: left;">og
uten uro tenke på<br /></span><span style="text-align: left;">at tida flyter stille bort<br /></span><span style="text-align: left;">Så
kan du som spiste med slik sult<br /></span><span style="text-align: left;">kjenne
livet svinne altfor fort</span></span></div><p></p>
<p align="CENTER" style="font-style: normal; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><i>Det
var vel nærmest et fiolett kråkedikt dette, Arne... Så det er
dette du tenker på, at denne opptattheten av tid også åpner for
svimlende tanker om at tida en dag tar slutt, for hver og en av oss.
Og for at tankene ikke skal drukne oss i melankoliens svarte elv, må
vi la tide-vannet renne fritt og fint mellom våre fingre, uten å
forsøke å stanse det. På latin er vel det ars moriendi, kunsten å
dø...</i></span></p>
<p align="LEFT" style="font-style: normal; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Taleforbudet
opphevet, jeg tror sannelig det var noe slikt jeg hadde i tankene.
Jeg visste forresten ikke at du kunne latin. Og så var det bare en
ting til, og det var fatter´n.</span></p>
<p align="LEFT" style="font-style: normal; margin-bottom: 0cm;"><i style="font-family: georgia;">Fatter´n?
Mener du din for lengst avdøde far Leif, så vidt jeg husker døde
han en gang midt på 1980-tallet, stemmer ikke det?</i></p>
<p align="LEFT" style="font-style: normal; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Jo
da, i 1985. da var han bare 66 år gammel. Det hadde vel vært
omtrent like deler sorger og gleder i livet hans. Det ble noen
motbakker og tunge hjertesukk, og enkelte prosjekter han gjerne
skulle ha vært foruten. Og da jeg satt her med kaffekoppen min alene
i dag, kom jeg til å tenke på </span><span style="font-family: georgia;"><i>hans</i></span><span style="font-family: georgia;">
bortgjemte stunder. Han drev jo butikk her i Sentret i mange år,
Ulvund-kiosken. Det var travelt og sikkert svært stressende for en
mann som helst ville ha gjort alt annet enn å være handelsmann.
Noen ganger stakk han seg unna oppe på kafeen som var i Sentret den
gangen, Vert´n. Den lå omtrent der Sport Outlet ligger i dag. Der
satte han seg innerst i hjørnet med en kopp kaffe og Aftenposten,
for å få være i fred. Men altfor ofte, etter hans syn, kom det
noen kjente og slo seg ned ved bordet hans, og han ble tvunget til
meningsløs samtale når han så mye heller ville lese avisa i fred.
Derfor – her og nå – har jeg tenkt å tilegne en sang til Leif
og alle andre som noen dager er litt fiolette i sjela og trenger et
bord innerst i hjørnet. Sangen heter </span><span style="font-family: georgia;"><i>Børs
Café</i></span><span style="font-family: georgia;">
og er skrevet av Jo Nesbø og blir framført av Nesbø og gruppa hans
Di Derre. Børs Café lå i Bergen, den er nå nedlagt. Her er en bit
av teksten, skrevet av etter sangen på Youtube:</span></p>
<p align="CENTER" style="font-style: normal; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Når
køen tetter seg<br /></span></p><div style="text-align: -webkit-center;"><span style="font-family: georgia;"><span style="text-align: left;">foran
Opera og Cafe Galleri<br /></span><span style="text-align: left;">og
musikken dundrer innafor<br /></span><span style="text-align: left;">så
ingen hører det du prøver å si<br /></span><span style="text-align: left;">da
trekker jeg lett på skuldrene<br /></span><span style="text-align: left;">og
trekker ned mot Vågen igjen<br /></span><span style="text-align: left;">kursen
er stø det er aldri kø<br /></span><span style="text-align: left;">og
du blir tatt imot<br /></span><span style="text-align: left;">som
en gammal venn<br /></span><span style="text-align: left;">(ref:)<br /></span><span style="text-align: left;">Gi
meg et bord innerst i hjørnet<br /></span><span style="text-align: left;">og
la meg sitte i fred<br /></span><span style="text-align: left;">for
varmen er på en måte litt varmere<br /></span><span style="text-align: left;">på
Børs Café...</span></span></div><p></p>
<p align="CENTER" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p align="CENTER" style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>arneulv@gmail.comhttp://www.blogger.com/profile/01842931188605157909noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2678490430727194764.post-11736934930793220282023-02-06T11:44:00.005+01:002023-03-22T09:08:36.497+01:00Fritt fram for dialektene på tv?<p><span style="text-indent: 0.51cm;"></span></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg719uB3NbPrsZTUdsLjHM6IrZ-LFML3nLpwX9MCp6FI3y2-us4A8bt88PsjHgSo26IVbXO9mVXclzwGY-cmDnGRRTeSGGkNjis616eiTFpaOyzX2AKFqtzG8_ArhQ05tzvgpHf0gvkryOUvcyjT-cSHh-ugnwYBBx_kHpfsOlvzw9odP3-uUE5icBfhw/s4624/Bryn%20ny.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3468" data-original-width="4624" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg719uB3NbPrsZTUdsLjHM6IrZ-LFML3nLpwX9MCp6FI3y2-us4A8bt88PsjHgSo26IVbXO9mVXclzwGY-cmDnGRRTeSGGkNjis616eiTFpaOyzX2AKFqtzG8_ArhQ05tzvgpHf0gvkryOUvcyjT-cSHh-ugnwYBBx_kHpfsOlvzw9odP3-uUE5icBfhw/w640-h480/Bryn%20ny.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: georgia; text-align: left; text-indent: 21.1654px;">Eline Buvarp Aardal og Ingvild Bryn i Dagsrevyen snakker henholdsvis dialekt og normert på lufta. Hva synes jeg om det? Foto: NRK TV.</span></td></tr></tbody></table><span style="font-family: georgia; text-indent: 19.2756px;"><br /></span><div><div style="text-indent: 0px;"><span style="text-indent: 19.2756px;"><br /></span></div><div style="text-indent: 0px;"><span style="text-indent: 19.2756px;"><b>Står dialektene i veien for budskapet i nyhetssendingene på tv og i radio? Er i så fall det en pris vi må betale for at den enkelte medarbeider skal kunne ivareta sin egen språklige identitet? </b></span></div><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">Jeg
er inne i en periode med dyp språklig selvransakelse, eller
sjølransakelse som det også kan hete, eller kanskje sjølransaking.
Alle muligheter nevnt, ingen glemt, alle skal med i den store og
frodige jungelboka som utgjør norsk språk.</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">Dette
har jeg tenkt en del på i det siste, etter at det plutselig sto
tindrende klart for meg at jeg er full av språklige fordommer og
uakseptable meninger om språk. Det skjedde en gang i fjor, da jeg
satt og så på Dagsrevyen og det kom en reportasje om den politiske
situasjonen i USA. Reporter Lars Os fortalte om det </span><i style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">reppublikanske</i><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">
partiet, og det</span><i style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;"> demmokratiske</i><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">, og om situasjonen i
</span><i style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">Kånggressen</i><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">, i alle tre tilfeller med solid østerdalsk trykk
på første stavelse. Da han også krydret innslaget med spørreord
som </span><i style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">kessen</i><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;"> og </span><i style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">keffer</i><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">, slapp jeg et dypt sukk,
sannsynligvis omtrent samtidig med at en rekke fine fruer på Frogner
gjorde det samme.</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.56cm;">Lars
Os har selvsagt fått høre det: Dette går jo ikke an, stønner vi
som er gammeldags språkbevisste, mens vi minnes gamle dager da det
var knyttet en viss seremoniell høytidelighet til nyhetssendingene,
de var nærmest av samme karat som kongens nyttårstale. Nyhetene på
NRK var det offisielle Norges henvendelse til det norske folk, og det
måtte for Guds skyld skje gjennom godkjent tale, som holdt seg til
skriftspråkets normering, enten det nå var på bokmål (helst det)
eller nynorsk.</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.56cm;">Hva
var det så med meg og Lars Os, hvorfor reagerte jeg på hans
reportasje? Det er jo mange andre reportere og nyhetsopplesere i
radio og tv som bruker dialekt i større eller mindre grad, er det
noe spesielt med Os? Stilt overfor disse spørsmålene måtte jeg
krype til eplet og bite i det sure korset: Det handlet om fordommer,
ganske enkelt. Jeg klarte rett og slett ikke å finne en annen
forklaring, selv om jeg prøvde så godt jeg kunne. Fordommer oppstår
gjerne når vi blir stilt overfor det ukjente, og som språk i
nyhetssendinger i nasjonal radio og tv er østerdalsdialekt ennå
svært uvanlig. Kanskje er det ennå slik at dialektene fra
Innlands-Norge helst skal ha merkelapper som artig, komisk, trivelig
og uhøytidelig, tenk på Arne Brimi og alle middels gode komikere
som har parodiert ham og hans Gudbrandsdalsdialekt opp gjennom årene.
Vazelina Bilopphøggers, det er Toten-dialekt slik vi vil ha den.</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.56cm;">Det
må være denne fordommen som er grunnen til at jeg reagerer på
</span><i style="font-family: georgia; text-indent: 0.56cm;">demmokrati</i><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.56cm;">. Det kan være at trykket signaliserer uhøytidelig
tale, folkelig dagligdags prating nærmest, og at det kolliderer med
sammenhengen: formidling av viktige nyheter på en samlende nasjonal
nyhetskanal. Språket er lokalt, den øvrige konteksten er global og
nasjonal, og elementene går ikke helt i hop, for meg. Professor
emeritus Finn-Erik Vinje har brukt uttrykket </span><i style="font-family: georgia; text-indent: 0.56cm;">avstikkende</i><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.56cm;"> om
slike språklige fenomener, og jeg har sansen for uttrykket, selv om
jeg er klar over at Vinje anses som avleggs og utdatert av målfolket.
Med avstikkende mener Vinje språktrekk som tiltrekker seg uønsket
oppmerksomhet og stanser eller forstyrrer den flytende tilegnelsen av
budskapet i en tekst eller muntlig formidling.</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">Jeg
har altså opplevd trykk på første stavelse i ord som demokrati og
dialog som avstikkende når de brukes av nyhetsreportere i radio og
tv, og jeg strever med å venne meg av med denne fornemmelsen. Men da
blir det jo fort mye strev! Trykk på første stavelse er jo
dagligdags på tv og i radio, ikke minst når våre statsråder blir
intervjuet. Helseminister Ingvild Kjerkol og forsvarsminister Bjørn
Arild Gram for eksempel, er begge trøndere og de snakker slik de er
vant til også når de henvender seg til offentligheten. Hos begge
ligger trykket på første stavelse i ord som dialog, organisering og
demokrati.</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">Og
da dukker jo et annet spørsmål opp: Hvis man skulle kreve eller
anmode nyhetsopplesere og reportere om å snakke mer eller mindre
normert eller standardisert, hva så med alle dem som blir intervjuet
eller som uttaler seg i mediene, skulle man kunne stille samme krav
til dem, altså til ministrene Kjerkol og Gram? Det er selvsagt ikke
innenfor rimelighetens grense i det hele tatt, det lar seg rett og
slett ikke gjøre.</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">Dermed
er det på tide å bli et anstendig menneske og venne seg til Lars Os
og andre dialektbrukere i radio og tv. Det handler bare om godvilje
og fokus på det som virkelig betyr noe i vår plagede verden.</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">Dette
stod enda klarere for meg da jeg forleden snakket med en ung, opplyst
og reflektert mann som jeg kjenner godt. Jeg nevnte disse
bekymringene mine om dialekt og normering i radio og tv. Den unge lo
og sa at han nærmest ikke forsto hva jeg snakket om. Er dette en
problemstilling, spurte han. Dette hadde han aldri tenkt over, og han
selv pleide aldri å legge merke til om noen brukte dialekt i radio
og tv. Det var da helt vanlig og naturlig.</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.56cm;">Sa
han, og jeg satt der med mitt gamle skjegg i postkassa. Og der blir
det sikkert sittende, mens vår mangfoldige verden deles opp i stadig
flere biter og brokker av informasjon. I løpet av et par tiår med
internett og sosiale medier er hver enkelt av oss blitt vår egen
kringkaster, vi er selvbestaltede programledere som kontinuerlig er
på lufta med lavterskel-nyheter fra våre uhyre spennende og viktige
privatliv, formidlet selvsagt med den dialekten den enkelte bruker.
Endelig har folket og grasrota vunnet kampen om eteren, det er fritt
fram for alle. Skillet mellom det private og offentlige bygges ned,
det private er blitt offentlig, og det offentlige privat. NRK og TV2
er gamle dinosaurer som ikke har skjønt at de fikk en meteoritt i
hodet for 60 millioner år siden.</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.56cm;">Det
private gjennombrudd i offentligheten skjer også på andre arenaer,
teateret er et eksempel. Et raskt søk på nettet forteller meg at
det ikke er uvanlig at skuespillere på nasjonale scener ønsker å
bruke dialekten sin i en rolle. Det er en litt ironisk situasjon: Som
skuespiller skal man gå inn i en rolle, men man vil samtidig være
seg selv gjennom å bruke egen dialekt. Det er fristende å si at man
er seg selv nok, for å bruke en kjent teaterreplikk.</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.56cm;">Denne
utviklingen skjer ikke i et historisk vakuum. Den har gått parallelt
med det kanskje viktigste framskrittet i nyere tid: de tause og
fordømte har kjempet seg opp i lyset og tatt sin rettmessige plass
som likekvinner og likemenn ved siden av oss som så altfor lenge
holdt dem nede. Jeg grøsser når jeg tenker på hvordan minoriteter
og «sosiale tapere» av alle slag er blitt behandlet, på alle
livsområder, på bakgrunn av kjønn, etnisitet, språk, religion og
sosial klasse. I vår del av verden er mange kamper vunnet, og disse
seirene har gjort livet levelig for mange av dem som før ble pisket
og plaget eller gjemt bort, på grunn av den de var.</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.56cm;">Noen
vil si at dialektene våre har vært en del av denne kampen. I dag er
dialektene renvasket og utstyrt med langt høyere status enn de
pleide å ha i det offentlige rom. Dialekten blir av mange sett på
som en uløselig del av den enkeltes identitet, en identitet man
selvsagt også må kunne ta med seg inn i nyhetsstudioet til NRK
eller TV2, eller opp på teaterscenen. Vi krever å få være oss
selv i alle sammenhenger, og all formidling blir lik, enten det er et
pludreprogram på lørdagskvelden eller en nyhetssending på tv. Det
er NRKs Lars Os som er dagens mann på det vinnende laget, og hans
kollegaer Eline Buvarp Aardal og Ingerid Stenvold er dagens kvinner.</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.56cm;">Jeg
kan like godt først som sist venne meg til denne utviklingen. Det er
neppe så mye å tape på det, sett fra et gammelt puritansk ståsted.
For språknormene som jeg har nevnt over, er uansett på vikende
front. Nå er normene riktignok ikke så faste og fine som jeg kan ha
gitt inntrykk av. I mer enn hundre år har vi hatt en intens kamp om
normeringen, både i bokmål og nynorsk. Hvilke former skulle være
tillatt? Vi er aldri blitt enige, og normeringen er vaklende byggverk
i begge de nevnte målformene.</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.56cm;">Og
de står ikke stødigere etter at de sosiale mediene har gjort hver
enkelt av oss til vårt eget språkråd. Vi skriver og taler med det
nebbet vi har, og ofte går det bra, for vi henvender oss stort sett
til folk som har det samme nebbet som oss. I vårt lille ekkokammer
er det jo bare vår egen tale som kastes tilbake til oss.</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.56cm;">Så
kan man jo spørre, og eventuelt bekymre seg for, hvordan det skal gå
med den offisielle språknormeringen. Målfolket har lenge hatt et
kjent slagord: </span><i style="font-family: georgia; text-indent: 0.56cm;">Tal dialekt, skriv nynorsk</i><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.56cm;">. Og det høres både
fint og fornuftig ut. Men hva skjer i virkeligheten? Jo, vi taler
dialekt – og skriver dialekt. Bruken av dialekt i sosiale medier
styrker dermed ikke nynorsken – eller bokmålet for den del –
slik noen trodde og håpet. Tvert imot, vi gir blaffen i normeringen
og lar skrift og tale flyte sammen i en eneste stor røre. Hvem
husker – eller bryr seg om – den språklige normeringen i bokmål
og nynorsk om fem år?</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.56cm;">Når
jeg nå stanser opp og titter på det jeg har skrevet, skjønner jeg
jo at jeg ikke er kommet langt i mitt stakkars forsøk på å bli
moderne og tolerant i språkspørsmål. Det demmokratiske ubehaget
sitter fortsatt i meg, det ligger som en gammel betennelse mellom
linjene. Så hva er det egentlig du har på hjertet, gamle mann?</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.56cm;">La
meg begynne svaret med et spørsmål: Bør virkelig dialektene
slippes løs blant programlederne og reporterne på riksdekkende
radio og tv?</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">Spørsmålet
kan virke overflødig, for demningen er allerede brutt, som vi har
sett, det lar seg ikke gjøre å demme opp for dialektene, flommen er
et faktum.</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">Men
så stemmer kanskje ikke det likevel, helt. Flertallet av dem vi
hører som programledere i radio og tv, snakker jo mer eller mindre
normert. Jeg tipper at de fleste av dem gjør det uten større
språklige problemer eller følelse av tvang. Veteranen Ingvild Bryn
i Dagsrevyen har et bevisst forhold til dette: Hun bruker ikke sin
dialekt fra Voss når hun er programleder. Hun er ikke på skjermen
som privatperson har hun sagt, hun ønsker ikke å bruke sin rolle i
Dagsrevyen til å hilse til hjembygda.</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">Bryn snakker konsekvent normert nynorsk når hun er på skjermen. Det samme er tilfelle for Arill Riise i
TV2-nyhetene. NRKs Europa-reporter Roger Sevrin Bruland ligger nær nynorsknormalen. Det er jo
en fryd å høre på alle disse tre, og mange flere kunne ha vært
nevnt. De har tydelig og presis tale, som jeg tror er lett å forstå
for alle. Og under den normerte talen hører vi uansett klangen av
deres respektive dialekter, etter min mening i en fin balanse.</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">Dette
illustrerer en av fordelene vi har i Norge: Vi har to skriftspråk,
bokmål og nynorsk (og i tillegg flere minoritetsspråk). Det gir
valgfrihet for dem som måtte ønske å normere talespråket sitt.
For mediefolk fra Sunnmøre og gamle Sogn og Fjordane vil nynorsk
være et naturlig valg for de fleste, mens nordlendinger og trøndere,
for eksempel, nok vil foretrekke bokmålsnormen som rettesnor.
TV2-reporter Øystein Bogen fra Orkdal og NRKs nyhetsmedarbeidere Jon
Branæs fra Stjørdal og Tone Sofie Aglen fra Gjerdinga på
Trøndelagskysten er tre av dem som har lagt talespråket sitt på
skjermen tett opp mot bokmål. Jeg synes det er godt å høre på
dem, de er lette å forstå, ingen ting er avstikkende, og med på
kjøpet får vi den nevnte klangen av distriktsdialekt, hvis man
setter pris på det. Bryn, Bruland, Riise, Bogen, Branæs og Aglen
illustrerer hvor godt både nynorsk og bokmål kan fungere som
rettesnor for dem som ønsker å normere talespråket sitt.</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">Med
andre ord: Det er fullt mulig, og det burde være lett for mediefolk
å normere talespråket sitt, å legge det tett opp mot enten
bokmåls- eller nynorsknormen. Det handler om å gå inn i en
yrkesrolle der språket utgjør en viktig del av rollen, slik Ingvild
Bryn har forklart det. Det klarer alle ved hjelp av god
rolleforståelse og litt språktrening. Så dette dreier seg mer om
hva den enkelte ønsker og krever.</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">Hva
ville jeg selv ha gjort hvis jeg ble ansatt i Dagsrevyen (noen
spørsmål er mer hypotetiske enn andre, selv om jeg var journalist i
mange år...)? Jeg snakker en blanding av brei nordmørsdialekt og
diverse urbane språkimpulser fra mange flyttinger, og jeg ville uten
tvil ha lagt meg opp mot bokmålsnormen. Bogen, Branæs og Aglen
ville ha vært mine forbilder. Jeg ville ha henvendt meg til
rogalendinger, østfoldinger, trøndere og osloensere, og ikke minst
til ukrainere, irakere og afghanere som var i ferd med å gå løs på
den krevende oppgaven det er å lære seg norsk.</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">Ville
det ha vært rart? Det er jo uhørt å knote har vi alltid hørt,
nærmest et forræderi mot stedet, folket og dialekten man kommer
fra. Jeg ser det ikke slik. Jeg knoter og roter allerede med
talespråket mitt, og jeg tar ikke fem øre for å normere talen min
i noen situasjoner. I høst, for eksempel, sto jeg oppe i et
språkvalg, i et lite og lokalt format. Biblioteket på Sunndalsøra
hadde invitert meg til å lese fra et par av bøkene jeg har skrevet.
Bøkene er skrevet på bokmål. Hva skulle jeg gjøre? «Oversette»
tekstene til noe som lignet på talespråket mitt? Jeg forsøkte
hjemme i stua, og det ble bare tulliball. Derfor leste jeg tekstene
slik de sto skrevet på bokmål i bøkene, og jeg tror ikke det
virket rart eller skjemmende verken for meg eller publikum i salen.
Vi hadde en felles rolleforståelse, og det ble en bra kveld i
biblioteket, der tekstenes innhold, og ikke språket de var skrevet
og ble framført på, var det sentrale.</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">Men
var ikke dette valget nærmest et stikk i hjertet på min nordmørske
«identitet»? Her sukker jeg litt i klammeform, for det er nemlig
slik at min såkalte identitet ikke er knyttet til språkvalg, verken
nynorsk eller bokmål. Jeg begynte å skrive bokmål fra første dag
på skolen på Sunndalsøra, og jeg var neppe mindre nordmøring
eller sunndaling enn dem som skrev nynorsk på bygdeskolen et par mil
unna. For meg er språk, både muntlig og skriftlig, et praktisk
redskap for å kommunisere. Jeg har aldri brydd meg om å delta i
prosentregning som skal fastslå om dialekten min ligner mest på
nynorsk eller bokmål. Jeg hadde bokmål rundt meg på alle kanter da
jeg gikk på skolen, og det vrimlet av gode språklige forbilder.</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">Normering
er for øvrig et ord vi helst bruker om skriftspråk. Normer er
felles regler for hvordan vi skal bruke språkene. De er laget for at
vi skal ha en felles språklig plattform å stå på, når vi
kommuniserer med hverandre. Hensikten er ganske enkelt at vi skal
forstå hverandre så godt som mulig, på tvers av ulik
dialektbakgrunn. Jeg vil tro at alle er enige i at vi trenger
normerte skriftspråk.</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">Kanskje
er det derfor litt rart at det er sjelden noen snakker om normering
av talespråket. Tvert imot, når det gjelder tale, skal mangfoldet
være så stort som mulig, jo flere og sterkere dialekter vi har, jo
bedre. Når vi snakker dialekt, er vi oss selv, dialekten er vår
tydeligste identitetsmarkør. Som om det er identitet språk handler
om, og ikke kommunikasjon.</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">Normering
av talespråket hos tv- og radiomedarbeidere er altså både vanlig
og mulig. Men er det likevel </span><i style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">ønskelig</i><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">? Skal man ikke få være
seg selv også på denne arenaen, kan vi ikke la hundre blomster
blomstre, slik den rådende tidsånd tilsier? Og er egentlig dette
noe stort «problem», er det ikke bare jeg som blåser en svak bris
opp i storms styrke? Er det ikke tvert imot fint med litt språklig
krydder i en hovedrett som tross alt er dominert av gamle kjente og
standardiserte ingredienser? Alle forstår da hva Ingerid Stenvold
mener når hun sier: – </span><i style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">og no skal vi tæll krigen i Ukraina?</i></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">Dessuten:
Det stemmer jo ikke at dialektene vinner på alle fronter, tvert
imot, det skjer en såkalt regionalisering av dialektene, der
talespråket i byene sprer seg som ringer i vannet til omlandet, for
eksempel rundt Oslo og Trondheim. Det skjer på bekostning av de helt
lokale smådialektene. (Det gjenstår å se om dialektbruk på
sosiale medier kanskje kan motvirke denne tendensen.)</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">Dermed
har jeg kanskje snudd saken på hodet, og Lars Os, Eline Buvarp
Aardal og Ingerid Stenvold er heltemodige krigere i en kamp der det ikke
er så opplagt at dialektene blir vinnere likevel, slik jeg hevdet
foran i dette innlegget. De tre fortjener ikke kritikk, men støtte.</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">Jeg
må bare sukke og si meg enig i min egen innvending. Det jeg her
bedriver, er gammelmodig pirk. Når det er sagt og innrømmet, skal
jeg likevel til slutt syte litt for min egen sut og få ut belegget jeg
har på tunga: Jeg oppfatter normert talespråk lettere og raskere
enn mer dialektpreget tale. Det har jeg særlig lagt merke til etter
at hørselen min er blitt litt dårligere med årene. Det krever mer
hørsels-energi å oppfatte dialekter, på bekostning av den
umiddelbare tilegnelsen av innholdet. Vi er om lag en kvart million
mennesker her i landet som ikke hører helt godt. Burde ikke vi bli
hørt i et spørsmål som dette?</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">Også
andre grupper har trolig lettere for å oppfatte normert enn
dialektpreget tale, og det er innvandrere som ikke har bodd lenge i
landet vårt. Et tankeeksperiment: Du flytter til et land med et
språk du ikke snakker. Du legger mye energi i å lære deg språket,
selvsagt den normerte utgaven. Så ser du på nyhetene på tv, der en
medarbeider bruker en lokal dialekt i sin formidling. Du ville ha
oppfattet mindre av innholdet, og trolig ville du ha blitt irritert
og kanskje en smule forbanna. (I de fleste land ville du ha sluppet
dette problemet, dialektpreget nyhetsformidling er ikke så vanlig i
andre land.)</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">Det
er lett å tenke på de mange tusen krigsflyktningene som er kommet
til Norge fra Ukraina – og flere vil sikkert komme i årene
framover. De er nå i ferd med å lære seg normert norsk. Jeg vil
tro at de mer enn noen andre følger med på nyhetene i radio og tv.
Alt handler om å forsøke å oppfatte og forstå mest mulig av det
som formidles, ofte nyheter av helt vital betydning for dem og deres
familier. Er da mer dialekt veien å gå for å lette forståelsen og
tilegnelsen for disse menneskene? Er ikke bruk av dialekt rett og
slett litt – uhøflig?</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.56cm;">Jeg
mener flest mulig mennesker bør inviteres inn i et nyhetsmessig
fellesskap – et slags minste felles multiplum av en samlende
opplevelse og forståelse av det som skjer rundt oss – et
fellesskap som kan motvirke at verden faller fra hverandre i brokker
og fragmenter, formidlet av like mange kringkastere som det er
mennesker, der støyen fra alt som sies, truer med å gjøre oss
døve. På en slik felles arena må den enkelte medarbeiders ønsker
og preferanser, også med hensyn til språk, være underordnet
fellesskapet.</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.51cm;">For: Ett
tusen år etter at Norge ble samlet til ett rike, er vi mer språklig
splittet enn vi var i vikingtida.</span></p><p><span style="font-family: georgia; text-indent: 0.56cm;">Med
dette hjertesukket på vegne av fellesskapet er det på tide å trekke
seg tilbake og være tilskuer til den språklige jungelens
ustoppelige vekst. I erkjennelsen av at man er en gammel kaktus midt
ute i den tørre ørken, med en svinnende drøm om en dråpe
livgivende regn.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm; text-indent: 0.56cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm; text-indent: 0.56cm;"><br /></p>
<p style="margin-bottom: 0cm; text-indent: 0.56cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm; text-indent: 0.51cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm; text-indent: 0.51cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm; text-indent: 0.56cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm; text-indent: 0.56cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm; text-indent: 0.51cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm; text-indent: 0.51cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm; text-indent: 0.51cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm; text-indent: 0.51cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm; text-indent: 0.51cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm; text-indent: 0.51cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm; text-indent: 0.51cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm; text-indent: 0.51cm;"><br />
</p></div>arneulv@gmail.comhttp://www.blogger.com/profile/01842931188605157909noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2678490430727194764.post-25637866303070090402022-10-26T10:42:00.002+02:002023-05-14T14:08:36.806+02:00Hellige fjell og lyktestolper - og svarttrost<p><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"> </span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjQLDitr1BZoLCHN48vRftqvwvTFXpugQ78fgHzwJLi3hHxb_p3PV-pwXeNdXUCSl0GIQs8ZG2fIUVWuNbVwWgOIATU0fuGacsduQ7AiZTYt-XfXKOX1Uocj5geQM7OQcZi8SoW64vtOUX5ti001ziYRrpbsoNJO3bXTokt2ZGR0G1V_ZEEHnpPa_u9CA/s4252/Fjellet.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4252" data-original-width="3189" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjQLDitr1BZoLCHN48vRftqvwvTFXpugQ78fgHzwJLi3hHxb_p3PV-pwXeNdXUCSl0GIQs8ZG2fIUVWuNbVwWgOIATU0fuGacsduQ7AiZTYt-XfXKOX1Uocj5geQM7OQcZi8SoW64vtOUX5ti001ziYRrpbsoNJO3bXTokt2ZGR0G1V_ZEEHnpPa_u9CA/w480-h640/Fjellet.jpg" width="480" /></a></span></div><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"><br /></span><p></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"><b>Dagslyset har ennå ikke lagt seg over høstskogen i lia opp mot Åsbrona. Men det er på vei, og snart tenner en svak morgensol lys i snøen på Kaldfonna og på Hornet. Hornet er mitt hellige fjell.</b><br /></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Alt dette sitter jeg og ser sakte på, godt anbrakt i en gyngende hengestol i en overbygd krok vi har ved siden av verandaen. I høst har jeg pleid å gå hit hver morgen, med kaffekanne og kopp. Men før jeg slår i den første koppen, lar jeg øynene hvile på lia og fjellet, mens jeg forsøker å fange inn nyansene som endrer seg etter hvert som morgenlyset blir sterkere.</span></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Slik kan jeg sitte i en halv time, med det fiolette og rosa ullpleddet mitt tett anbrakt rundt min magre skrott. Da jeg satt slik i går morges, etter den andre koppen med kaffe, kom jeg til å tenke på noe jeg leste en gang: man bør begynne hver morgen med å se langt.</span></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"><span></span></span></p><a name='more'></a><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"><br /></span><p></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"><i>Se langt, Arne? Det må du forklare nærmere, selv om det kanskje er ganske krevende, for en som ser langt etter det meste...</i></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Krevende? Nei, det kan være så enkelt som å titte ut av kjøkkenvinduet eller gå ut på verandaen og fange inn omgivelsene med blikket, enten det nå er hus, gater, natur eller bare den tomme himmel over oss, den uendelige åpne himmel som er så full av mysterier at den har plass til alle tanker vi måtte ha lyst til å tenke. Når vi ser langt på denne måten, skjer det visstnok noe i hjernen vår, det settes i gang positive prosesser. Kanskje har det med urgamle instinkter å gjøre, fra den tida da menneskene måtte følge nøye med på alt rundt seg i naturen, det handlet om å være føre var for å overleve. Men nå for tida har vi jo sluttet med å se langt, det første vi gjør når vi våkner om morgenen, er å kaste oss over telefonen, og så blir vi liggende eller sittende og stirre de ti-tjue centimetrene inn i skjermen. Vi ser kort, og ikke langt, og slik fortsetter vi resten av dagen, helt til vi legger oss om kvelden, med øynene fulle av blått skjermlys og sjela enda mer rastløs og utilfreds enn da vi startet dagens økt. Om vi blir kortsynte av dette, skal jeg jeg ikke ha sagt noe om.</span></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Det aner meg, Arne, at du sitter slik i huskestua di ikke bare for å se langt, men også for å få en viss fred og balanse i din hardt prøvede sjel. For det er jo tøffe tider, ikke sant?</span></i></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Jo, du har nok rett i det. Jeg tar aldri med meg telefonen ut i huskestua, jeg ser og hører heller ikke på nyhetene før jeg går ut. Jeg stenger verden ute, rett og slett, jeg vil for min sarte sjels skyld ikke ta verdens elendighet inn over meg på dette tidspunktet av dagen. Så lenge jeg ikke vet, er det nesten som om krigen ikke finnes.</span></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Ja, der spratt høna ut av egget Arne, for det er krigen dette handler om, Putin og krigen hans i Ukraina, med trusler om bruk av atomvåpen? Han har taket på deg, godeste Putin-far, han har klart å skremme livskiten ut av deg, akkurat slik hensikten var?</span></i></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Det vet jeg ikke, men jeg innrømmer at krigen går hardt inn på meg, men det gjelder vel for de fleste. Men krigen er ikke det eneste jeg strever og baler med for tida.</span></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Å, få høre!</span></i></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Jo, det har seg slik at jeg utpå sommeren, etter en aktiv periode med mange turer i skog og fjell, fikk stadig større problemer med en hæl.</span></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">En hæl, det var såpass ja?</span></i></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Ja, det ble etter hvert såpass ille at det ble bom stopp med turgåinga. Jeg gikk i opplag, så å si, og der har jeg mer eller mindre befunnet meg siden. Det har et fint latinsk navn dette hæl-problemet mitt, og det er en viss trøst i det, å ha en fin diagnose.</span></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Du har med andre ord to store problemer for tida Arne: trusselen om atomkrig og en vond hæl. Jeg tipper at hvis du selv skulle rangere disse to, så ville hælen komme på topp, stemmer ikke det?</span></i></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Vetta faen, men jeg har i alle fall ikke lagt meg ned med trynet under ei pute, jeg har nemlig forholdt meg proaktivt, som det heter nå for tida, til hæl-problemet mitt, sett på det som en utfordring, nærmest. Jeg har begynt på Fitnesspoint.</span></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Fitnesspoint??</span></i></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Ja, det er et sjølbetjent treningssenter i andreetasjen på Coop-bygget på Sunndalsøra. Dit går jeg tre-fire dager i uka, med stadig stigende sjøltillit etter at jeg til slutt klarte å finne ut hvordan man skulle aktivere en app for å komme seg inn den låste døra. Man kan dra bankkortet også, så nå er jeg nærmest høy på pæra når jeg nærmer meg døra. Svisj, og så er døra åpen, som om det skulle vært den enkleste sak av verden.</span></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Og det er det vel også for de fleste av oss, Arne... Og der inne driver du på med å bygge muskler, på din sytti år gamle kropp?</span></i></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Bygger og bygger, det er kanskje å ta litt hardt i, men jeg trener i alle fall, eller mosjonerer i det minste. Det er jo først og fremst med tanke på hælen, jeg gjør blant annet styrkeøvelser for musklene i leggen, det skal visstnok være bra for hælen også. Og litt bedre er den blitt, synes jeg.</span></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Og på Fitnesspoint trives du blant muskelsprengte ungdommer?</span></i></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Det er folk i alle aldre og kroppsfasonger der, bare så det er sagt. Men jeg innrømmer at jeg nok tenkte litt på dette i starten, at jeg som olding kanskje ikke ville passe helt inn miljøet. Derfor gjorde jeg noen forberedelser før jeg begynte, jeg kjøpte meg nye hvite Hoka-sko, du vet dette inn-merket som man bare må ha for ikke å være helt utdatert. Så jeg ankom senteret med nye sko som nærmest lyste opp hele lokalet og gav klare signaler om at her var det en som kunne kodene og som kunne aksepteres, til tross for alderen. Men det må jeg legge til, at det er et problem med senteret, nemlig musikken.</span></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFWX5myAP3VsFdJWlBuXn3-woyofusF_UiRZjHKvn4PnTNR3W8knSIxnceqjgww3QoaCAi6V9msTnwYH5HRMMs8Js-nWljQ0o5p2a2ry-gb2mDrkX4kK6FQe2QXENdHEn2rlRaHb0Ra1C-sMzvUYdWHdahMcKLxPcTGhtCr1jl7JNzAu5xkGKpWeCbsw/s4252/Hoka.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"><img border="0" data-original-height="4252" data-original-width="3189" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFWX5myAP3VsFdJWlBuXn3-woyofusF_UiRZjHKvn4PnTNR3W8knSIxnceqjgww3QoaCAi6V9msTnwYH5HRMMs8Js-nWljQ0o5p2a2ry-gb2mDrkX4kK6FQe2QXENdHEn2rlRaHb0Ra1C-sMzvUYdWHdahMcKLxPcTGhtCr1jl7JNzAu5xkGKpWeCbsw/w300-h400/Hoka.jpg" width="300" /></span></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Mine hvite Hoka-sko lyser opp hele lokalet.</span></td></tr></tbody></table><i><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Musikken?</span></i><p></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Ja, de spiller ei fast remse med fire-fem melodier om igjen og om igjen, melodier som sikkert skal passe til rytmen i treninga. Men det er jo bare støy, og et par netter nå har jeg bråvåkna av at den ene melodien har remja gjennom mitt arme hode, og så har jeg mista resten av nattesøvnen.</span></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"><br /></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"><i>Med andre ord, Arne, du har ikke bare to problemer, du har tre: atomkrigtrusselen, hælen og musikken på Fitnesspoint, jeg føler virkelig med deg. Men du kunne jo bare ta med deg telefonen med øreplugger og lytte til din egen musikk, eller en podcast. Verre er det jo ikke...</i></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"><br /></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Ikke det? Det får holde med Hoka-skoene. Hvis jeg i tillegg skulle komme der med plugger i ørene og et fjernt blikk fordi jeg lytter til mine egne greier, mens jeg patter som en kalv på vannflaska, ville jeg jo drite meg helt ut: Her kommer gamlingen som desperat forsøker å signalisere at han hører med i de yngres rekker. Det får være grenser. Dessuten, jeg vet ikke om det holder med tre.</span></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Tre hva for noe?</span></i></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Tre problemer. Det er nok heller snakk om fire. Som du vet, er jeg jo en temmelig tynn type, det er ikke snakk om mange høydemeter i bredden. Og nå er jeg nesten litt bekymra for at det kan bli verre, med all denne treninga. Jeg begynte å tenke på det etter at jeg traff på en kjenning utenfor Coopen etter at jeg nettopp hadde gjort unna ei treningsøkt. Stolt og gledesstrålende fortalte jeg om mine prestasjoner i benk og på mølle, og jeg må innrømme at jeg forventet en viss anerkjennelse i retur. Men nei da, vet du hva han sa, jo, at jeg ikke måtte trene for hardt, for da ville jeg bli så mager at jeg ville bli borte bak en lyktestolpe.</span></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Sa han virkelig det, bak en lyktestolpe? Men han hadde vel unektelig et godt poeng...</span></i></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Mulig det, i alle fall fikk jeg fikk noe å tenke på da jeg kjørte hjem til Grøa den ettermiddagen, et punkt til på lista mi; borte bak en lyktestolpe...</span></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPNdhCi_a3wKGCdWeUgV3P0zU-QzSPStgBeO3k9nreUsc7Tm5hgMZ0KD_DOYQ4zkhAhaR9JLWdnDHN3txx14UAKk3iJF8Kr7V_dTjCfJMKD-jWtVNhf1bss3EEuM8jMBDGsHwiwSWJgBFvjyP3jdwHq84nc9nEFLJ2XbS7l8a1hYet6TOGAVcVLBIqlg/s4252/Fitnesspoint.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"><img border="0" data-original-height="4252" data-original-width="3189" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPNdhCi_a3wKGCdWeUgV3P0zU-QzSPStgBeO3k9nreUsc7Tm5hgMZ0KD_DOYQ4zkhAhaR9JLWdnDHN3txx14UAKk3iJF8Kr7V_dTjCfJMKD-jWtVNhf1bss3EEuM8jMBDGsHwiwSWJgBFvjyP3jdwHq84nc9nEFLJ2XbS7l8a1hYet6TOGAVcVLBIqlg/w300-h400/Fitnesspoint.jpg" width="300" /></span></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Fitnesspoint ligger i andreetasjen på <br />Coop-bygget. <br />Artikkelforfatteren er skjult bak <br />lyktestolpen i forgrunnen.</span></td></tr></tbody></table><i><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Nå begynner det virkelig å gå opp for meg at du har en krevende hverdag, med problemer i kø. Men jeg er tross alt tilbøyelig til å mene at krigen i Ukraina og trusselen om atomkrig burde være på toppen av problemlista di, Arne, foran hælen og musikken på Fitnesspoint, for ikke å nevne lyktestolpen. Er du ikke litt enig i det?</span></i><p></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Kanskje det, og jeg skal innrømme at jeg tenker mye på krigen og Putin når jeg sitter ute i huskestua om morgenene. Før jeg går nærmere inn på det, må få jeg bare få sagt litt mer om ullpleddet jeg nevnte i sted. Det er nærmest trøstepleddet mitt det, i gode og onde dager. Fargene, fasongen og stoffet gir meg ro i sjela, slik ingen andre pledd kan gjøre. Når jeg en gang skal et stykke ned i jorda med permanent oppholdstillatelse, skal det være med dette pleddet godt pakket rundt min kalde kropp, <br />da er det ingen ting å frykte.</span></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"><br /></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"><i>Pleddet ditt beskytter deg mot <br />Putin og atomkrigen også, kanskje?</i></span></p><div><br /></div><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Ja, jeg tror nesten det. For øvrig, jeg hadde ikke tenkt å nevne det, men i det siste har jeg vurdert å invitere Putin hjem til oss i Grøavegen 19.</span><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Putin hjem til deg, intet mindre?</span></i></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><i></i></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDfNe_UqyeAuiVxhkkq9mzzQ8AbxJy_etcx9QqZrJ88EVEhpYR_cwQwl2jY8Q_Wqm-DDJITLgjQJjZ0wnvcZ6YWdlI0uuDvjfFuCJCDuEXQ6FokebJCKXfooYnHvpOfWtJ5cMEdlpPhQZuKsbx7S_zrhelpYrQihQRxbw-fSokkpiznG4vJ5YU0zW5_g/s4252/Pleddet.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4252" data-original-width="3189" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDfNe_UqyeAuiVxhkkq9mzzQ8AbxJy_etcx9QqZrJ88EVEhpYR_cwQwl2jY8Q_Wqm-DDJITLgjQJjZ0wnvcZ6YWdlI0uuDvjfFuCJCDuEXQ6FokebJCKXfooYnHvpOfWtJ5cMEdlpPhQZuKsbx7S_zrhelpYrQihQRxbw-fSokkpiznG4vJ5YU0zW5_g/w300-h400/Pleddet.jpg" width="300" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"><i>Klar for morgenstund i huskestua.</i></span></td></tr></tbody></table><i><br /><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"><br /></span></i><p></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Akkurat, Putin. Vi skulle sitte sammen ute i huskestua, han i gyngestolen og jeg på en benk ved siden av. Jeg vet ikke om Putin forstår engelsk, men hvis han gjør det, skulle jeg først si, høflig men bestemt, min hjertens mening om krigen i Ukraina og all den lidelsen han påfører folket i Ukraina og hvor mye frykt og angst trusselen om å bruke atomvåpen fører til over hele verden. Jeg ville ha sagt at jeg ikke frykter for mitt eget gamle liv; jeg har jo levd en stund og har tross alt pleddet mitt. <br />Men vi har tre unger som har hele livet foran seg, og som må få slippe frykten for at alt skal bli revet bort i et inferno skapt av gamle utdaterte menn. Ville jeg ha sagt, men så skulle jeg raskt ha gått over til mitt mest hjertelige anliggende, nemlig svarttrosten.</span></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Svarttrosten??</span></i></p><p style="background-color: white; color: #222222; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia; font-size: medium;">Ja, jeg måtte jo ha fortalt Putin om den! Når jeg sitter der om morgenen i grålysningen, kommer den ene svarttrosten etter den andre deisende inn på plenen, og så vipper de bortover mot skogen ved siden av tomta vår, der vi har lagt noen markspiste epler fra egne trær. Svarttrosten elsker frukt og bær, og nå har den gylne tider hos oss. Svarttrosten er en av de vakreste fuglene jeg vet om, og den har en sang som er så fin at den kan lindre selv mine tyngste bekymringer. En gang skrev jeg disse linjene om fuglen: «Det er blitt kveld. Jeg sitter ute på verandaen og lytter. I skogen bak uthuset dikter svarttrosten vårkveldens siste strofe, før dens øyne blir ett med nattens myke mørke.» Så vil jeg spørre Putin om de har svarttroster også i Russland. Hvis han snur seg mot meg, med et smil, og svarer at de har svarttroster også i Russland, tror jeg ikke at det kommer til å bli atomkrig.</span></p>arneulv@gmail.comhttp://www.blogger.com/profile/01842931188605157909noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2678490430727194764.post-18307340297399609152022-10-26T09:57:00.000+02:002022-10-26T09:57:31.968+02:00 Funkygine og jeg<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFwe29kSKDKgD7zbgn3a_YSzEK2qyQCS6npgff1mOzvRJYlizAnscS0x5PO217S9YwnJEdjar5QCl2kTZYeF6tJs6SPPh_3h21AGd7N8iSo-pbHQ6_7r6hRUhTs2oaxRetiOfDq4QNkq_Q2ff8FhSjpS_ge3I_iQdlHc-cZWdiR34H8BhR3jMr7yR99g/s4724/Fgine.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3546" data-original-width="4724" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFwe29kSKDKgD7zbgn3a_YSzEK2qyQCS6npgff1mOzvRJYlizAnscS0x5PO217S9YwnJEdjar5QCl2kTZYeF6tJs6SPPh_3h21AGd7N8iSo-pbHQ6_7r6hRUhTs2oaxRetiOfDq4QNkq_Q2ff8FhSjpS_ge3I_iQdlHc-cZWdiR34H8BhR3jMr7yR99g/w640-h480/Fgine.jpg" width="640" /></a></div><br /><p><b style="color: #222222; font-family: Constantia, serif; font-size: 11pt;">Funkygine smiler innbydende mot meg der hun ligger, og jeg kjenner fristelsen til å strekke ut en hånd.</b></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Constantia, serif;"><span style="font-size: 11pt;"><i>Stopp, stopp, stopp her, Arne, for dette ser ut til å gå over alle støvleskaft allerede i innledningen, direkte pinlig er det, nesten til å rødme av, gamle mannen.</i></span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Constantia, serif;">Pinlig? Hva er problemet med å bli fristet av en ferdig-pizza i frysedisken på Rema? </span> <span style="font-family: Constantia, serif;">Funkygines egen pizza med mozzarella og pesto står det på esken, ved siden av bildet av den smilende unge damen. </span></span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Constantia, serif;"><span style="font-size: 11pt;"><i>Javel ja, så det er frossenpizza du er ute etter Arne, det var tross alt godt å høre. Så Funkygine har starta som pizzaprodusent nå da? </i></span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Constantia, serif;"><span style="font-size: 11pt;">Ja da, og ikke bare pizza, hun selger også pastasaus, pasta, spaghetti og bakervarer, basert på ekte italienske råvarer står det på bloggen hennes. </span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Constantia, serif;"><span style="font-size: 11pt;"><i>Som du har lest?</i></span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Constantia, serif;"><span style="font-size: 11pt;">Ja, jeg visste jo ikke mye om henne fra før, bare at hun var sånn der influensadame som nå også føder barn i all offentlighet på tv, og at hun skal delta i Skal vi danse – All stars på TV2 nå i høst.</span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Constantia, serif;"><span style="font-size: 11pt;"><i>Du mener kanskje influencer....</i></span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Constantia, serif;"><span></span></span></span></p><a name='more'></a><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Constantia, serif;"><span style="font-size: 11pt;"><br /></span></span></span><p></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Constantia, serif;"><span style="font-size: 11pt;">Ja, samma det. Men jeg ville altså finne ut litt mer om Funkygines inntreden i matmarkedet. Og grunnen til det var potetchips.</span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Constantia, serif;"><span style="font-size: 11pt;"><i>Potetchips?</i></span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Constantia, serif;">Ja, men jeg kommer tilbake til det. Først vil jeg bare si at jeg er imponert over både motet og evnen Funkygine viser ved å kaste seg inn i kampen mot de store matgigantene, med Orkla og Idun i spissen. Da skal du både være smart og ha trua på deg sjøl. Men hun er ganske forsiktig i markedsføringa da, </span><span style="font-family: Constantia, serif;"><i>ekte italiensk</i></span><span style="font-family: Constantia, serif;">, det sprenger ikke akkurat dørene på Rema. Selv om hun føyer til med liten skrift at pizzaen er bakt i steinovn, og med surdeig. Dette vet jeg litt om, for jeg har sjøl rota litt med egen næringsvirksomhet en gang i tida.</span></span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Constantia, serif;"><span style="font-size: 11pt;"><i>Det ble kanskje mer rot enn næring...</i></span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Constantia, serif;">Litt begge deler kanskje. Men hvor var jeg, jo, da jeg så pizzaen til Funkygine på Rema, fikk jeg en påminnelse om noen tanker jeg sjøl hadde gjort meg om et mulig framstøt i matvaremarkedet. Det handlet ikke om pizza, men om det jeg nevnte, altså potetchips, eller potetgull som vi sa i gamle dager. </span></span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Constantia, serif;"><span style="font-size: 11pt;"><i>Aner det meg at vi snart ser de første posene med Arnes potetgull i butikkene?</i></span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Constantia, serif;">Tja, det er nok et stykke dit. Men det jeg altså har lagt merke til, er at nesten alle de ulike merkene og posene har påskriften </span><span style="font-family: Constantia, serif;"><i>Havsalt</i></span><span style="font-family: Constantia, serif;">. Havsalt! Det er jo der hemmeligheten ligger! Tenk deg en pose der det sto: Potetchips med </span><span style="font-family: Constantia, serif;"><i>salt</i></span><span style="font-family: Constantia, serif;">. Ville ikke fått solgt en eneste pose! Kundene ville snudd seg bort i vemmelse og i frykt for at et eneste flak i munnen ville ha påført dem permanent hjertestans og det som verre er. Men havsalt derimot! Man ser ubevisst for seg det store dype rene hav, med sine grønne helbredende dønninger, der saltkorn skinner som glitrende diamanter. Til tross for at havet er fullt av plast og annen dritt.</span></span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Constantia, serif;"><span style="font-size: 11pt;"><i>Da da blir det Arnes potetgull med havsalt da?</i></span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Constantia, serif;"><span style="font-size: 11pt;">Nei, jeg har sett lenger enn som så. Havsalt selger nok fortsatt, men jeg føler likevel at det lukter av litt slitent 1990-tall, at havsalt er litt passé, liksom. Likedan med steinovnsbakt og surdeig, magiske ord med løfter om himmelsk sprø bakst og evig liv.</span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Constantia, serif;"><span style="font-size: 11pt;"><i>Og nå er jeg spent Arne, hva er ditt hemmelige konsept, som du skal gå i baret med denne gangen?</i></span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Constantia, serif;">Jo, og da kommer vi litt tilbake til Funkygine igjen, og hennes italienske satsning. Jeg ser litt i samme retning, men jeg tar det et skritt lenger enn henne og slår til med et helt eget brand, basert på det beste fra to verdener.</span></span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Constantia, serif;"><span style="font-size: 11pt;"><i>Brand? Så du har lært deg fagspråket nå? Jeg ville kanskje trodd at det var mer nærliggende for deg å ha et forhold til brandy...</i></span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Constantia, serif;">Jepp, brand. Jeg satser på to brands, salt og potetgull. Og hold deg fast, mitt saltbrand er: AZZURRO - </span><span style="font-family: Constantia, serif;"><i>Håndkvernet</i></span><span style="font-family: Constantia, serif;"> o</span><span style="font-family: Constantia, serif;"><i>rganisk grottesalt fra Capri!</i></span> <span style="font-family: Constantia, serif;">Tenk deg en potetgullpose med den påskriften. Butikkene måtte ha innført køordning og begrensning i antall poser per kunde. Og jeg ville...</span></span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Constantia, serif;"><span style="font-size: 11pt;"><i>Ha blitt søkkrik, slik du pleier å bli hver gang du får en ny god idé...det er vel heller snakk om at du søkker...Og si meg Arne, er det du som skal sitte nede i grottene på Capri og skrape salt av berget? Mens du sveiver rundt på ei gammel kvern som du fant på mørkeloftet til bestemora di? Og vet du egentlig om det finnes grotter på Capri, og om det i så fall er salt i dem?</i></span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Constantia, serif;">Slike spørsmål får man ta etter hvert. La meg bare få fortsette. Jeg skal selge dette grottesaltet i</span> <span style="font-family: Constantia, serif;">egne små asurblå poser, men i tillegg skal jeg altså bruke det i mitt eget potetgull. Men ikke hvilket som helst potetgull! Jeg har nemlig tenkt å bruke saktevoksende poteter fra potetens eget hjemland Peru, fra inkaenes gamle rike i 4000 meters høyde! Jeg skal sjøl reise over til Peru for å finne de aller beste potetene, fra nøye utvalgte smågårder. Slik kaffe-Friele og andre kaffeprodusenter reiser til Mellom-Amerika og Brasil for å finne de beste kaffebønnene, de som vokser i bratte fjellskråninger i skyggene fra eksotiske tropiske trær.</span></span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Constantia, serif;"><span style="font-size: 11pt;"><i>Men har du ikke nok poteter hjemme i Sunndal, en av landets største potetkommuner?</i></span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Constantia, serif;">Jo da, jeg skal ha et eget sortiment med nøye utvalgte lokale poteter også, kanskje blir navnet der </span><span style="font-family: Constantia, serif;"><i>Ladyens lekreste</i></span><span style="font-family: Constantia, serif;">, som selvsagt vil henspille på vår store dronning lady Arbuthnott. Men hovedproduktet blir likevel inkapotet med italiensk grottesalt fra Capri. Og grunnen til det er at jeg føler at kortreist-merkelappen er litt sliten nå, alt skal være kortreist liksom. Jeg går mer for drømmen om det eksotiske, det som ligger langt borte og høyt oppe, det som nesten er uoppnåelig og opprinnelig.</span></span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Constantia, serif;"><span style="font-size: 11pt;"><i>Og hva skal så barnet hete, når det ikke skal være oppkalt etter sin far?</i></span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Constantia, serif;">Jeg har tenkt på det også, også her går jeg for italiensk, og da skal det stå med store bokstaver på mine poser: PATATINA, som er italiensk for potetchips. Under med litt mindre skrift følger: </span><span style="font-family: Constantia, serif;"><i>Chips med ur-poteter fra inkafjellene i Peru og Azzurro håndkvernet</i></span> <span style="font-family: Constantia, serif;">o</span><span style="font-family: Constantia, serif;"><i>rganisk grottesalt fra Capri</i></span><span style="font-family: Constantia, serif;">. Og under der igjen: </span><span style="font-family: Constantia, serif;"><i>Det beste fra to verdener</i></span><span style="font-family: Constantia, serif;">. </span></span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Constantia, serif;"><span style="font-size: 11pt;"><i>Og da gjenstår bare en aldri så liten utfordring, eller i ditt tilfelle er det kanskje mer presist å snakke om problem, nemlig: hvordan i huleste skal du klare å finansiere denne satsningen, med produksjon, distribusjon og markedsføring?</i></span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Constantia, serif;"><span style="font-size: 11pt;">La meg komme tilbake til det, men først vil jeg gjerne nevne at jeg også har en annen idé i bakhodet, men den er kanskje litt uutviklet ennå, litt prematur muligens. Men som du vet har jeg en stor hage hjemme på Grøa, og der har jeg altså planer om å sette opp en god gammeldags kullmile! Der skal jeg brenne mitt eget grillkull, intet mindre. </span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Constantia, serif;"><span style="font-size: 11pt;"><i>Grillkullbrenneri i hagen??</i></span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Constantia, serif;">Ja, nordmenn er jo gale etter å grille, og det selges store mengder grillkull hvert år. Men disse kull-sekkene og posene er jo så bånn triste! Omtrent som chips med salt. Da slår jeg til med mitt nye brand: HØYFJELLSKULL! Hemmeligheten er trevirket jeg skal bruke, nemlig ytterst saktevoksende dvergbjørk fra nøye utvalgte høyfjellsområder, helst fra Sunndalsfjella. Organisk og økologisk så det holder! Kanskje går jeg for denne påskriften på sekkene, under selve navnet: </span><span style="font-family: Constantia, serif;"><i>Hjemmebrent grillkull fra Sunndal - fossenes rike – tar grillmaten din til nye høyder!</i></span></span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Constantia, serif;"><span style="font-size: 11pt;"><i>Arne, vet du hva, nå føler jeg et intenst behov for å trekke pusten. Og det burde kanskje du tenke på også? Dessuten, jeg vil gjerne hjelpe deg unna de verste problemene du skaper for deg sjøl. Og kan jeg få driste meg til å komme med et aldri så lite, nøye utvalgt, forslag? Jo, du starta denne galskapen med Funkygine og pizzaen hennes. Jeg har en nokså høytvoksende følelse av at Funkygine har et temmelig stort forsprang på deg i matvaremarkedet, at hun har noen fortrinn som du neppe kan matche, for eksempel...</i></span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Constantia, serif;"><span style="font-size: 11pt;">At hun er yngre enn meg, mer kjent, og ...</span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Constantia, serif;"><span style="font-size: 11pt;"><i>Og litt penere kanskje. Men det er nå så. Men det du kunne tenke på, Arne, var jo å sende ut en liten føler til Funkygine, der du forsiktig antyder mulighetene for et samarbeid dere to imellom? Hun med pizzaen, spaghettien og pastasausen, du med grottesaltet, potetgullet og grillkullet. Det kunne virkelig bli til noe!</i></span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Constantia, serif;"><span style="font-size: 11pt;">Der sier du noe, den muligheten hadde jeg ikke tenkt på!</span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Constantia, serif;"><span style="font-size: 11pt;"><i>Og så kunne dere kanskje slå selskapene sammen, med et høvelig navn...</i></span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Constantia, serif;"><span style="font-size: 11pt;">Og hva skulle det være?</span></span></span></p><p style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small; margin-bottom: 0.21cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Constantia, serif;"><span style="font-size: 11pt;"><i>Tja, vet ikke, sånn rent umiddelbart tenker jeg på denne: Skjønnheten og Udyret Food Company. Huff nei, sorry Arne, det bare glapp ut av meg, mente det ikke. Men ta det ikke så tungt du, reis heller en tur til Capri, sett deg i skyggene på en fortausrestaurant med en kald øl og glem saltet og potetgullet ditt. Ikke sant?</i></span></span></span></p>arneulv@gmail.comhttp://www.blogger.com/profile/01842931188605157909noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2678490430727194764.post-54867174811863372142022-08-19T10:03:00.001+02:002022-08-19T10:15:53.112+02:00 Det var en gang en sommer...<p><br /></p><span style="font-family: georgia;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br /><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhj26lorCcKIH38Ixat5yqrLRnGCToxGh5c_GC8jPflJbWFRZD23n0Xhb8r2Aa0cWF5fZHnEbwpAx0-FXYeTm_DTjYoDwvxF5BO4yPQVGvR1iNt2OptjFHfe7UaIAzsbUOv2ONKL-uibzVm1wd7o9sfQMqfAAlPg9cFn0jkQ8hAkbXu7jCbNgFqNej-FQ/s4252/H%201.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3189" data-original-width="4252" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhj26lorCcKIH38Ixat5yqrLRnGCToxGh5c_GC8jPflJbWFRZD23n0Xhb8r2Aa0cWF5fZHnEbwpAx0-FXYeTm_DTjYoDwvxF5BO4yPQVGvR1iNt2OptjFHfe7UaIAzsbUOv2ONKL-uibzVm1wd7o9sfQMqfAAlPg9cFn0jkQ8hAkbXu7jCbNgFqNej-FQ/w640-h480/H%201.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span face="Arial, Helvetica, sans-serif" style="background-color: white; color: #222222; font-size: small; text-align: left;">De gode krefter har igjen vunnet i Aidensfield, og alle heltene samles hos Gina og Oscar <br />på den lokale puben Aidensfield Arms. Foto: Fra NRKs sending.</span></td></tr></tbody></table><br /><span style="background-color: white; color: #222222;"><br />Klokka er fem om ettermiddagen, og jeg synker ned i stolen foran tv-en. På med NRK2, og så er det bare å vente på de første bildene fra landsbyen og landskapet rundt, og den gode gamle kjenningsmelodien. Det er tid for Heartbeat, Med hjartet på rette staden.<br /><br />Det var kompisene mine på fredagskaffen som nevnte at de hadde begynt å se serien på nytt igjen, og et par av de ivrigste fortalte at de godt kan se samme episoden to ganger på én dag, først når den går på morgenen, og så om ettermiddagen igjen klokka fem</span><span style="background-color: white; color: #222222;">.<br /></span></span><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;"><i>Det var da voldsomt, men dere er jo unektelig en gråhåret mimregjeng som sitter der oppe på Timian og Persille og skravler i vei om tider som var, ja det var tider det. Og nå har også du Arne kastet deg på bussen som dundrer nedover Memory Lane? Jeg har forresten lagt merke til at du stadig vekk, om kveldene, setter på gamle episoder av den svenske politiserien med Martin Beck. Bakover i tid for alle penga, Heartbeat og Beck?</i><br /><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;">Martin Beck er min mann, det innrømmer jeg gjerne. Og så har jeg en ting til som jeg gjerne vil nevne, det er ingen serie, men ei bok, men det kan vi komme tilbake til. Hva det er med Heartbeat og Beck? Jo, det skal jeg fortelle deg, selv om du er altfor kynisk og overfladisk til å forstå noe av det, der du sitter som en annen overjordisk dommer oppe på en sky!<br /><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;"><i>Ha, ha, den likte jeg Arne, endelig litt tak i deg, et aldri så lite forsøk på å slå tilbake. Apropos tilbake, jeg går ut fra at du titt og ofte lytter til en annen gammel nedstøvet helt, Jan Eggum, og en av hans kjente sanger: Mor jeg vil tilbake... For det er vel egentlig det du vil, Arne, tilbake til en uskyldsren og ukomplisert fortid? Du har nærmest avsluttet livet du, og nå holder du på å oppsummere det, ved hjelp av gamle tv-serier?</i><br /><br />Det var brutalt sagt og et godt stykke fra sannheten, som vanlig fra din kant. Men jeg skal innrømme at det kanskje ligger en flik av sannhet også, i det du sier der. Det er kanskje slik at når man blir eldre, så kommer et visst behov for å se seg tilbake, for å kjenne på tider som var. Man må jo innrømme at man har noen flere år bak seg, enn foran.<br /><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;"><i>Temmelig mange også, må man vel kunne tillate seg å si...</i><br /><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;">Nok om det, men det var altså for cirka 25 år siden på 1990-tallet at Heartbeat begynte å gå på norske tv-skjermer. Jeg var blitt gift og vi hadde fått tre viltre krabater i løpet av fire vanvittige år. Dagene sto på hodet, og hvis det ble kveld, sank vi ned i sofaen foran tv-en og tok ukritisk imot det som måtte bli oss tilbudt, samme hva det var. Men ett tv-høydepunkt var det i løpet av uka, og det var nettopp Heartbeat, som de første åra ble sendt på lørdagskveldene. Lørdagskveld i stua! Hvis vi var heldige, hadde ungene roa seg før sendingen startet, og vi dristet oss til å sette en pizza i ovnen og en skvett rødvin på bordet. Og så kom kjenningsmelodien, Heartbeat! Mer kunne vi ikke be om, og da den første lette vinbrisen la seg som et mykt fløyelsteppe rundt hjernevinningene, samtidig som gjengen i Aidensfield igjen samlet seg rundt bardisken i Aidensfield Arms og fikk sine fortjente pints av en smilende og frodig Gina, kjente jeg at livet, det er sannelig ikke det verste man har.<br /><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;"><i>Her må jeg straks korrigere deg litt Arne og komme med noen utfyllende opplysninger. For du husker jo som vanlig litt stykkevis og delt, uten at du selv er klar over det. Heartbeat startet i England i 1992, og det var først i 1997 NRK begynte å sende serien. De første åra ble den sendt på fredagskveldene, og ikke på lørdagene som du feilaktig påstår. Riktignok ble serien flyttet til lørdagskveldene fra år 2000. Men på den tida gikk nok dager, uker og år litt i ball for deg Arne, da også. Jeg kan legge til at kjenningsmelodien ble skrevet av Buddy Holly, men i serien er det Nick Berry som synger den; han hadde de første åra også en rolle i serien, som politimannen Nick Rowan.</i><br /><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;">Samme kan det være, det er lørdagskveldene jeg husker. Serien var det jeg trengte akkurat da. Oppskriften var og er enkel og grei. Aidensfield er en landsens idyll, der mennesker og dyr lever i harmoni med hverandre. Sosiale forskjeller finnes riktignok, men selv godseieren er ganske snill og grei, han stikker til og med innom puben av og til. Noen småkjeltringer har vi også her, som Greengrass og arvtakeren Vernon Scripps, men de er egentlig gode mennesker de også, og de er en del av det frodige fellesskapet i landsbyen, slik også den noe enfoldige David er. David skjønner nok ikke alt som foregår rundt ham, og noen ganger blir han lurt. Men det er aldri vond vilje bak lureriene.<br /><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;"><i>David ligner faktisk litt på en jeg kjenner ganske godt...</i></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;"><i><br /></i></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;"><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjF_Ock1Mz1ft4MbsWw5HEFXq0zNzc5noK4nBBELoHSJC9m_XEuG2RJb-2Svg-dqk6CeVKlhlEiGFYt1oP9Db4LLwTE1gatl6O_LiOWNi8hg97z3xoaXtEOkiFKnFc5U3xc0IVmCMFHEtjpGC-rcDgX8K2hJUgBtFeFj3e0cTJtTb7R6gIU27rH0POP1g/s4156/H%202.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2660" data-original-width="4156" height="410" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjF_Ock1Mz1ft4MbsWw5HEFXq0zNzc5noK4nBBELoHSJC9m_XEuG2RJb-2Svg-dqk6CeVKlhlEiGFYt1oP9Db4LLwTE1gatl6O_LiOWNi8hg97z3xoaXtEOkiFKnFc5U3xc0IVmCMFHEtjpGC-rcDgX8K2hJUgBtFeFj3e0cTJtTb7R6gIU27rH0POP1g/w640-h410/H%202.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span face="Arial, Helvetica, sans-serif" style="color: #222222; font-size: small; text-align: left;">David er nok litt enfoldig, men har et hjerte av gull. Hvem han ligner på? Nei si det. Foto: NRKs sending.</span></td></tr></tbody></table><br /><i><br /></i><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;">Ja da, mulig det, og det tar jeg i så fall som et kompliment. Men det som altså skjer i hver episode, er at idyllen i Aidensfield blir truet av kjeltringer som kommer utenfra med diverse kriminelle intensjoner. Så er spørsmålet: Er det de gode eller de vonde krefter som vinner? Svaret er jo enkelt og konstant: det er de gode som vinner, alltid, etter et tett samarbeid mellom politifolkene og lokalbefolkningen. Sammen nedkjemper de ondskapen som truer landsbyen. Når seieren skal feires, samles man rundt bardisken på Aidensfields Arms, og idet alle løfter sin pint of bitter til munnen, merker jeg den gode fornemmelsen av at verden en stakket stund henger sammen igjen, at bitene er lagt der de de hører hjemme. Og så kommer Heartbeat-sangen og rulletekstene.<br /><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;"><i>Og du har fått en liten time med virkelighetsflukt, Arne?</i><br /><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;">Kall det hva du vil, men det må da for faen være lov å flykte litt, med tanke på den tid og den verden vi lever i. Jeg har også andre fluktruter som nevnt, og det er den svenske serien om politimannen Martin Beck. Alle episodene ligger i TV2- arkivet, og i det siste har jeg virkelig vært på Beck-kjøret, enkelte kvelder med to episoder i slengen.<br /><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;"><i>Get Beck, hadde jeg nær sagt...</i><br /><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;">Ja, vi snakker om samme tidsperiode som Heartbeat, med oppstart i 1997. Nye episoder blir stadig produsert, til nå er man kommet til nummer 46. Serien er basert på et par av hovedpersonene i de ti krimbøkene til Maj Sjöwall og Per Wahlöö, som ble skrevet mellom 1965 og 1975. Bøkene satte standarden for nordisk samfunnskritisk krim.<br /><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;"><i>Nå høres du ut som en kjedelig Wikipedia-artikkel Arne, men det er kanskje greit å ha noen fakta på bordet, med tanke på hvor flyktig hukommelsen din er...</i></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;"><i><br /></i></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;"><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGQERc3EfU5H9uX8j18jibFS-AhtErrnnJkqBhXe-I_Wx6kWcDw3Jo21LNfN1tOFjCoHcruwhXm0K6L7fQ1eaxmkMx7xbo7ugeJ9nJ0fkycwFO1Z-aKmLfh1wISxn5HiW48gcPFdV_LMfM0ld1pk2lQwRPLewyQBMh5scqt9cflxFSViO3Y92-3L6j5Q/s4252/B%201.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3189" data-original-width="4252" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGQERc3EfU5H9uX8j18jibFS-AhtErrnnJkqBhXe-I_Wx6kWcDw3Jo21LNfN1tOFjCoHcruwhXm0K6L7fQ1eaxmkMx7xbo7ugeJ9nJ0fkycwFO1Z-aKmLfh1wISxn5HiW48gcPFdV_LMfM0ld1pk2lQwRPLewyQBMh5scqt9cflxFSViO3Y92-3L6j5Q/w640-h480/B%201.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span face="Arial, Helvetica, sans-serif" style="color: #222222; font-size: small; text-align: left;">Martin Beck og Gunvald Larsson, spilt av Peter Haber og Mikael Persbrandt. Foto: TV2s sending.</span></td></tr></tbody></table><i><br /></i><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;">Jeg husker tross alt det som har noen mening og betydning for meg, håper jeg da. Når det er sagt, så klarer jeg ikke å forbinde Beck med noen spesiell fase i livet mitt. Jeg må ha sett episodene over mange år, når det falt seg slik. Det ble også mange runder med Vera, Lewis og Mord og mysterier selvsagt, men ikke så mye av dem i det siste. Og nå har Beck altså ruslet og gått på tv-skjermene i 25 år. I det siste har jeg virkelig stappa i meg, Da er det gjerne slik at jeg på samme kveld ser en gammel episode der Mikael Persbrandt spiller erkeklysa Gunvald Larsson og en nyere episode med andre rollefigurer. Jeg blir aldri helt enig med meg selv om det er de gamle episodene jeg liker best, eller de nye. Men Beck er den samme, det er konstant, han spilles av fabelaktige Peter Haber.<br /><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;"><i>Beck er unektelig blitt eldre med åra, du og han har vel blitt gamle sammen Arne, håret er blitt tynnere, og posene under øynene stadig større. Han er kanskje lik deg på andre måter også, med denne stadige engstelsen og usikkerheten. Det er noe uforløst over livet hans, han søker og leter, men finner liksom ikke helt retningen. Det er litt synd på Beck, egentlig, og på deg også for den saks skyld, men akkurat det ligger under min verdighet å nevne...</i><br /><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;">Ja, der er jeg for en gangs skyld enig med deg, når det gjelder Beck, da. Hva angår mitt eget liv, er det faen meg ikke så verst, tross alt. Men du bør ikke undervurdere Beck, han kan nok virke vimsete, spak, reservert og usikker, men kjernen er fast og sterk, og han ser løsninger andre ikke har vært i nærheten av. Det er jo nettopp dette sammensatte i personligheten hans, dette uforløste spriket, som gjør at jeg stadig vender tilbake til ham.<br /><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;"><i>Ja, det kan sikkert være godt å møte seg sjøl i døra...</i><br /><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;">Sant nok, men er det ikke det vi trenger da? Rollefigurer vi kan kjenne oss igjen i, som tolker livet for oss, figurer vi kan speile oss i, og til og med lære av. Figurene trenger slett ikke være sympatiske. Gunvald Larsson, alias Persbrandt, er jo Becks rake motsetning: direkte, selvsikker, brautete, og til tider bøllete. Kontrasten mellom Larsson og Beck er noe av det som skaper den store nerven i serien. De to er motsetninger, men samtidig utfyller de hverandre, og de har tross alt respekt for hverandre. Men så er det noe jeg må nevne før jeg glemmer det, og det er jo naboen til Beck, grannen, han med nakkekragen, spilt av Ingvar Hirdwall. For en rollefigur! Dette må være en av de mest geniale biroller i tv-serienes historie! Naboen dukker gjerne opp mot slutten av hver episode, når Beck skal trekke frisk luft på balkongen etter å ha løst en vanskelig sak. Da står han der plutselig, med et glass i hånda på nabobalkongen, og spør Beck om han kan bjuda på en stänkare. Beck er ofte nølende, slik han alltid er, men han takker som regel ja. Og så kommer anekdotene og livsvisdommen fra naboen, ofte den ene historien villere enn den andre. Hvor kommer han fra? I en episode letter naboen på sløret: Han har vært sjømann og seilt sju ganger rundt jorda, han har drevet en gummifabrikk i Laos og vært danselærer for Sveriges nåværende dronning Silvia i hennes unge år. Beck vet jo ikke hva han skal tro, men det gjør ikke noe, for det som betyr noe, er vennskapet mellom de to. Og et vennskap trenger ikke være mer komplisert enn dette: en felles stänkare på balkongen, og stadig nye historier om livet, sanne eller ei. Jeg tror Beck skjønner at naboen er han som våget å gjøre alt det han selv aldri ville ha tenkt tanken på å gjøre. Det er forresten en likhet mellom avslutningene i Heartbeat og Beck. I Heartbeat feires de gode krefters seier ved bardisken i Aidensfield Arms, i Beck er det en felles stänkare på balkongen som markerer at verden en liten stund henger på greip igjen. Disse scenene gir mening og håp: Vi trenger disse stundene, da vår sønderskutte verden er føyet sammen igjen.</span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhU6P4ZNgBDOkUOX3SRNUhgfaX0G649I5X7e7C95IUXJOIPyEUjGDzZh7hD7Iq3UaQag9iDvLUjzA9dvTLQyCH__xdGaRJ_kzQ49AxtArnIAFOV9SHqCmZ87eTfjzkAva5BGD-oCiwsxlhOkXE_aWWoz91Tc4YpNxjYO-5LKYoLOmDHqV6DaUJRZqX0KQ/s4252/B%202.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3189" data-original-width="4252" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhU6P4ZNgBDOkUOX3SRNUhgfaX0G649I5X7e7C95IUXJOIPyEUjGDzZh7hD7Iq3UaQag9iDvLUjzA9dvTLQyCH__xdGaRJ_kzQ49AxtArnIAFOV9SHqCmZ87eTfjzkAva5BGD-oCiwsxlhOkXE_aWWoz91Tc4YpNxjYO-5LKYoLOmDHqV6DaUJRZqX0KQ/w640-h480/B%202.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><div style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small;">Kan jag få bjuda på en stänkare? Foto: TV2s sending.</div><div style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small;"><br style="color: #222222; text-align: left;" /></div></td></tr></tbody></table><br /><span style="font-family: georgia;"><br /><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;"><i>Men jeg skjønner ikke helt Arne. Du må jo ha sett flere av disse episodene mange ganger; du husker vel løsningene, er det noe stas å se dem om igjen?</i><br /><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;">Ikke noe problem. Man lagrer jo ikke en tv-krim innerst i sjelen, den kommer på lette vinger og flyr like lett bort igjen. Etter et år eller to kommer den samme episoden flyvende tilbake igjen, som om den aldri har vært her før. Man fornemmer nok at det er et gjensyn, men snart er man oppslukt uansett. Apropos oppslukt. Jeg nevnte ei bok, du kunne kanskje tenke deg å høre litt om den?<br /><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;"><i>Tja, dette begynner unektelig å bli mye mimring, jeg vet ikke om du har særlig godt av det Arne, det nærmer seg en besettelse, en tankeløs beruselse. Det finnes jo et liv her og nå også, du skulle ikke ta en tur ut av din nostalgiske hule og ta en titt på verden utenfor da, til en avveksling?</i><br /><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;">Jeg lover det, jeg lover det dyrt og hellig. Men først har jeg en tilståelse å komme med: Jeg har begynt å lytte til ei lydbok igjen. Det er når jeg kjører bil jeg lytter, til gammeldagse cd-plater som man stapper i stereoanlegget, lånt på biblioteket. Og boka er altså, hold deg fast, Markens Grøde, av Knut Hamsun, utgitt i 1917, og som han fikk nobelprisen for i 1920. Boka blir lest av Karl Erik Harr, med nordnorsk tonefall, og opplesningen er et stort kunstverk i seg selv.<br /><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><i><span style="font-family: georgia;">Jeg tenkte meg det, nå kommer han drassende med den boka igjen, Markens Grøde. Er det andre eller tredje gangen du lytter til den, i løpet av de siste par-tre åra? Og med tanke på hvor tvilsom denne Hamsun var, politisk sett, så er jeg mer enn overrasket over din store fascinasjon for ham. For du er jo en gammel raddis fra 1970-tallet, som burde holde seg langt unna en forfatter som ble dømt for landssvik etter krigen? Har du i det hele tatt noen prinsipper igjen?</span></i></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;"><br />Ikke så mange kanskje. Og når det gjelder Hamsun og Markens Grøde, er jeg redningsløst fortapt. Jeg vet ikke helt hva det er. Men det hele begynte nok på ungdomsskolen, da jeg skrev særoppgave om boka. Jeg leste og noterte det ene språklige lykketreffet etter det andre, og snart hadde jeg en hel katalog med fantastiske formuleringer: Han lå og var grådig etter henne om natten, og fikk henne... Isak var som sett gjennom en hvirvel i ruten... Kjærlighet gjør den dumme klok, kjærlighet gjør den kloke dum... Språket er nå en ting, når det gjelder innhold, har Markens Grøde det samme grunntema som Heartbeat og Beck.<br /><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;"><i>Hæ, nå tror jeg du er ganske langt ute på viddene igjen, vi snakker her om to tv-krimserier satt opp mot en nobelpris-bok? Jeg ser ikke umiddelbart slektskapet...</i><br /><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;">La meg først si litt om handlingen. Boka begynner med skildringen av en navnløs mann som er på vei innover i ødemarken. Den første legendariske setningen lyder: «Den lange, lange sti over myrene og inn i skogene hvem har tråkket opp den? Mannen, mennesket, den første som var her. Det var ingen sti før ham.»<br /><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;"><i>Og allerede her er jo patriarken Hamsun avslørt, det er snakk om mannen, mennesket, som om det er identiske størrelser, og slik var det vel Hamsun så det også. Mannen var satt til å herske over naturen og kvinnene...<br /></i><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;">Jeg er for så vidt ikke uenig med deg i det. Likevel, hvis man ser forbi slike opplagte innvendinger, så finner man en nydelig historie om to enkle mennesker, Isak og Inger, som finner hverandre i ødemarka, og som sammen bygger opp et nyreisningsbruk, Sellanrå, fra grunnen. Isak har intet etternavn, han har ingen historie, ingen familie han kommer fra. Han er bare et enkelt arbeidsmenneske, en allegorisk nærmest bibelsk figur som skal vise leseren at verden trenger nye idealer: ufordervede, rettskafne mennesker som bygger sitt liv på det jorda kan gi. Hamsun var dypt skeptisk til den moderne industrialisert verden med krig og fremmedgjøring. Han omtalte boka som en advarsel til sin tid.<br /><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><i><span style="font-family: georgia;">Men det er jo ingen idyll på Sellanrå. Inger er haremynt, eller født med leppe- ganespalte som vi sier i dag. Og da hun føder et barn med samme tilstand, dreper hun det i dyp fortvilelse. Hun blir sendt i fengsel i Trondheim i seks år.</span></i></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><i><span style="font-family: georgia;"><br /></span></i></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><i><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjXpRJ_DS-XA_ta2MjiejLfn31gsOA9076u50ux396MlaUArOQXx6rjL-vn4Hg0iQLYkKEm4vFXCWh0q7qAHkdBNB50Mj8Nt0qRwWM4Mp0S5BRJ-Ae6eLNNkZcg-upuRYXJ5VM6Lz0-aENwClWS8dtXLHgGLkkd17zakE707jPR5o38GHfWMJbn1oxvsQ/s4266/portrett-av-knut-hamsun-1859-1952-pa-norholm-1930-6b1e09-1024.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4266" data-original-width="3188" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjXpRJ_DS-XA_ta2MjiejLfn31gsOA9076u50ux396MlaUArOQXx6rjL-vn4Hg0iQLYkKEm4vFXCWh0q7qAHkdBNB50Mj8Nt0qRwWM4Mp0S5BRJ-Ae6eLNNkZcg-upuRYXJ5VM6Lz0-aENwClWS8dtXLHgGLkkd17zakE707jPR5o38GHfWMJbn1oxvsQ/w478-h640/portrett-av-knut-hamsun-1859-1952-pa-norholm-1930-6b1e09-1024.jpg" width="478" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span face="Arial, Helvetica, sans-serif" style="color: #222222; font-size: small; text-align: left;">Knut Hamsun hjemme på gården Nørholm i 1930. Fotokilde: Creative Commons.</span></td></tr></tbody></table><br /><span style="font-family: georgia;"><br /></span></i></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;"><br />Nettopp, det er jo poenget. Idyllen, det ufordervede, det ekte og sterke på Sellanrå, blir hele tida truet av mennesker med dårlige hensikter, og ikke minst innenfra av Ingers barnedrap. Da Inger kommer på straff, frykter Isak at alt de har bygd opp, skal gå til grunne. Men Inger kommer tilbake, og under oppholdet i fengselet er hun blitt operert i munnen. Det er som om Hamsun vil si: Det som var opprevet og splittet, er føyet sammen igjen. De gode krefter har vunnet over de onde, rettferdigheten er gjenopprettet, verden er igjen i balanse. Som ved bardisken i Aidensfield og på balkongen i Stockholm. La meg bare få avslutte med de siste linjene i boka, jeg vet nesten ikke om vakrere linjer. Og hvis boka starter med patriarken Isak, så rundes den av med den oppreiste dronning Inger:<br />«Hun skrider høy og statelig om i sitt hus, en vestalinne som gjør opp ild i en kokeovn. La gå, Inger har seilt på den store sjø og vært i byen, nå er hun hjemme igjen; verden er vid, den yrer av prikker, Inger har yret med. Hun var nesten ingen blant menneskene, bare en. Så kommer kvelden.»<br /><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;"><i>Og nå er det vel snart kvelden for deg også Arne, men først skal du vel en tur på Øra, antar jeg. Med Markens Grøde i spilleren?</i><br /><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;">Det blir en Øra-tur ja, men jeg skal spille musikk i bilen denne gangen. De Lillos med en sang som passer, slik jeg føler det akkurat nå:<br /><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;"><i>Når du en gang kommer<br />Neste sommer<br />Skal jeg atter være her<br />Og vi skal synge<br />Gamle sanger om igjen<br />Når du en gang kommer<br />Neste sommer<br />Skal vi atter drikke vin<br />Og vi skal snakke sammen<br />Om de samme gamle ting</i></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div style="background-color: white; color: #222222;"><div style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small;"><br /></div><div style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small;"><br /></div><div style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small;"><br /></div><div style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small;"><br /></div><div style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small;"><br /></div><div style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small;"><br /></div><div style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small;"><br /></div><div style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: small;"><br /></div></div>arneulv@gmail.comhttp://www.blogger.com/profile/01842931188605157909noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2678490430727194764.post-66117924568801066072022-07-08T10:15:00.000+02:002022-07-08T10:15:23.986+02:00Sorry Coop, jeg lover å skjerpe meg<p> </p><p style="margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMjjHdThQ2oQXAmzG90CERGZ6Z4D7pzoNanWDu27CyFvQs7k4TlO7zsclEGax-_1bmmWDZldwCUa1RKwVo-ThbCUDNTrMX8b7LE3eNlkUO6vhrnSqjOewW9LCDR3L0eMByRvDibdj2nm8CW_Kv9oOkBR0_OX_Tqg0t7rBzdoeR2tNSleGni5DXimlInA/s4032/IMG_20220620_130110.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMjjHdThQ2oQXAmzG90CERGZ6Z4D7pzoNanWDu27CyFvQs7k4TlO7zsclEGax-_1bmmWDZldwCUa1RKwVo-ThbCUDNTrMX8b7LE3eNlkUO6vhrnSqjOewW9LCDR3L0eMByRvDibdj2nm8CW_Kv9oOkBR0_OX_Tqg0t7rBzdoeR2tNSleGni5DXimlInA/w480-h640/IMG_20220620_130110.jpg" width="480" /></a></div><br /><i style="font-family: Constantia, serif;"><br /></i><p></p><div style="margin-bottom: 0cm; text-align: left;"><i><span style="font-family: georgia;">Hei
igjen Arne, håper det står bra til. Jeg synes forresten jeg så
snurten av deg og bilen din forleden, det var på veien mellom Øra
og Grøa, plutselig bråsnudde du som om du hadde møtt veggen, og
det hender jo, og satte kursen mot Øra igjen. Hva skjedde? Jeg har
nok en liten mistanke, jeg vet jo det meste om deg, som du kanskje
har fått med deg...</span></i></div>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Hva som
skjedde? Jo, min dårlige samvittighet blåste seg opp som en
ballong, og omtrent oppe på Furu sprakk den og all lufta fossa ut.
Jeg måtte snu for å ordne opp i fadesen og kanskje gjenopprette min
mentale balanse.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia;">Akkurat
det er vel kanskje lettere sagt enn gjort...</span></i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Sant
nok, men dette er en lang historie og den er så pinlig og banal at
jeg selvsagt burde ha holdt den for meg selv, men siden du allerede
aner hva som hadde skjedd, kan jeg like godt bekrefte dine bange
anelser. Jo, jeg hadde altså vært på en helt vanlig hverdagslig
handletur på Coop-en nede på Øra, og i korga mi hadde jeg som
vanlig kefir og agurk og hermetiske tomater og egg og den slags. Da
jeg nærma meg kassene var jeg – og det skjønte jeg etterpå –
helt ute på viddene med et eller annet tankespinn, og jeg gikk
nærmest på autopilot inn i det selvbetjente området, slik jeg
pleier å gjøre.</span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span></span></p><a name='more'></a><span style="font-family: georgia;"><br /></span><p></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia;">Som
du pleier, og det må jeg innrømme Arne, at jeg er faktisk litt
imponert over at du har valgt å betale i de selvbetjente kassene.
Uten å nøle scanner du vare etter vare som om du skulle ha vært
ansatt i butikken i en mannsalder, og når du kommer til ei vare i
løs vekt uten strekkode, søker du den opp og får den registrert.</span></i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Ja, og
så velger jeg én plastpose, svarer bekreftende når maskinen spør
om jeg har lagt til alle varene og avslutter med å legge kortet mitt
mot det blinkende gule øyet i displayet. Så lyser den etterlengtede
grønne ok-haken mot meg, før papirkvitteringen tikker ut som den
endelige bekreftelsen på at alt har gått rett og riktig for seg, og
at jeg atter en gang har gjennomført denne smule digitale utfordring
til punkt og prikke.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia;">Men
så var det altså denne gangen, og det aner meg allerede at du neppe
var fylt av denne stoiske roen som du stadig skryter på deg?</span></i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Husker
ikke hva jeg tenkte på, men jeg begynte altså å scanne varene, én
etter én, slik jeg pleier. Men så, plutselig, skjedde det noe, og
problemet var at jeg ikke ante hva det var. Men jeg mista i alle fall
oversikten da jeg var kommet til det med plastposen, og før jeg
visste ordet av det, hadde jeg trykka meg videre til betaling. Men
det som da skjedde, og det var på verst tenkelige tidspunkt, var at
maskinen for en gangs skyld krevde at jeg oppgav koden på kortet
mitt, noe den jo svært sjelden gjør, men altså denne gangen. Jeg
tastet lettere forstyrret inn koden, men fikk umiddelbart svar fra
maskinen at koden var feil! Feil kode, ikke tale om! Men så demra
det for meg: Jeg hadde brukt koden til det andre bankkortet mitt, et
jeg nesten aldri bruker mer, men akkurat der og da hadde jeg altså
henter det fram fra reptilhjernen. Jeg sukket dypt, tastet inn min
nye kode og var uendelig lettet da maskinen godtok denne og spyttet
ut papirremsa.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia;">Og da
var vel alt greit da, skulle man tro, men kjenner jeg deg rett – og
det gjør jeg jo – var det først nå det begynte? Og det må jeg
si Arne, at nå holder jeg for øyne og ører, for dette begynner å
bli riktig så pinlig...</span></i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Det kan
du si ja, men jeg er altså et vanlig jordisk menneske, som gjør så
godt han kan, med varierende grad av suksess, kan man vel si.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia;">Det
kan man si ja...</span></i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Men la
meg først si at jeg tross alt hadde hellet med meg denne dagen foran
den selvbetjente maskinen på Coop. For maskinen godtok jo som nevnt
den andre koden jeg oppgav og slapp meg ut gjennom fengselsporten.
For jeg tenker med gru hva som kunne ha skjedd: at jeg var blitt
trukket ut til kontroll! Det hender at en kunde, sikkert ut fra en
eller annen helt tilfeldig digital utplukking, må vente til en av de
ansatte kommer, som så sjekker at det er samsvar mellom kvitteringen
og de faktiske varene du har på brettet eller i posen. Det har
skjedd meg én gang, og med de fornuftens restressurser jeg tross alt
ennå har, skjønte jeg jo at dette bare var en ren formalitet; jeg
hadde dessuten alt mitt på tørre selvsagt, som alltid. Jeg sto der
nærmest som en stolt konfirmant på overhøringa, som hadde framført
salmeverset på rams!</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Og det
som også kom ut på pluss-sida, var at jeg uten problemer hadde
scanna et par varer som ikke hadde strekkode. Det var sitron og
croissanter. Jeg hadde ikke gått på den smellen jeg gjorde helt i
starten av det selvbetjente opplegget: Jeg hadde plukka med meg et
par sitroner i løs vekt og skulle til å taste dem inn i søkefeltet
<i>Finn vare</i>. Men så fikk jeg hetta, for skulle sitroner skrives
med s eller c?
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia;">Ærlig
talt Arne, dette går over alle støvleskaft, jeg hadde i det minste
trodd at når det gjelder språk, så burde du ha en viss kontroll,
akkurat det tilhører ikke dine svakeste sider.</span></i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Jeg
visste det jo selvsagt, men akkurat der og da begynte de to
bokstavene å krige oppe i skallen min. Heldigvis vant s-en til
slutt, og jeg fikk sitronene gjennom sikkerhetskontrollen og inn i
avgangshallen. Da var det verre en annen gang, jeg hadde fått
eksotiske tanker om hva vi skulle ha til middag. Så jeg plukka med
meg en av disse svart-fiolette store klubbene av noen frukter eller
kanskje de er grønnsaker, ikke vet jeg. Akkurat idet jeg la den på
brettet og skulle til å søke i feltet </span><i style="font-family: georgia;">Finn vare</i><span style="font-family: georgia;">, gikk det
opp for meg: Jeg husket jo ikke hva denne greia het! Og var dette den
ene – eller den andre? For den andre var omtrent lik i størrelse
og fasong, men var grønn. Og den het? Squash! Det husket jeg altså,
men så var det dette fiolette søskenbarnet på Gjøvik. Jeg sukket
tungt og resignerte, løftet blikket mot hun som satt i kundekassa
rett bortenfor, fikk kontakt og spurte spakt: Hva heter nå denne?
Hun smilte og sa som sant var: aubergine! Selvsagt, faen også,
aubergine, jeg visste det jo! Og ikke før hadde jeg skrevet inn au i
søkefeltet, så dukket den opp, lettelse!</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia;">Men
nå har du havnet ettertrykkelig ute på viddene, som vanlig, jeg vil
gjerne høre hvordan det gikk nå forleden, da du sto i kassa med
feil kode og alt mulig, kom igjen!</span></i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Hvor var
jeg? Jo, Jeg hadde altså fått scanna alle varene, og nå skulle jeg
til å legge dem i en plastpose. Da gikk det opp for meg at jeg midt
oppe i alt stresset ikke hadde fått tastet inn plastposen! Og den
koster tross alt tre kroner. Hva skulle jeg gjøre? Bare ta en pose
og la det stå til? Et aldri så lite butikktyveri? Nei, det fikk
være grenser, ikke denne karen nei. Da fikk jeg en lysende idé: Jeg
kunne jo bare sette i gang et nytt kjøp og ganske enkelt kjøpe en
plastpose, verken mer eller mindre. Som jeg pleier, la jeg
medlemskortet mitt i Coop på displayet, og registrerte at nummeret
kom opp på skjermen. Men så var det bråstopp, og for å gjøre en
lang historie kort, jeg fikk ikke kjøpt denne posen. Jeg fikk det
ikke til, rent teknisk.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia;">Så
du stjal den du, i stedet?</span></i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Ja, det
gjorde jeg, og lynraskt puttet jeg alle varene i posen og forsvant ut
gjennom porten uten å se meg tilbake. Den perfekte forbrytelse var
begått, og tyven var på vei hjem til Grøa.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia;">Og
det var altså da du snudde?</span></i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Jeg
snudde. For et bilde hadde kommet opp på min mentale skjerm:
Nummeret på medlemskortet mitt som fortsatt lyste fra skjermen på
kassa idet jeg puttet den siste varen i posen og forlot åstedet. Og
der og da dukket en illevarslende tankerekke opp: tenk om nummeret
mitt ble hengende der som et forlatt garn i dypet! Hvis den første
kunden som kom til samme stasjon, ikke hadde Coop-kort, ville jo
hennes kjøp bli registrert på mitt kort! Med andre ord: Jeg var i
ferd med å begå et dobbelt tyveri: først var det posen, og nå
hadde jeg lagt ut en felle som kunne innbringe meg flere kroner i
urettmessige medlemsprosenter på bekostning av intetanende andre
kunder!</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia;">Men
Arne, du må da vel ha forstått at slike systemer som vi her snakker
om, selvbetjente kasser, ikke lagrer medlemsnummer på denne måten,
ditt nummer var sikkert ute av verden før du hadde rukket å komme
ut til bilen. Du har jo selv hevdet at du ikke er en digital sinke,
men nå begynner jeg virkelig å tvile.</span></i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Selvsagt
visste jeg det, men nå var altså denne tvilen sådd i min andre og
mer ustabile hjernehalvdel, og da var det ingen vei tilbake. Bortsett
fra at det var akkurat det det var, jeg kjørte sporenstreks tilbake
til Coop, ante egentlig ikke hva jeg hadde tenkt å gjøre, men det
er jo slik at forbryteren vender tilbake til åstedet. Jeg gikk med
raske skritt innover blant reolene, plukket med meg et par varer jeg
egentlig ikke trengte, og ilte mot kassa mi, der det fatale hadde
skjedd noen minutter tidligere. Jeg tittet spent mot skjermen, enda
jeg selvsagt visste at den ikke ville vise annet enn den vanlige
velkomstremsa, og i alle fall ikke mitt medlemsnummer!</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Og denne
gangen var jeg glassklar og konsentrert. Hele prosedyren – som jo
egentlig er såre enkel selv for meg – var gjennomført i løpet av
sekunder. Da jeg kom til det avgjørende punktet med posen,
tjuvgodset fra i stedet, hadde jeg planen klar og smilte triumferende
idet jeg tastet inn kjøp av én pose.
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia;">Det
aner meg at genistreken du nå hadde pønsket ut, var at du slett
ikke skulle ta med deg en pose denne gangen, slik at det gikk opp i
opp med den du hadde stjålet?</span></i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;">Nettopp,
med et fast grep om glasset med tomatpuré og boksen med hermetisk
sjampinjong, men uten pose, gikk jeg lykkelig og befridd for alle
plager ut i bilen, la de to varene i posen, som nå rettmessig
tilhørte meg, og kjørte hjem til Grøa uten en eneste bekymring i
livet. Jeg satte til og med på en cd med barokkmusikk, for å
understreke hvor strålende denne dagen var.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><i><span style="font-family: georgia;">Jeg
tror nesten jeg lar være å legge til mer her, Arne, dette taler jo
for seg selv. Men tillat meg likevel å komme med et aldri så lite
forslag: plukk fram denne mye omtale boka om filosofene i antikken.
Så leser du kapitlet om stoikerne først én gang, og så en gang
til. Jeg vet ikke om det hjelper, men det er lov å håpe. Lykke til!</span></i></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>arneulv@gmail.comhttp://www.blogger.com/profile/01842931188605157909noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2678490430727194764.post-16920294105473436952022-06-07T10:37:00.006+02:002022-06-08T22:40:25.366+02:00Kan dette gå bra da?<p><span style="font-family: georgia;"> </span></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><img border="0" data-original-height="3188" data-original-width="4252" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhXjla4iUhjDhTeozHInTl4LH27rDuzkrw0RKnVOFNkmmD4SObOi48PowkWyeizoeog_DEHEdp-lwOyvrKuUASn04WVw5Rp1uo_m86wUk2GNT-wiu2lsdiXQDguXTCMQSZgsCG2Vo7afzAqmRYjDEpXORXTFb0vUcWIHZIQ_xQOUkS9jBRPz4Ya3-58Xg/w640-h480/Robert.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="640" /></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: georgia;">Det er Roberts første dag i hagen vår,</span><br style="font-family: georgia;" /><span style="font-family: georgia;">og som andre valper må han først bli kjent i sine nye omgivelser.</span></td></tr></tbody></table><p></p><div style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhXjla4iUhjDhTeozHInTl4LH27rDuzkrw0RKnVOFNkmmD4SObOi48PowkWyeizoeog_DEHEdp-lwOyvrKuUASn04WVw5Rp1uo_m86wUk2GNT-wiu2lsdiXQDguXTCMQSZgsCG2Vo7afzAqmRYjDEpXORXTFb0vUcWIHZIQ_xQOUkS9jBRPz4Ya3-58Xg/s4252/Robert.jpg"><span style="font-family: georgia;"></span></a></div><span style="font-family: georgia;"><br /></span><p></p><p style="margin-bottom: 0.42cm;"><span style="font-family: georgia;"><i>Lenge
siden jeg har hørt noe fra deg Arne, ikke siden du søla kaffe på
Timian og Persille og fikk helt hetta av det, jeg måtte jo i
anstendighetens navn komme deg til unnsetning og hjelpe deg over
kneika. Det var litt av en historie...</i></span></p>
<p style="font-style: normal; margin-bottom: 0.42cm;"><span style="font-family: georgia;">Du
som hjalp meg? Ikke tale om. Det klarte jeg helt på egen hånd,
gjennom å studere litt gammel filosofisk visdom fra antikken,
stoikerne og epikureerne. Jeg gjenvant min stoiske ro, og så kan man
jo selvsagt diskutere i hvilken grad jeg har vært i stand til å
holde på den, men det er en annen historie.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0.42cm;"><span style="font-family: georgia;"><i>Som
du helst vil unngå å snakke om, kjenner jeg deg rett. Gå utenom
bøygen, unngå problemene, skyv sorgene under teppet, jeg vet ikke
hva som er en dekkende beskrivelse av deg, min gode mann.</i></span></p>
<p style="font-style: normal; margin-bottom: 0.42cm;"><span style="font-family: georgia;"><span>Og
der tar du grundig feil som vanlig. Jeg ser problemene hele tida, så
lang dagen er, og når jeg har løst ett, så dukker et annet opp
rundt svingen. De står i kø, og noen av dem sniker til og med i
køen. Men i alle fall, jeg har fortsatt en liten restressurs av
livs- og pågangsmot, til tider en glassklar åpenhet overfor nye
utfordringer. Slik som i forrige uke. Det var da det skulle skje,
den største og mest omveltende endring i vår hage hjemme på Grøa
i løpet av de 22 årene vi har bodd her. Intet mindre. </span>
</span></p>
<p style="font-style: normal; margin-bottom: 0.42cm;"><span style="font-family: georgia;"><span>Det
første jeg tenkte da jeg våknet den morgenen etter en mer eller mindre
søvnløs natt, var dette: i dag skal det skje! Den nye valpen vår
skal ankomme fra kennelen! Valget hadde falt på en rase som heter
Stihl, som ifølge omtalene på nettet skulle ha robuste og gode
allroundegenskaper, en real brukshund. </span>
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0.42cm;"><span style="font-family: georgia;"><i>Hund
Arne, nå henger jeg ikke helt med, jeg trodde den tida var over for
deg, du er tross alt ingen ungsau lenger...</i></span></p>
<p style="font-style: normal; margin-bottom: 0.42cm;"><span style="font-family: georgia;"><span>Sukk
og stønn, ikke hund i den forstand da, skjønner du virkelig ikke at
jeg snakker i språklige bilder, i metaforer, og at det egentlig var
snakk om en robotgressklipper, som jo alle hageeiere med respekt for
seg selv har nå for tida. Mitt lille bidrag til det grønne skiftet.
Men jeg tenkte altså på roboten som en liten valp, som nå skule
implementeres i en vilt fremmed hage, der den ville komme til å møte
en jungel av vegetariske utfordringer og ugjestmilde kriker og
kroker. Jeg hadde også gitt krabaten et passende navn, Robert, og
det var Robert som nå var på vei til oss. Dagen i forveien hadde
jeg slått plenen med motorklipperen, og attpåtil hadde jeg raket
plenen. Robert måtte jo ikke få munnen for full med fremmed fôr på
sin første dag hos oss. </span>
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0.42cm;"><span style="font-family: georgia;"><i>Så
omtenksomt av deg. Men det jeg lurer på Arne, er jo dette. Nå har
du slått dette beistet av en plen i over tjue år. Du har virkelig
gjort en god jobb der, det skal du ha, du har lagt sjela di i
arbeidet, har jeg inntrykk av, og plenen har stort sett vært en fryd
og en pryd, i alle fall med tanke på at det er du som bor her. Det
har nærmest vært en liten livsoppgave for deg dette på sommeren,
en oppgave som du mot all odds har behersket og utført til punkt og
prikke. Og dette enestående livsinnhold skal du nå altså frivillig
gi fra deg, til fordel for dagdriveri og livslede. Hva er det du
tenker på?</i></span></p>
<p style="font-style: normal; margin-bottom: 0.42cm;"><span style="font-family: georgia;"><span>Jeg
innrømmer at slike tanker har streifet meg, men jeg har skjøvet dem
vekk til fordel for en rasjonell vurdering av sakens fakta: Jeg blir
ikke yngre med årene, fint lite i alle fall, og motorklipperen
bråker noe sånn inni hestrævva. Jeg svetter av dårlig
samvittighet hver gang jeg starter klipperen og overfaller naboene
med et inferno av ulyd i to timer. Så valget var egentlig ganske
enkelt. Men når det er sagt. Jeg føler jo at dette er min hage, det
er jeg som kjenner hver kvadratcentimeter av plenen, jeg vet hvor
hver minste rot og bærbuske, hver ujevnhet og mosedott befinner seg.
Når jeg slår plenen, er jeg nærmest som en kunstmaler der jeg
svinger den motoriserte penselen utover det grønne lerret, hvert
strøk treffer der det skal, og etter to timer har jeg skapt et lite
kunstverk av en nyslått plen. Da kan jeg fornøyd trekke meg tilbake
til verandaen, åpne en Pepsi Max og nyte synet av hagens fullkomne
harmoni. </span>
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0.42cm;"><span style="font-family: georgia;"><span><i>Ja
ja, du finner vel noe unyttig å ta deg til uten plenslåtten også,
du er jo en mester i å drive dank, men det jeg lurer på, er hvordan
det gikk med...Robert? </i></span>
</span></p>
<p style="font-style: normal; margin-bottom: 0.42cm;"><span style="font-family: georgia;"><span>Jeg
kommer til det, men jeg våknet altså med bange anelser,
for å si det mildt. For i dag skulle jeg på skolebenken igjen, og
på timeplanen sto grunnopplæring i installering, styring og drift
av robotgressklipper. Jeg sukket tungt da jeg kledde på meg foran
den dystre skikkelsen i speilet på badet, og snart begynte bildene å
myldre fram fra mitt plagede hode: Roboten skulle sikkert styres via
en app på telefonen, tenkte jeg, og det var ikke nødvendigvis
krise, telefonen min er jo full av alle slags nyttige og unyttige
apper, og jeg er jo tross alt ikke helt på jordet, når det gjelder
digitale ferdigheter. Men Robert-appen ville sikkert være spesielt
krevende, med en myriade av ulike innstillinger og valg. Jeg kom
sikkert til å stryke til robot-eksamen.</span></span></p>
<p style="font-style: normal; margin-bottom: 0.42cm;"><span style="font-family: georgia;"><span>Så
rygget den røde kassebilen fra Felleskjøpet inn i oppkjørselen
vår, og det var ingen vei tilbake. På tilhengeren sto det to store
kasser, og jeg regnet med at vår Robert befant seg i den ene. Og ut
av bilen steg en dame og en mann i sine grønne Felleskjøp-gevanter,
begge med smil om munnen, som om de visste at her gjaldt det å
oppmuntre en kunde som lå nede for telling. </span>
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0.42cm;"><span style="font-family: georgia;"><i>Og
det første ordet du fikk fram, vil jeg tro, var app? Nesten som en
bjeffende hund, app, app! For det var denne appen som kvernet rundt i
skallen på deg, Arne?</i></span></p>
<p style="font-style: normal; margin-bottom: 0.42cm;"><span style="font-family: georgia;">Ja
da, jeg forsøkte å innta en litt frisk og freidig tone, og sa sånn
nærmest tilfeldig at den skal vel styres av en app denne da, alt
styres jo med apper nå for tida? Og vet du hva hun svarte? Nei,
denne modellen er ikke app-styrt, den styres med piltastene på
displayet på roboten. Se her, så enkelt er det. Og nå er denne
ferdig forhåndsinnstilt, så den er klar til å gå i gang med
klippinga. Og så sa hun videre at hvis for eksempel klipperen kjører
seg fast, er det bare å lette på dekselet, løfte klipperen vekk
fra hindringen og trykke to ganger på OK, slik. Stort mer er det vel
egentlig ikke du trenger å vite i første omgang. Og kollegaen
hennes la til at mange kunder synes å være mer opptatt av denne
appen enn av selve klipperen, hvis de bare får lasta ned appen, kan
det nærmest være det samme med klippinga...</span></p>
<p style="font-style: normal; margin-bottom: 0.42cm;"><span style="font-family: georgia;"><span>Jeg
falt nærmest til jorda av lettelse, før jeg raskt gjenvant min
sedvanlige pessimisme og lot blikket gli rundt i hagen. Hvordan i
huleste skulle det være mulig å legge signalledningen i dette
mylderet av busker og trær og blomsterbed? Men mannen fra
Felleskjøpet hadde allerede løftet trådmaskinen ned fra hengeren,
og etter litt samsnakking om hvor og hvordan det lønte seg å legge
ledningen, var han i gang. Kollegaen gikk i gang med å montere
ladestasjonen borte ved uthuset. </span>
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0.42cm;"><span style="font-family: georgia;"><i>Og
imens sto du med hendene i lomma og visste ikke helt hvor du skulle
gjøre av deg, kan jeg tenke meg?</i></span></p>
<p style="font-style: normal; margin-bottom: 0.42cm;"><span style="font-family: georgia;"><span>Jo,
jeg var jo litt til overs, helt til jeg plutselig fikk øye på noe
jeg kunne gjøre: å fjerne en råtten stubbe som bare sto der og var
i veien. Jeg hentet slegga og dundret løs, og snart var stubben løs
og lot seg villig bære bort. Det var en god følelse å kjenne at vi
nærmest var et arbeidslag vi tre, to fra Felleskjøpet og så jeg,
sleggemannen, for slegge behersker jeg. </span>
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0.42cm;"><span style="font-family: georgia;"><i>Men
funka det, fikk dere Robert i gang?</i></span></p>
<p style="font-style: normal; margin-bottom: 0.42cm;"><span style="font-family: georgia;">Ja
da, men la meg først nevne at de gode opplevelsene nærmest ikke tok
slutt denne vidunderlige dagen. For da mannen fra Felleskjøpet var
ferdig med å legge ledning, sa han at det var veldig god jord å
jobbe med i hagen min, i mange hager var det problemer med røtter og
steiner og sånt. God jord! Snakk om at denne bemerkning falt i god
jord hos hagens stolte eier! Men nok om det: Snart var det tid for å
sette Robert i arbeid. Først skulle han under nøye overvåking av
oppdretteren fra Felleskjøpet gå langs ledningen for å gjøre seg
kjent, før han så kunne få sette i gang på egen hånd. Alt
fungerte perfekt, og snart gikk Robert på kryss og tvers i hagen,
som om han hadde bodd her et helt liv. Det var nesten ikke til å
tro. Men det mest utrolige og uvirkelige var likevel øyeblikket da
han satte kursen hjemover mot ladestasjonen, fant fram til matta si
og med et lite klikk satte snuten i strømpatten innerst på matta.
For et under, for en teknologisk bragd, ikke til å forstå selvsagt
for en som knapt klarer å skifte batteri i lommelykta. Og så skulle
de to fra Felleskjøpet dra videre til neste oppdrag, jeg følte en
viss uro da, som om jeg ble overlatt alene til en teknologisk verden
jeg tross alt ikke hadde særlig kontroll over. Men jeg kjente
uansett en brusende lykkefølelse over at jeg hadde fått slik en
uendelig god og hyggelig service fra de to fra Felleskjøpet. De
hadde reddet dagen min, intet mindre!</span></p>
<p style="margin-bottom: 0.42cm;"><span style="font-family: georgia;"><i>Men
denne tilstanden, og denne følelsen, kunne da umulig vare, Arne?</i></span></p>
<p style="font-style: normal; margin-bottom: 0.42cm;"><span style="font-family: georgia;">Nei,
den kunne jo egentlig ikke det, det sier seg selv. Neste morgen, da
klokka ubønnhørlig tikket mot halv ni, som var tidspunktet da
Robert skulle sette i gang med dagens første økt, sto jeg ved
kjøkkenvinduet og holdt pusten av spenning. Robert kom helt sikkert
til å bli stående i ro på stasjonen sin, tenkte jeg og myste ut på
den regntunge dagen. Og ganske riktig, klokka ble både kvart på ni
og ni, og ikke det minste tegn til liv. Jeg ventet en times tid, og
så sendte jeg krisemelding til min redningskvinne på Felleskjøpet.
Svaret kom kjapt tilbake: Roboten er slik innstilt at den blir
stående på stasjonen hvis det er mye regn i lufta. Hun lovte
uansett å komme innom for å sjekke.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0.42cm;"><span style="font-family: georgia;"><i>Og
så gikk det seg til, slik det pleier å gjøre, også for
pessimister som deg?</i></span></p>
<p style="font-style: normal; margin-bottom: 0.42cm;"><span style="font-family: georgia;">Det
gikk seg til, hun fra Felleskjøpet kom, justerte litt på
innstillingen, og siden har Robert gått støtt og stadig som en
blanding av en Singer symaskin og en bordercollie. Den lar seg ikke
stanse av noe, men går på med krum hals hadde jeg nær sagt. Det er
intervaller som gjelder, en time ute på jobb, en time med
næringsinntak på ladestasjonen. Fri hver søndag. Og vet du hva,
den bruker nesten ikke strøm, det har jeg sjekka på strøm-appen
min.</span></p>
<p style="margin-bottom: 0.42cm;"><span style="font-family: georgia;"><i>Har
du, av alle Arne, en strøm-app, det må jeg si...?</i></span></p>
<p style="font-style: normal; margin-bottom: 0.42cm;"><span style="font-family: georgia;"><span>Ja
da, jeg kan sjekke hver eneste lille kilowatt-time vi bruker på
telefonen, og hva prisen er til enhver tid. Nesten noe av det første
jeg gjør om morran, etter å ha konstatert at jeg har sovet dårlig
den natta også... Men i alle fall, alt har falt på plass hjemme i
hagen vår, Robert jobber og jobber, mens vi som går på to bein,
har fått noe nytt å bry oss om. Hvor er Robert nå? Har han kanskje
kjørt seg fast? Nei da, der kommer han fram bortom solbærbusken og
setter stø kurs tvers over plenen. Jeg skjønner jo ikke bæra av
logikken den følger for å få alle deler av plenen slått, men hva
gjør vel det? Og så merker jeg at jeg fylles med en ny forventning
nå, hver gang jeg kommer kjørende oppover Grøavegen mot huset
vårt. Er Robert ute mon tro, og er han på framsida av plenen? Stor
er lykken når han nærmest kommer meg i møte og hilser i farten,
som den lykkelige valp han er, før han må videre ut på neste
runde. </span>
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0.42cm;"><span style="font-family: georgia;"><i>Å,
for en lykke, men snart kommer høsten og frosten, og det har du
kanskje ikke tenkt på Arne, hva du skal gjøre med Robert da, skal
du bare som vanlig sette ham inn i bua og håpe på det beste, du har
kanskje ikke hørt om noe som heter service og vedlikehold?</i></span></p>
<p style="font-style: normal; margin-bottom: 0.42cm;"><span style="font-family: georgia;">Ha
ha, det kan du tro, men ikke denne mannen nei. Å nei du, her er alt
ordning og reda, til høsten kommer de fra Felleskjøpet og henter
ham. Hele vinteren skal han bo på robot-hotell, med full service og
kvessing av kniver. Til våren kommer de tilbake med ham, proppfull
av energi og arbeidslyst. Det er nesten så jeg begynner å tro at
dette kan komme til å gå bra.</span></p>
<p style="font-style: normal; margin-bottom: 0.42cm;"><span style="font-family: georgia;"><br /><br />
</span></p>
<p style="font-style: normal; margin-bottom: 0.42cm;"><span style="font-family: georgia;"><br /><br />
</span></p>
<p style="font-style: normal; margin-bottom: 0.42cm;"><span style="font-family: georgia;"><br /><br />
</span></p>
<p style="font-style: normal; margin-bottom: 0.42cm;"><span style="font-family: georgia;"><br /><br />
</span></p>
<p style="margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>arneulv@gmail.comhttp://www.blogger.com/profile/01842931188605157909noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2678490430727194764.post-33804239597058210592022-04-27T10:07:00.001+02:002022-04-27T10:07:54.023+02:00Johan og Maria på Tjønnhjellen <table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNYe-yrqzXPB6VSLRi7_TlOA13Wqd6LjpiIrA4B8T3IiT9vLzTfww3PgvOZ7EIf8Hn3UchofSUZMF8ak9ZMU5zoLxuZFidMMspmRSaWTfU2NEpgG2biQTYu15x8MluuNhGPYF1qiY5_UUi50eqS7QHkJWcRcWuyu0f3vPZGWvUDh59a60YTM_CTawSLQ/s3543/Eistein%201.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2198" data-original-width="3543" height="398" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNYe-yrqzXPB6VSLRi7_TlOA13Wqd6LjpiIrA4B8T3IiT9vLzTfww3PgvOZ7EIf8Hn3UchofSUZMF8ak9ZMU5zoLxuZFidMMspmRSaWTfU2NEpgG2biQTYu15x8MluuNhGPYF1qiY5_UUi50eqS7QHkJWcRcWuyu0f3vPZGWvUDh59a60YTM_CTawSLQ/w640-h398/Eistein%201.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="text-align: left;">TJØNNHJELLEN: Tjønnhjellen på Grøa, husmannsplassen <br />der Maria og Johan Morken bodde i 55 år. Bildet kan være tatt tidlig på 1960- tallet. <br />Foto: Eistein Grødal.</span></td></tr></tbody></table><br /><p><span style="font-family: georgia;"><b>Ekteparet Johan og Maria Morken hadde bodd 55 år på
husmannsplassen Tjønnhjellen på Grøa da Maria en høstdag i
1958 forlot sitt kjære hjem for siste gang. Hun var preget av
stundens alvor og så seg ikke tilbake da hun gikk. </b></span></p><p><span style="font-family: georgia;">Kartet på telefonen forteller meg at jeg snart må være framme, på
Tjønnhjellen. Men hva er det som vil møte meg? Trolig bare noen
overgrodde hustufter og råtne tømmerstokker, restene av det som en
gang var hjemmet til Sunndals siste husmannsfamilie.
Tidligere på dagen satt jeg ved stuevinduet hjemme i Grøavegen og
speidet mot lia. Foran meg på bordet lå bind 2 av Sunndalsboka, der
jeg fant nyttige opplysninger da jeg skrev om Knutsliøya for noen
uker siden. Men nå var det en annen plass jeg hadde festet med ved, Tjønnhjellen. Navnet virket kjent, men jeg visste ikke hvor plassen
lå. </span></p><span><span style="font-family: georgia;"><a name='more'></a></span></span><p><b><span style="font-family: georgia;">Huset står!</span></b></p><p><span style="font-family: georgia;">Det er en fin marssøndag i lia noen hundre meter ovenfor Grøa
stadion. Temperaturen er god og snøen smelter, det går rette veien
for et sommermenneske som meg. Jeg har tatt meg opp brattbakken
fra parkeringsplassen oppe ved kulpene ved elva Grøa, til det fine
platået Øvre Bruhjell. Derfra fortsetter jeg på tvers østover noen
titalls meter til jeg krysser nyveien mot Jokerdalen. Så videre østover
på tvers av lia i godt og vel hundre meter.
Og der dukker sannelig et helt hus opp foran meg! Det ligger ytterst
på en fin hjell, omkranset av trær. Jeg er nesten høytidsstemt idet jeg
går fram til huset, med forsiktige skritt. Jeg hadde jo ikke trodd at
det skulle stå igjen så mye av huset. Riktignok er taket nærmest
seget sammen, og veggene er preget av tidens tann, men huset har likevel kraft og reisning nok til å fortelle en historie om et liv og en
tid som ikke er så langt unna vår egen tids ufattelige rikdom og
overflod. </span></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiUPMaXJOUJWMmsOSxC3r_sgVnGVr6ZIM5w2G7fk46mZ7iCsbY4uPQv4jRN8vhbAXEUT_YVuy9rh_BBsgm-ZHn-fa47uAgXLC9SCCcCeX2KuwEnkDx376hOTSj3enp2zwf1dDWTgFHjcqRtBM2awOVIevJvX0J5JSdfV1ih7l0JAcQuKtQ4DmYm-OaGdg/s3543/Eistein%202.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2252" data-original-width="3543" height="406" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiUPMaXJOUJWMmsOSxC3r_sgVnGVr6ZIM5w2G7fk46mZ7iCsbY4uPQv4jRN8vhbAXEUT_YVuy9rh_BBsgm-ZHn-fa47uAgXLC9SCCcCeX2KuwEnkDx376hOTSj3enp2zwf1dDWTgFHjcqRtBM2awOVIevJvX0J5JSdfV1ih7l0JAcQuKtQ4DmYm-OaGdg/w640-h406/Eistein%202.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="text-align: left;">UTSIKT: Flott utsikt fra Tjønnhjellen nedover Sunndalen. Bildet kan være tatt tidlig på 1980-tallet. Bruket ble fraflyttet i 1958. Foto: Eistein Grødal.</span></td></tr></tbody></table><br /><p><span style="font-family: georgia;">Jeg titter inn gjennom stuevinduet. Men inne er all verdighet borte.
Golvet har rast ned i kjelleren og har tatt med seg det meste av den
murte grua i raset. Forfall og oppråtning råder grunnen her.
På tomta er tuftene til to hus til godt synlige. Det ene kan ha vært
�øset, det andre kan muligens ha vært et uthus eller smie. I
Sunndalsboka står det et bilde av Tjønnhjellen, med tre hus på
tomta. </span></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNge5-Nh5L0j23FDYAbYGS0A5hcqwQN5SoIGNNFsqhqrFAIoHhoXZbJIB_6Vs56BUlB1A4y3ItZ7JET91KZO5QSp4nZv7D4cGO1QEZOufUFepp-XWQjimPHmWs3pqXCliVvNWyfJHZiNr_kX7_9e1gyJggpAOYfnS6bI7YxzNfMwh8M4BDZUUEl7UVJw/s4032/Tj%C3%B8nn1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3024" data-original-width="4032" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNge5-Nh5L0j23FDYAbYGS0A5hcqwQN5SoIGNNFsqhqrFAIoHhoXZbJIB_6Vs56BUlB1A4y3ItZ7JET91KZO5QSp4nZv7D4cGO1QEZOufUFepp-XWQjimPHmWs3pqXCliVvNWyfJHZiNr_kX7_9e1gyJggpAOYfnS6bI7YxzNfMwh8M4BDZUUEl7UVJw/w640-h480/Tj%C3%B8nn1.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="text-align: left;">VÅNINGSHUSET i 2022: Våningshuset på Tjønnhjellen holder seg oppreist ennå, <br />og vitner om et helt annet liv enn det vi lever i dag. </span></td></tr></tbody></table><br /><p><span style="font-family: georgia;">På et tre ved den ene tufta er det spikret opp et lite navneskilt, og der
står det nettopp Tjønnhjellen. Det er satt opp i seinere år, og det står
mange lignende skilt langs veien mot Jokerdalen, og slik er gamle
lokale navn blitt løftet fram og bevart for ettertida. </span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjHU9Gwv1F897n7V2HiNodxbIG4OsyN-I_7DaBCuSJzwmbldWMuwi9XSfCnV6Q1wair4bCqEZLDSQ47ZoVywgE1xUtCa3zufG7H5yUHP3EqPUDbqDB7VGvZC2onmDltkPG_su7x67vRyg8TpoH7dh9Xqo-8C2lt7ZJwGPN7bvPCEYR1ELhp8IUDFXztCA/s4252/Tj%C3%B8nn4.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><span style="font-family: georgia;"><img border="0" data-original-height="3188" data-original-width="4252" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjHU9Gwv1F897n7V2HiNodxbIG4OsyN-I_7DaBCuSJzwmbldWMuwi9XSfCnV6Q1wair4bCqEZLDSQ47ZoVywgE1xUtCa3zufG7H5yUHP3EqPUDbqDB7VGvZC2onmDltkPG_su7x67vRyg8TpoH7dh9Xqo-8C2lt7ZJwGPN7bvPCEYR1ELhp8IUDFXztCA/s320/Tj%C3%B8nn4.jpg" width="320" /></span></a></div><p><span style="font-family: georgia;">Arne Willy Hage har her gjort et arbeid av stor kulturhistorisk verdi i lia der han selv
bor, på Nedre Bruhjell. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Øst for våningshuset ligger den gamle jordveien langsetter hjellen.
Det er ikke all verden til vidde, og
i dag er det vanskelig å forstå at
en slik liten lapp kunne gi
livsgrunnlag for en hel familie.
For det var en liten familie som
bodde på Tjønnhjellen, ekteparet
Maria og Johan Morken og
dattera Gudrun, som var født i
1898. Maria og Johan bygslet
plassen allerede i 1902, en
kontrakt som ble tinglyst i 1905,
ifølge Sunndalsboka. De flyttet til
plassen i 1903. </span></p><p><br /></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiiGU4eX6RwuMEuhxlfupRf_7YvhppdyHL7Hz24OhyABMdQ3yt-tvgVufCQgJB7Mm00DtEotXYFLGHgFA-DKX-ZvGQvvh3q_mrpULD7gtT7lH-iPWsTDS0hIBOyXc6b8Cb82oWGQF0eYCc6OdW_r8AgV26BOMPqaJC5v_vuep0tneDk5ak-VXXmgiQAqw/s4252/Tj%C3%B8nn2.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3189" data-original-width="4252" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiiGU4eX6RwuMEuhxlfupRf_7YvhppdyHL7Hz24OhyABMdQ3yt-tvgVufCQgJB7Mm00DtEotXYFLGHgFA-DKX-ZvGQvvh3q_mrpULD7gtT7lH-iPWsTDS0hIBOyXc6b8Cb82oWGQF0eYCc6OdW_r8AgV26BOMPqaJC5v_vuep0tneDk5ak-VXXmgiQAqw/s320/Tj%C3%B8nn2.jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="text-align: left;">TIDENS TANN: Inne i huset <br />har tidens tann vært nådeløs. </span></td></tr></tbody></table><p><span style="font-family: georgia;">I boka finner vi også den tidlige historien til Tjønnhjellen. Plassen
ble i 1838 bygslet til Hans Eriksen, sønn av Erik Taraldsen
Knutsliøyen under Hoås. Erik var gift med Asbjørg Jonsdatter fra
Torske bruk nr. 3, og det var deres sønn Erik Hansen, født 1847, som
ble den neste driver på Tjønnhjellen. Erik var også skomaker og
veiarbeider. Han var gift med Eli Endresdatter.
I åra før familien Morken overtok, bodde et barnløst ektepar på
Tjønnhjellen, Ole Olsen og Marit Halvorsdatter. De drev ikke jorda. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Johan Morken var født i Oppdal i 1877 og kona Maria på Furu i
Sunndal i 1872. Ekteparet drev plassen helt fram til 1958, da paret
flyttet til aldershjemmet Skogly nede på Grøa.
Hva slags kontrakt var det Maria og Johan hadde fått, den gangen i 1902?</span></p><p><br /></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhiu2PqDD6O3wNJcyVJNFHeeuDVoUhwrm8WgT3Uixqp8od5IukECqI3ijnSDHdMSdSNdyvwvVmg6ODHBdwcS7kl2cuSO8DFY1CuvwOFSODnM8LJH-HT7XlQGXVP99Bt4ZJBHbdr3reeh3nrAUuvpeyg0EVq-zNpCFyBtKN38oF48rBTSRAOmQAM_fv0kQ/s2772/Kontrakt.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2042" data-original-width="2772" height="472" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhiu2PqDD6O3wNJcyVJNFHeeuDVoUhwrm8WgT3Uixqp8od5IukECqI3ijnSDHdMSdSNdyvwvVmg6ODHBdwcS7kl2cuSO8DFY1CuvwOFSODnM8LJH-HT7XlQGXVP99Bt4ZJBHbdr3reeh3nrAUuvpeyg0EVq-zNpCFyBtKN38oF48rBTSRAOmQAM_fv0kQ/w640-h472/Kontrakt.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="text-align: left;">HUSMANNSKONTRAKT: Bygselskontrakten fra 1902 var en <br />husmannskontrakt med arbeidsplikt på eiergården.</span></td></tr></tbody></table><br /><p><span style="font-family: georgia;">Jeg har holdt det gulnede bygselsdokumentet i mine egne
hender, og her står det blant annet: Bygselskontrakten skulle vare så
lenge ekteparet levde. Summen de skulle betale var 300 kroner. De
skulle kunne bruke utmarka til fôrhøsting og fikk hogge tømmer i
skogen til bygningene de skulle sette opp på plassen.
Hadde Johan arbeidsplikt på Nestu Grødal, i tillegg til
bygselsavgiften? Ja, sier kontrakten: «<i>Som Avgift erlegges af
Husmanden hvert Aar 14 Dages Arbeide i Aannetiden, hvilken
bestemmes af Eieren</i>.» </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Trolig har dette punktet blitt etterlevet de første åra, men det kan
hende, uten at jeg vet det, at pliktarbeidet etter hvert ble erstattet av
kontant leiebetaling. </span></p><p><span style="font-family: georgia;"><b>Hyllest på 80-årsdagen</b><br />Husa og jordene på Tjønnhjellen er vitnesbyrd om levd liv, og vi kan
ikke nøye oss med noen ytre biografiske opplysninger. Vi vil vite mer om Maria og Johan. </span></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjMDu3BRnyFqSzNvhEVunW-sIcjRGiDFAB-l801HaIndFRRm9rJ9XUKUUKlZsknyhkcL9hhje7WakJJR97c-FceikHYVxKHN_XXC2LaYJ6FZdyJ4XGq0yCpbeA3TosHedKHC9mBOlWPnLkbtvbZBtkZ6GGcYWWudQzoPOyPOWu8dhzIJSeCU7w4Ltrnqg/s3333/sagbruk.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2263" data-original-width="3333" height="434" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjMDu3BRnyFqSzNvhEVunW-sIcjRGiDFAB-l801HaIndFRRm9rJ9XUKUUKlZsknyhkcL9hhje7WakJJR97c-FceikHYVxKHN_XXC2LaYJ6FZdyJ4XGq0yCpbeA3TosHedKHC9mBOlWPnLkbtvbZBtkZ6GGcYWWudQzoPOyPOWu8dhzIJSeCU7w4Ltrnqg/w640-h434/sagbruk.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="text-align: left;">SAGA: Bildet er tatt på saga til Johan Morken, den sto ovenfor Grøabua, i nærheten av Fossestua. <br />Fra venstre Anders Hoås og Johan Morken. <br />Fotokilde: Fylkesfotoarkivet. Bildeeier: Anne Grødal. </span></td></tr></tbody></table><br /><p><span style="font-family: georgia;">La oss starte med Nasjonalbiblioteket og de
scannede avisene som ligger i søkebasen der, på nb.no. Vårt første
søkeord er <i>Tjønnhjellen</i>. Og der får vi livshistorien rett i fanget! Den
10. desember 1957, et knapt år før Johan og Maria flytter fra
Tjønnhjellen, bringer Aura Avis en fyldig omtale av Johan i
forbindelse med hans 80-årsdag den 13. desember. Omtalen er
skrevet av signaturen «P» (lærer Per Hoel?), og slik lyder den: </span></p><p><i><span style="font-family: georgia;">«Johan Morken er oppdaling. Men så vart han kjend med Maria frå
Sunndal. Ho var da i Oppdal på arbeid. Og så var det gjort! Det vart
mann og kone av dei to. Den 21. mai 1897 sto bryllaupet deira i
Skjøllenhago. Frå den tid har Johan og Maria streva trufast saman
slike gode ektefolk skal gjera.
Den første tida dei budde i Sunndal var Johan gardsarbeidar om
sumrane, og om vintrane dreiv han fram ved. Men å bu til leige lika
dei ikkje. Dei ville ha noko som var meir fast og trygt. I 1902 bygsla
dei plassen Tjønnhjellen under Nedstu Grødal. Men husa var små og nedrotna. Difor måtte Johan på skogen og hogga tømmer. Tungt var
det å få fram tømmerstokkane i ulendet i den bratte Grølia. Det var å
krøkje ryggen og dra. Men fram kom dei. Så tømra han stova vinteren
1902-1903. </span></i></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgn6CBqgQUUzc8kI8z7u3Xd0m0uYlabJD3uNTBN7KqPHjJ-3gPvuNfY-Ov1cNauLRBdTnZdSDL9rx2JIRQUiXqbZnVWTPDWOSaiKraZnmkkhteNuMZFwInGSacc_RQe92gRzweyt38UmKAwUbX-V9kY4Clcj37hvIhhUtwEhf_9q32VoyITdmFqinT6KQ/s3333/okse.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2204" data-original-width="3333" height="424" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgn6CBqgQUUzc8kI8z7u3Xd0m0uYlabJD3uNTBN7KqPHjJ-3gPvuNfY-Ov1cNauLRBdTnZdSDL9rx2JIRQUiXqbZnVWTPDWOSaiKraZnmkkhteNuMZFwInGSacc_RQe92gRzweyt38UmKAwUbX-V9kY4Clcj37hvIhhUtwEhf_9q32VoyITdmFqinT6KQ/w640-h424/okse.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="text-align: left;">SLAKTING: Fra venstre Oluf Rasmussen Vindal, Lars Evensen Liahjell, Øyvind Liahjell, Nils Sande, Johan Morken. Fotokilde: Fylkesfotoarkivet. Bildeeier: Anne Grødal. </span></td></tr></tbody></table><br /><p><i><span style="font-family: georgia;">Dei budde på Flatvad den tida. Han hadde ofte ikkje tid å gå heim om
kveldane, men laga seg til ei «busu» under ein berghamar der han sov
vinternatta. Men den 3. mars 1903 fekk Johan, Maria og dottera flytta
inn i den nye heimen.
Det vart ein vakker og uneleg heim. Høgt opp i lia opp for Grøa ligg
han. Men plassen var liten og ein kan ikke leva berre av utsyn. Berre
ein 2-3 kyr kunne dei livberg. Og for å få til dette måtte dei drive med
markaslåttar langt inne i Grølia oppunder dei stupbratte Stoplane.
Dei drog høyet nedover urdene til ei høyløda han sette opp nede ved
Sætervegen. Om vintrane var det så å dra høyet og lauvstakkar heim
på skikjelke. Det var mang ein god eit blodslit. </span></i></p><p><i><span style="font-family: georgia;">Elles har Johan drivi med mange slag arbeid. Han har vori mykje
nytta som slaktar. I mange år hadde han revfarm. Og mange er dei
matbyrdene han har bori opp den bratte lia til føde for revane. Ei
vassag hadde han også i lange tider ved Grøa.
Johan og Maria fekk ei stor sorg på sine gamle dagar. Dei miste
einaste dottera si, Gudrun Gjertvigsten, for nokre år sidan. Dei har
også hatt ei anna sorg. Dei greier ikkje den strevsame onna og stellet
med husdyra lenger. Difor har dei måtta kvitta seg med dei, enda så
dyrekjære dei er.
Johan gjer seg turar ned til Grøa enno. Fort går det ikkje, men fram
kjem han, for han gjev ikkje opp. Gildt er det å treffa Johan med det
gode humøret. Han har vori og er optimist. Når han får sjå ein
kjenning, ser ein kor han lyser opp. Heile mannen er eit einaste smil.
Vi helsar deg på 80-årsdagen, Johan, og ynskjer at du og kona må få
ha humøret og helsa i mange år enno!» </span></i></p><p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZI_pk58A3Cx8YqcolNuR6-TcWmpZOfBiqOHhchU6EcgR64jNadKM09FgeXC28M7UQrcEBBomfsqJPuFARI57YybIusR6pIXLR7cvLIEiNb0CCn_94bQMYsGx1BDdVtxpA9_9d01-IZaZyH-eIoRCig2OJAbhcRFJUbEZ3qQd6ZFA0-5KaRZuIx77mlA/s3543/h%C3%B8yonn.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2295" data-original-width="3543" height="414" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZI_pk58A3Cx8YqcolNuR6-TcWmpZOfBiqOHhchU6EcgR64jNadKM09FgeXC28M7UQrcEBBomfsqJPuFARI57YybIusR6pIXLR7cvLIEiNb0CCn_94bQMYsGx1BDdVtxpA9_9d01-IZaZyH-eIoRCig2OJAbhcRFJUbEZ3qQd6ZFA0-5KaRZuIx77mlA/w640-h414/h%C3%B8yonn.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="text-align: left;">HØYONN: Johan og Maria i full sving med rivene heime på Tjønnhjellen. </span></td></tr></tbody></table><br /></p><p><span style="font-family: georgia;">Noen måneder tidligere hadde kona Maria fått sin hilsen i Aura Avis,
til sin 85-årsdag 28. september. Her står det blant annet: </span></p><p><span style="font-family: georgia;"><i>«Folk som reiser forbi Grøa utan å vera noko større kjend, har sikkert
lagt merke til ei lita stove som ligg oppe i brattlendet rett opp for
Handelslaget. Her bor Marie Morken saman med mannen sin Johan.
Marie er nok heller skral til å ta seg fram no, og den bratte bakken
ned til «byen» gjer at ho må halde seg heime. Då kjem det lette
utsynet godt med. Men åndsfrisk og vital er ho, og ho følgjer godt
med i det som går for seg, både her og der. Kvikk i tanken har ho alltid
vore, og ho er det enda.»</i> </span></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiXaKu2acXY6YIp4lq67qlDcCT2FfQvbmS5ufshjHbWLP6mjcRFS0VPbINDdJ8xn3pXfN5-DeSh0deG750lbTZUpNIe7VCwVncOf1wJvDHtC_9BrBnz41AVahSWD2ltxHjt-48W0a9DDf9TPoKGPXiRNifwzrnrSdCYzrP3Q7vppdJnHcUEneBoHRC3Qw/s2781/80%C3%A5r.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2781" data-original-width="2479" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiXaKu2acXY6YIp4lq67qlDcCT2FfQvbmS5ufshjHbWLP6mjcRFS0VPbINDdJ8xn3pXfN5-DeSh0deG750lbTZUpNIe7VCwVncOf1wJvDHtC_9BrBnz41AVahSWD2ltxHjt-48W0a9DDf9TPoKGPXiRNifwzrnrSdCYzrP3Q7vppdJnHcUEneBoHRC3Qw/w570-h640/80%C3%A5r.jpg" width="570" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="text-align: left;">80-ÅRSDAG: Maria og Johan Morken på sine eldre dager. <br />Bildet var gjengitt i Aura Avis i forbindelse med Johans 80-årsdag i 1957. </span></td></tr></tbody></table><br /><p><br /></p><p><span style="font-family: georgia;"><b>Husker du?</b><br />1958 er lenge siden, men ikke lenger enn at mange på Grøa ennå
husker Johan og Maria på Tjønnhjellen. På Facebook-siden <i>Hundre
år i Sunndal</i> finner jeg en tråd som handler nettopp om Tjønnhjellen
og folket som bodde der. Tråden ble startet av Gjermund Svinsås,
som postet noen bilder fra plassen, tatt på 1980-tallet. Her er noen
av innleggene der: </span></p><p><span style="font-family: georgia;"><b>Gerd Vollan Elshaug:</b>
<i>Dette var nok en fin plass med flott utsikt, før skogen tettet det til.
Jeg husker mor fortalte at ho ble god venninne med Maria og Johan
og deres datter. Ho fikk til og med komme til Tjønnhjellen og
plukke bær av dattera si bærbuske. Aldersheimen som nevnes var
nok Carlton eller Skogly?
</i><br /><br /><b>Paul Fredriksen:</b>
<i>Kan huske at et av siste åra de bodde på Tjønnhjellen var eg med å
bar sekken til Johan frå bua og heim til dei. For dette fekk eg mat
med Maria.
</i><br /><br /><b>Hallvard Magne Hagen:</b>
<i>Har også tatt samme turen noen ganger. Det var Gunnar Flaa som
skulle bære varene opp til de og jeg hang meg på. Var nok ikke noe
til hjelp, heller det motsatte. Husker ikke når det var, men var
kanskje 5-6 år.</i><br /><br /><b>Gerd Dragseth:</b>
<i>Hugser at eg gjekk med post og litt matvarer til Maria og Johan i
deira eldre dagar. Tykkjer å minnast at eg bar eit lite spann med
mjølk, eit par liter. Hugsar ikkje årstal, men truleg i den siste tida dei
var bufaste på Tjønnhjellen. Gode minne om desse to har eg med
meg.
</i><br /><br /><b>Bodil Hafsås</b>:
<i>Artig! Var mange ganger oppå Tjønnhjellen i barndommen, ikke
minst sammen med Maria, barnebarnet til Torvald som skrev
notatet. Vi fantaserte visst om både spøkelser og det som verre var …
</i><br /><br /><b>Gunvor Sandbakken</b>:
<i>Arti å lese! Prøver meg på to små historier fra Tjønnhjella. Mi tante
Inga og ei te hadde med seg nåkko te kaffen når de gikk dit ein gång
«Ta va oændele tårt» sa ho Maria Morken. Det har vi sagt så mang
ein gång i vår familie når nåkko va tårt. Ei anna dame tok me seg
kjøkkengardin. Det ville ikkje ho Maria ha. Det kan ein skjønne, for
utsikta var sikkert så fin frå kjøkkenglaset...
</i><br /><br /><b>Marit Hjetland</b>:
<i>Ein trist dag oppå «Kjennjella».
Telefonen ringte til far, da var det Johan Morken - som hadde fått
beskjed om at kua deira hadde kome seg ned til Flatvaorin og vorte
påkjørt av ein bil, og var hart skadd, om far ville dit å slakte kua.
Hugsar far sa at Johan gret i telefonen - og det var vel ikkje så rart,
hadde vel berre ei ku sikkert. Kunne vel vara først på 1950 - men det
er eg ikkje sikker på. </i></span></p><p><span style="font-family: georgia;"><b>Mannen i månen
</b><br />Arne Willy Hage er den dag i dag nærmeste nabo til Tjønnhjellen,
på Nedre Bruhjell. Han var bare et par–tre år gammel da Johan og
Maria flyttet fra plassen sin, men han husker godt at han stabbet opp
til det hyggelige gamle paret, og da vanket det alltid servering, gjerne
et stort grautfat, som folk spiste av fra hver sin kant. Når folket på
Bruhjell trengte telefon, gikk de opp til Tjønnhjellen, for der var de tidlig ute med det. Johan omtalte seg selv som mannen i månen, for
han bodde jo høyt over alle andre!
Det var mange på Grøa som gjerne ville hjelpe Maria og Johan på
Tjønnhjellen. De var gode og snille mennesker som hadde et godt
omdømme. Mange stilte opp når det var dugnad i slåttonna. Ljå var
arbeidsredskapen. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Marie og Torvald Grødal og deres barn Anne og Eistein var blant
dem som hadde mye kontakt med Maria og Johan. Anne forteller at
Maria og Johan var nøysomme mennesker som ikke brukte mer enn
de hadde, og de utnyttet alle tilgjengelige ressurser rundt seg.
Drikkevann hentet de øst for �øset, fra et oppkomme, eller bekk.
Den hadde sitt utspring fra samme sted som 'Øltappen', lenger inne
i Grølia, ifølge Johan. Der inne hadde de også ei steinløe hvor de
oppbevarte fôr som ble samlet i utmarka, den ble kalt Morkenløu.</span></p><p> <table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIhcdCKD1DKLgvAPKx3E4CEHaFF0Tlp2JUUXSQ9_yxA7sfr3jgAnENv4AyMmExbI14dcj-Eof6YyLpwaq9QWAQ156GiiN8ws09nJOzVW961oM4dcWbBDECPRysaMOY3tC8OcoG8wbvMYIlXWWzpPXQ1eUlordCrqfMDF62qspr69ZqtuOT2MJfKQC-Qw/s3189/Nytt%20bilde.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2058" data-original-width="3189" height="414" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIhcdCKD1DKLgvAPKx3E4CEHaFF0Tlp2JUUXSQ9_yxA7sfr3jgAnENv4AyMmExbI14dcj-Eof6YyLpwaq9QWAQ156GiiN8ws09nJOzVW961oM4dcWbBDECPRysaMOY3tC8OcoG8wbvMYIlXWWzpPXQ1eUlordCrqfMDF62qspr69ZqtuOT2MJfKQC-Qw/w640-h414/Nytt%20bilde.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="text-align: left;">MØTE: Livet på Tjønnhjellen og i Knutsliøya hadde mange fellestrekk. Her møtes folk fra de to plassene på Tjønnhjellen i 1958. <br />Første rekke fra venstre: Klara Marie Hoås, Anders Hoås, Kjellrun Hoås (Samland), <br />Vigdis Halvorsen (Qvernstrøm), Kari Hoås. <br />I midten: Johan Morken og Klara Hoås. <br />Bak fra venstre: Jørgen Hoås, Petter Dalen, Peggy Dalen ( fra Smøla, besteforeldrene til Kjellaug), Inger Hoås Lundli og Helga Lundli Akerløkken. <br />Fotokilde: Kjellrun Hoås Gannestad. </span></td></tr></tbody></table><br />
<br /><br /><span style="font-family: georgia;">De hadde to kyr og laget sitt eget smør ved å vispe fløten til den
sprakk. Marie Grødal pleide å hermetisere saltmat på norgesglass,
som hun bar opp til paret på Tjønnhjellen. Men Marie takket pent
nei da Maria tilbød henne å komme for å plukke fettet av tarmen på
nyslakta dyr. Det fikk være måte på, det var for gammeldags, mente
Marie. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Maria og Johans datter Gudrun, gift med Sigurd Gjertviksten, døde i
1949, 51 år gammel. Paret hadde ingen barn. </span></p><p><span style="font-family: georgia;"><b>Stundens alvor</b><br />Maria flyttet fra Tjønnhjellen den 7. oktober 1958, og Marie Grødal
hjalp henne med flyttinga. Hun har fortalt at Maria var preget av
stundens alvor, og hun så seg ikke tilbake da hun gikk fra heimen
sin for siste gang, etter å ha bodd der i 55 år. Johan var alene på
plassen i bare ni dager, den 16. oktober flyttet han etter Maria til
Skogly. Dermed var husmannsvesenet i gamle Sunndal kommune en
saga blott. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Johan døde den 7. september i 1964, Maria den 2. oktober i 1965, da
var hun 93 år gammel. I 1962 ble det holdt auksjon på Tjønnhjellen,
der både innbo og hus ble solgt. Ifølge Sunndalsboka ble husa kjøpt
av daværende driver på Nestu Grødal. Dermed var både mark og hus
tilbakeført til dette bruket.
Eistein Grødal var 16 år gammel den gangen og var tilstede på
auksjonen. Han husker at foreldrene hans kjøpte et rundt bord som
hadde stått inne på kjøkkenet. Bordet ble stående på Tjønnhjellen i
mange år, før det ble fraktet ned til familien på Grøa. Der ble det
stående i ytterligere noen år, før det la ut på sin siste ferd, til Oslo.
Den siste etappen gikk med blåtrikken gjennom Oslos gater og
hjem til Eisteins datter Hildegunn på Grünerløkka. Tenk om Maria
og Johan hadde fått høre at bordet deres hadde havna i tjukkeste
Oslo-gryta! </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Annes minne fra auksjonen er ei kiste med flatt lokk, og på den står
det Knut Erichsen 1826. Anne har kista den dag i dag. </span></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2ZxXjL1bEGKDlv94QFUexEMpFqH2VvINNy9CAdJ2UdPflw4X9JSTWAsN4Z9RO0hTeHz_erEHsYsUMuKyULQo5WbcvcFr7f-W4SJt4x3gdezrjg3hmIM6W2ebhfMw1P2bqZq92lse1J7PPrzZmfNdbO14MWTd_mV9a1y3MoQEXl0H8jPjiqRh_rh9nkg/s3543/Eistein%203.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2274" data-original-width="3543" height="410" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2ZxXjL1bEGKDlv94QFUexEMpFqH2VvINNy9CAdJ2UdPflw4X9JSTWAsN4Z9RO0hTeHz_erEHsYsUMuKyULQo5WbcvcFr7f-W4SJt4x3gdezrjg3hmIM6W2ebhfMw1P2bqZq92lse1J7PPrzZmfNdbO14MWTd_mV9a1y3MoQEXl0H8jPjiqRh_rh9nkg/w640-h410/Eistein%203.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="text-align: left;">NATUREN: Naturen henter raskt tilbake hus og tomter som står ubrukt. <br />Bildet er tatt et par tiår etter at plassen ble fraflyttet. Foto: Eistein Grødal.</span></td></tr></tbody></table><br /><p><b><span style="font-family: georgia;">Et husmannsliv</span></b></p><p><span style="font-family: georgia;">På Tjønnhjellen var livet preget av arbeid og atter arbeid. Og restene
av dette slitet, alle disse uendelige arbeidsdagene, står oppe på
plassen den dag i dag. Men for hver dag som går, blir det mindre
igjen av historien.</span></p>arneulv@gmail.comhttp://www.blogger.com/profile/01842931188605157909noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2678490430727194764.post-26468989769271811322022-04-08T15:42:00.000+02:002022-04-08T15:42:54.681+02:00Kaffesøl og stoisk ro<div><span style="font-family: georgia;"><i><br /></i></span></div><span style="font-family: georgia;"><i><div><span style="font-family: georgia;"><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj-ZZf5IHtYBi7uJ2Ihdidx-Yot2WY7IhiPgf5Voxw1JT5qgYd9yQc7LdRqDm-QCadUf6ZCBwdI0iXvI8W--eBxCCTZpA8Y3uzvgRaEOq2xPUJS5GSXMpTKdwjUmKA_I7xgsnzzdV_hpcR67xiLK5z_Ot0m3si4Y-hKtcHG4W6e0f7vCrT_uW7AtYdo_Q/s4032/TP.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3024" data-original-width="4032" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj-ZZf5IHtYBi7uJ2Ihdidx-Yot2WY7IhiPgf5Voxw1JT5qgYd9yQc7LdRqDm-QCadUf6ZCBwdI0iXvI8W--eBxCCTZpA8Y3uzvgRaEOq2xPUJS5GSXMpTKdwjUmKA_I7xgsnzzdV_hpcR67xiLK5z_Ot0m3si4Y-hKtcHG4W6e0f7vCrT_uW7AtYdo_Q/w640-h480/TP.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Jg drikker min kaffe med stoisk ro innerst i et hjørne på kafeen.</td></tr></tbody></table><br /><i><br /></i></span></div>Hva har du å fortelle meg i dag, Arne, jeg venter i spenning, eller kanskje ikke i spenning, heller er det snakk om en viss nysgjerrighet, en aldri så liten interesse for ditt liv og levnet, slik det utfolder seg fra dag til dag. Ja, du ville jo ikke kalle det utfoldelse, kanskje ville du heller si at det er en sakte strøm av tid som renner forbi på sin ferd mot det evige hav. Forresten, du ville nok ikke ha sagt det så svulstig. Men i alle fall kommer dagene dine rekende på ei fjøl, da, hvis det lyder bedre, og hva gjør du med det?</i></span><div><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia;">Hva jeg gjør? Hva skulle jeg gjøre, er det noe man bør gjøre, i anstendighetens navn? Jeg tar dagene som de kommer, og det er jo straks en innrømmelse av en ganske passiv og oppgitt holdning til livet og tilværelsen, ville noen kanskje si. At dagene kommer med et ferdigskrevet manus som man bare har å innrette seg etter, akseptere og bøye seg i støvet for. </span></div><div><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia;">Jeg verken bøyer meg eller retter ryggen, men posisjonerer den i en passende midtveis stilling, mens jeg har blikket festet et sted mellom bakken og himmelen. Men noen dager, kan jeg opplyse deg om, er helt strålende, ut fra min beskjedne målestokk. I alle fall starter mange dager bra, men så kan riktignok alt skje etter hvert, slik det gjorde forleden formiddag. Jeg var nettopp kommet til min stamkafé Timian og Persille i Butikksenteret på Sunndalsøra. Jeg var årvåken og full av pågangsmot etter en god natts søvn langt over forventningene jeg hadde da jeg la meg om kvelden.</span></div><div><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia;">Men her står jeg altså, foran disken på TP, som vi gutta friskt og freidig kaller kafeen, og jeg betaler for min kaffe og mitt yndlingsrundstykke med roastbiff, remulade og kapers. Å, for en herlig stund det skal bli, jeg er riktignok alene denne dagen, men det går helt fint, jeg har jo mitt stambord, som er ledig også i dag, konstaterer jeg med en viss lettelse. det er greiest å holde seg til det vante. Men så sier dama bak disken at den store kaffetermosen som står på et bord midt i kafeen, og som kundene betjener seg selv fra, akkurat da er gått tom. Men en ny termos er ferdig, hun skal bare få lempet den bort på bordet. Men det kan da jeg gjøre, sier jeg uten å tenke meg om. Uten å vente på svaret griper jeg den store </span><span style="font-family: georgia;">termosen fra disken</span><span style="font-family: georgia;">, til randen full av kaffe, for så i en svingende bevegelse å ville anbringe den på bordet bak meg.</span></div><div><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia;"><i>Og da skjer det noe, vil jeg tro?</i></span></div><div><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia;">Om det gjør, hvordan kunne du vite det, hadde jeg nær sagt. Jeg er jo ikke vant til disse store kafétermosene, som sikkert rommer fem liter. Jeg tenkte overhodet ikke over hvilke fatale konsekvenser en uvøren håndtering fra min side ville kunne få. Og det som nå skjer, som en følge av min diskoskastende bevegelse, er at kaffe skvulper ut av termosen i en brun, glinsende søyle, og en geysir av varm kaffe klasker nådeløst og tungt mot golvet i kafeen. </span></div><div><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia;">Jeg blir stående som lammet – i den grad den som er lammet overhodet kan stå oppreist – uten å skjønne hva som har skjedd. Hva har skjedd? Jo, jeg har besudlet min stamkafé og utvist en praktisk uforstand som nærmest er uhørt. Og nå rettes alle blikk i kafeen mot meg, der jeg står midt på golvet, med kaffesøl rundt meg på alle kanter. Det er kanskje ikke så store mengder det er snakk om, hvis man skal se objektivt på det, </span><span style="font-family: georgia;">i etterpåklokskapens lys</span><span style="font-family: georgia;">. M</span><span style="font-family: georgia;">en i mine øyne, der og da, dreier det seg om tsunami av kaffe. </span></div><div><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia;">Det er tid for handling og resolutt opptreden. Jeg river til meg en haug med servietter, faller på kne som en skutt elg og begynner å tørke, med intense sirkelbevegelser. Jeg innser raskt at mine servietter er som dugg for sola, gjennomtrukket av kaffe nesten før jeg har tatt dem i bruk. I samme øyeblikk står hun over meg, dama bak disken, og sier med fast og vennlig stemme: Jeg skal ta det, jeg! Jeg ser opp på henne og mumler fram en liten protest med forsikring om at nei da, dette skal da jeg ordne opp i, som er ansvarlig for sølet. Men hun smiler bare og sier at dette tar hun.</span></div><div><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia;">Hun tar det, jeg skjønner det nå, og resignerer. Men ikke helt, for i neste øyeblikk utviser jeg en handlekraft som må komme fra ukjente kilder: Jeg griper koppen min, setter den under den ulykksalige termosen, som på uforklarlig vis må ha landet på bordet der den var ment å skulle stå, og fyller den opp. Så strener jeg med raske skritt innover i lokalet og lander tungt i en stol ved stambordet. Her kan jeg sitte litt unna begivenhetenes sentrum, mens jeg henter meg inn igjen. Det vil ta tid, minst en halv kopp, det innser jeg raskt.</span></div><div><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia;">Men etter å ha fått en hel kopp innabords, er det ikke over, jeg kan rett og slett ikke la være å tenke på det famøse kaffesølet, selv om alt nå er tørket opp og ute av verden, såpass mye har jeg fått med meg ved hjelp av noen stjålne øyekast over skulderen. Men er hendelsen ute av min verden, har jeg fått plassert den i en arkivhylle, slik at glemselens slør kan legge seg over den? Slett ikke, den svarte geysiren kverner rundt i hodet mitt, i ulike fasonger, Det er som om verden, i alle fall min lille verden, ikke består av annet en kaffe på avveier, en flom av kaffe som nå er i ferd med å rive grunnen vekk under dagen, denne dagen som så ut til å skulle bli så strålende perfekt, den hadde alle gode forutsetninger, jeg gikk den i møte med en optimistisk og offensiv holdning som det var lenge siden jeg hadde kjent maken til. </span></div><div><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia;">Jeg reiser meg fra bordet med den nå tomme koppen, uten å gå etter påfyll i dag. På vei ut av kafeen ser jeg halvt ned og unngår alle blikk, som den utstøtte paria jeg nå er blitt, kaffesøleren. Idet jeg er ute, vil sikkert hele kafeen riste av latter.</span></div><div><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia;">Resten av dagen går, på sitt vante vis, nesten. For geysiren fortsetter å hjemsøke meg, i stadig nye fasonger og sjatteringer, som en fin scoring som blir sendt om igjen og om igjen på tv. Bortsett fra at det var realt selvmål.</span></div><div><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia;"><i>Og denne bagatellen av en hendelse lot du altså prege en hel dag, uten å gjøre en dritt for å bli kvitt den? Klarte du virkelig ikke å koble inn en viss rasjonalitet i tankene dine, en litt mer nøktern vurdering av proporsjonene i dette, du som etter det jeg forstår oppfatter deg selv som et ytterst rasjonelt menneske, uten et fnugg av tro på annet enn det fornuften kan erfare og fortelle deg? Ærlig talt, det er jo tanketull vi snakker om her?</i></span></div><div><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia;">Jo da, jeg kommer til det, for jeg skjønte jo etter hvert at det fikk være måte på. Og jeg skal innrømme at jeg også kom til å tenke på den internasjonale situasjonen vi står midt oppe i, og at hendelsen på TP kanskje bleknet en smule i den sammenhengen. Å gjenopprette min mentale balanse handlet dermed om å ta et visst samfunnsmessig ansvar, for å si det litt svulstig.</span></div><div><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia;"><i>Ikke så rent lite svulstig, nei...</i></span></div><div><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia;">Uansett og i alle fall, jeg gikk til bokhylla og plukket fram en bok jeg har bladd og smålest i den siste tida: <i>Antikken på trikken</i>, av Knut Saanum. Boka gir en lettlest oversikt over de viktigste filosofiske tankene og retningene i antikken, det vil si hundreåra før og etter vår egen tidsregnings begynnelse, der navn som Sokrates, Platon og Aristoteles vil være kjent for de fleste. Men det var ingen av disse karene jeg oppsøkte denne kvelden, jeg var heller ute etter noen tenkere som kom inn på scenen i Athen noen tiår etter de nevnte herrer, og det var stoikerne. Zenon regnes som den første stoiker.</span></div><div><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia;"><i>Jeg skjønner omtrent resten, du var ute etter å gjenopprette din stoiske ro? Den store stoiker på Grøa?</i></span></div><div><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia;">Jeg vil heller si det slik at jeg ønsket å lære mer om hva stoisk ro egentlig er. Og hva er det? Jo, stoikerne mener at det råder en harmonisk fornuft i naturen, at naturen er gjennomsyret av denne fornuften, <i>logos</i>. Det menneskene skal strebe etter, er å forstå logos, skaffe seg innsikt i den og leve i harmoni med den. Men så spør Saanum: "Hvor finnes slangen i paradiset?"</span></div><div><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia;"><i>Som jeg skulle ha sagt det selv... Og hva er svaret?</i></span></div><div><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia;">Jo, ifølge Saanums tolkning av stoikerne fjerner vi oss fra logos og harmonien med naturen ved å la følelsene våre drive av sted og komme på avveie. Ukontrollerte følelser, gjerne i form av sterke affekter, <i>pathos</i>, setter fornuften ut av spill. Og når affektene får taket på oss, overtar urgamle flukt- og kampinstinkter hjernen vår, og da er det lett å begå impulsive og ukloke handlinger. Derfor bør vi strebe etter en tilstand preget av av <i>apatheia</i>, som betyr å være uten følelser, lidenskaper, lidelser og affekter. Dette er en lykketilstand, den stoiske ro, ifølge stoikerne.</span></div><div><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia;"><i>Huff og huff, det høres unektelig ut som en trist tilværelse, følelseskaldt nærmest?</i></span></div><div><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia;">Kan virke slik, kanskje. Men stoikerne benekter ikke følelsene, de mener bare at vi ikke skal la oss dominere av dem, og særlig ikke av de negative affektene. Vi kan godt kjenne på sorgen og smerten, men vi skal ikke la slike følelser velte oss overende. Når vi er ett med logos og fornuften i naturen, blir slik kontroll, en slik lykketilstand, mye lettere å oppnå. Av dette utledet stoikerne også en skjebnetro: alle menneskers skjebne er fastlagt, den er ikke noe vi kan endre så mye på. Men vi kan styre måten vi tenker på vår skjebne. </span></div><div><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia;"><i>Blir ikke det temmelig fatalistisk da, elsk din skjebne – amor fati – nærmest uansett?</i></span></div><div><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia;">Jo, det kan du kanskje si, og stoikerne ble faktisk kritisert for dette, i sin egen tid. Her fantes både hedonister og epikureister, og de hadde et mer praktisk syn på livet. Nytelse og smertefrihet måtte være livets høyeste mål, ikke høytflygende dyder, mente Epikur. Han var en slags hippiefigur i antikken og levde i pastorale omgivelser </span><span style="font-family: georgia;">utenfor byen sammen med gode venner. Epikur mente også at når livet en vakker dag tok slutt, var det ingen grunn til å frykte døden, for gudene verken straffer eller belønner menneskene. Når vi dør, er alt over, kort og godt.</span></div><div><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia;"><i>Jeg vil nok tippe at Epikur er din mann?</i></span></div><div><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia;">Uten tvil, jeg går for ham. Men når det er sagt, jeg skal også ta med meg det beste fra stoikerne neste gang jeg går på Timian og Persille. Og når jeg da søler kaffe, skal jeg med ro og verdighet tørke opp, fylle min kopp og sette med ned ved stambordet, der jeg med stoisk ro skal nyte min kaffe. </span></div><div><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div><br /></div>arneulv@gmail.comhttp://www.blogger.com/profile/01842931188605157909noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2678490430727194764.post-88315590176620445292022-04-06T10:23:00.000+02:002022-04-06T10:23:35.252+02:00Du skulle ikke sagt det<p><span style="font-family: georgia;"><br /></span></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGU42jhqQpYoOHg9ZcNSKZQ0Dv7yPMYh7_iWR5uckjEAb1FKtxQVcQmC3YQcjAaviTEbkkDH64pjqw665jx_hmdr9OFVkHi9w7AsEXu0SQ2QPvKvQ80DuyQmjAbkR4nsjqe3i4ePFmZ4X1otS1dx--4Vz1ZyJk0O5bOKyqeZL-IGoepjxgfFkQH4i51A/s2703/veien.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><span style="font-family: georgia;"><img border="0" data-original-height="2283" data-original-width="2703" height="541" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGU42jhqQpYoOHg9ZcNSKZQ0Dv7yPMYh7_iWR5uckjEAb1FKtxQVcQmC3YQcjAaviTEbkkDH64pjqw665jx_hmdr9OFVkHi9w7AsEXu0SQ2QPvKvQ80DuyQmjAbkR4nsjqe3i4ePFmZ4X1otS1dx--4Vz1ZyJk0O5bOKyqeZL-IGoepjxgfFkQH4i51A/w640-h541/veien.jpg" width="640" /></span></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="text-align: left;"><span style="font-family: georgia;">"Hun merket hvor godt det var å bare kjøre, holde fast i rattet, <br />blikket festet på veien, uanstrengt, det krevde ingen ting av henne, <br />hun behøvde ikke å tenke, verken bakover eller framover, <br />bare gli med gjennom landskapet."</span></span></td></tr></tbody></table><span style="font-family: georgia;"><br /></span><p><span style="font-family: georgia;"><br /></span></p><p><span style="font-family: georgia; font-size: medium;"><b>En novelle</b></span></p><p><span style="font-family: georgia;">Hvor lenge ville han bli stående etter at hun og bilen var borte bak svingen? Ikke et øyeblikk for lenge, trolig ville han være på vei inn i huset sitt idet hun løftet blikket mot den lange rette strekningen som lå foran henne, på veien hjem. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Ville også han kjenne en lettelse? En befrielse, ikke fra noe som var ubehagelig eller vondt, men fra forpliktelsen som hadde ligget over dem gjennom to dager og to netter. Slik det måtte bli når to voksne anstendige mennesker som ikke kjente hverandre, skulle tilbringe helga sammen, i den enes hus, i hans hus.</span></p><p><span></span></p><a name='more'></a><span style="font-family: georgia;"><br /></span><p></p><p><span style="font-family: georgia;">Det var han som hadde foreslått det, at hun kunne komme til ham på helgebesøk. Han hadde plass nok, mer enn nok plass, hadde han sagt på telefonen, han bodde jo alene på gården sin, i «ødemarka» noen kilometer nord for Røros. Hun skulle få sitt eget rom, han hadde knapt telling på hvor mange soverom det var på gården. Så fikk de ta det som det kom, hadde han lagt til, og idet han sa det, merket hun at han ville bite i seg setningen igjen, som om han ville si at det var ikke slik ment. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Nå var hun på vei tilbake mot byen, hjemover, mot Trondheim. Hun merket hvor godt det var å bare kjøre, holde fast i rattet, blikket festet på veien, uanstrengt, det krevde ingen ting av henne, hun behøvde ikke å tenke, verken bakover eller framover, bare gli med gjennom landskapet. Telefonen var avslått. Hvorfor hadde hun gjort det? Meldinger fra ham, høflige, vennlige, med takk for helga? Meldinger fra mora, om at hun gjerne ville vite når hun kom til å være hjemme, så kunne hun ha middagen klar?</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Alt lå i hennes egne hender, ingen kunne nå henne her. Hvis hun ville, kunne hun stanse ved veikroa som lå noen mil lenger framme, finne seg et bord i en krok og bli borte sammen med seg selv. En stille lykke nesten, som kommer når man er løsrevet og i et lite unnselig øyeblikk kan merke sitt eget rolige åndedrag. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Veikroa var heldigvis åpen, selv om det var søndag. Et ungt par satt ved et av bordene, borte ved vinduet. Rundt et annet bord, lenger inne i lokalet, satt en gruppe godt voksne menn, med en tilstedeværelse som gjorde det klart at det var de som hørte til her. Pensjonister, tenkte hun, som møtes her på veikroa hver dag for å snakke om løst og fast. Sosialt, de har kanskje kjent hverandre et helt liv, de vet alt om hverandre, om slektene, om godt og vondt i bygda, og i verden. De hadde sett på henne da hun kom inn og stilte seg ved disken for å bestille kaffe og rundstykke. Som en adspredelse et kort øyeblikk før de sluttet sirkelen igjen.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Hun fant kroken sin. Herfra kunne hun se ut på veien, på den andre siden lå en bensinstasjon og Coop-en. Fra kroken innerst i kafeen kunne hun ikke se de andre i lokalet, og de kunne ikke se henne, men hun hørte stemmene fra pensjonistbordet, og den usjenerte latteren som steg og sank derfra. Hun kunne bli sittende så lenge hun ville.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Det hadde vært et innfall hinsides hennes vanlige rasjonelle avmålthet. Gi slipp for en faens gang skyld, hadde hun sagt til seg selv den kvelden, etter det tredje glasset med rødvin. Hun hadde grepet telefonen som lå på bordet foran henne med en besluttsomhet som måtte komme fra et annet sted, utenfor henne, dette var ikke henne. Men hun lot denne andre kraften føre henne videre, og så var hun i gang. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Hun kjente til nettstedet, det var en av kollegene på sykehjemmet som hadde nevnt det, og vist henne: Se her, slik gjør du det, det er jo så enkelt. Herregud, du må prøve, du har jo ingen ting å tape på det. Det er voksne skikkelige mennesker på denne sida, ikke slike solbrune tatoverte tjueåringer som du kanskje forestiller deg. Om tre år er du femti, er det da du skal finne deg en kar?</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Profilen hennes hadde tatt form, sakte men bestemt. En nøktern beskrivelse: sykepleier, 47 år, hvor hun bodde, litt om interesser. Interesser? Hvilke interesser hadde hun egentlig, var det noen i det hele tatt, bortsett fra fjellturene og lesinga? Til slutt det vanskeligste: bilde. Nærbilde? Kom ikke på tale, det måtte bli et som viste henne på litt avstand, ute i terrenget, det fikk holde. Så holdt hun pusten og klikket seg selv ut på nettet. Deretter slo hun av telefonen og gikk inn på kjøkkenet for å tappe litt mer rødvin i glasset.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Neste dag lot hun telefonen være avslått til langt ut på formiddagen. Først da hun var kommet halvveis ut i turløypa som gikk innover i skogen bak huset hun og mora bodde i, slo hun den på igjen, etter å ha sett seg rundt for å være sikker på at ingen andre kunne komme på henne. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Hun stanset og ventet urolig og utilpass på plingene som måtte komme, ikke fordi hun allerede hadde fått svar fra en eller annen, plingene ville komme likevel, som varsler om noe ukjent og farlig som var på vei mot henne, som hun ikke kunne unnslippe fra, selv om hun løp vekk, bort, inn i skogene, på stier bare hun selv kjente til.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Det kom ikke en lyd fra telefonen, heller ikke i løpet av den timen det tok å gå den vanlige runden rundt vannet og stien videre opp i åsen, og tilbake. Kjente hun på en lettelse, eller var det heller en liten skuffelse, som når man er forberedt på å komme i gang med noe ubehagelig, som man vil ha overstått fortest mulig, men så kommer det et eller annet i veien. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Da hun kom tilbake til huset, sto mora på kne ved blomsterbedet der hun hadde rosene sine, rosene som hun var så stolt av, og hadde slik omsorg for, som om de hver sommer kom med en bekreftelse på at livet var verdt å leve. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">– Hei, der er du ja, sa hun, og snudde seg mot dattera.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">– Ja, jeg har jo tatt den vanlige runden.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">– Da kommer du kanskje opp i ettermiddag, til middag?</span></p><p><span style="font-family: georgia;">– Ja, jeg kommer opp, mor.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">– Skal vi si i femtida, da?</span></p><p><span style="font-family: georgia;">– Ja, fem passer godt. Jeg skal en tur ned i byen nå, har et par utretninger der.</span></p><p><span style="font-family: georgia;"><br /></span></p><p><span style="font-family: georgia;">Hadde hun sagt, men hun hadde ingen utretninger i byen, på en søndag i juni, annet enn å kjøre dit, uten formål. Sette seg på en kafé kanskje, eller hun kunne kjøre gjennom byen og videre sørover. Gjennom Buvika kanskje, i retning Orkanger. Tilbake til middag, moras gode hjemmelagede middag. Slik ville to-tre ettermiddagstimer gå, og til slutt kunne hun si det hun pleide å si, at nå var det på tide at hun gikk ned til seg selv, det var en bok hun gjerne ville fortsette å lese i og en film hun skulle se på tv. Men tusen takk for middagen igjen, mor, du skjemmer meg helt bort med all denne matlaging di. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Hun gikk inn i leiligheten, og igjen la hun merke til den sterke kontrasten mellom det strålende lyset ute i hagen der mora igjen sto på kne foran rosene og den stille dysterheten i halvmørket inne i sokkelen. Da hun kledde av seg for å dusje, så hun for seg moras bekymrede ansikt, ofte mot slutten av middagene de spiste sammen. Når ansiktet hennes var akkurat slik, urolig og målbevisst på samme tid, visste hun hva som ville komme: </span></p><p><span style="font-family: georgia;">– Det er ikke rett, dette, at du skal bo i kjelleren, mens jeg har all verdens plass her oppe i huset. Jeg er bare ei gammel kjerring, og skulle vel helst ha vært på hjemmet, mens du er ung og har livet foran deg. Vi skulle ikke bytte da, tror du, ville ikke det ha vært kjekt da. Så kunne du hatt venninne dine på besøk, og ja...</span></p><p><span style="font-family: georgia;">– Men mor, du vet da hva jeg mener om dette. Jeg bor ikke i kjelleren, det er en fin sokkelleilighet, mer enn stor nok for meg, jeg har jo ikke så mye, det er ikke så mye plass jeg trenger, og så er det jo så lettvint, med full jobb og slikt. Og det er jo ditt hus dette, ditt og pappas. Dere bodde nesten et helt liv sammen her.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">– Men du bodde jo oppe du også i noen år, da du var ungdom, til du var ferdig på videregående, helt til du begynte å studere. Så det er nå ditt, også. Og det er jo så lenge siden pappa døde, det er nesten så det ikke er hans og mitt hus lenger. Men jeg ser jo på bildene av ham, av oss, jeg tar dem fram en gang i blant, det er ikke vondt lenger, slik det var før. Det hender vi prater sammen, jeg forteller litt om hva som skjer, om deg for det meste, og om hagen, rosene, det var jo han som plantet dem. </span></p><p><span style="font-family: georgia;"><br /></span></p><p><span style="font-family: georgia;">Tekstmeldingen hadde kommet tre dager senere, onsdag ettermiddag, rett før hun skulle gå på seinvakt på sykehjemmet. En ganske kort melding, hva han het, alder, 49 år, hvor han bodde, det var femten mil dit, han var byggesaksbehandler i kommunen. Egentlig var han odelsgutt og hadde drevet familiegården i noen år før han forpaktet vekk jorda i fjor. Men han bodde fortsatt på gården, i dette «uhorvelig» store huset, som han skrev. Mora var død for noen år siden, kreft, mens faren var kommet på sykehjemmet for et par år, siden, dement. Han hadde en søster i Oslo, ut over det var det bare ham, ingen barn. Han hadde vært alene i mange år, med to–tre «flyktige» forhold bak seg, men nå ville han gjøre «et siste forsøk», skrev han. Innlegget hennes hadde truffet noe i ham, uten at han visste helt hva det var. Så nå var det opp til henne, om de kanskje skulle møtes? </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Opp til henne. Ordene sank ned i henne da hun var på vei ut til bilen for å kjøre på arbeid. Heldigvis hadde hun ikke tid til å svare nå, det var nesten en unnskyldning som holdt. Dette fikk vente til i kveld. Forsvinne inn i arbeidet, pasientene, medisinene, rapportene, alt dette som hun behersket og kunne kontrollere. Men ville kollegene se det på henne, merke at hun bar på et eller annet, var mer tilknappet enn vanlig, reservert, som om hun holdt på en hemmelighet? Det fikk så være, hun kom uansett ikke til å si noe. Det var heller ikke noe å si, alt var som vanlig, i hennes liv.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Hun hadde svart torsdag kveld. Først hadde hun funnet profilen hans på nettstedet hun hadde brukt. Bildet var helt annerledes enn hennes. Nærbilde, nesten pågående, med et sikkert lite smil. Han var lys, håret tynt, ansiktet fyldig. Det var ikke så mye hun kunne si om ham. Alminnelig, tenkte hun, omtrent som meg, det er vel slik vi er.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Svaret hennes var ganske kort, med en fint utmeislet balanse mellom imøtekommenhet og reservasjon. Litt mer om seg selv enn det som sto på profilen. Hun hadde tenkt: Herregud, hva kan jeg si om meg selv, jeg er bare meg, lever mitt liv, kan jeg ikke bare få fortsette med det. Hun unnlot å nevne et mulig besøk, men skrev at hun kunne tenke seg å bli bedre kjent med ham, etter hvert, de fikk holde kontakten.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Han hadde ringt en halv time senere. Hun kjente ikke nummeret, men visste at det var ham. Han presenterte seg, stemmen hans var annerledes enn hun hadde forestilt seg, tynnere, yngre. Han ba om unnskyldning for at han kanskje kunne virke pågående ved at han ringte på denne måten, men han hadde bare fått det for seg at han like godt kunne kaste seg uti det, hvis hun ikke hadde noe imot det.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Nei for all del, hadde hun svart, det var da bare hyggelig, når de først hadde gått til det skritt å legge seg ut på nettet. Ja, det måtte hun bare få sagt, at det var slett ikke likt henne å gjøre noe slikt, hun var egentlig ganske reservert på egne vegne, det var ikke akkurat i hennes gate å drive markedsføring av seg selv...</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Praten hadde gått ganske uanstrengt i en halv time. Hun merket at hun ikke var så ukomfortabel som hun ville ha trodd, og at hun innimellom var den som ledet an, kom med nye ting å snakke om, dreide samtalen i andre retninger. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Plutselig sa han at han ville sette stor pris på om hun kunne komme på besøk. De kunne kanskje møtes på halvveien, på et spisested langs veien, men hadde det ikke vært triveligere om hun tok turen til ham, til gården. Avstanden var ikke verre enn at hun kunne ta en dagstur, men da ble det kanskje mye kjøring og lite tid til å bli kjent. Om de ikke like godt skulle satse på ei helg?</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Det var da han sa det med alle rommene på gården, at hun skulle få sitt eget rom, og at de fikk ta det som det kom.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">De hadde avtalt å møtes helga om to uker. Kommende helg var tross alt for tidlig, og den neste hadde hun arbeidshelg på hjemmet. For ham passet det bra uansett, han skulle gå på ferie fra kommende uke, og hadde ingen spesielle planer. Ja, nå hadde han jo det, sa han og lo.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Hun hadde fortalt mora om det som skulle skje, to dager i forkant. De satt oppe og drakk ettermiddagskaffe da hun sa at hun kom til å reise bort i helga. Hun sa det som om det var en hvilken som helst hendelse, fint lite å nevne, nærmest, men det var altså slik at hun så vidt hadde blitt kjent med en mann, det hadde skjedd på nettet slik det er nå for tida. Og nå hadde de bestemt seg for å møtes. Hos ham, der han bodde, på gården hans, men hun skulle bo på et pensjonat i bygda, han var tross alt en mann hun ikke hadde truffet ennå.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Mora hadde stirret på henne med et blikk hun ikke klarte å tolke: overrasket, overrumplet, i villrede, hun lette etter noe å si, hva kunne hun si til dette. Så sa hun at det var da veldig trivelig, er det en kjekk mann dette da, han er gardbruker han da? Er han på din alder kanskje? Har han barn fra før kanskje?</span></p><p><span style="font-family: georgia;">De to neste dagene fram mot avreisen hadde mora vist henne en skiftende oppmerksomhet: fra overstrømmende omsorg i det ene øyeblikket, før hun i det neste trakk seg tilbake og inn i seg selv, som om hun, hennes eneste barn og nære slektning, ikke angikk henne lenger.</span></p><p><span style="font-family: georgia;"><br /></span></p><p><span style="font-family: georgia;">Hun hadde kjørt fredag ettermiddag etter dagvakta. Mora hadde stått ved stuevinduet og sett etter henne da hun rullet nedover oppkjørselen, ubevegelig, som en statue. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Veien sørover gikk gjennom grender og bygder, forbi duvende kornåkre, spredte husklynger, ruvende gårdsbygninger, identiske bensinstasjoner. Hun hadde passert Støren, Singsås, Knuten, Glåmos, steder som bare gled forbi. Hun hadde kjørt strekningen før, for mange år siden, sammen med en venninne. De hadde tatt inn på et hotell på Røros, man burde jo tross alt ha sett og opplevd Røros én gang i livet. De fikk med seg attraksjonene stedet hadde å by på og kjørte hjem igjen dagen etter.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Det sto Glåmos på et skilt. Da var det ikke så langt igjen. Hun forsøkte å trekke seg unna, overlate rattet til en annen. Passasjer, tenkte hun, jeg er passasjer i mitt eget liv. Har det ikke alltid vært slik.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Han hadde stått ute på tunet da hun rullet sakte oppover den gruslagte gårdsveien. Som om han visste når hun ville komme. Hadde han stått der i timesvis, eller var det bare tilfeldig at han var ute akkurat da hun kom. På gårder er de kanskje ute hele tida.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Hun parkerte ved siden av den andre bilen som sto ute på tunet, en stor mørk SUV. Hun ble sittende et øyeblikk, som om kroppen var blitt ett med bilsetet. Så trakk hun pusten dypt, grep bagen fra baksetet og gikk ut. </span></p><p><span style="font-family: georgia;"><br /></span></p><p><span style="font-family: georgia;">Veikroa søndag. Hun la merke til at praten og latteren fra pensjonistbordet ikke var der lenger, kanskje hadde de forlatt kafeen, dagens økt var over, en ny i morgen. Hun reiste seg, grep den tomme kaffekoppen sin og gikk bort til disken for å hente påfyll. Det unge paret satt ved bordet sitt ennå, det virket som om de hadde sittet i den samme stillingen hele tida, begge med overkroppene lent innover bordet, med ansiktene tett opp mot hverandre, lave stemmer, som om det var hemmelig det de snakket om, og ikke påbegynt ennå. Alt lå foran dem. Så fylte hun koppen og gikk tilbake til plassen sin i kroken.</span></p><p><span style="font-family: georgia;"><br /></span></p><p><span style="font-family: georgia;">Gårdstunet fredag ettermiddag. Han hadde kommet mot henne med et bredt smil og armene imøtekommende utstrakt foran seg, som om hun var en kjær slektning eller en gammel kjenning. Velkommen til gards, var det første han sa, før han la armene forsiktig rundt henne og like forsiktig ga henne en klem på kinnet. Han sa navnet hennes, og at han hadde ventet på henne, «med en god følelse», man skal visst stole på magafølelsen, sa han, og lo. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Den første tanken eller fornemmelsen som gikk gjennom henne, var at hun ikke visste hvor hun skal plassere ham; i hvilket bilde, innenfor hvilken ramme han passet inn. Nøytrale alminnelige klær, et helt vanlig utseende, omtrent som på bildet på nettet, verken høyere eller lavere enn hun hadde forestilt seg. Hva hadde hun forestilt seg? </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Spredte usammenhengende bilder fra den første kvelden: Han hadde vist henne rundt i huset, fra rom til rom, den enorme trehvite stua med alle bildene av familie og slekt. Der har du far og mor, sa han, da de giftet seg i 1965. Og det der er foreldrene hennes, og der har du fars foreldre. Og det der er søstera mi, hun som bor i Oslo. Hun er gift der og har to barn, så jeg har da tross alt drevet det til å bli onkel, i det minste. Men vi har ikke så mye kontakt med hverandre, hun har sitt liv der, jeg mitt her, det er jo slik det blir.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Hun hadde fulgte etter ham opp i andreetasjen, til soverommene og badet. Det første rommet han viste henne, var det hun skulle ligge på. Han sa at det kanskje ikke var særlig hjemmekoselig der, men senga skulle i alle fall være ganske god, og badet var rett over gangen. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Hun hadde tilbudt seg å hjelpe til med middagen, men han hadde vennlig men bestemt avvist det. Det kom ikke på tale, etter å ha kjørt femten mil for å besøke et vilt fremmed mann, det fikk da være måte på. Han slo i et glass rødvin til henne og sa at hun gjerne måtte bla i fotoalbumet på bordet. Ja, han visste jo ikke hvor interessant det er for henne, det var mest bilder av folket hans, selvsagt, og områdene rundt gården, turer han hadde vært på, det var fine turmuligheter her, men det ble mest om høsten, når det var jakt. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Middagen hadde vært nydelig, mørt hjortekjøtt, rødvinssaus, bakte poteter og grønnsaker, med rødvin til. Han var opplagt bedre til å lage mat enn henne, viltkjøtt var sikkert en tradisjon på gården, gjennom generasjoner. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">De hadde fortalt sine respektive livshistorier, først hun, så han. Hun hadde begynt famlende og springende, litt fram og tilbake, som om hun egentlig ikke ville fortelle, eller hadde noe å fortelle. Så merket hun at det var godt å kunne gripe til et manus som tross alt var ganske fastlagt og enkelt. Det var bare å fortelle, uforpliktende rett fram.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Hennes historie? I korte trekk, som hun innledet med å si, bodde hun de første åra sammen med mora og faren i hans barndoms bygd, Selbu. Faren var sjef på et lite regnskapskontor der, og det var der på kontoret de hadde møttes, mora og faren, etter at mora ble ansatt som sekretær. Hun var fra Trondheim og hadde gått på handelsskole. De var voksne mennesker da de giftet seg, faren trettini, mora tre år yngre. De rakk å få ett barn, og det var henne. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Familien brøt opp fra Selbu og flyttet til Trondheim det året hun skulle begynne på videregående. De flyttet inn i huset til moras foreldre på Byåsen, etter at de var gått bort. Faren hadde fått jobb med regnskap og økonomi i et bilfirma, mens mora de første åra hadde hatt en deltidsstilling i en skobutikk i et kjøpesenter i sentrum. Hun fikk etter hvert trøbbel med ryggen, og sluttet i jobben, for godt.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">På videregående hadde hun hatt en god venninne som hadde besteforeldre i Namsos. Begge kom inn på sykepleierskolen i byen, og de flyttet sammen på hybel der. Det var tre fine år, med skole, festing og mye ungdommelig moro. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Både hun og venninnen fikk jobb på et sykehjem i Namsos da de var ferdige med utdanninga. Venninnen ble ganske snart gift og fikk to barn, og da ble det jo til at de så mindre til hverandre. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Etter sju år på hjemmet i Namsos hadde hun brutt opp og flyttet tilbake til Trondheim. Hun fikk arbeid på et sykehjem der, og flyttet inn i en liten leilighet på Ila. Tre år senere døde faren plutselig, av slag. Mora fortsatte å bo i det store huset på Byåsen, men etter et par år ble det klart både for mor og datter at hus og hage ble for mye for en skral rygg. Det var da hun hadde flyttet inn i sokkelen under mora. Og der hadde hun bodd siden. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Han hadde lyttet taus og oppmerksom til fortellingen hennes. Av og til søkte han etter blikket hennes, som om han ville finne ut mer enn det hun fortalte. Da hun var ferdig, og det et øyeblikk ble stille, senket han blikket til bordet foran seg. Han kremtet og sa:</span></p><p><span style="font-family: georgia;">– Men kar da, oppi all denne flyttinga, det var ingen som ble med på lasset?</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Hadde hun tenkt på hva hun skulle si? Kanskje hadde det sneiet henne at spørsmålet ville komme, selvsagt ville det det. Og hva var det å si, historien var enkel og grei for hennes del, det var lite å legge til eller trekke fra. Jo, det hadde da vært et par menn inne i bildet. Hun hadde bodd sammen med en mann i Namsos et par år, men så fikk han en god stilling i Oslo. Han ville ha henne med dit, men Oslo, det kom ikke på tale. Så hadde han dratt uten henne. Fra de senere åra i Trondheim var det fint lite å berette, bare et par spredte bekjentskaper, ingen av dem kunne kalles et forhold, man blir særere og mer egenrådig med åra, mer kresen, så å si.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">– Ja, det har du jammen rett i, hadde han sagt. – Det er den veien det har gått for meg også, jeg er blitt gående her i mine egne fotspor på gården. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Så hadde han begynt å fortelle, sin historie. Det meste handlet om gården, som lå noen kilometer fra Røros sentrum og var universets sentrum i hans liv, som han sa. Barneår og ungdomstid i Røros, med gården, foreldrene og søstera som ankerfeste. Etter videregående hadde han studert økonomi og administrasjon ved høyskolen på Lillehammer. Han ville heller til småbyen Lillehammer enn til Trondheim; det var synd å si det, men han hadde aldri helt fått taket på den byen, uten at han visste hvorfor. Med en fersk bachelor i bagasjen flyttet han til Vågåmo og en stilling på teknisk etat i Vågå kommune. Han ble bare tre år der, selv om han trivdes godt både på stedet og med arbeidet. Grunnen til flyttinga var at han fikk en stilling i eiendomsavdelinga i hjemkommunen Røros. Da hadde han ikke rukket å bli mer enn tjuesju år gammel, og livet var allerede i grove trekk fastlagt. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Snart var det han som tok de tyngste takene på gården, der sauene og sauedrifta bestemte årsrytmen. Det var et godt liv, på mange måter, kjent, trygt, forutsigbart. Han hadde sin leilighet i kårenden, mens foreldrene bodde i hovedhuset. Slik hadde åra gått, med én stor forandring: Da han var om lag tretti år gammel, hadde han blitt kjent med ei dame, en lærer som hadde flyttet til bygda for å arbeide på ungdomsskolen. Etter at de hadde kjent hverandre et års tid, flyttet hun sammen med ham i leiligheten på gården. Det gikk rett så fint, trodde i alle fall han, selv om han hadde lagt merke til en slags vegring hos henne, i visse sammenhenger. En gang hadde han spurt, nærmest i forbifarten, om de kanskje skulle tenke på å gifte seg, kanskje få en unge med tid og stunder. Hun hadde bare trukket seg unna spørsmålet og sagt at hun hadde stiler hun måtte rette til i morgen. En dag hadde hun plutselig sagt at hun hadde fått seg jobb på en skole i Stjørdal, og at hun hadde takket ja til den. Det var en mulighet hun ikke kunne la gå fra seg, hun var jo derfra og hadde alltid drømt om en dag å kunne flytte hjem igjen. Allerede en uke senere var hun ute av hans liv. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Så hadde åra gått, det ene etter det andre. Arbeid på gården, arbeid i kommunen, et par spredte damebekjentskaper, som det ikke ble noe mer av. For sju år siden døde mora av kreft, det gikk så ufattelig fort, tidlig på sommeren virket hun frisk og rask, da høsten kom, var det som om hun ble blåst bort. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Det var blitt så rart på gården etterpå. Faren ble innadvendt og tung, det virket nesten som om han hadde sagt og gjort sitt her i livet. Snart ble husken dårligere, og arbeidsevnen forsvant nesten over natta. Det var vondt å se forfallet, hos en du er så glad i, hos en mann som hadde hatt så stor glede av arbeidet sitt på gården, hele livet. Men nå hadde han kanskje ikke lenger noen å arbeide for, når kona var borte. Arbeidet, eller livet i det hele tatt, hadde ingen hensikt eller mening lenger. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">For to år siden hadde faren kommet på sykehjemmet, hjelpeløs og dement. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">– Siden har jeg bodd alene her på gården, først sammen med sauene mine, så ble fjøset tomt da jeg forpaktet bort jorda i fjor, sa han og dreide hodet og blikket sakte mot det store stuevinduet. Ute var sommerkvelden ennå lys og lett. </span></p><p><span style="font-family: georgia;"><br /></span></p><p><span style="font-family: georgia;">Det hadde gått lettere å avslutte kvelden enn hun hadde fryktet. Hva hadde hun fryktet? Kanskje en liten uro ved tanken på at hun ikke visste hva hun kom til å gjøre, hva som var forventet av henne og om hun uansett skulle gi etter for forventningene, om hun kom til å begi seg ut på et spill, et teater hun ikke var klar for, i en rolle hun kanskje ikke, når det kom til stykket, hadde søkt. Eller var hun klar, eller burde hun i det minste være det? For en gangs skyld la forbeholdende fare.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Like før midnatt hadde han plutselig, på en utvungen og vennlig måte, sagt at hun sikkert var sliten etter reisen og alle nye inntrykk, og at hun kanskje ville legge seg. Hun visste jo hvor badet og rommet var, så det var bare å innrette seg. Han reiste seg fra sofaen, kom rundt bordet mot stolen der hun satt, grep hånden hennes, trakk henne forsiktig opp, møtte blikket hennes og sa.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">– Du får ha god natt da, og tusen takk for en fin dag og kveld!</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Hun hadde sagt takk det samme, hadde smilt mot ham og så gått opp til rommet sitt. Da hun lå under dyna, tenkte hun: Sove nå, bare sove, uten en tanke.</span></p><p><span style="font-family: georgia;"><br /></span></p><p><span style="font-family: georgia;">Regien for den nesten dagen hadde vært klar. Lørdag betydde besøk hos faren på sykehjemmet inne på Røros. Det var blitt en rutine, sa han, han visste ikke om det betydde så mye for faren, men han hadde uansett tid og anledning, og så kunne han kombinere besøket med litt handling og andre utretninger. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Hun fulgte etter ham nedover korridoren. Hva ville de tenke nå, de ansatte som så at han kom sammen med en fremmed dame? En slektning, eller et nytt damebekjentskap? Endelig ei dame?</span></p><p><span style="font-family: georgia;">– Dette er vel nesten som å komme på arbeid, for deg, sa han og snudde seg mot henne med et smil. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Faren satt i en toseters sofa med ryggen mot døra og ansiktet mot vinduet. Da han hørte at de kom, vendte han hodet sakte mot dem. Han stirret på dem med undring og uro i blikket, og så sa han:</span></p><p><span style="font-family: georgia;">– Å, er det du som kommer!</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Sønnen hadde satt seg ned i sofaen ved siden av faren, hadde grepet den ene hånden hans og holdt den i sin. Slik satt de en stund. Først stirret faren rett fram foran seg, så løftet han blikket mot sønnen og sa:</span></p><p><span style="font-family: georgia;">– Det er du ja!</span></p><p><span style="font-family: georgia;">– Ja far, dette er meg, gutten din, og i dag har jeg med ei dame på besøk, også.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Han hadde sagt navnet hennes, først en gang, så en gang til. Faren hadde sett forsiktig på henne, før han trakk blikket tilbake, rettet det mot sønnen igjen og sa:</span></p><p><span style="font-family: georgia;">– Det er du ja!</span></p><p><span style="font-family: georgia;"><br /></span></p><p><span style="font-family: georgia;">Resten av dagen, og kvelden. Handling på Coop-en, han hadde gått som et tog på skinner mellom hyllene, med henne på slep, han visste hvor alt var, og hva han skulle ha, hva de skulle ha, til kveldens middag. Biff, lokalt storfekjøtt, sa han. Hvis det ikke var noe annet hun heller kunne tenke seg? </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Hun kunne lage en salat, hadde hun sagt, og så hadde hun lagt en crispsalat, noen tomater og et glass oliven i handlevogna. Ja, det blir godt, sa han og smilte. Han sa hei til en mann og en kvinne som sto foran dem ved ferskvaredisken, de sa hei tilbake på en måte som røpet at de kjente hverandre, og hverandres historier. Kvinnen så raskt på henne, smilte og sa hei. Så gikk paret videre. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Om ettermiddagen hadde de gått en tur langs en sti som gikk fra gården og oppover i et høydedrag sør for gården. Underveis fortalte han litt mer om seg selv, sitt «udramatiske» liv, som han kalte det. Og hun svarte med å fortelle litt om sitt, det hadde ikke vært så mye «drama» i hennes liv heller, akkurat. Og det var kanskje like greit, sa hun. Ja, det er nå den jevne hverdagen som er best, sa han og så imøtekommende på henne.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Hun hadde laget salaten, han hadde stekt biff og laget hasselbakte poteter. Vi må vel kunne bevilge oss et glass rødvin til biffen også, sa han da middagen var kommet på bordet. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Han hadde skjenket rikelig med vin i glasset hennes, og i sitt. Hun takket ja, skrøt av vinen, og maten og sa at han var en mye bedre kokk enn henne. Ja, men såpass måtte han klare, svarte han, han bodde tross alt midt i matfatet. De lo, og hun kjente et øyeblikk at latteren kom av seg selv, den steg befriende gjennom et mykt slør av rødvinsrus. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Når var det det hadde skjedd? Da han reiste seg fra stolen sin og satte seg ned i sofaen ved siden av henne? Han grep hånden hennes, søkte blikket hennes, og sa forsiktig at dette hadde vært ei «innmari» fin helg, og at han satte så stor pris på besøket hennes. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">De hadde lagt seg på rommet hans, i hans seng. Han hadde spurt, først én gang, så en gang til, om det var greit for henne, han ville ikke trenge seg på, var ikke akkurat noen «Don Juan», sa han. Det går fint, svarte hun lavt, hun visste ikke om han hørte det, så hun tok ansiktet hans mellom hendene sine og kysset ham på kinnet. Hun merket den svake dunsten av vinen, av ham, av hans liv. </span></p><p><span style="font-family: georgia;"><br /></span></p><p><span style="font-family: georgia;">Søndag formiddag. De hadde spist en sen frokost. Han sa at hun gjerne måtte bli utover dagen, men han hadde jo forståelse for at hun hadde et stykke å kjøre hjem, og hun ville kanskje ha litt kveld hjemme også. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Ute på tunet, da hun skulle kjøre, hadde han virket rådvill, som om han ikke visste hva han skulle si, eller som om han ønsket å si noe han ikke kunne si. Hun kom ham i forkjøpet og sa at det hadde vært ei fin helg, hun hadde kost seg, var imponert over matlaginga hans, over hvor fint han hadde det hjemme hos seg, godt over vanlig standard for mannfolk, og så var han så flink til å ta seg av faren sin, så godt det lot seg gjøre. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Han stirret ned i bakken foran seg mens hun snakket, som om han var forlegen, eller lette etter det han skulle si. Ja, gleden hadde i alle fall vært på hans side, det hadde vært ei «gørtrivelig» helg, og han måtte bare få si at han svært gjerne kunne tenke seg å bli enda bedre kjent med henne, at han godt kunne tenke seg å treffe henne igjen. Hun måtte gjerne komme tilbake til gården, når det måtte passe, hun visste jo hvor hun fant ham. Han hadde ingen «skumle» planer for resten av sommeren.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Hadde hun tenkt på hva hun skulle si? Og gjøre? Det kom i alle fall lett, som en replikk hun hadde øvd på. Jo, det skulle han ikke se bort fra, nå hadde de «brutt isen», og så fikk det «synke inn». Hun ville bli litt opptatt framover, med arbeidshelg og et par avtaler hun hadde med venninner. De skulle på en fottur i fjellet helga om fjortendager. Hun hadde sen ferie, de fikk kanskje se det an da, om det kunne by seg en mulighet.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Så hadde hun slått armene rundt ham, gitt ham en klem på kinnet og sagt takk da, tusen takk for at du tok imot meg. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Idet bilen rullet sakte nedover gårdsveien, tenkte hun: Er jeg tilbake i mitt eget liv nå, slutter livet å forandre seg på et tidspunkt?</span></p><p><span style="font-family: georgia;"><br /></span></p><p><span style="font-family: georgia;">Veikroa. Hun reiste seg fra bordet, gikk forbi bordet der de to ungdommene ikke satt lenger og videre ut til bilen. Hun satte seg inn, og kjørte. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Mora holdt på ute i hagen da hun svingte inn i oppkjørselen. Hun ble stående på kne ved rosebedet, med ryggen til, som om hun ikke hadde lagt merke til at dattera var kommet tilbake. Så reiste hun seg opp, snudde seg sakte og sa:</span></p><p><span style="font-family: georgia;">– Se der er du jammen tilbake, ja, jeg trodde du kom til å bli til kvelds, jeg.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Mora kom sakte vaggende bortover mot bilen og spurte om det var noe hun kunne hjelpe henne inn med. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">– Men mor, du skal da ikke lempe på bagasjen min, med ryggen din. Jeg har bare denne veska.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Mora ble stille, som om hun tenkte seg om. Så sa hun:</span></p><p><span style="font-family: georgia;">– Kanskje du kommer opp senere i ettermiddag da, jeg har en slags middag klar, noe enkelt, så slipper du å tenke på det. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">– Ja mor, jeg kommer jo opp. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Hun kom opp. De spiste middag, og etterpå satte de seg ved salongbordet i stua med hver sin kopp kaffe, slik de pleide å gjøre. Hun så forsiktig på mora, hun var stillere enn vanlig, sa mindre, som om det hadde skjedd noe, dem imellom, som ikke kunne nevnes eller settes ord på. Åttifem år, tenkte hun, et helt liv, hvem var mora blitt, var hun blitt den hun selv ville bli, den hun ønsket og drømte om å bli, da hun var ung og livet lå foran henne? Valgene vi tar, valgene vi aldri tar, og som andre tar for oss. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Plutselig sa mora:</span></p><p><span style="font-family: georgia;">– Var han kjekk da, han karen du traff? Og du skal vel treffe ham igjen kanskje?</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Mora grep kaffekanna og spurte om hun skulle ha mer kaffe. Hun takket ja, og så på mens mora skjenket, uten å si noe. Da koppen var full, sa hun, rolig, uten betydning i stemmen:</span></p><p><span style="font-family: georgia;">– Det vet jeg faktisk ikke mor, han var en hyggelig mann, på alle måter, men man rekker jo ikke å bli så veldig godt kjent i løpet av ei kort helg. Så vi får se. Se det an. Jeg blir nå uansett her framover dagene og ukene, med arbeid, og venninner og alt mulig, her hos deg. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Hun visste ikke om det var sant, eller ment som trøst. Visste ikke hva hun ville.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">De ble sittende sammen en stund, så på nyhetene på tv, kommenterte hendelsene der ute, utenfor seg selv. Da værmeldingen var ferdig, sa hun:</span></p><p><span style="font-family: georgia;">– Nei nå tror jeg du skal få fred for meg for i kveld mor, jeg har litt å ta igjen etter helga. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Mora fulgte henne bort til trappa som førte ned i sokkelleiligheten. Idet hun var kommet et par trinn ned i trappa, hørte hun mora kremte, før hun sa forsiktig:</span></p><p><span style="font-family: georgia;">– Da er det vel oss to igjen, da. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Hun snudde seg mot mora, spørsmålet hun hadde stilt, eller var det et spørsmål, kunne ennå leses i det usikre blikket hennes. Og hun ropte opp etter trappa mot mora, ropte så høyt hun kunne, så høyt at det måtte høres over hele huset, utenfor huset, nedover veien, i hele nabolaget:</span></p><p><span style="font-family: georgia;">– Mor, du skulle ikke sagt det, du skulle ikke sagt det!</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Men hun ropte ikke, hun sa ingen ting, ropet sank i henne før det var kommet ut og trykket henne nedover trinnene. På det nederste trinnet snudde hun seg mot mora og sa du får ha god kveld da mor. I neste øyeblikk var hun nede i sine egen leilighet, sitt eget liv. Mitt eget liv, mumlet hun og slapp seg ned på sofaen.</span></p><p><span style="font-family: georgia;"> </span></p>arneulv@gmail.comhttp://www.blogger.com/profile/01842931188605157909noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2678490430727194764.post-65640917951961481102022-04-04T09:55:00.000+02:002022-04-04T09:55:05.613+02:00Historien om Knutsliøya – og en dødsulykke<p></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEitX4nMtUj6D0fRhDRrqmoUn5LYkYHq9LQIhgGcVxSI0gFDER9z1wl2fHVts8I_YL9-iTVigOiRkks_HS4dANuqqvOnx90M9DupUYrbQHlQE1nsKb4wu_-73K3bw_SKUl7Z8B0HdctLUCz3hsI_byfhsbirMSrlpNQkVOzMzRhR3f-70Cy7kLblYMI7ZQ=s3307" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2104" data-original-width="3307" height="408" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEitX4nMtUj6D0fRhDRrqmoUn5LYkYHq9LQIhgGcVxSI0gFDER9z1wl2fHVts8I_YL9-iTVigOiRkks_HS4dANuqqvOnx90M9DupUYrbQHlQE1nsKb4wu_-73K3bw_SKUl7Z8B0HdctLUCz3hsI_byfhsbirMSrlpNQkVOzMzRhR3f-70Cy7kLblYMI7ZQ=w640-h408" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Knutsliøya da det ennå var åpent landskap rundt husa. Fotokilde: Familien.</td></tr></tbody></table><span style="font-family: georgia;"><br /></span><p></p><p><span style="font-family: georgia;">Den 9. mars 1960 var 77 år gamle Jørgen H. Hoås fra Grøa på vei over hengebrua på Grøa, til fots. Dette var tretti år før bilbrua Torske bru sto ferdig, den 16. mai 1990. Det var sterk vind denne dagen, og Hoås forsøkte så godt han kunne å holde seg fast. Men det gikk galt, han mistet taket i wiren og styrtet ned mot elva under brua. Der lå det tjukk elveis, og Hoås slo hodet mot isen da han falt. To kvinner var vitner til hendelsen, det var Marit Hoel og Maria Tangen. Hoel løp ned på isen der Hoås lå, mens Tangen løp for å ringe etter legen. Men ingen kunne gjøre noe for å berge livet til Hoås, han hadde omkommet i fallet.</span></p><p><span></span></p><a name='more'></a><span style="font-family: georgia;"><br /></span><p></p><p><span style="font-family: georgia;">NTB sendte ut en melding om ulykka, og den ble dermed omtalt i en lang rekke aviser over hele landet. I lokalavisa Aura Avis sto følgende 11. mars:</span></p><span style="font-family: georgia;"><i>«<b>Hengebru i vind kravde eit dødsoffer</b><br />Jørgen H. Hoås, Grøa, vart drepen da han vart kasta av brua.<br />Den lumske kastevinden i Sunndal onsdag førte til ei dødsulukke oppe på Grøa da 77 år gamle Jørgen H. Hoås vart kasta av hengebrua, slik at han tok elvaisen med hodet først. To kvinner såg korleis det heile gikk til, Marit Hoel og Maria Tangen, som hadde vore på handelslaget og gjort innkjøp. Dei såg at Hoås var på veg over brua. Komen midt utpå stoppa han opp på grunn av vinden for å huke seg betre fast. Det kom eit vindkast enda kraftigare, dei såg at Hoås heldt seg fast i wirene. Brua kom i kraftige svigningar, og han vart kasta opp frå sjølve brudekkjet. Plutseleg sleppte han taket på den eine sida. Han vart løfta opp eit par gonger – og så vart han kasta over wiren og ned på elvaisen med hodet først. Maria Tangen sprang for å ringa til lege, medan Marit Hoel sprang ut på isen. Det var ikkje livsteikn då ho nådde fram. <br /></i></span><p style="text-align: left;"><span style="font-family: georgia;"><i>Ulukka har gjort eit djupt inntrykk på Grøa og elles i Sunndalen. Jørgen Hoås var vel kjent som den trivelege og fredfulle mannen han var. Etter denne ulukka blir på ny søkelyset retta mot hengebruene i Sundalen. Og spørsmålet dukkar opp om det ikkje er på tida å rive dei ned. Dette skulle og samsvare betre med utviklinga elles når det gjeld vegsambandet i Sunndalen i dag.»</i></span></p><p style="text-align: left;"><span style="font-family: georgia;">Det var Kjellrun Hoås Gannestad som nevnte denne hendelsen for meg. Jeg holdt på å måke snø foran huset mitt i Grøavegen da hun kom forbi på tur med hunden sin. Jeg måtte innrømme at jeg aldri hadde hørt om ulykka før. Samtalen dreide så inn på Knutsliøya, et sted som de fleste i dag kjenner best som en populær Stikk ut-tur på Grøa. Stedet har også status som naturreservat, vedtatt av fylkesmannen i 2003. Jørgen H. Hoås, som var Kjellruns bestefar, hadde vært den siste driveren der, fram til bruket ble fraflyttet, trolig i 1948.</span></p><p style="text-align: left;"></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgKqPJmiJqaGedf02yRMi_KzvevEHG3OyaFntjv2_DJwVfwMX2B-af4mkQiJi3Rqy2uSxA0sLTpk8zEYjyvuyRzlESdUz874CiAFDTRkxeZgckpRZzyXMnRy1D_8UuLD6-nwwoK79-NYqb0KU4b17r2NpcXsLbVDSL0pgXCDYHSJZt56Yrntdrgwec-aQ=s3333" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2441" data-original-width="3333" height="468" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgKqPJmiJqaGedf02yRMi_KzvevEHG3OyaFntjv2_DJwVfwMX2B-af4mkQiJi3Rqy2uSxA0sLTpk8zEYjyvuyRzlESdUz874CiAFDTRkxeZgckpRZzyXMnRy1D_8UuLD6-nwwoK79-NYqb0KU4b17r2NpcXsLbVDSL0pgXCDYHSJZt56Yrntdrgwec-aQ=w640-h468" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Knutsliøya 1976. Foto: Berhard Torske.</td></tr></tbody></table><br /><span style="font-family: georgia;"><br /></span><p></p><p><span style="font-family: georgia;">Samme kveld fant jeg fram Sunndalsboka bind 2, av Ivar Seljedal. I kapitlet om plasser under Hoås fant jeg <i>Knutsliøyen</i>, side 282. Snart begynte jeg å se mennesker og skjebner for mitt indre øye. Men før vi lar dem slippe til, må vi se nærmere på navnet, Knutsliøya, eller -øyen som Seljedal skriver. Jeg har alltid hatt problemer med denne øya, for her kan det da ikke være snakk om en øy, omkranset av vann? Heller ikke varianten med Knutsliøyan virker overbevisende på meg. Jeg har sett noen mene at det er snakk om en avledning fra -eid,og eid betyr ifølge Store norske leksikon: Eid er et smalt, langstrakt stykke land med vann på begge langsidene, som forbinder to landstykker. Med andre ord: Knutslieia?</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Jeg skriver en sms til Tor Erik Jenstad, sunndalingen som er språkforsker og ordbokredaktør ved universitetet i Trondheim. Og da kommer avklaringen, Jenstad skriver:</span></p><p><span style="font-family: georgia;">«<i>Hei Arne! No er det slik at øy i namn gjerne betyr låglende ved vatn, og da treng det ikkje vera omflødd. Slik er det for eksempel med Klingøya, Drivøya og Storøya på Gjøra, og Vermøya lenger ned, for å nemne nokre. Så det er nok ikkje eid, men rett og slett øy i ei litt avvikande betydning.</i></span></p><p><span style="font-family: georgia;"><i>Ordet øy har forresten etymologisk sammenheng med latin aqua 'vatn '. Eldgammelt språkmateriale dette.</i>»</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Dermed faller jeg ned på Knutsliøya, som også er et praktisk valg, i og med at det er dette navnet folk flest bruker nå for tida.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Så var det historien og menneskene i Knutsliøya. Jeg overlater like godt ordet til Seljedal, selv om jeg ikke har forutsetninger for å si at alt han skriver her er korrekt, det forbeholdet må jeg ta.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">«</span><i style="font-family: georgia;">Plassen Knutsliøyen</i></p><p><span style="font-family: georgia;"><i>Første kjente husmann her er Erik Taraldsen. f. 1768 av foreldre Tarald Taraldsen Gjøra og Ingeborg Eriksdatter Svisdal (de ble senere ektevigd). I 1803 ble Erik gift med Mari Svensdatter, f. ca. 1768, antagelig datter av en Svend Olsen, som dels nevnes med tilnavnet Hoås, dels med tilnavnet Birkestøl, men som vi ikke kjenner nærmere. Barn av dette ekteskap: 1) Tarald f. 1792, døde som strandsitter på Sunndalsøra 1868. 2) Ole f. 1798, ble sin fars ettermann på plassen. 3) Lars f. 1801, døde 1859 som «kårmann» på Birkestøl. 4) Kirsti f. 1804, døde 1891 som ugift fattiglem på Furu. 5) Hans f. 1806, døde 1877 som husmann på Tjønnhjell under Grødal. 6) Ingeborg f. 1795, ble husmannskone på Sandehjell under Tøfte. 7)Guru f. 1809, utvandret 1880 til Amerika (ugift). 8) Mari f 1812. 9) Erik f. 1815, ble husmann under Løken.</i></span></p><p><span style="font-family: georgia;"><i>Erik Taraldsen nevnes allerede i 1804 som husmann under Hoås. Men hva tid han ble husmann på Knutsliøyen er uvisst. Omkr. 1812 angir han seg å være inderst på Hoås. Kanskje har han en tid bodd til leie, før han fikk oppført hus på den plass han hadde fått rett til å bruke. Erik døde 1842 og konen i 1848.</i></span></p><p><span style="font-family: georgia;"><i>Sønnen Ole Eriksen bygslet et stykke innhegnet jord i 1831, i nærheten av det sted hvor hans far bodde. Ole hadde i årene 1824–31 vært husmann på Tøftøyen under Tøfte. På sin nye plass Knutsliøyen skulle han få havning til 1 ku og ti sauer. Når hans far ikke kunne eller ville ha sin plass lenger, skulle Ole få også den og dermed havning for 2 kuer og 14 småfe, men tillike svare i årlig avgift 18 arbeidsdager i slåtten. I 1841 mistet Ole sin hustru Brynhild Pedersdatter, og i 1842 giftet han seg med Synnøve Larsdatter, f. 1806, datter av grdbr. Lars Eriksen, Mele bruk nr. 5. Men allerede i 1843 døde Ole selv.</i></span></p><p><span style="font-family: georgia;"><i>Enken Synnøve satt med plassen til 1847, da hun ble gift med Tore Jørgensen, f. 1822, sønn av grdbr. Jørgen Jonsen, Torske bruk nr. 3. Barnløst ekteskap. Våren 1847 fikk også Tore bygslet plassen. I 1863 døde konen. I en årrekke hadde så Tore en Marit Nilsdatter til husholderske, en datter av skoleholder Nils Olsen Smistad i Øksendal. Hun var blitt enke etter et kortvarig ekteskap med inderst Jon Pedersen Torskeløkken. I 1880 døde hun på Knutsliøyen. I 1885 giftet Tore seg med Anne Evensdatter, f. 1843, datter av grdbr. Even Andersen II, Snøva bruk nr. 2. Tore Jørgensen døde av kreft 1912, 90 år gammel. Hans enke døde 1935 på Sunndal gamlehjem. </i></span></p><p><span style="font-family: georgia;"><i>Jørgen Halvorsen var neste og siste husmann på plassen. Han var f. 1883, sønn av husmann Halvor Jørgensen Hoåsmelen. Ble 1913 gift med Klara Halvorsdatter, f. 1893, datter av tømmermann Halvor Olsen Musgjerd og Ingrid Andersdatter. Barn: 1) Randi f. 1913. 2) Inger f. 1915. 3) Helga f. 1917 (på Furu). 4) Jenny og 5) Kari, tvillinger f. 1919 (på Furu). 6) Jon f. 1925 på Knutsliøyen. 7) Hallvard f. 1929. 8) Olav f. 1933. </i></span></p><p><span style="font-family: georgia;"><i>Jørgen Halvorsen var snekker. Han overtok plassen i første halvdel av 1930-årene og drev den til og med 1948. Fra 1949 ble den tatt til beitemark. Både plassen Hoåsmelen og plassen Knutsliøyen lå under Hoås bruk nr. 1</i>»</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Med Jørgen Halvorsen som Seljedal her omtaler, er vi tilbake på brua i 1960. For denne Jørgen er nettopp Jørgen H. Hoås som omkom i den omtalte ulykka.</span></p><p></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhw4uyoFb0gtBzshunmn3IdKpfolLpOJQL6GSqKCx2oa3xKQFtEPNobX_qAhQ16AKoglMVW8gi990Az3bPanw-LUm37UI96PLYfa731MUDoemoiJ33UFeGzcBXFpRqRqNLdqJfnXXApr3Gfy3mI7ouhb8M5MDlS_6e81bVh5AIbE6gfsyU3e17VDXtWcg=s2126" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2126" data-original-width="1605" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhw4uyoFb0gtBzshunmn3IdKpfolLpOJQL6GSqKCx2oa3xKQFtEPNobX_qAhQ16AKoglMVW8gi990Az3bPanw-LUm37UI96PLYfa731MUDoemoiJ33UFeGzcBXFpRqRqNLdqJfnXXApr3Gfy3mI7ouhb8M5MDlS_6e81bVh5AIbE6gfsyU3e17VDXtWcg=w484-h640" width="484" /></a></td></tr></tbody></table><p></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i style="text-align: left;">Halvor Jørgensen Hoåsmelen og kona Randi Jonsdatter med sønnen Jørgen på fanget.<br />Fotokilde: Familien. </i></td></tr></tbody></table><span style="font-family: georgia;"><br /></span><div><span style="font-family: georgia;">Seljedal skriver at Jørgen H. Hoås overtok Knutsliøya på begynnelsen av 1930-tallet. Etterkommerne mener at det trolig skjedde tidligere, allerede rundt 1920. Hva sier kildene? I folketellinga for 1920 finner vi Jørgen som en av elleve beboere på Hoås bruk nr. 1, med yrkestittel bygningssnekker. Kona Klara som han ble gift med i 1913, er ikke blant disse. Det oppgis her at elleve personer var til stede under tellinga, men at bare ti var hjemmehørende her. Kanskje var Jørgen og Klara bosatt et annet sted, men at Jørgen hadde arbeid å utføre på Hoås og ble med i tellinga. Så gjør jeg et søk på kona Klara Halvorsdatter, og i folketellinga for 1920 dukker hun opp som Klara Halvorsen på bruket Veitvold i Sande tellekrets, sammen med mannen sin Jørgen og barna Randi, Inger, Helga og Kari. Hos Seljedal ser vi at tvillingene Jenny og Kari ble født på Furu i 1919, mens broren Jon ble født i Knutsliøya i 1925. Men det er usikre opplysninger som kommer fram her. Søkeresultatet oppgir navnet til Klara Halvorsen Mahlen, med to spørsmålstegn bak, og det samme gjelder for mannen Jørgen, og de fire barna, alle er navngitt Mahlen med to spørsmålstegn. Hvor dette Mahlen kommer fra, vet jeg ikke, under Furu i Sunndalsboka finner jeg et bruk som heter Melan, men ingen Jørgen og Klara her. Det er neppe snakk om Hoåsmelen, siden husa her ble flyttet til Solheim i 1910, ifølge Seljedal.</span><p><span style="font-family: georgia;">Og hva så med Karis tvillingsøster Jenny, hun står ikke i oversikten. Forklaringen er at hun døde i november 1920, ett år gammel. I kirkeboka står Jennys bosted oppført til Branneinan, også det et bruk på Furu. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Familien har i alle fall, etter alt å dømme, bodd på Furu, og så skjedde flyttinga til Knutsliøya tidlig på 1920-tallet, slik familien i dag mener. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Når vi leser Seljedals oversikt over slekters gang i Knutsliøya, kan vi se for oss slitet, sykdommene, fattigdommen, tidlig død, men også gledene, samholdet, og vi hører kanskje sangen som lød gjennom stua en søndag formiddag. Den rene skjære nødvendighet styrte det meste. Romantikken var underordnet livets tvingende krav. På en gård skulle man helst være to, mann og kone, av praktiske grunner. Se på Tore Jørgensen, født i 1822: I 1847 ble 25-åringen gift med den 41 år gamle Synnøve Larsdatter, de fikk ingen barn. Synnøve døde i 1863, og i 1885 giftet Tore seg med Anne Evensdatter. Da var Tore blitt 63 år gammel, mens Anne bare var 42. Først var altså Tore gift med ei kvinne som var 16 år eldre, så med ei som var 21 år yngre.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Mens jeg leser Seljedals tekst, spør jeg meg: Hvordan så det ut på Knutsliøya i gamle dager, finnes det bilder av stedet og menneskene der? Jeg går først til nettet og en kilde jeg har brukt mye, Fylkesfotoarkivet. For noen tiår siden gjorde mange kommuner i Møre og Romsdal et stort innsamlingsarbeid og registrering av gamle bilder. I Sunndal var avdøde Oddbjørn Svisdal en drivkraft i arbeidet, og han hadde god hjelp av blant andre Tor Helge Gravem. Jeg gjør et søk, og resultatet er over all forventning. Med et klikk har jeg gamle dagers Knutsliøya foran meg på skjermen. Det er slående hvor helt annerledes landskapet var den gangen det ble drevet jordbruk her, med åpne åkervidder. I dag er det jo svært gjengrodd rundt den gamle hustuften.</span></p><p></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEglvRLVMa8MbMrQerL4sqdy44CMTRR7Y2-MiauNbGqkRoKMNm0MgSkwRKjCY-ja2K1DZRUevsN7715he_8AZJ1LYmCMbJUrje3HFCBE3FD76eGIOuV2dOgg9wNdP02o9WSubHBH67wyGAzME5UUJCsnuVQ5FzB8eYJc8SLpT93OxqE5Py6_cA3_xyd_Yg=s3333" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2133" data-original-width="3333" height="410" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEglvRLVMa8MbMrQerL4sqdy44CMTRR7Y2-MiauNbGqkRoKMNm0MgSkwRKjCY-ja2K1DZRUevsN7715he_8AZJ1LYmCMbJUrje3HFCBE3FD76eGIOuV2dOgg9wNdP02o9WSubHBH67wyGAzME5UUJCsnuVQ5FzB8eYJc8SLpT93OxqE5Py6_cA3_xyd_Yg=w640-h410" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Et helt annet og åpent landskap ved Knutsliøya i 1910. Foto: M.M. Lohne. <br />Fotokilde: Fylkesfotoarkivet.</td></tr></tbody></table><br /><span style="font-family: georgia;"><br /></span><p></p><p><span style="font-family: georgia;">Arkivet har også et bilde som er tatt på Musgjerd, der det er både voksne og barn. I bildeteksten står det at Jørgen og kona Klara er blant disse, men etterkommerne mener denne mannen neppe er Jørgen, og at det er mer sannsynlig at det er han som har tatt bildet. Jørgen kjøpte seg fotoapparat under oppholdet sitt i Amerika 1906–1911. </span><span style="font-family: georgia;">Men Gannestad og familien har mange bilder av Jørgen og familien, og noen av dem sender hun over til meg. Da kommer vi straks tettere inn på disse menneskene; vi følger Jørgens liv fra han sitter på fanget til foreldrene Halvor og Randi, vi ser en flott ung mann i militæruniform, og et ektepar på sine eldre dager, Jørgen og Klara. Også i begravelsen til Jørgen ble det tatt et bilde. </span></p><p><span style="font-family: georgia;"><br /></span></p><p><span style="font-family: georgia;"><br /></span></p><p></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEiPGobYyFuWFXjLL3WhTzXDEAcwmIWfa6gpauibHM1Cp9-wF--F_oOoI513nAwDX7tyvFBt8codLJijR6BysDd0SHqhllX0erlFRTRS_hQ90R9K3GvlFLtumW-LOsu2m3hcoCi44MSOgC-j0cfE9ZXT4Tki4qF42A8vVeAr2aKmLKuRZbGIusXdMBgbkA=s2542" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2542" data-original-width="1825" height="417" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEiPGobYyFuWFXjLL3WhTzXDEAcwmIWfa6gpauibHM1Cp9-wF--F_oOoI513nAwDX7tyvFBt8codLJijR6BysDd0SHqhllX0erlFRTRS_hQ90R9K3GvlFLtumW-LOsu2m3hcoCi44MSOgC-j0cfE9ZXT4Tki4qF42A8vVeAr2aKmLKuRZbGIusXdMBgbkA=w298-h417" width="298" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Klara Halvorsdatter.Fotokilde: <br />Familien.</td></tr></tbody></table><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgLimed9DnGTvHdJy8BDm8JOQCI5ilCLEPCETOupPA38JQPeQbZii8I6WRP0MI7oMikxDxTDlNFhiTzUA_Qn4Fqs4df9jXZB3BHHqKPuN60hcim9M9y8yqzCkrGKNKDXobN7VJois_ET1aGPUQjDJxbbBZcm6PcwUCz7BPJeUE_UU-s8iHPJNrn-jSvng=s3307" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3307" data-original-width="2254" height="424" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgLimed9DnGTvHdJy8BDm8JOQCI5ilCLEPCETOupPA38JQPeQbZii8I6WRP0MI7oMikxDxTDlNFhiTzUA_Qn4Fqs4df9jXZB3BHHqKPuN60hcim9M9y8yqzCkrGKNKDXobN7VJois_ET1aGPUQjDJxbbBZcm6PcwUCz7BPJeUE_UU-s8iHPJNrn-jSvng=w273-h424" width="273" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Jørgen H. Hoås. <br />Fotokilde: Familien.<br /><br /></td></tr></tbody></table><br /><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><p></p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><span style="font-family: georgia;">Det må ha </span><span style="font-family: georgia;">vært et strevsomt liv for folket i Knutsliøya, og til tider farefullt, med elva så </span><span style="font-family: georgia;">tett innpå husa. Under storflommen i Driva i 1932 holdt det på å gå galt. Jørgen og Klaras sønn Jon har fortalt til sin datter Kjellrun at de måtte ta husdyra opp i etasjen over. Jørgen gikk for å se på elva litt lenger opp fra husa. Etter å ha stått der en stund, begynte han å gå hjemover igjen. Like etterpå raste plassen han hadde stått på, ut i elva. </span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhTWxK6dlDw4UVd3mVFf6qaQfwL5S4NXdV9BCRxgJ47iXH3RofXxN7Agluv-YFbvRijP4M2E5_h4ZPA4HWPPYhxPpGWepbvwpxdJAyGo_aSrZpKjMzVztkVznGqMBO4vPDfDBP398grLDZ2uLI4E7dvuPWAtdAgB2FwEsPN5rum4Zk-LJAYFzFxuLxfgw=s4170" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4170" data-original-width="3125" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhTWxK6dlDw4UVd3mVFf6qaQfwL5S4NXdV9BCRxgJ47iXH3RofXxN7Agluv-YFbvRijP4M2E5_h4ZPA4HWPPYhxPpGWepbvwpxdJAyGo_aSrZpKjMzVztkVznGqMBO4vPDfDBP398grLDZ2uLI4E7dvuPWAtdAgB2FwEsPN5rum4Zk-LJAYFzFxuLxfgw=w480-h640" width="480" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Fotoapparatet Jørgen kjøpte i Amerika. Fotokilde: Familien.</td></tr></tbody></table><br /><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEh8C8Hdx0Ki1KFsg6U0vnKkpXodpCIdAancKQOGajrpG1fNSs83rh8TyCln1VRLRu2ttrSZdENqCGZgGU-DOJVIaPbrBZxM210pKKeE9tqGzkkss590759CGCAmjZnEZTwK_UAPzJvMvgssKLUvnXB-knu2dC6Y76Uy5xP4_0kZQF4GdbXwCqmwLwkdgQ=s4266" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4266" data-original-width="3200" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEh8C8Hdx0Ki1KFsg6U0vnKkpXodpCIdAancKQOGajrpG1fNSs83rh8TyCln1VRLRu2ttrSZdENqCGZgGU-DOJVIaPbrBZxM210pKKeE9tqGzkkss590759CGCAmjZnEZTwK_UAPzJvMvgssKLUvnXB-knu2dC6Y76Uy5xP4_0kZQF4GdbXwCqmwLwkdgQ=w480-h640" width="480" /></a></td></tr></tbody></table><p></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i style="text-align: left;">Jørgen sendte penger hjem fra Amerika. Fotokilde: Familien.</i></td></tr></tbody></table><p><br /></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><span style="font-family: georgia;">Før Jørgen ble gift og slo seg ned med familien i Knutsliøya, hadde det jo skjedd mye i hans liv. Etterkommerne har fortalt meg at han etter skolegang </span><span style="font-family: georgia;">var snekkerlærling på Fale. Derfra var planen å dra videre enten til Kristiansund eller Molde, det er litt usikkert om det var for å få seg arbeid eller for å gå i lære. Det kan ha vært snakk om å gå i lære som fotograf i Molde, men en brann i lokalene skal ha satt en stopper for det. I alle fall bestemte Jørgen seg for å dra til Amerika, og han reiste over i 1906, på White Star Line. Han kom til Stevens</span><span style="font-family: georgia;">Point i Wisconsin, og fikk arbeid i skogen der. Det var et strevsomt liv. Karene måtte stå opp tidlig om morgenen med lykt i tre fot snø for å felle tømmer. Basene holdt oversikt over hvor mange trær karene felte. I 1911 reiste Jørgen hjem til Sunndalen igjen, og to år seinere ble han gift med Klara. </span><span style="font-family: georgia;">Hva Jørgen og familien levde av de første åra, er litt usikkert. Etterkommerne tror han kan ha hatt noe arbeid på Aura-anlegget i åra 1913–16. </span><span style="font-family: georgia;">Fra tidlig 1920-tall er så Knutsliøya hjemmet til Jørgen, Klara og den voksende barneflokken. </span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><span style="font-family: georgia;"><br /></span></div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgLw1wqf9w8szCY66AnDIGlQ889mT44wt_Smz9yW2gMw5ptdaj1QmYTvxaE3GHobCfxhbLVV0Y4H3DtGwl_Cv4CH6Zeew1f6QIec-Ypav4O_YFQTCarlQ31WoMu-CzoXetHUF54hWlRXERUEhIM4ljIo2jg-Sdu1URXETaeWSR94pIonHXQ093mBD9FaA=s2362" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1922" data-original-width="2362" height="520" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgLw1wqf9w8szCY66AnDIGlQ889mT44wt_Smz9yW2gMw5ptdaj1QmYTvxaE3GHobCfxhbLVV0Y4H3DtGwl_Cv4CH6Zeew1f6QIec-Ypav4O_YFQTCarlQ31WoMu-CzoXetHUF54hWlRXERUEhIM4ljIo2jg-Sdu1URXETaeWSR94pIonHXQ093mBD9FaA=w640-h520" width="640" /></a></td></tr></tbody></table><p></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i style="text-align: left;">Jørgen H. Hoås var vernepliktig soldat sammen med en rekke andre unge menn fra Sunndal. <br />Fotokilde: Familien.</i></td></tr></tbody></table><p><br /></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><span style="font-family: georgia;">Etterkommerne
har også bilder av Jørgen i militær uniform. Trolig har han i
likhet med mange andre unge menn utover i landet gjort
militærtjeneste. Den allmenne verneplikten ble innført i Norge mot
slutten av 1800-tallet, og vi fikk et desentralisert folkeforsvar
under parlamentarisk kontroll. Av et attestskjema datert 1. oktober
1918 går det fram at Jørgens familie (hustruen, med adresse
Furugrenda) skal ha en utbetaling «familietillæg under
vaabenøvelserne».</span></div><p></p><p align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><span style="font-family: georgia;"> <table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgNw8sr4wczyTHYDIGUqh6VapmNxYkR7VgIEBqgYs9LVjeo8dRIi5PoUOv98eY0Tn2lEk02NfYsZfzLZeUwl_pJlmZuey6asrl6O4ODSRbyHx10mlsy5gxZ-srlYI7U9Gbq3Chww9sVy8Izvl2F1nySNSpeCGvueT4XuBhpuE4wDcBwG3qonnrpOM4D3Q=s4266" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="4266" data-original-width="3200" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgNw8sr4wczyTHYDIGUqh6VapmNxYkR7VgIEBqgYs9LVjeo8dRIi5PoUOv98eY0Tn2lEk02NfYsZfzLZeUwl_pJlmZuey6asrl6O4ODSRbyHx10mlsy5gxZ-srlYI7U9Gbq3Chww9sVy8Izvl2F1nySNSpeCGvueT4XuBhpuE4wDcBwG3qonnrpOM4D3Q=w480-h640" width="480" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Attesten er datert 1. oktober 1918 og viser at Jørgens kone (hustru Klara) skal motta "familietillæg under vaabenøvelserne" det året. Fotokilde: Familien.</i></td></tr></tbody></table><br /></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br /></div><p></p><p></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgPRJ6OmFbosFyAmwNubaEKosJR4lyy6JAHXDUc4K3TjOK_y9vxUparQGzT_0htwBUmUr_48XvozYbqa2LJsHGWfWN8okjezGt44gmPYggI_nhDmGbu8HpxsPqKEIRdnfpJtGXVzmFPSmlkP4AmjvyNEKHmP-9lJiPdjvaMNqA3ydh_KxMZWW9AsCly_A=s2090" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1216" data-original-width="2090" height="372" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgPRJ6OmFbosFyAmwNubaEKosJR4lyy6JAHXDUc4K3TjOK_y9vxUparQGzT_0htwBUmUr_48XvozYbqa2LJsHGWfWN8okjezGt44gmPYggI_nhDmGbu8HpxsPqKEIRdnfpJtGXVzmFPSmlkP4AmjvyNEKHmP-9lJiPdjvaMNqA3ydh_KxMZWW9AsCly_A=w640-h372" width="640" /></a></td></tr></tbody></table><p></p><p style="margin-top: 0.21cm;"></p><div style="text-align: center;"><i>Veiarbeid i Oppdølsstranda. Jørgen H. Hoås nummer to fra venstre.</i></div><span style="font-size: small;"><div style="text-align: center;"><i>Fotokilde: Familien.</i></div></span><p></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br class="Apple-interchange-newline" /><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr></tr></tbody></table></td></tr></tbody></table><p style="margin-top: 0.21cm;"><span style="font-family: georgia;">La oss finne ut mer om Knutsliøya, når vi først er i gang. Nasjonalbiobliotekets søketjeneste på nb.no er en fin mulighet. Her finner vi scannede bok- og avissider langt tilbake i tid. Et søk på Knutsliøyen bringer meg til en artikkel i Aura Avis 18. november 1972. Her omtales Jørgen H. Hoås slik: </span></p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><span style="font-family: georgia;"><br />«</span><i style="font-family: georgia;">Det var ikke store stykket matjord Jørgen Knutsliøyen hadde til disposisjon. Bare 25 mål matjord hadde han til seg, sin kone og sine åtte barn, og det var nok ofte en stri tørn å få endene til å møtes. Egentlig var Jørgen snekker av yrke, men det var heller dårlig med snekkerarbeid på denne tiden, og vegarbeid var ofte løsningen. Det fortelles at han hver dag syklet de vel tretten kilometrene til Opdølstranda hvor vegarbeidet pågikk. I all slags vær og føre bar det avsted. Og når han omsider kom hjem til Knutsliøyen var det gårdsarbeidet som ventet. Hest </i><i style="font-family: georgia;">hadde han heller ikke å hjelpe seg med, og når høyet skulle fraktes under tak, måtte han bære det på sin egen rygg. Men heller ikke de siste åra har Knutsliøyen stått helt tom. I de tre siste sommersesongene har nemlig franskmannen Roger Danten fristet eneboertilværelse her. Franskmannen fisker i «Hoås-elva» og hvis været er fint må altså den gamle bygningen på Knutsliøyen greie seg som herberge for natta. Roger Danten er egentlig i reiselivsbransjen, og eier et reisebyrå i Frankrike. Om vinteren driver han jakt i Afrika, men om sommeren tar han med venner og kjente og besøker Sunndal. </i></div><p></p><p><span style="font-family: georgia;"><i>Også i år fisket denne karen godt, og neste sesong vil det ventelig være folk på gamle Knutsliøyen igjen.</i>»</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Jørgen og Klara fikk åtte barn, og det var selvsagt ikke uvanlig på denne tida, heller ikke det faktum at fødslene skjedde over et tidsrom på tjue år: Randi 1913, Olav 1933. Mine egne oldeforeldre Magnhild og Endre Sande fikk </span><span style="font-family: georgia;">sitt første barn i 1880 og det tiende og siste i 1901.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">(Endre fikk ytterligere to barn etter at Magnhild var død, den siste var en sønn i 1914, 34 år etter at han fikk sitt første.)</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Hva skjedde med barna i Knutsliøya, hvor gikk livsveien deres videre derfra? </span></p><p></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgPXCavVT4Jiz4VWJ4Ul1SJBcmcq5Bmc9ujzVTfGu_xhnlxit3UVcGAi91oabEL0N96-5gBMYKgrPmiYUwilwcPN9tUXHsuPEYALCB1dY7e0N_PFsUeAY05IbWF5WvdhL1VBUv2co_4MylUEgWwCPIAZrh19po_GviPCgpiNVVk5OtfIprCXd_xTpxczg=s2126" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1551" data-original-width="2126" height="466" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgPXCavVT4Jiz4VWJ4Ul1SJBcmcq5Bmc9ujzVTfGu_xhnlxit3UVcGAi91oabEL0N96-5gBMYKgrPmiYUwilwcPN9tUXHsuPEYALCB1dY7e0N_PFsUeAY05IbWF5WvdhL1VBUv2co_4MylUEgWwCPIAZrh19po_GviPCgpiNVVk5OtfIprCXd_xTpxczg=w640-h466" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Klara med fem av barna. Fotokilde: Familien.</td></tr></tbody></table><br /><p></p><p><br /></p><p></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhO3whEsCZCLlTwAZu0YnugJ61cVaB_E9uKaDjMVRIbTrtnSs1ZF8grcMLZ5OOm29SUquduroA3_KcVhsj2mgf3EBYTEbLSPo_6HTVCMObFk9JSGwsmeuEXcybCDhTa4usRuprjEo3nr6c8wevAAiNGt7Z7gpvUqlC5Ckl3o5-tXH42kLNwNhbDdzk7Qg=s3071" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3071" data-original-width="2581" height="383" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhO3whEsCZCLlTwAZu0YnugJ61cVaB_E9uKaDjMVRIbTrtnSs1ZF8grcMLZ5OOm29SUquduroA3_KcVhsj2mgf3EBYTEbLSPo_6HTVCMObFk9JSGwsmeuEXcybCDhTa4usRuprjEo3nr6c8wevAAiNGt7Z7gpvUqlC5Ckl3o5-tXH42kLNwNhbDdzk7Qg=w253-h383" width="253" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Bildet er datert til 1918–1920 <br />og viser fra venstre Randi Hoås (Ulvund), <br />Inger Hoås (Lundli). <br />Elti og Einar Halvorsen. <br />Fotokilde: Familien.</td></tr></tbody></table><span style="font-family: georgia;">Lille Jenny døde som nevnt allerede i 1920, ett år</span><p></p><p><span style="font-family: georgia;">gammel. Men de andre søsknene fikk ganske lange liv:</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Randi, født 1913, gift Ulvund, døde i 2000.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Inger, født 1915, gift Lundli, døde i 1993.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Helga, født 1917, gift Brekken, døde i 2016 </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Kari, født 1919, døde i 2002</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Jon, født 1925, døde i 2019</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Hallvard, født 1929, døde i 2009.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Olav, født 1933, døde 2021</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Kari Hoås var ugift. Hun bodde noen år i Oslo. Hun kan ha utdannet seg innenfor helse, men det er litt usikkert. Hun flyttet tilbake til Sunndalen og tok seg godt av foreldrene på deres eldre dager. Hun jobbet på Carlton og seinere Helsetunet da det ble bygd. Kari var svært ivrig til å sykle. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Helga giftet seg med Hermann Brekken og bodde på Ålvundfossen. Hun ble nesten hundre år gammel. Randi giftet seg med Emil Ulvund, og familien var litt omreisende på anlegg. Inger ble gift med Anders Lundli og bodde på Grøa med familien. </span></p><p></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgRe9QpKBMd78LDuheRNANPiNJuS2Zi82uclhfhDE0JyE2M9ZAB7fafK5o1WUbddfONhxtu6xwUKF-fyA9q8wsEQsmWg7_8_YZdg1rZMKGadVfmE9SXFrJ5DMARBki0eLqqcWWOoIxa7o2k15EJ7zKaiqThKDwZkKtqXGQOvhqfLna28V1doogyQx5nZA=s3543" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2895" data-original-width="3543" height="522" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgRe9QpKBMd78LDuheRNANPiNJuS2Zi82uclhfhDE0JyE2M9ZAB7fafK5o1WUbddfONhxtu6xwUKF-fyA9q8wsEQsmWg7_8_YZdg1rZMKGadVfmE9SXFrJ5DMARBki0eLqqcWWOoIxa7o2k15EJ7zKaiqThKDwZkKtqXGQOvhqfLna28V1doogyQx5nZA=w640-h522" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Jørgen og Klara på eldre dager. Fotokilde: Familien.</td></tr></tbody></table><br /><span style="font-family: georgia;"><br /></span><p></p><p><span style="font-family: georgia;">Hallvard flyttet med familien til Jondal i Hardanger og seinere Sand i Ryfylke. </span><span style="font-family: georgia;">Han var gift med Halldis Johanne Dalen, også hun fra Smøla. </span><span style="font-family: georgia;">Hallvard arbeidet på store kraftutbygginger. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Olav var gardbruker på Liabø, i det bratte terrenget der. </span><span style="font-family: georgia;">Han var gift med Erna Liabø. </span><span style="font-family: georgia;">Olav var svært bilinteressert. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Jon kjøpte stedet Drivstad på Grøa, og dit flyttet også foreldrene Jørgen og Klara. Jon og kona Klara Marie var glødende interessert i skisport, og gjennom mange år la de ned et stort antall dugnadstimer til glede for skiinteresserte barn på Grøa. Peder Hagen (Sunndal Sport) forteller at dugnadsinnsatsen til Jon og Klara var helt avgjørende for hans skikarriere. Peder vant blant annet EM i stafett for juniorer i 1976 og var i norgeseliten i mange år.</span></p><p></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEjpkNfUfqHl7cnSHUUEJw6-o99gvS0m_ykHWKIUd-CllJpcbZi94OLYVHZbV6ax0Ir2CdUXsNrRgzJsB_tFlihQ8BfogTv_aNQRpTq2dKYs3EWnhqRZxD8kzIuclO4qjkhc9M1d0PnXYl5RixdrPGvqpFNNw05OzYd7QN45GQMwdLNIuwI8NE_76MHneg=s2797" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2797" data-original-width="1727" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEjpkNfUfqHl7cnSHUUEJw6-o99gvS0m_ykHWKIUd-CllJpcbZi94OLYVHZbV6ax0Ir2CdUXsNrRgzJsB_tFlihQ8BfogTv_aNQRpTq2dKYs3EWnhqRZxD8kzIuclO4qjkhc9M1d0PnXYl5RixdrPGvqpFNNw05OzYd7QN45GQMwdLNIuwI8NE_76MHneg=w396-h640" width="396" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Jørgen i sitt rette element, naturen. <br />Fotokilde: Familien.</td></tr></tbody></table><br /><span style="font-family: georgia;"><br /></span><p></p><p><span style="font-family: georgia;">Historien om ulykka med Jørgen H. Hoås har ført meg tilbake i historien, til gamle Knutsliøya. Jeg skjønner noen flere sammenhenger. Blant annet den at den fine gamle mannen som pleide å gå turer forbi huset vårt i Grøavegen fra sin seniorleilighet nedenfor Solvang, het Jon Hoås, og at han var den Jon som var født i Knutsliøya i 1925, som sønn av Jørgen og Klara. På siden <i>Slekt og Data</i>, under søkemuligheten <i>Finn en grav</i>, finner jeg gravsteinen til ekteparet Jon og Klara Marie. Av det ser jeg at Klara Marie døde i 2011. Hun var født i 1926, var fra Smøla og hadde pikenavnet Bjøringsøy. Søket bringer opp også en annen Klara, for som vi har sett, het også mor til Jon, altså Jørgens kone, Klara. Hun var født i 1893 og døde i 1971.</span></p><p></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgFzbOZRoAtvPD9VBoWusOw0WViZDt8sJT-0OIK_PFq_pgQ3FSeUOj1gG1zM84JVH9a3iAEdqEbwToywwX2873f0U5alZXP7X1tKkV0xtSAxhMpI_e20MS6vsC232ep0E1pmTZN0_JVnijknvqDCC4BkNRLJ-iMb3P6n4XhJdIaSaIUA3x3pdwYU54NzA=s4029" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2741" data-original-width="4029" height="436" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgFzbOZRoAtvPD9VBoWusOw0WViZDt8sJT-0OIK_PFq_pgQ3FSeUOj1gG1zM84JVH9a3iAEdqEbwToywwX2873f0U5alZXP7X1tKkV0xtSAxhMpI_e20MS6vsC232ep0E1pmTZN0_JVnijknvqDCC4BkNRLJ-iMb3P6n4XhJdIaSaIUA3x3pdwYU54NzA=w640-h436" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Begravelsen til Jørgen H. Hoås i mars 1960. Fotokilde: Familien.</td></tr></tbody></table><br /><span style="font-family: georgia;"><br /></span><p></p><p><span style="font-family: georgia;">Og Jon og Klara Marie Hoås, i sin tur, var foreldrene til Kjellrun Hoås Gannestad, hun som stanset foran huset mitt da jeg måket snø og fortalte meg om bestefaren Jørgen og ulykka på brua i 1960, og som etterpå har gitt meg så mange spennende opplysninger om familien.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Og Kjellrun? Jo hun er mor til Helle Hoås Gannestad, hun som etter terroren i 2011 ble kjent over hele landet for disse vakre ordene: <br /><br /></span></p><div style="text-align: center;"><span style="font-family: georgia;">«<i>Om én mann kan vise så mye hat,</i></span></div><span style="font-family: georgia;"><i><div style="text-align: center;"><i>tenk hvor mye kjærlighet</i></div><div style="text-align: center;"><i>vi alle kan vise sammen.</i>» </div></i></span><p></p><p><span style="font-family: georgia;"><br /></span></p><p><span style="font-family: georgia;"> </span></p><div><br /></div></div>arneulv@gmail.comhttp://www.blogger.com/profile/01842931188605157909noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2678490430727194764.post-17669035524387355432021-11-12T09:30:00.002+01:002022-07-04T10:28:01.430+02:00Hele Sunndal på sokkel!<p><span style="font-family: georgia;"></span></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-t7lorGMuZZgKekSHFGXPwOVJP77ia6uxQ0JOHc0nANjfN6GHwrR296GV2824irFLRmW94ODFDFq9nWlmv7cNyEZmV328-p7BKaFEJyCQz0lTyWQtueD9a71aZ9ngyPjkhzC3zHQbUuWh/s2048/Flaggnuten.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1536" data-original-width="2048" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-t7lorGMuZZgKekSHFGXPwOVJP77ia6uxQ0JOHc0nANjfN6GHwrR296GV2824irFLRmW94ODFDFq9nWlmv7cNyEZmV328-p7BKaFEJyCQz0lTyWQtueD9a71aZ9ngyPjkhzC3zHQbUuWh/w640-h480/Flaggnuten.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Her, i fjellsiden ved Flaggnuten kan Sunndal få sitt eget <br />Mount Rushmore National Memorial, der ordførere som <br />Ståle Refstie og Tove-Lise Torve vil bli hogd inn i berget på hver sin side av nuten. </td></tr></tbody></table><span style="font-family: georgia;"><br /><b>Sunndal er en ganske beskjeden kommune – og sunndalinger er ikke blant dem som roper høyest her i landet om egen fortreffelighet. </b></span><p></p><p><span style="font-family: georgia;">Men er det gitt at det bør være slik, skal vi fortsette å rusle glade og fornøyde inn i framtida, hånd i hånd i en sosialdemokratisk Kardemomme by, med ordfører Ståle Refstie som en evig tante Sofie?</span></p><p><span></span></p><a name='more'></a><p></p><p><span style="font-family: georgia;">For et par dager siden, da jeg en sjelden gang løftet blikket mot de høye tinder og fjell som omgir oss på alle kanter, slo nærmest en himmelsk åpenbaring ned i meg, jeg så lyset, en innlysende tanke og idé, og det er nærmest ufattelig at ingen har tenkt den før, og det var: Vi må bruke disse massive fjellene til noe produktivt og konstruktivt! </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Først tumlet en rekke umodne og håpløse ideer rundt i mitt aldrende hode, og alle falt kraftløse til jorda, i all sin umulighet. Jeg var på nippet til å gi opp hele tanken, da et bilde plutselig fikk form og farge på mitt indre lerret. Jeg så nærmest hele prosjektet ferdig utformet i all sin storslagne prakt, og jeg kjente i samme øyeblikk en blanding av ekstase og dyp harmoni: Jo, slik må det bli, Eureka!</span></p><p><span style="font-family: georgia;">La meg uten videre nøling og utsettelse avduke i alle fall omrisset av mine vyer og tanker: Sunndal må bli landets – og kanskje verdens – første skulpturkommune! Intet mindre. Hva mener jeg med det? Jo, vi skal bruke vår egen granitt til å gi våre mest fremskutte helter og heltinner et evig liv. I all tenkelig framtid – så lenge Kalkinn og Hovsnebba finnes til – skal de stå der på sine sokler, de skal skue ned på oss jevne sunndalinger som evige forbilder, som ikoner vi kan strekke oss etter </span><span style="font-family: georgia;">i våre beste stunder</span><span style="font-family: georgia;">, ikke fordi vi kan nå slike høyder, men fordi selve drømmen om en slik uoppnåelig overjordisk posisjon kan bære oss gjennom de tross alt mange og store utfordringer og plager som livet som hverdagsmenneske har å by på. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Jeg ser for meg at vi skal utdanne en skare av egne skulptører, gjerne i samarbeid med Sunndal videregående skole, som kan starte en egen skulptørlinje. Steinen kan vi som sagt hente fra egne fjell, og for alt jeg vet, kan dette bli en ny vekstnæring i Sunndal, som kan bidra til mange arbeidsplasser og godt omdømme for kommunen. <i>Sunndal – skulpturkommunen</i>! Turister vil strømme til oss for å se på våre helter der de stolte står på sine høye hester. (Eller de sitter kanskje på hestene?)</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Til å begynne med tenkte jeg – preget av god sosialdemokratisk ånd – at det kanskje fikk holde med anslagsvis fem til ti skulpturer, av de mest opplagte kandidatene. Det ville uansett blitt en formidabel økning fra de to vi har i dag: Nils Trædal og Olav Oksvik, to menn som de fleste sunndalinger bærer i sine hjerter med en varm stolthet, og det er godt å tenke på at de skal være med oss videre inn i uoverskuelig framtid. (Jeg er klar over at vi har en engel – Gabriel? – på gravplassen på Hovslykkja, men han kan neppe sies å tilhøre de rotekte sunndalinger.)</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Hvem var det så som meldte seg først i skulpturkøen? Jo, det var selvsagt vår alles Ada, Stolsmo Hegerberg, vinner av Gullballen, kåret til verdens beste i verdens største idrett. Og igjen var hun den beste da Lyon forleden vant finalen i Champions League 2022. Høyere enn det kan man neppe nå, men spørsmålet melder seg på hel volley øverst i krysset: Hvor skal hun stå? Noen vil si, før de får tenkt seg om: Sande stadion! Men nei, det blir for smått og opplagt, her må det tenkes dristigere enn som så. Jeg vil foreslå Ålvundfjord, nærmere bestemt Halskammen. Hvorfor? Jo, som alle vet, har familien Stolsmo Hegerberg bosatt seg på gårdsbruket Levika sentralt i Fjorda. Fra Kammen skuer man ned på Levika og resten av Ålvundfjord. Når Ada en gang har avsluttet fotballkarrieren, og kanskje også hun har flyttet hjem til Levika, kan hun hver dag slutte seg til Kvasstrimmens fremste helter og gå til Kammen, der hun vil kunne møte seg selv stående i stolt positur, med blikket rettet mot Fossheim, innerst i Ålvundfjorden (som for øvrig også er min barndoms bygd, men det skal jeg ikke bringe inn i denne sammenhengen).</span></p><p></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgREqsx9H9DkVtwxWBq-aLZqU01hnBDKUsEvkNPwg8D-pos7dZAC_R6zZKHZpdyzy4-pqt7yzUAoi0iEK9yJTHZXZlq1ph8wTK3fxATafFY727RPHRYugpDaPFT1KMjgcs0YQ8Q8-f17p2X/s2048/Kammen.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1536" data-original-width="2048" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgREqsx9H9DkVtwxWBq-aLZqU01hnBDKUsEvkNPwg8D-pos7dZAC_R6zZKHZpdyzy4-pqt7yzUAoi0iEK9yJTHZXZlq1ph8wTK3fxATafFY727RPHRYugpDaPFT1KMjgcs0YQ8Q8-f17p2X/w640-h480/Kammen.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">For en utsikt Ada vil få der oppe på sin sokkel på Halskammen.</td></tr></tbody></table><span style="font-family: georgia;"><br /></span><p></p><p><span style="font-family: georgia;">Hvorfor akkurat Fossheim? Jo, og her slår min neste tanke inn med full kraft. Det skal stå en skulptur også på Fossheim. Av hvem? Ingen ringere enn Ole Gunnar Solskjær! Men hvorfor av Ole Gunnar, hva har han med Ålvundfjord å gjøre? Det er her jeg må stanse et øyeblikk og trekke pusten for å få luft nok til et dypt hjertesukk: I lang tid har jeg etter beste evne forsøkt å vinne forståelse for min stadige og uomtvistelige påpekning av følgende enkle fakta: Ole Gunnar er ålvundfjording! Begrunnelsen tør være kjent, men for nye lesere skal jeg gi et kort riss. Ole Gunnars oldemor, Ida Randine Lindhjem, var født og oppvokst i Ålvundfjord, ikke så langt fra Levika for øvrig. Det var her hun fødte sitt første barn, sønnen Edvard, som dessverre døde bare sju måneder gammel. (Og nå skal jeg ikke – nok en gang –</span><span style="font-family: georgia;"> trette leseren med å nevne at det var min bestefar Anton Ulvund som var barnets far, men slik var det.) Ida flyttet senere til Bøfjorden, der hun riktignok fikk elleve barn, blant dem også Ole Gunnars bestefar Gunnar. Men røttene hennes, opprinnelsen, den er for evig og alltid godt plantet i Ålvundfjords rike muld. Derfor er det også med en viss irritasjon jeg ser at enkelte forsøker å tilrane seg Ole Gunnar og kaller ham bøfjording, heia Bøfjord! Det får være visse grenser, han var, er og forblir ålvundfjording!</span></p><p><span style="font-family: georgia;">I alle fall: Ole Gunnar skal stå ved samfunnshuset på Fossheim, rak i ryggen og med blikket fast og ubøyelig rettet utover fjorden. Og der ute, midtfjords, vil den store og uovertrufne symbiose finne sted: der skal blikkene til Ole Gunnar og Ada møtes og gå opp i en høyere enhet, og idet dette skjer, vil det nærmest stå som en lynglans over fjorden. Dette vil bli en merkedag for Fjorden og folket der, ja for alle oss sunndalinger. Og skulle så galt skje, at Ole Gunnar får sparken i Manchester United, er jeg slett ikke fremmed for at den lokale klubben, Kvass/Ulvungen, bør gjøre et fremstøt med tanke på å knytte til seg Ole Gunnar som ny manager. Han har jo nok penger, så kanskje han kunne bli fristet av tanken på å vende tilbake til sin barndoms bygd, så å si. Nå er i alle fall forslaget lansert...</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Den gnisten som blir tent mellom Ole Gunnar og Ada ute på Ålvundfjorden, vil spre seg som en brann til resten av kommunen, det tør være innlysende. Og tanken som først melder seg, er avledet av disse våre to store fotballnavn. For vi har jo flere, og det av nesten samme kaliber som de to nevnte. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Navnet er selvsagt Guro Reiten, sentral spiller på landslaget og i Chelsea. Reiten vant the Double for Chelsea nå i 2022, intet mindre. Hva skjer hvis Reiten og Chelsea fortsetter framgangen og vinner Champions League de kommende åra, ja og kanskje vinner Reiten Gullballen, hun også? Kravet om Reiten på sokkel vil måtte komme med uimotståelig og rettmessig kraft. Kanskje kan hun stå på Rotvoll som en gest til alle gutter og jenter som har kommet til Sunndal for å spille Hydro Cup?</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Men det stanser ikke der. For det er fullt av erter i sekken! Hvem triller ut, Tor Oddvar Torve? Johan Øiestad? Egil Ruud kanskje? Gode kandidater alle sammen, men svaret er: John Arne Riise! </span></p><p><span style="font-family: georgia;">John Arne, men er ikke han sunnmøring, fra Ålesund? Nei da, det er en seiglivet myte som dessverre har festet seg, og som det er svært krevende å få avlivet. Men sannheten er at John Arne tilbrakte sine formative barneår på Sunndalsøra, hans morsslekt er jo herfra, bærende etternavnet Semundseth. Hvor mange år det var snakk om, vet jeg ikke sikkert, fire år er et godt tips, men det var uansett her pjokken stabbet rundt på plenen og la grunnlaget for sin eventyrlige karriere, med høydepunktet som proff i Liverpool fra 2001 til 2008. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Det sier seg selv at John Arne må få en statue i sin barndoms bygd. Nå vil noen lyse hoder straks innvende at John Arne allerede har en statue, og den står nettopp i Ålesund. Det var opprinnelig mye bråk knyttet til denne statuen, den var først kalt bare Fotballspilleren, selv om den lignet umiskjennelig på John Arne. Enden på den balladen ble at navnet ble endret til nettopp John Arne Riise. Rettferdigheten seiret, selv på Sunnmøre.</span></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifIzTvIRNwWME8b3RC0vqsgoKwG7VCDo5QSedEotFvVNhNKhU0gZlbm71_i0IeL1fh31uVlv10NvGZT-N1ylL8FYlBKvhYfNOZ_NyBQFkZwkEdGq3EvMpJ__i2TftEmFJ2DywAhrYddGiB/s2048/Riise.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1536" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifIzTvIRNwWME8b3RC0vqsgoKwG7VCDo5QSedEotFvVNhNKhU0gZlbm71_i0IeL1fh31uVlv10NvGZT-N1ylL8FYlBKvhYfNOZ_NyBQFkZwkEdGq3EvMpJ__i2TftEmFJ2DywAhrYddGiB/w480-h640/Riise.jpg" width="480" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Statuen av sunndalingen John Arne Riise i Ålesund.<br />Fotokilde: Wikimedia Commons.</td></tr></tbody></table><br /><p><span style="font-family: georgia;">Men kan man ikke ha to statuer av samme mann? Selvsagt! Den på Sunndalsøra kunne forestille fireåringen John Arne som sparker en ball som er nesten like stor som gutten. Men man kunne tenke seg en annen løsning også: at Ålesund og Sunndalsøra delte på statuen som allerede står i Ålesund, at man hadde den på omgang, for eksempel ett år om gangen. Da ville det jo bli ekstra stas hver gang John Arne kom tilbake til Øra. Hvor han skulle stå? Her tror jeg faktisk Sande stadion kunne passe, og det sier jeg også fordi jeg har en annen tanke med dette: Er det ikke på tide at Sunndal Fotball lufter muligheten for å knytte til seg John Arne som ny trener? Han har som kjent sluttet som trener i Flint, etter at laget rykket ned til 4. divisjon, og karrieren som trener for kvinnelaget Avaldsnes går riktig dårlig. Derfor burde ikke Riise koste all verden, og tenk for en PR det ville gi klubben og Sunndal, med både en statue og live-utgave av en av verdens mest kjente fotballspillere. (Effekten ville selvsagt bli ekstra formidabel hvis det lyktes Kvass/Ulvungen å få Ole Gunnar som ny manager.)</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Jeg nevnte et par lokale fotballnavn, og jeg vil ikke helt glemme dette sporet. For jeg vil nødig bli anklaget for å gå bare etter store internasjonale navn. Han jeg nå tenker på, er for så vidt også internasjonal, i og med at han har vært assisterende landslagstrener både på det norske kvinnelandslaget i fotball, og herrelaget. Jarl Erik Torske, selvsagt. Hans egen fotballkarriere var derimot lokal, som utrettelig motor på midtbanen til Sunndal da laget spilte i 4. og 3. divisjon på 60- og 70-tallet. Siden ble han altså trener, og med stor suksess. Jeg bare nevner det: Hvilken annen sunndaling har vunnet OL-gull, slik Jarl gjorde som assisterende trener for kvinnelandslaget som vant gull under de olympiske leker i Sydney i år 2000. (Jeg har forresten aldri vært i Australia.)</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Det er en legendarisk scene knyttet til finalen mellom Norge og USA. Det sto 2-2 ved full tid, og kampen gikk til ekstraomganger. Dagny Mellgren scoret der vinnermålet til 3-2, og det brøt ut vill jubel blant norske spillere, ledere og trenere, som alle stormet ut på banen. De kastet seg over Mellgren som havnet nederst i en klynge av jublende mennsker, i et tårn som bygde seg opp til de store høyder.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Torske var blant dem som befant seg inne i denne kavende monolitten, om han ikke var aller øverst. Dermed burde den neste skulpturen være gitt: den skal nettopp gjengi denne klasen av jublende og fektende spillere og trenere, etter samme lest som Monolitten i Frognerparken. Dette vil selvsagt bli mer krevende enn en skulptur av en enkeltperson, men desto mer inspirerende for den som måtte få oppgaven. Navnet på verket burde vel også gi seg selv, det må bli: Torskelitten!</span></p><p></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjqSPODQbVHoYr74kXW3jCWqMuC159FiehOgXeHIhgVLxNsPxKT5tXY3rqKpFRXambcIZ5tSlVHBRNy20rZ1Ai03REPg9PPihvPRh2y0GTZFoKb4UZ_9Ufzgf0ctPP6FqeZsToY-trxtoGj/s2048/Monolitten.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1210" data-original-width="2048" height="378" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjqSPODQbVHoYr74kXW3jCWqMuC159FiehOgXeHIhgVLxNsPxKT5tXY3rqKpFRXambcIZ5tSlVHBRNy20rZ1Ai03REPg9PPihvPRh2y0GTZFoKb4UZ_9Ufzgf0ctPP6FqeZsToY-trxtoGj/w640-h378/Monolitten.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Inspirert av Monolitten i Frogerparken skal vi reise vår egen myldrende statue: Torskelitten! Fotokilde: Bjoern Eisbaer/Creative Commons.</td></tr></tbody></table><span style="font-family: georgia;"><br /></span><p></p><p><span style="font-family: georgia;">Og hvor skal Torskelitten stå? Ved Sande 2 kanskje, der Sunndals kvinnelag har spilt så mange av sine kamper. Men jeg er også åpen for andre forslag, kanskje kunne klokkestativet på Sande 1 rives og erstattes av den nye tidløse installasjonen, Torskelitten? </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Jeg skal akkurat til å lete etter flere store fotballnavn da det plutselig går opp for meg med nådeløs klarhet: Sunndal har da vel fostret andre storheter enn fotballspillere? Selvsagt, skulpturparken kan ikke ha en slik begrensning hengende over seg, som en evig innvending. Og ikke før har jeg tenkt tanken, så står et navn og lyser mot meg med sprakende gullskrift: Leif Roar Falkum! Unnskyld, men har du ikke hørt om Falkum, gutten fra Nordmørsvegen? På 1970-tallet ble han norsk mester i høyde fem ganger, han vant kongepokalen tre ganger, ble nummer seks i EM og 14 i OL i Montreal i 1976, et OL der jeg for øvrig var til stede som tilskuer, sammen med Leif Roars bror Gunnar, men det er ikke noe som skal nevnes i denne sammenhengen. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Hvor skal Leif Roar stå? Valget er enkelt, bak mål i klokkesvingen på Sande stadion. Det var der høydestativet sto, der Leif Roar som guttunge trente og atter trente, helt til han ble så god at han satte personlig rekord med 2,20 i Molde i 1976. Det passer også godt at kompisene Jarl og Leif Roar får stå i nærheten av hverandre på Sande, Jarl riktgtignok midt oppe i en haug med andre, som en av mange i Torskelitten. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Demningen brister, og gode idrettsnavn flommer ut, jeg nevner i farten: Peder Hagen, i toppen av norsk langrenn på 1970- og 80-tallet, brødrene Asle og Bjørn Olsen, i norgeseliten i hinderløp, terrengløp og langrenn i samme periode, Svein Hjeldnes med fantastiske 2,18 på maraton, en lang rekke svømmere og skyttere i norgestoppen, og bridgespillere i verdenstoppen. Ulf Tundal ble verdensmester i bridge lag i 2007, opp på sokkelen med ham! Han kan passende stå i Fagerhaugvegen, der han nå bor (og der jeg vokste opp, for øvrig, men det er en annen historie...)</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Her er det lett å gå i en grusom felle og glemme at Ålvundeid er en del av Sunndal kommune. På 1960-, -70 og -80-tallet hadde IL Ulvungen noen av landets fremste friidrettsutøvere, med Steinar Mo (400 meter), Bjarne Wirum (mangekamp) og Hildegunn Holten (mangekamp, løp) i spissen. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Alle dem jeg her har nevnt, må opplagt få sin statue, et par av dem vil naturlig bli plassert på Leikvoll stadion. Men idet jeg skriver det, går det kaldt nedover ryggen på meg: Jeg holdt på å glemme den største av alle, mannen som ble kåret til århundrets idrettsutøver i Sunndal i 2014, pistolskytteren Olav Melkild. Han har vunnet ikke mindre enn 14 NM-gull, og stiller dermed i en helt egen klasse i dette selskapet. Man kunne tenke seg at statuen hans ble plassert ved skytebanen i Dalaråa, men det blir for bortgjemt. Jeg vil heller foreslå ved innkjørselen til Sunndalsøra øst for Presthagen. Her skal Olav stå, med pistolen i hånd. Og i samme slengen lanserer jeg et tilleggsforslag: Hva om det ble plassert et skilt ved siden av statuen, med Sunndal kommunes flunkende nye visjon og slagord: <i>Sunndal – i skuddet som aldri før!</i></span></p><p><span style="font-family: georgia;">Jeg trodde kanskje jeg var ferdig nå, men så bryter mitt stolte byggverk sammen med et brak. Jeg har jo bare nevnt idrettsnavn. Snakk om ensidighet! Min liste mangler jo totalt samfunnsansvar, et blikk for dem som bygde dette stolte sted, denne kommune: Ordførerne, kommunelederne, skolerektorene, bedriftslederne, verksdirektørene, redaktørene. I et øyeblikk av særskilt inspirasjon ser jeg for meg ordførerne fra nyere tid, la oss si etter andre verdenskrig, hogd ut i Hovsnebba, omtrent slik som i <span style="background-color: white; color: #202122;">Mount Rushmore National Memorial</span><span style="background-color: white; color: #202122;">, i dagligtale </span><span style="background-color: white; color: #202122;">Mount Rushmore</span><span style="background-color: white; color: #202122;">, et nasjonalt minnesmerke som ligger i Sør-Dakota i USA, med </span><span style="background-color: white;">18 meter høye byster av presidentene George Washington, Thomas Jefferson, Theodore Roosevelt </span></span><span style="background-color: white; font-family: georgia;"> og Abraham Lincoln</span>. <span style="font-family: georgia;">Jeg er sikker på at nevnte Ståle Refstie ville tatt seg godt ut fra sitt utspring ved Flaggnuten. Med Tove-Lise Torves stolte profil på den andre siden av samme nut!</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Bedriftsledere. Navnet slår mot meg i all sin innlysende glans: Lars Løseth, sentergründer, han skal stå på sokkel på torget i Butikksentret, ja, for Alti skal han stå der!</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Vi beveger oss ned til Øratorget, og der står allerede Einar Sæter og venter. Selvsagt er det krigshelten og Driva-gründeren som skal stå her, i hjertet av Sunndalsøra. Sæter var like modig som XU-agent under krigen som han var som redaktør for avisa Driva, som han startet for 50 år siden i 1971. Hogg ham i stein! Og siden vi først befinner oss på Øratorget, her ligger også biblioteket, og hvem skal stå ved inngangen her og ta imot de leselystne gjester, jo det må bli noen av våre mest fremtredende forfattere; noen nevnt, andre glemt: Lars Mæhle, Gunn Marit Nisja, Carl Johansen, Lars Svisdal, Eva Gikling (romanen Elektras vindmølle). Opplagte statuer alle sammen. (Det skulle tatt seg ut om jeg her nevnte at jeg selv har skrevet et par bøker...)</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Men når det gjelder kultur i Sunndal, hva kan måle seg med ladyen, musikkspillet over alle musikkspill! En institusjon i Sunndal, skapt av lokale amatører og profesjonelle krefter i skjønn forening. Og da stiger et navn fram fra den myldrende hop av bønder og baroner: regissør Pål Øverland! Han har formet spillet siden starten i 1996, og han om noen må jo på sokkel! Han skal stå midt på Øratorget, med sitt beskjedne Frogner-smil, som om han var en av oss, og det er han jo.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Men akk, hvor lenge var Adam i Eva, hadde jeg nær sagt...Plutselig kjenner jeg en orm kommende snikende inn i bevisstheten. Den blafrer med sin onde tunge, som om den vil si: Hvorfor skal du på død og liv hogge alle disse utmerkede menn og kvinner i stein? Der de er dømt til å bli stående lenge etter at det siste menneske i Sunndal har mistet den minste fjert av interesse for dem? De står der ute av stand til å røre en finger, og helt avskåret fra muligheten til å gjøre selv den minste endring i sine statuerte liv. Skjebnen er for alltid hogd i stein. Det er noe påståelig, uangripelig og urokkelig over statuer, de er hevet over enhver kritikk. Og hvor lenge ser du for deg at de skal bli stående i vær og vind og fugledritt, i 500 år? Statuer tilhører antikkens herskere og kongenes (u)opplyste enevelde på 1700-tallet, og det er nærmest komisk at vi slutter oss til denne forsteinede tradisjonen nå i vår digitale internettets tidsalder. </span><span style="font-family: georgia;">En hybris uten like!</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Sier ormen, men jeg griper den resolutt om halsen og vrir tre ganger, mens jeg sier at du skal ikke komme her og ødelegge denne min kongstanke, som en annen oppblåst akademiker, vi har nok av slike, også her i Sunndal, ta denne evinnelige Ulvund, for eksempel!</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Dermed faller jeg igjen til avmålt ro, og i samme øyeblikk står hun der foran meg, vakker og bydende som alltid, mens hun sier på gebrokkent norsk: – Jeg er lady Arbuthnott, skal ikke jeg også få min egen statue, jeg som var Sunndalens ukronede dronning? Siden denne Oslo-raampen Øverland nå har fått sin?</span></p><p></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnZ0Q0qkgQnhzXtZnkzkOJYVLL7M3PoCCKZHO54FNaXlYIKfeLxpwjDOW4tQFx8jeFEIEWXuYawAkUVLsnaZ4Xze1SYoQjUnRLiPC7j1aADCwYQ0xBGdO1Mrktk0siF6cTKE8y8QsPlHJG/s2048/a+bilde+historisk.JPG" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1360" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnZ0Q0qkgQnhzXtZnkzkOJYVLL7M3PoCCKZHO54FNaXlYIKfeLxpwjDOW4tQFx8jeFEIEWXuYawAkUVLsnaZ4Xze1SYoQjUnRLiPC7j1aADCwYQ0xBGdO1Mrktk0siF6cTKE8y8QsPlHJG/w426-h640/a+bilde+historisk.JPG" width="426" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Lady Arbuthnott – vår egen dronning.</td></tr></tbody></table><br /><span style="font-family: georgia;"><br /></span><p></p><p><span style="font-family: georgia;">Lady Arbuthnott. Jeg har glemt den ypperste av dem alle! For en skandale det kunne blitt. Men jeg redder meg inn i siste liten, og nå lover jeg henne et statue i bronse, som den eneste, de andre må nøye seg med granitt. Men så var hun også vår store dronning, denne overklassekvinne fra Skottland, som vi enkle bønder og senere industriarbeidere gjorde til vår lysende ledestjerne. Vis meg et annet industristed som har britisk adel som sitt varemerke, nei de når oss ikke til anklene i pomp og prakt! </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Og nærmest beruset av mine egne tanker, får jeg en inspirert poetisk raptus:</span></p><p><span style="font-family: georgia;"><i>Lenge leve lady Arbuthnott<br />du som flyttet fra ditt slott<br />til noe som var litt mere grått<br />på Leikvin skal din gylne statue stå i fred <br />helt til Hoåsnebba ramler ned! </i></span></p><p><span style="font-family: georgia;">Jeg sukker fornøyd og skal til å reise meg etter å ha fullført dette enestående dikt. Men da kjenner jeg det sviende stikket, og jeg skjønner at ormen har overlevd og at den nå hogger til igjen med sin onde tunge:</span></p><p><span style="font-family: georgia;">– Det er mange fine navn du nevner her, og da mangler du bare noen tusen til, alle de vanlige menn og kvinner som bygde dette stedet fra 1950-tallet, innflyttere og bygdefolk hånd i hånd. Skal de bare forsvinne i historiens mørke, mens alle disse statuene du nevner, skygger for sola?</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Jeg sukker igjen, litt mindre fornøyd, og lover ormen at jeg skal se på saken, men det vil bli krevende. </span></p><p><span style="font-family: georgia;"><br /></span></p>arneulv@gmail.comhttp://www.blogger.com/profile/01842931188605157909noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2678490430727194764.post-10612420975943492042021-11-02T15:08:00.001+01:002021-11-02T15:15:04.744+01:00Sorry skjor, det ble slik denne gangen<p></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxGfpr_q5vd9mfnQkD1vlo8ddjLjqvaGeREk44iueLAoxTFBo2nI0HYiTeq_BpfO-OOSVV465GOgag78GMSHPBXLMCZPjLT5WcD8FkYxPl3QpuCaJ0LdAhubGeZyyru4xefemlUKO42T0-/s2048/fuglekASSE+1.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1536" data-original-width="2048" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxGfpr_q5vd9mfnQkD1vlo8ddjLjqvaGeREk44iueLAoxTFBo2nI0HYiTeq_BpfO-OOSVV465GOgag78GMSHPBXLMCZPjLT5WcD8FkYxPl3QpuCaJ0LdAhubGeZyyru4xefemlUKO42T0-/w640-h480/fuglekASSE+1.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Min nye konstruksjon av året: foringskasse for småfugler, <br />med improvisert gitter mot skjor og andre inntrengere. </td></tr></tbody></table><br /><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><span style="font-family: georgia;">Lyst klokka åtte om morgenen. Så har kanskje omleggingen til vintertid en fordel: man kan stå opp med lyset. Men jeg vet ikke om kroppen min og sjela, de restene som fortsatt er i behold, setter pris på dette, A-menneske som jeg er. La ting være som de er, sier hver celle i kroppen min, hvorfor skal alt forandres hele tida, stadig vekk. I alt jeg gjør, og alt jeg tenker, ser jeg etter det som har vært, det jeg gjenkjenner, det er som om hjernebarken ikke lenger har lim i behold, alle nye inntrykk feier forbi, fester seg kanskje i noen glemte sekunder, før de er borte, for alltid. Hva var det som skjedde, jeg husker ikke. Derfor, sukker jeg resignert, s</span><span style="font-family: georgia;">ommertid var greit for meg.</span><p></p><p><span></span></p><a name='more'></a><p></p><p><span style="font-family: georgia;">Men når jeg legger en håndfull nye peanøtter i fuglemateren ute på plenen, også denne milde og fine novembermorgenen, kan jeg sette meg i stolen ved vinduet inne på stua og vente bare litt, så kommer de første meisene. Jeg slår kaffe i den vante koppen, det hender jeg prøver andre kopper, men jeg vender alltid tilbake til den vesle hvite koppen. Har jeg lykkes med brygginga denne morgenen? Dette rituale der jeg maler kaffen først, koker opp vann og trekker kaffen i akkurat det rette antall minutter og sekunder i en mekaniske filterholder. Nerdens rituale, men det er i alle fall et holdepunkt tidlig på dagen, et fast gjøremål, noe som nesten ligner på en liten oppgave i livet, for én som i kraft av sin alder ikke er pålagt å gjøre noe som helst.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Jo, kaffen ble bra også i dag. Nå kan jeg nyte den, samtidig som jeg ser på fuglene der ute i hagen. Jeg har laget en ny innretning denne høsten. Fant en gammel bortgjemt foringskasse bakerst i bua, en slags gapahuk i miniatyr. Med slegga slo jeg en gjerdestolpe i tre ned i plenen og spikret kassa fast på toppen av den. Ikke så verst til byggverk, men ville den funke, til sitt tenkte formål?</span></p><p><span style="font-family: georgia;">For en ukes tid siden skulle nybygget innvies. Det ante meg: Ikke før hadde jeg lagt ut fuglematen - som altså er usaltede peanøtter - så oppdaget jeg de kjente konturene i trærne bak bua: skjora, og de var mange. Skjora er smart, sammen med kråka er den fugleverdenens store strateg, og denne skjebnetunge morgenen gjorde de som de pleier: angrep med alle tropper, fra flere kanter samtidig. Før jeg rakk å sette kaffekoppen fra meg, hadde fuglene stupt ned mot foringskassa som japanske kamikazepiloter. Et par av dem angrep maten inne i kassa, to andre rensket unna det som falt ned på gresset under kassa. Jeg styrtet ut mens jeg hoiet og skrek, men skjora var hele tida klar over at jeg ville komme, og nå skjøt de fart inn i skogen, mens de gav fra seg noen triumferende skrik, som om de ville latterliggjøre den gamle tullingen som frivillig serverte dem fersk frokost. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Så var alt stille ute på plenen. Skjora hadde fått sitt, og det var ikke en gang smuler igjen til mine foretrukne kunder: småfuglene. Jeg sukket og tenkte at her måtte det endring til, skjora måtte på en eller annen måte stenges ute fra herlighetene. Og det var selvsagt brutalt, for skjora er jo ikke ond og slem, den gjør bare det som alle andre levende vesener gjør: forsøker å skaffe seg mat på enklest mulig vis, og ingenting er enklere og bedre enn gratis hotellfrokost i Grøavegen 19.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Men mitt gamle hjerte banker mest for småfuglene. Jeg har en forestilling om at det er disse små fjærlette kroppene som trenger meg mest når kulda legger seg over land og dyr og fugler og folk. Det er dessuten meisene og spurvene og de andre småtassene jeg liker å se på; jeg studerer deres enkle strategier, der de først lander i hekken inne ved husmuren, for å skaffe seg en viss oversikt over trusselbildet derfra, før de flyr de siste par meterne bort til kassa. I neste øyeblikk titter de ut fra kassa, med en peanøtt i nebbet, og akkurat denne peanøtten har så mange kalorier at en liten kropp kan holde seg i live denne formiddagen og kanskje litt lenger enn det også.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Men jeg måtte finne en løsning på skjorproblemet. Inne i bua fant jeg det jeg trengte: en liten foringsautomat jeg kjøpte for et par år siden. Den så ut som et lite bur for kanarifugler, med et metallgitter, og en sylinder inni, der man skull legge maten. Gitteret stenger de store fuglene ute, mens de små lett kan fly inn og ut for å hakke til seg maten i sylinderen. Men jeg fikk liksom ikke denne innretningen til å fungere, det minket nesten ikke på maten i sylinderen.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Nå gikk jeg brutalt til verks: Jeg klippet ut deler av gitteret i automaten og spikret det fast i fronten på min nevnte gapahuk. Tanken var ganske enkelt at dette ville gi småfuglene lett atkomst, mens skjora kom til å møte gitterveggen. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Spent la jeg ut en neve peanøtter i den nye patenten, og så satte jeg meg i stolen inne i stua, for å vente. Ganske riktig, snart satt skjora i sine vante posisjoner i tretoppene. Hadde de allerede skjønt at krigsbildet hadde endret seg, at jeg hadde omgruppert mine tropper? Så gjorde et par av dem et forsiktig framstøt: de fløy avmålt og observerende en runde i luftrommet over foringskassa, så en ny runde, før de resolutt vendte tilbake til hovedkvarteret i tretoppene. Snart visste alle i skjorkompaniet at dette frontavsnittet var lukket og ugjenomtrengelig, og at retrett var tvingende nødvendig.</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Det er derfor med en viss triumf i sjelsbildet jeg sitter her med kaffen denne morgenen. Jeg er temmelig trygg på at patenten vil fungere også i dag, og at de første vågale meisene snart vil være her. Og ganske riktig, der lander den velkjente lille gule skikkelsen i hekken, på den vante mellomstasjonen på vei ut til kassa. Der kommer én til, og sammen flyr de ut til godbitene som ligger der morgenferske inne i mitt stolte praktbygg. Og i dag, konstaterer jeg fornøyd, er de to små fuglene blitt så trygge på opplegget, at de koster på seg et par akrobatiske øvelser rundt kassa, før de finner et hull i gitteret og smetter inn. </span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh-s-36tVYa7v4OXRsNJvW2ZVRlxehQZ1TXB7Bv267hCY_iWBPIISCzF2RVrCiUjBkvagN2BL0Y9Ao31NKEI7qsIX_PvuShHncbQqtcWgx5jeDvqsiHWXF8vBdzDmKnwGFr0W5JMz3wCZor/s2048/fuglekasse+2.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1536" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh-s-36tVYa7v4OXRsNJvW2ZVRlxehQZ1TXB7Bv267hCY_iWBPIISCzF2RVrCiUjBkvagN2BL0Y9Ao31NKEI7qsIX_PvuShHncbQqtcWgx5jeDvqsiHWXF8vBdzDmKnwGFr0W5JMz3wCZor/w480-h640/fuglekasse+2.jpg" width="480" /></a></div><p></p><p><span style="font-family: georgia;">Jeg tar en langsom slurk av kaffen. Å, for en morgen, for en dag, for en kaffe, for en foringskasse, at jeg skulle lykkes så til de grader! Du er ikke så verst, Arne, tenker jeg, i dag i alle fall, og det får rekke, du trenger ikke se så mye lenger enn til dagen i dag. Det er bare øyeblikkene som teller, øyeblikkene er der en liten stund, før de mister konturene og smelter, og vi må skape nye.</span></p><p><span style="font-family: georgia;"><b>Epilog:</b></span></p><p><span style="font-family: georgia;">Jeg legger altså ut usaltede peanøtter til fuglene, de kan kjøpes på Felleskjøpet eller hos Europris, og sikkert andre steder også. Før gikk det mest i solsikkefrø, men så ble det et fryktelig rot ute på plenen av alle disse frøene som fuglene spredte rundt kassa, frøene tiltrakk seg dessuten mus fra skogen. Jeg leste også et sted, om det stemmer aner jeg ikke, at enkelte småfugler - grønnfink var nevnt spesielt - rett og slett kan få for mye slike frø, og at det kan påvirke forplantningsevnen deres. Det er visstnok på grunn av det høye innholdet av flerumettede planteoljer i frøene, som skader spermen - sædkvaliteten! Det høres litt pussig ut, og litt solsikkefrø går sikkert fint. Men det er mer mat i peanøttene, de er små kaloribomber, konsentrert energi som kan berge noen små fuglekropper gjennom kalde høst- og vinternetter. </span></p><p><span style="font-family: georgia;">Tenker jeg, men jeg tenker jo så mye rart, også dette:</span></p><p><span style="font-family: georgia;">Sorry du vakre skjor i skogen, det ble slik denne gangen.</span></p>arneulv@gmail.comhttp://www.blogger.com/profile/01842931188605157909noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2678490430727194764.post-64072032700319575692021-10-06T11:42:00.000+02:002021-10-06T11:42:11.192+02:00 Litt av hvert fra Arbeiderpartiet<p><span style="background-color: white; font-size: 16px;"><span style="font-family: georgia;"><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4ITpFaZmg6mbl9Z6HhUbqLg2wOJo5S3-i_gpCSprd7j5__LOSSXEW11H56YYRGKCgwgPLEH29pCOXBm684si-aW8hnvUkhinhqUsC3wL-j9jqCTB78cf6ltNQINkKnVdwIAxvgmhSfF4O/s2048/st%25C3%25B8re.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1365" data-original-width="2048" height="426" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4ITpFaZmg6mbl9Z6HhUbqLg2wOJo5S3-i_gpCSprd7j5__LOSSXEW11H56YYRGKCgwgPLEH29pCOXBm684si-aW8hnvUkhinhqUsC3wL-j9jqCTB78cf6ltNQINkKnVdwIAxvgmhSfF4O/w640-h426/st%25C3%25B8re.jpg" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ap-leder Jonas Gahr Støre full av optimisme på partiets landsmøte i april 2017. Men partiet tapte stortingsvalget den høsten. Ble partiet for utydelig? Og kan det samme skje også nå i 2021, når partiet skal danne regjering sammen med Senterpartiet? Foto: Sandra Skillingsås, Arbeiderpartiet/Creative Commons.</td></tr></tbody></table><br /><b><br /></b></span></span></p><p><span style="background-color: white; font-size: 16px;"><span style="font-family: georgia;"><b>Jonas og Trygve forhandler i disse dager om en plattform for den nye rød-grønne regjeringen. Smilene er brede, kaffekoppene mange, og alt synes å være like hyggelig som en basar på bygda der oppe på Hurdalssjøen hotell. Men det er ikke godt å si hva som skjer på innsiden av de lukkede rom på hotellet. </b></span></span></p><p><span style="background-color: white; font-size: 16px;"><span style="font-family: georgia;">For fire år siden og vel så det, våren 2017, skrev jeg en blogg om tilstanden i Arbeiderpartiet, et halvt år før stortingsvalget den høsten. Hvordan sto det egentlig til med partiet, spurte jeg, og hadde selvsagt alle svar på rede hånd, slik vi bloggere gjerne har. </span></span></p><p><span style="background-color: white; font-size: 16px;"><span style="font-family: georgia;">Her følger et lite utdrag fra dette innlegget, og så kan man jo spørre seg om partiet har kommet seg videre i løpet av de siste fire årene.</span></span></p><p><span style="font-family: georgia;"><span style="background-color: white; font-size: 16px;">Tittelen på innlegget var: Hvor blir det av Arbeiderpartiet? (Hele innlegget finner du under fanen Populære innlegg til høyre på bloggen, eller ved å klikke på </span>https://ulvund.blogspot.com/2017/03/hvor-blir-det-av-arbeiderpartiet.html</span></p><p><span style="background-color: white; font-size: 16px;"><span style="font-family: georgia;"><span></span></span></span></p><a name='more'></a><span style="font-family: georgia;">"<b>Hvor blir det av Arbeiderpartiet?</b></span><p></p><p><span style="background-color: white; font-size: 16px;"><span style="font-family: georgia;">...</span></span></p><p><span style="background-color: white; font-size: 16px;"><span style="font-family: georgia;">Ja, hva er Arbeiderpartiets politikk for de kommende årene? Jeg er redd den best kan få merkelappen "litt av hvert til de fleste, på de fleste områder". Partiet, slik det ser ut nå, er i ferd med å gjøre seg selv til et utydelig, profilløst kompromisskontor. La oss se på sakene:</span></span></p><span style="font-family: georgia;"><span style="background-color: white; font-size: 16px;">Ap vil ha ganske mye oljeutvinning, men ikke så mye som regjeringen, og slett ikke så lite som SV og Venstre.</span><br style="background-color: white; font-size: 16px;" /><span style="background-color: white; font-size: 16px;"><br /></span><span style="background-color: white; font-size: 16px;"></span><span style="background-color: white; font-size: 16px;">Ap vil ha litt kommunesammenslåinger, men litt mer frivillig enn regjeringen, men kanskje litt mindre frivillig enn Sp.</span><br style="background-color: white; font-size: 16px;" /><span style="background-color: white; font-size: 16px;"><br /></span><span style="background-color: white; font-size: 16px;"></span><span style="background-color: white; font-size: 16px;">Ap vil ha litt mer skatt, men ikke så mye som SV, og klart mer enn regjeringen.</span><br style="background-color: white; font-size: 16px;" /><span style="background-color: white; font-size: 16px;"><br /></span><span style="background-color: white; font-size: 16px;"></span><span style="background-color: white; font-size: 16px;">Ap vil ha mye utbygging av vei og jernbane etc, men kanskje litt mindre enn regjeringen og mye mer vei enn SV.</span><br style="background-color: white; font-size: 16px;" /><span style="background-color: white; font-size: 16px;"><br /></span><span style="background-color: white; font-size: 16px;"></span><span style="background-color: white; font-size: 16px;">Ap vil gå relativt langt for å få ned miljøskadelige utslipp, omtrent like langt som Høyre, og neppe like langt som SV og Venstre.</span><br style="background-color: white; font-size: 16px;" /><span style="background-color: white; font-size: 16px;"><br /></span><span style="background-color: white; font-size: 16px;"></span><span style="background-color: white; font-size: 16px;">Ap vil ha en ganske streng innvandringspolitikk, omtrent like streng som Høyre, og strengere enn SV og Venstre.</span><br style="background-color: white; font-size: 16px;" /><span style="background-color: white; font-size: 16px;"><br /></span><span style="background-color: white; font-size: 16px;"></span><span style="background-color: white; font-size: 16px;">Ap vil ha litt ulv, men de bør være greie og holde seg til sine tildelte ulvesoner.</span><br style="background-color: white; font-size: 16px;" /><span style="background-color: white; font-size: 16px;"><br /></span><span style="background-color: white; font-size: 16px;"></span><span style="background-color: white; font-size: 16px;">Ap vil ha politireform, i likhet med regjeringen, og er her på kollisjonskurs med Sp.</span><br style="background-color: white; font-size: 16px;" /><span style="background-color: white; font-size: 16px;"><br /></span><span style="background-color: white; font-size: 16px;"></span><span style="background-color: white; font-size: 16px;">Ap vil ha litt kamp mot ulikhetene i samfunnet, litt mer enn regjeringen, men ikke så mye som SV.</span><br style="background-color: white; font-size: 16px;" /><span style="background-color: white; font-size: 16px;"><br /></span><span style="background-color: white; font-size: 16px;"></span><span style="background-color: white; font-size: 16px;">Ap vil ha en mer aktiv politikk for å skape arbeidsplasser, i likhet med alle andre partier."</span><br style="background-color: white; font-size: 16px;" /></span><div><span style="background-color: white; font-size: 16px;"><span style="font-family: georgia;"><br /></span></span></div><div><br /></div>arneulv@gmail.comhttp://www.blogger.com/profile/01842931188605157909noreply@blogger.com0